Snedige duppeditter og saker "alle" hadde før i tiden

[frohmage]

Simen1 skrev (På 18.11.2022 den 18.57):

Nå måtte jeg ta den på meg av ren nostalgi.

[Gjest Slettet-Lk8eL7iw]

5 minutes ago, frohmage said:

Nå måtte jeg ta den på meg av ren nostalgi.

Det fulgte med en slik caps i et Donald Duck blad for sikkert 30 år siden. 

[daruu]

Slettet-Lk8eL7iw skrev (4 timer siden):

Hva er det der? legg ut i et format som det går ann å se, uten å måtte laste ned en fil @daruu

Hmm vet ikke helt hva som skjedde der.

Det var ihvertfall et bilde av typisk 50talls radiokabinett.

 

Driver å rydder opp i et dødsbo nå, der har det nok ikke blitt kastet noe på 50år, så finner mye rart....

Endret 2. desember 2022 av daruu

[Simen1]

La det strømme på med bilder fra dødsboet!

I samme slengen kan jeg nevne at jeg fant noe i et hus i sommer. "Huset" var et svært gammelt laftehus som overlevde brenninga av Finnmark. Huset står på et svært øde og vanskelig tilgjengelig sted så jeg vet at det neppe har vært særlig mange mennesker på det stedet siden krigen. "Huset" hadde to rom og hadde visstnok huset en hel familie med mange barn. Det var veldig lite igjen av huset på dette værutsatte stedet, men jeg fant et hjørneskap som ennå ikke hadde ramlet fra hverandre. Det lot seg åpne og jeg fant fire syltetøyglass av typen mor monsen, intakt med rester av syltetøy, lokk og ettikett. Jeg tok de med meg og vasket de rene. De var i som ny stand helt uten slitasjemerker. Her er noen bilder lånt fra nett. Samme type glass, bare at de jeg fant var med appelsinmarmelade. Vekket noen fine barndomsminner om besteforeldre som hadde slike som kjøkkenglass. De var riktignok slitt da de hadde vært i bruk fra krigens dager fram til da jeg var barn. Men nå har jeg altså 4 stk i som ny tilstand selv - fantastisk! Lånt bilde fra nett:

[Theo343]

De gode gamle tennisracketene av tre som man kjøpte på 70 og 80-tallet. De funket også fint til å slukke bråtabrann (med et vått håndkle over).

Endret 3. desember 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Theo343]

Apropo dødsbø. Nesten alle gamle jeg kjente på 70-80 tallet hadde en variant av dette hjemme. Selv vi hadde det noen år av min barndom.

Endret 3. desember 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Gjest Slettet-Lk8eL7iw]

Mange som hadde et slikt orgel ja @Theo343 (takk for meg) Lurer på om det var dørselgere som fartet land og strand som solgte slike til folk. Samme gjengen som solgte vannsenger.

[Theo343]

Helt klart. Vi hadde fått vårt av noen som flyttet ut over oss og som ikke ønsket å ta det med seg

Kanskje ikke helt en duppeditt. På 70-tallet hadde også uhorvelig mange noe som jeg hatet. Vegg til vegg gulvtepper.

Kanskje de var delvis sponset av dør til dør støvsuger selgerne?

Endret 3. desember 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Theo343]

Akkurat som nunchaku, ninjastjerner og annet ble populært i Bruce Lee æraen,

ble også denne et populært leketøy blant mange. Kunne være smertefult når man ikke håndterte den riktig.

Endret 3. desember 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Theo343]

Man bruker kanskje ikke denne så mye lenger? Vi brukte den både til innføring med kulepenn samt skrivemaskin uten rettetape.

Før vi fikk kulepenn lærte vi å skrive med slike i skolen



Mange barn hadde slike leselamper over senga på 70-tallet.

Endret 3. desember 2022 av Theo343 (takk for meg)

[1Dr.E]

Frank.N.Steen skrev (På 23.11.2022 den 18.27):

Usikker på om det er allerede blitt nevnt tidligere, men kom til å tenke på hjemleksikonene, de svære, fyldige og tunge bokseriene som sto og tok opp støv når datamaskinen og internettet omsider ble mer lettvint, raskt og prisvennlig for barnefamilier på 90 og tidlig 00-tallet. 

Tror faktisk vi opplevde å få en leksikonselger på døra, men dette må jo være tilbake til første halvdel av 90-tallet, og nei, ble ikke noe kjøp fra oss den dagen.

Minnes at man hadde en duell på et TV-program (kan ha vært Tande P) der en datakyndig konkurrerte mot en kar med leksikon. Førstemann til å slå opp informasjon og svare på spørsmål. Det var før google ble synonymt med oppslagsverk, før wikipedia og med oppringt linje.

Artig å tenke på at dette ikke er så lenge siden heller. Det føles i alle fall ikke sånn for en i midten av 30-åra.

Det et litt verre å tenke på at jeg forteller barna mine om den gang vi fikk internett på samme måte som faren min fortalte meg om den gang de fikk farge-TV. Jeg føler meg plutselig gammel...

Min farfar utsatte kjøp av farge-TV da min far og søsknene maste om det på 70-tallet. "Bare vent", sa han. "Om vi venter litt til kommer det noe enda bedre noe, og om en stund etter det kommer det noe enda bedre igjen. En dag kommer TVer som kan henges på veggen".

Han fikk rett til slutt, men ikke i sin levetid.

[daruu]

Det har nok desverre blitt kastet mye fra dødsboet allerede, men skal ta litt mer bilder etterhvert.

Tilogmed pappeskene var rene kunstverkene "før i tiden" - nå er alt grått(brunt) og kjedelig...

[Gjest Slettet-Lk8eL7iw]

5 hours ago, Theo343 (takk for meg) said:

Mange barn hadde slike leselamper over senga på 70-tallet.

Hadde en slik på 80 tallet, de ble glovarme!

[^fmj]

Slettet-Lk8eL7iw skrev (38 minutter siden):

Hadde en slik på 80 tallet, de ble glovarme!

Har en med samme designet, syns den er genial.

[Letti]

Mange velmøblerte hjem hadde skrivemaskin.

 

Etterhvert var ble det også mulig å få ta i brukte IBM Selectric uten å måtte legge ut flere månedslønner.
Med kulehode og rettetast.

[Letti]

I 1985 lanserte Simonsen Elektro en ny mobiltelefon som var så sensasjonelt liten at mange var skeptiske til om den i det hele tatt fungerte, at det bare var en mockup.
Ble svært populær selv om prisen med nødvendig ekstrautstyr brakte prisen nærmere 30k.Ca 80k i dagens verdi.

[Frank.N.Steen]

Theo343 (takk for meg) skrev (På 3.12.2022 den 13.02):

Akkurat som nunchaku, ninjastjerner og annet ble populært i Bruce Lee æraen,

ble også denne et populært leketøy blant mange. Kunne være smertefult når man ikke håndterte den riktig.

Disse ble nok også meget populære på tidlig 90-tallet, grunnet Teenage Mutant Ninja Turtles manien, og fikk selv et par med grønne plastikk nunchakuer, men elendig kvalitet, og gikk i stykker så fort du tok dem ut av plasten, så fant ut at like greit å mekke sine egne, på sløyden. Minuset var jo at alltids en eller annen overivrig og litt vill unge, som gikk for langt, og ødela for alle andre, da noen skulle prøve å ha en ninja-fight i klasserommet, og det ble et realt eleven, og foreldre ble innkalt, og ja, fikk ikke lage så mye Turtles våpen på sløyden på en stund etter.

I likhet med jojoen, ankom en eller annen nunchaku expert til et kjøpesenter, kledd som ninja, og viftet rikelig, men da hadde jo foreldrene fått for seg at disse var livsfarlige, og måtte holdes unna barna. Men slikt gjorde jo bare at vi ønsket dem, enda mer.

[Frank.N.Steen]

1Dr.E skrev (På 3.12.2022 den 13.40):

Minnes at man hadde en duell på et TV-program (kan ha vært Tande P) der en datakyndig konkurrerte mot en kar med leksikon. Førstemann til å slå opp informasjon og svare på spørsmål. Det var før google ble synonymt med oppslagsverk, før wikipedia og med oppringt linje.

Artig å tenke på at dette ikke er så lenge siden heller. Det føles i alle fall ikke sånn for en i midten av 30-åra.

Det et litt verre å tenke på at jeg forteller barna mine om den gang vi fikk internett på samme måte som faren min fortalte meg om den gang de fikk farge-TV. Jeg føler meg plutselig gammel...

Min farfar utsatte kjøp av farge-TV da min far og søsknene maste om det på 70-tallet. "Bare vent", sa han. "Om vi venter litt til kommer det noe enda bedre noe, og om en stund etter det kommer det noe enda bedre igjen. En dag kommer TVer som kan henges på veggen".

Han fikk rett til slutt, men ikke i sin levetid.

Pappa spøkte ofte med at politikerne kranglet om "hva skal vi med den farge tv-en?" og pausefisken som ankom i sort-hvitt, men ja, tror nok rette avgjørelsen kom frem til slutt, selv om det muligens tok litt lenger tid her til lands, enn i andre.

Og det med å vente til noe enda bedre kommer, huff, vel, pappa gikk nok som mange andre, rett i baret med Betamax, Video 2000 og VHS krigen, for satsa man på feil hest, så ble det nok dyrt og veldig sviende nederlag, selv om da flere "trøstet" seg med at beste hesten tapte til slutt. 

Dette nederlaget, gjorde at mamma og pappa ikke kjøpte inn VHS spiller før godt uti 90-årene, men når det så endelig skjedde, holdt den nå stand helt opp til 2003.

Men så ikke mange årene senere, kom jo ei ny formatkrig HD-DVD mot  Blu-ray, og var nok mange som på ny var usikre i hvem skulle man gå for. 

[1Dr.E]

En kompis av meg gikk for HD-DVD. Kjøpte ganske dyr spiller og temmelig mange filmer.

Jeg kjøpte MiniDisc for konfirmasjonspengene.

[Mannen med ljåen]

Betamax var ikke bedre en VHS. Disse videoene forklarer et nyansert syn.
Betamax hadde en opptakstid på en time (ikke nok for en film eller fotballkamp), VHS hadde større kassetter med mer teip, og derfor lengre opptakstid.

Beta svarte med å kjøre teipen langsommere, som gav lengre opptak med dårligere kvalitet.
VHS gjorde akkurat det samme, men de har fremdeles plass til mer teip i kassetten, og dermed lengre opptak i tilsvarende kvalitet.
Dermed forsvinner argumentet om billedkvalitet.

VHS hadde bedre opptaks-timer, så opptaket kan starte når du er bortreist. Beta gav deg max ett opptak, max tre dager i fremtiden.

VHS ble etterhvert enerådende på utleiemarkedet. Så VHS-eiere kunne leie mer film. Jeg har aldri leid en film i mitt liv, så jeg kunne egentlig klart meg med BETA. Opptak fra TV var 95% av hva jeg gjorde. En og annen kjøpefilm, men mye Olsenbanden ble tatt opp fra TV2.