Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut i den virkelige verdenen for å date menn

[Gjest 19217...f4d]

Skal prøve å holde meg kortfattet, samtidig må jeg presisere at dette er noe jeg ikke har snakket med noen andre om. Jeg tør så vidt si noe om det til psykologen og hun er dessverre ikke så flink til å være støttende når det gjelder denne problemstillingen. Vær så snill og ikke avvis meg som troll. Jeg har prøvd å spurt andre steder, men tankene mine er genuine, de er såre og jeg trenger et svar. Jeg har vonde følelser rundt dette og er lei meg. 

Flaut som det er har jeg levd på internett de siste årene. Jeg gikk på en kraftig smell etter samlivsbrudd for 4 år siden, da min psykiske helse utviklet seg til det verre. Sosial angsten har aldri vært verre enn den er nå og kommunikasjonen med mennesker i det virkelige liv har avtatt. Jeg har lest fryktelig mye på alle norske forumer, vært aktiv på Reddit og egentlig bare hatt kontakt med andre digitalt - sett bort ifra på jobb, hvor de fleste kollegaene mine er mye eldre enn meg selv. Jeg er 27 år gammel. 

Så, hva har jeg lært på internett de siste årene som har relevans for mitt liv? Det første er at jeg har blitt gammel. Mine beste år er forbi, og nå går det bare kraftig nedover. Det skal godt gjøres at en mann vil etablere seg med meg, når jeg er "så gammel", sjansen er større jo eldre han er. Jeg ser ikke helt for meg en kjæreste på 40+ år. Det andre jeg har lært er hvor mye utseendet faktisk betyr. Jeg visste at det var viktig fra før, men at det topper lista over det viktigste mennene ser etter, visste jeg helt ærlig ikke. Jeg har nok vært naiv. Jeg trodde personlighet var den avgjørende faktoren, men det gir jo mening at utseende er det viktigste når det er det som vekker begjæret og som gjør at mennene faller for fristelsen for å være utro (snakker av erfaring med tidligere partnere der). Det tredje jeg har lært er at jeg tillit i stor grad er en illusjon, noe som gir fritt spillerom for partneren ettersom jeg allerede stoler på han, så da kan han jo gjøre som han vil, og slippe unna med det. På grunn av dette ser jeg ikke for meg et monogamt forhold, selv om jeg personlig ikke har interesse for å ligge rundt eller flørte med andre. Men jeg visste ikke at menn hadde et så stort behov for å ligge rundt og være med mange forskjellige kvinner. Igjen, jeg har vært naiv, og jeg skjønner da hvorfor menn som Andrew Tate og Jordan Peterson har en så stor fanbase bestående av menn som de har. 

Da er spørsmålet. Er det helt poengløst for meg å i det hele tatt prøve å opparbeide en relasjon til en mann? Er det urealistisk av meg å tro at jeg kan oppleve kjærlighet igjen når jeg ikke lenger er ung? På bakgrunn av det jeg vet er jeg faktisk usikker på om jeg kan klare å få følelser for en fyr igjen, nettopp fordi jeg sitter med den kunnskapen som jeg gjør. Jeg vet at han lytter til meg fordi han sannsynligvis vil ligge med meg. Men hva vil han etter det? Sjansen er stor for at det bare er et ligg, og at han går videre til neste. Hva med komplimentene han gir meg, er de faktisk ekte, eller er det smisk for å igjen oppnå å ha sex, og så gå videre igjen? 

Den eneste, store drømmen jeg har, er faktisk å være i et forhold igjen. Å være forelsket igjen, bli elsket og kjenne på de gode følelsene rundt det. Jeg tenker på det og drømmer om det hver eneste dag. Men for hver dag som går så svinner håpet for at det skal skje mer og mer hen. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

[Brother Ursus]

Folk er forskjellige. Det er milliarder av menn der er ute. Mange av oss liker ikke Tate eller Peterson spesielt. Mange av oss er ikke utro når vi er lykkelige. Når noen er utro så handler det først og fremst om dem, ikke om deg. Bare se på alle de vakre og perfekte kjendisene som har hatt utro partnere.

Derimot ser du ut til å sitte fast i en fase hvor du har nevrotiske forsvarsmekanismer som selvmedlidenhet og tildels paranoia om menn. Det forteller meg at du egentlig ikke er klar. Og at det er noe du må bearbeide. Nøyaktig hvordan det skal skje kan jeg ikke fjerndiagnosere uten å kjenne deg bedre. Men kort og brutalt, så er det noe du må kommer deg over. Men du må slutte å projisere usikkerheten din, og eksens handlinger, på alle menn. Det går aldri bra. De fleste gjør den feilen én eller annen gang i løpet av livet at de tar én eller fler erfaringer og bygger seg et verdenssyn for de tror alle fremtidige erfaringer av lignende sort også vil bli på samme måte. Det vil ikke det. Da er det i så fall en selv som fremkaller det resultatet, sansyneligvis ubevisst.

Du kan aldri stole på noen 100%. Det er helt sant. Og er også bare noe du må innfinne deg med. Det finnes ingen garantier i livet utover døden. Det som definerer oss, og som definerer mot og suksess, er ikke motgang, men hvordan vi takler den. Modighet f.eks eksisterer ikke uten frykt. Og vekst kommer sjelden uten smerte.

27 år er heller ikke gammelt, slutt å tulle Du har sikkert 13 år på deg til å få familie, om det er det du vil ha. Gjennomsnittsalder for ekteskap er vel godt over 27 også.

[Pliscin]

Selv om du sier at de beste årene er bak deg, så tror jeg at det er tvert i mot. Mye av det du beskriver har med ung alder, uerfarenhet og umodenhet å gjøre. Menn som bare vil ha et ligg, som ikke er til å stole på etc. Det er ofte unge menn som vil utforske og ikke slå seg til ro. Med årene så blir man tryggere på seg selv, som gjelder både for deg, men også for din evt neste partner. Det du beskriver er ikke menn generelt, men de du har erfaringer med. Det er ikke nødvendigvis din feil, men kanskje du er i feil miljø eller har vært uheldig. Det finnes et hav av bra menn (og kvinner etc) der ute. Og mange som sannsynligvis vil matche bra med deg. Men det å faktisk finne ut hvem det er, er værre. Du kan prøve nettdating, via via, eller tilfeldige møter. Man vet ofte ikke om det går før man har vært sammen en stund. I starten vil man jo ofte fremstå bedre enn hva man er. Og så er det å se litt på seg selv også, et forhold er som order tyder et samspill mellom to parter, der man vil ha noe, og så må man tilby noe som den andre parten vil ha. Det er jo et lite spill der, hvor man vil vinne, og samtidig dreier det seg om livet ditt og din fremtid, men ofte er det slik at man iallefall ikke vinner om man ikke spiller.

[Gjest 30a1c...431]

27 er ungt.

Siden du er dame så er du av det heldig kjønnet og kan "enkelt" skaffe seg noen, kommer nok an på hvor kresen du selv er på mannens utseende. Utseende er dessverre det første man ser, men for ett langt forhold nok er det minst viktige.

Er mange som har funnet hverandre via datting sider og også forum. Begge steder kan man møte folk uten å vise utseende, er bare å tørre å ta kontakt hvis man finner noe man kan like selv.

 

Hilsen en gammel man på 40+ som ikke har utseende med seg, og ikke får tak i noen i dagens market.

Anonymous poster hash: 30a1c...431

[Gjest 19217...f4d]

Brother Ursus skrev (29 minutter siden):

Folk er forskjellige. Det er milliarder av menn der er ute. Mange av oss liker ikke Tate eller Peterson spesielt. Mange av oss er ikke utro når vi er lykkelige. Når noen er utro så handler det først og fremst om dem, ikke om deg. Bare se på alle de vakre og perfekte kjendisene som har hatt utro partnere.

Derimot ser du ut til å sitte fast i en fase hvor du har nevrotiske forsvarsmekanismer som selvmedlidenhet og tildels paranoia om menn. Det forteller meg at du egentlig ikke er klar. Og at det er noe du må bearbeide. Nøyaktig hvordan det skal skje kan jeg ikke fjerndiagnosere uten å kjenne deg bedre. Men kort og brutalt, så er det noe du må kommer deg over. Men du må slutte å projisere usikkerheten din, og eksens handlinger, på alle menn. Det går aldri bra. De fleste gjør den feilen én eller annen gang i løpet av livet at de tar én eller fler erfaringer og bygger seg et verdenssyn for de tror alle fremtidige erfaringer av lignende sort også vil bli på samme måte. Det vil ikke det. Da er det i så fall en selv som fremkaller det resultatet, sansyneligvis ubevisst.

Du kan aldri stole på noen 100%. Det er helt sant. Og er også bare noe du må innfinne deg med. Det finnes ingen garantier i livet utover døden. Det som definerer oss, og som definerer mot og suksess, er ikke motgang, men hvordan vi takler den. Modighet f.eks eksisterer ikke uten frykt. Og vekst kommer sjelden uten smerte.

27 år er heller ikke gammelt, slutt å tulle Du har sikkert 13 år på deg til å få familie, om det er det du vil ha. Gjennomsnittsalder for ekteskap er vel godt over 27 også.

Nei, jeg er langt ifra klar. Det er det som stresser meg. Jeg er ikke klar nå, så når vil jeg bli klar? Neste år, om 3 år, om 5 år? Jeg er kanskje ikke klar før det er for sent. Jeg sitter med en følelse av å ha kastet bort de beste årene mine og denne sorgen er altoppslukende. Samtidig har jeg jo ikke bevisst kastet de bort - jeg var, og er fortsatt syk. Ja, jeg har paranoide tanker om menn og jeg sliter med å bli overbevist om at disse tankene mine er falske og urimelige. Jeg prøver, men for det meste klarer jeg ikke tenke rasjonelt. Du har rett i at jeg ikke burde projisere min usikkerhet over på andre. 

Jeg vet ikke om jeg ønsker familie. Jeg har ikke ønsket det i mine tidligere forhold og har vært fornøyd med å ha en partner. 

Pliscin skrev (12 minutter siden):

Selv om du sier at de beste årene er bak deg, så tror jeg at det er tvert i mot. Mye av det du beskriver har med ung alder, uerfarenhet og umodenhet å gjøre. Menn som bare vil ha et ligg, som ikke er til å stole på etc. Det er ofte unge menn som vil utforske og ikke slå seg til ro. Med årene så blir man tryggere på seg selv, som gjelder både for deg, men også for din evt neste partner. Det du beskriver er ikke menn generelt, men de du har erfaringer med. Det er ikke nødvendigvis din feil, men kanskje du er i feil miljø eller har vært uheldig. Det finnes et hav av bra menn (og kvinner etc) der ute. Og mange som sannsynligvis vil matche bra med deg. Men det å faktisk finne ut hvem det er, er værre. Du kan prøve nettdating, via via, eller tilfeldige møter. Man vet ofte ikke om det går før man har vært sammen en stund. I starten vil man jo ofte fremstå bedre enn hva man er. Og så er det å se litt på seg selv også, et forhold er som order tyder et samspill mellom to parter, der man vil ha noe, og så må man tilby noe som den andre parten vil ha. Det er jo et lite spill der, hvor man vil vinne, og samtidig dreier det seg om livet ditt og din fremtid, men ofte er det slik at man iallefall ikke vinner om man ikke spiller.

Det er mulig. Jeg føler jeg henger etter når det kommer til modenhet. Til tross for psykisk sykdom var jeg mer moden og selvsikker for noen år siden enn jeg er nå. Nå er jeg fullstendig blottet for selvtillit, og det ødelegger så mye for meg. Ingen relasjoner og ingen tilknytning i det virkelige liv, bare over nettet. Jeg kommer meg ikke ut, om det gir mening. Samtidig er jeg ikke klar for det, men jeg tenker jo mye på det, og når skal jeg liksom bli klar for det, hvordan kan jeg jobbe mot å bli klar for det? Det føles håpløst og jeg klarer ikke berolige meg selv. Jeg blir litt beroliget av svarene her dog. 

Gjest 30a1c...431 skrev (11 minutter siden):

27 er ungt.

Siden du er dame så er du av det heldig kjønnet og kan "enkelt" skaffe seg noen, kommer nok an på hvor kresen du selv er på mannens utseende. Utseende er dessverre det første man ser, men for ett langt forhold nok er det minst viktige.

Er mange som har funnet hverandre via datting sider og også forum. Begge steder kan man møte folk uten å vise utseende, er bare å tørre å ta kontakt hvis man finner noe man kan like selv.

 

Hilsen en gammel man på 40+ som ikke har utseende med seg, og ikke får tak i noen i dagens market.

Anonymous poster hash: 30a1c...431

Jeg kan ikke "enkelt" skaffe meg en trygg og stabil relasjon, jeg kan ikke "enkelt" stifte tillit til en mann og jeg kan ikke "enkelt" bli elsket, nei. Jeg snakker ikke om tilfeldige tøm-og-røm ligg der målet bare er sex. Dette handler ikke om bare sex, det handler om kjærlighet. Jeg trodde jeg presiserte det svært tydelig i innlegget mitt. Jeg har ikke et ønske om å være en manns tømmestasjon, den typen sex gir meg ingenting og føles nedverdigende og ydmykende. Vil være med noen som ønsker å være med meg også, ikke som bare tar meg for seg fordi han kan. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

[Gjest e96e9...e2d]

Opprett profil på en date-tjeneste. Se på mens tilbudene fosser inn. Velg deg ut de som gir uttrykk for å være interessert i de samme tingene som deg. Ta kontakt og sil ut de som ikke er ærlige. Treff de du ender opp med. Rinse and repeat til du finner en du liker. Ingen har det lettere enn en kvinne i 20-årene i dette spillet.

Anonymous poster hash: e96e9...e2d

[Slagen mann]

Hvor holder du til da ?

Jeg blir avslått av alle mulige damer, tinder føler jeg bare blir brukt som ego-boost for damene. 

Har x-antall matches, men ingen som svarer. 

 

[Slagen mann]

Gjest e96e9...e2d skrev (13 minutter siden):

Ingen har det lettere enn en kvinne i 20-årene i dette spillet.

Dette er definitivt sant 

[Gjest 19217...f4d]

Gjest e96e9...e2d skrev (18 minutter siden):

Opprett profil på en date-tjeneste. Se på mens tilbudene fosser inn. Velg deg ut de som gir uttrykk for å være interessert i de samme tingene som deg. Ta kontakt og sil ut de som ikke er ærlige. Treff de du ender opp med. Rinse and repeat til du finner en du liker. Ingen har det lettere enn en kvinne i 20-årene i dette spillet.

Anonymous poster hash: e96e9...e2d

 

Slagen mann skrev (4 minutter siden):

Dette er definitivt sant 

Nå er det vel meninger og holdninger som dette som gjør at jeg tenker som jeg gjør. Om dere tror jeg er en stereotypisk, jovial, stram og strøken kvinne fordi jeg er i 20-årene så tar dere rimelig feil. Om dere tror jeg sprer beina lett, tar dere også feil. Jeg har mye bagasje, jeg sliter og og er ikke et trofè bare på grunn av alderen min. Og så er jeg tross alt 27 år, ikke 20 eller 23. 

Jeg er mest lei meg og skuffet over at virkeligheten ikke er slik jeg trodde den var. Det er mye vi ikke lærte på skolen...

Anonymous poster hash: 19217...f4d

[Gjest e96e9...e2d]

Alle har baggasje, alle har lyter, alle har sitt. Bortsett fra de som ikke har, men de klarer seg så se bort fra dem. Bunnlinjen er likevel den samme. Din kategori er de som har det suverent enklest i kjøttmarkedet. Suverent med stor s. Og sukker på. Som nevnt, du trenger bare å opprette en profil og tilbudene fra friere som vil strømme inn. Det er garantert. Med mindre du saboterer deg selv. Resten av jobben må du gjøre selv, men du har et så vanvittig mye bedre utgangspunkt enn de fleste andre at det er vanskelig å skrape sammen så mye sympati. At du har litt å stri med gjør at du havner litt lenger bak i gullpuljen. I denne forbindelsen er det ikke synd på deg i det hele tatt, enkelt og greit.

Anonymous poster hash: e96e9...e2d

[Gjest debc0...4f8]

Gjest 19217...f4d skrev (4 minutter siden):

Nå er det vel meninger og holdninger som dette som gjør at jeg tenker som jeg gjør. Om dere tror jeg er en stereotypisk, jovial, stram og strøken kvinne fordi jeg er i 20-årene så tar dere rimelig feil. Om dere tror jeg sprer beina lett, tar dere også feil. Jeg har mye bagasje, jeg sliter og og er ikke et trofè bare på grunn av alderen min. Og så er jeg tross alt 27 år, ikke 20 eller 23. 
 

Jenter på 20 til 35 år kan stort sett dra på et utested og få tilbud om sex. Om de vil. Eller de kan bli kontaktet av menn som vil bli bedre kjent. Helt vanlige menn som er nysgjerrige på dem.

Ingen menn vil noensinne stå i en slik markedsposisjon. Joda, kanskje Elon Musk eller en eller annen artist, men generelt så er det sånn at menn møter aktiv motstand på kjønnsmarkedet. Og kvinner later ikke til å forstå hva det egentlig innebærer. Det betyr at helt vanlige menn kan gå bort til en helt vanlig kvinne, si hei, og hun kan si «ha deg vekk ditt svin». Eller helle øllen i hodet hans. Reaksjonsmåter som ville være uakseptable i nesten alle andre sammenhenger, men vi tenker på mannlige tilnærmelser som en uendelig ressurs (eller potensielt overgrep), mens kvinner er en kostbar skatt.

Sitat

Jeg er mest lei meg og skuffet over at virkeligheten ikke er slik jeg trodde den var. Det er mye vi ikke lærte på skolen...

Anonymous poster hash: 19217...f4d

Jeg forstår ikke dette. Når jeg gikk i 5. klasse så forstod jeg at noen gutter var populære og noen var mindre populære blant jentene. Ganske snart forstod jeg at et godt utseende, selvtillit, mange venner og det å være god i sport eller å spille gitar gav flere valgmuligheter blant jenter.

Jeg har aldri noensinne opplevd en jente gi noe «gratis» fordi jeg var snill eller har en vakker sjel. Jeg opplever heller jenter som har valgt meg bort, og noen få som har blitt bedre kjent med meg fordi de synes at jeg framstod som «en grei handel».

Er mange jenter mye mer naive enn menn når det kommer til kjønnsmarkedet?

Anonymous poster hash: debc0...4f8

[Gjest 19217...f4d]

Gjest debc0...4f8 skrev (Akkurat nå):

Jenter på 20 til 35 år kan stort sett dra på et utested og få tilbud om sex. Om de vil. Eller de kan bli kontaktet av menn som vil bli bedre kjent. Helt vanlige menn som er nysgjerrige på dem.

Ingen menn vil noensinne stå i en slik markedsposisjon. Joda, kanskje Elon Musk eller en eller annen artist, men generelt så er det sånn at menn møter aktiv motstand på kjønnsmarkedet. Og kvinner later ikke til å forstå hva det egentlig innebærer. Det betyr at helt vanlige menn kan gå bort til en helt vanlig kvinne, si hei, og hun kan si «ha deg vekk ditt svin». Eller helle øllen i hodet hans. Reaksjonsmåter som ville være uakseptable i nesten alle andre sammenhenger, men vi tenker på mannlige tilnærmelser som en uendelig ressurs (eller potensielt overgrep), mens kvinner er en kostbar skatt.

Jeg forstår ikke dette. Når jeg gikk i 5. klasse så forstod jeg at noen gutter var populære og noen var mindre populære blant jentene. Ganske snart forstod jeg at et godt utseende, selvtillit, mange venner og det å være god i sport eller å spille gitar gav flere valgmuligheter blant jenter.

Jeg har aldri noensinne opplevd en jente gi noe «gratis» fordi jeg var snill eller har en vakker sjel. Jeg opplever heller jenter som har valgt meg bort, og noen få som har blitt bedre kjent med meg fordi de synes at jeg framstod som «en grei handel».

Er mange jenter mye mer naive enn menn når det kommer til kjønnsmarkedet?

Anonymous poster hash: debc0...4f8

Men kjære vene, det er ikke tilbud om sex jeg vil ha. 

Jeg forsto akkurat den biten selv jeg også, jeg var aldri den populære jenta og har aldri vært det heller. Ikke den peneste, ikke hun som ble kalt "deilig" og jeg var aldri populær blant guttene. 

Orker egentlig ikke svare deg og denne andre anonyme brukeren mer, for dere er veldig opphengt i sex og kjøttmarked. Det er ikke sex jeg vil ha, men noen som liker meg og bryr seg om meg. Hvorfor i alle dager forstår dere ikke forskjellen på de to tingene? 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

[Gjest e96e9...e2d]

Jeg har ikke nevnt sex en eneste gang, og har ikke tenkt i de baner heller. Kjøttmarked er bare et bilde på hva det er for noe, og har ikke nødvendigvis noe med sex å gjøre. Beklager hvis det ordet gjorde at du misforsto hele innlegget. Hvis du prøver å flytte fokuset vekk fra den delen så kanskje du ser at det ikke var det jeg skrev om.

Anonymous poster hash: e96e9...e2d

[Gjest 19217...f4d]

Gjest e96e9...e2d skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke nevnt sex en eneste gang, og har ikke tenkt i de baner heller. Kjøttmarked er bare et bilde på hva det er for noe, og har ikke nødvendigvis noe med sex å gjøre. Beklager hvis det ordet gjorde at du misforsto hele innlegget. Hvis du prøver å flytte fokuset vekk fra den delen så kanskje du ser at det ikke var det jeg skrev om.

Anonymous poster hash: e96e9...e2d

Men jeg har det jo ikke enkelt. Jeg har det jævla vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem, hva jeg skal se etter, hvordan jeg skal bygge tillit, jeg har fått et veldig dårlig syn på menn de siste årene og jeg heller mer og mer mot å bli bitter. Det dere skriver her hjelper meg ikke overhodet, det får meg til å kjenne mer på denne håpløsheten og at jeg bare er et objekt menn kan leke med og kaste når de er lei. Jeg angret på at jeg opprettet tråden nå, for jeg kjenner det gjør bare vondt verre. Jeg vil ikke være en del av dette tåpelige spillet der mennesker er bruk og kast, om det å finne kjærligheten faktisk er det, så gidder jeg ikke engang prøve. Da vil jeg heller være alene. Innerst inne vil jeg jo ikke det, men jeg ser ikke noe annet alternativ. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

[Gjest debc0...4f8]

Gjest 19217...f4d skrev (18 minutter siden):

Men kjære vene, det er ikke tilbud om sex jeg vil ha. 

Orker egentlig ikke svare deg og denne andre anonyme brukeren mer, for dere er veldig opphengt i sex og kjøttmarked. Det er ikke sex jeg vil ha, men noen som liker meg og bryr seg om meg. Hvorfor i alle dager forstår dere ikke forskjellen på de to tingene? 

Hvis du leser tredje setning som du quotet så står det: «Eller de kan bli kontaktet av menn som vil bli bedre kjent. Helt vanlige menn som er nysgjerrige på dem.»

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle ha formulert meg for ikke å «trigge» deg, men hvis du ønsker innspill så er jeg gjerne med å diskutere så lenge du leser det jeg skriver.

Anonymous poster hash: debc0...4f8

[Gjest 19217...f4d]

Gjest debc0...4f8 skrev (5 minutter siden):

Hvis du leser tredje setning som du quotet så står det: «Eller de kan bli kontaktet av menn som vil bli bedre kjent. Helt vanlige menn som er nysgjerrige på dem.»

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle ha formulert meg for ikke å «trigge» deg, men hvis du ønsker innspill så er jeg gjerne med å diskutere så lenge du leser det jeg skriver.

Anonymous poster hash: debc0...4f8

Problemet er jo at alle mennene bruker samme fremgangsmåte. De fleste menn er ikke så korka at de går bort og spør kvinnen om hun har lyst til å pule. I stedet tar de på et sjarmerende smil og later som om de er interessert i henne som person, bare for å bruke og kaste henne. Nå går jeg dog ikke på byen overhodet og er sjeldent på sosiale steder, og jeg har ikke et utseende som vekker interesse så at noen bare kommer bort til meg og prater med meg er usannsynlig. Om noen skulle finne på å gjøre det hadde jeg trolig blitt ekstremt mistenksom, og jeg vet ikke helt hvordan jeg ville reagert. 

Beklager, jeg blir lett trigget for det er et vanvittig følsomt og vondt tema for meg. Mulig jeg fremstår som urimelig og stokk dum men jeg blir overveldet og sliter med å tenke klart. Det er mye som skjer i hodet når jeg tenker på dette og diskuterer det. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

[skaftetryne32]

Gjest 19217...f4d skrev (8 minutter siden):

Men jeg har det jo ikke enkelt. Jeg har det jævla vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem, hva jeg skal se etter, hvordan jeg skal bygge tillit, jeg har fått et veldig dårlig syn på menn de siste årene og jeg heller mer og mer mot å bli bitter. Det dere skriver her hjelper meg ikke overhodet, det får meg til å kjenne mer på denne håpløsheten og at jeg bare er et objekt menn kan leke med og kaste når de er lei. Jeg angret på at jeg opprettet tråden nå, for jeg kjenner det gjør bare vondt verre. Jeg vil ikke være en del av dette tåpelige spillet der mennesker er bruk og kast, om det å finne kjærligheten faktisk er det, så gidder jeg ikke engang prøve. Da vil jeg heller være alene. Innerst inne vil jeg jo ikke det, men jeg ser ikke noe annet alternativ. 

Det virker som du har bygd opp en hel del fordommer, det er faktisk et deg problem, hvis du tror det er lett for menn så tar du veldig feil, du babler om disse gigachad gutta hvis det er de du går etter utseendemessig så er jo det ditt valg, men det er klart de gutta går for tøm og røm, de fleste har ikke den muligheten. De fleste av oss er ikke ute etter perfeksjon på utseendefronten, bare et ålreit menneske. 

[Gjest e96e9...e2d]

Jeg ga deg steg for steg fremgangsmåte med suksess-garanti. Usikker på hva mer du vil ha. Tror kanskje det er noe helt annet enn råd for hvordan du skal gå frem for å treffe menn. Akkurat i denne sammenhengen har du det enklere enn de fleste, lik det eller ei.

Anonymous poster hash: e96e9...e2d

[Gjest 19217...f4d]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

Det virker som du har bygd opp en hel del fordommer, det er faktisk et deg problem, hvis du tror det er lett for menn så tar du veldig feil, du babler om disse gigachad gutta hvis det er de du går etter utseendemessig så er jo det ditt valg, men det er klart de gutta går for tøm og røm, de fleste har ikke den muligheten. De fleste av oss er ikke ute etter perfeksjon på utseendefronten, bare et ålreit menneske. 

Jeg går ikke etter utseendet, derfor er tinder ikke noe for meg fordi det er ikke utseendet som gjør at jeg faller for en mann. Det er personlighet. Har alltid vært sånn. 

Anonymous poster hash: 19217...f4d

[Gjest debc0...4f8]

Gjest 19217...f4d skrev (1 minutt siden):

Problemet er jo at alle mennene bruker samme fremgangsmåte. De fleste menn er ikke så korka at de går bort og spør kvinnen om hun har lyst til å pule.

Jeg kjenner en som gjorde akkurat det.

Sitat

I stedet tar de på et sjarmerende smil og later som om de er interessert i henne som person, bare for å bruke og kaste henne.

Mange/noen menn er nok slik. De som er flinkest å spille spillet og fremstår som mest sjarmerende kanskje i større grad enn andre.

Sitat

Nå går jeg dog ikke på byen overhodet og er sjeldent på sosiale steder, og jeg har ikke et utseende som vekker interesse så at noen bare kommer bort til meg og prater med meg er usannsynlig. Om noen skulle finne på å gjøre det hadde jeg trolig blitt ekstremt mistenksom, og jeg vet ikke helt hvordan jeg ville reagert. 

Jeg kjenner problemet bare «fra den andre siden», så jeg klarer nok ikke helt å sette meg inn i dine sko.

Hvis jeg hadde vært 27 igjen, singel og redd for å ende opp alene og uten oppsiktsvekkende pent ytre eller sjekke-skills så hadde min strategi vært å starte med fritidsinteresser hvor det er en viss sjanse for å møte det annet kjønn, snakke litt med dem og gjøre noe gøy samtidig. I verste fall får man øvd litt på å snakke, bygger opp litt selvtillit og gjør noe gøy. I beste fall møter man noen som ser at du har noe bra ved deg.

Anonymous poster hash: debc0...4f8