Levestandard for "Ola Nordmann" Hvor mye skal vi føye oss

[kremt]

1 hour ago, Ekspertkommentator said:

Husk og at verdien av Norske kronen er nesten halvert i forhold til US Dollar siste 10 årene.

Mye av dette har kommet spesielt de siste 2-3 årene. Jeg tror det er en form for oppblåsning av verdiene i oljefondet. Se på grafen USD/NOK. Akkurat ved utløp av 3.kvartal er kursen den høyeste på flere år, den dagen verdiene beregnes for det kvartalet i SPU. Det har blitt solgt norske kroner for 3-4 milliarder omtrent hver eneste dag hele dette året, en bevisst handling for å svekke NOK og blåse opp fondets verdier. Jeg har sjekket prisene på mye produkter men kan ikke si meg enig i din konklusjon. Elektronikk har svært lav prisstigning om noe i hele tatt. Ting som har ekstrem pris stigning er varer av tre og byggevarer. Her snakker vi bortimot 100 % eller mer økte priser på 2-3 år.

[Ekspertkommentator]

23 minutes ago, kremt said:

Jeg har sjekket prisene på mye produkter men kan ikke si meg enig i din konklusjon. Elektronikk har svært lav prisstigning om noe i hele tatt.

Hvis vi ser på apple sitt hovedprodukt.
Basis model iphone 5 kostet USD 650, NOK 5200 i 2012 (5200/650=8, faktisk kurs ca 6)
Basis model iphone 14 koster USD 800, NOK 11000 i 2022 (11000/800=13.75, faktisk kurs ca 10)
Prisstigning over ti år 23% i USD, og mere enn 100% i NOK!
iPhone 5 og 14 er ikke identiske produkter, likevel ser vi at Nordmenn i 2022 betaler ca 70% mere (13.75/8=71%) i forhold til prisen i USD fra 2012.

Endret 11. november 2022 av Ekspertkommentator

[Theo343]

Når jeg var ung så levde jeg etter evne. Man nøyde seg med det man hadde råd til. Det virker som det er en glemt lærdom?

[knutinh]

Ekspertkommentator skrev (5 minutter siden):

Hvis vi ser på apple sitt hovedprodukt.
Basis model iphone 5 kostet USD 650, NOK 5200 i 2012 (5200/650=8, faktisk kurs ca 6)
Basis model iphone 14 koster USD 800, NOK 11000 i 2022 (11000/800=13.75, faktisk kurs ca 10)
Prisstigning over ti år 23% i USD, og mere enn 100% i NOK!
iPhone 5 og 14 er ikke identiske produkter, likevel ser vi at Nordmenn i 2022 betaler ca 70% mere (13.75/8=71%) i forhold til prisen i USD fra 2012.

Smarttelefoner, premium smarttelefoner og iPhone synes å ha en helt egen utvikling.

Hvis du ser på tv-er så tror jeg ikke at det er en lignende utvikling. Jeg betalte 15.000 for en top of the line Sony 46» i 2011. Du får veldig stor og god tv for 15.000 i dag.

-k

[Ekspertkommentator]

25 minutes ago, kremt said:

Jeg tror det er en form for oppblåsning av verdiene i oljefondet. Se på grafen USD/NOK. Akkurat ved utløp av 3.kvartal er kursen den høyeste på flere år, den dagen verdiene beregnes for det kvartalet i SPU. Det har blitt solgt norske kroner for 3-4 milliarder omtrent hver eneste dag hele dette året, en bevisst handling for å svekke NOK og blåse opp fondets verdier. 

Hvis kronen (NOK) styrker seg til 2012 nivå vil politikerne bli eksponert. Eksportinntektene går kraftig ned. Verdien av oljefondet faller kraftig omregnet i NOK og det blir mye mindre penger som kan tas ut for å hjelpe på de offentlige utgiftene og kjøpe velgere.
 
Svekkelsen i kronekursen kan være manipulert, men det har mest med å utlendinger synes Norsk økonomi er for ensporet, avhengig av olje og gass og fordi offentlige utgifter har økt dramatisk siste 10 til 15 år. Mao mangler tillitt til Norsk økonomi.

[kremt]

Isåfall blir de snart nødt til å kutte renta for å svekke krona og selge enda mer norske kroner per dag. USA har svekket sin dollar kraftig den siste uken. Dette vil trolig skje. Rentekutt. Økt offentlig sløsing. Uttak fra oljefondet for å øke sløsingen enda mer. Økte skatter og avgifter for å finansiere noe av den hodeløse sløsingen som gjør at GDP skyter i været og de kan skryte av hva de har oppnådd. Se på økonomien så sterk den er, alle i jobb og full fart! Vi har virkelig gjort en god jobb nå, Jonas!

[knutinh]

Theo343 (takk for meg) skrev (21 minutter siden):

Når jeg var ung så levde jeg etter evne. Man nøyde seg med det man hadde råd til. Det virker som det er en glemt lærdom?

Alle fornuftige mennesker prøver vel å leve etter evne. Det er ganske lett å kutte ut luksusvarer som nye telefoner og sydenturer når økonomien strammer seg til.

På boligmarkedet er det vanskeligere. Hvis du vil ha bolig i det hele tatt så må du operere i et marked hvor mange andre (fram til nå i alle fall) har kunnet by store summer som de har lånt i banken.

Hvis man har kjøpt en enebolig i Oslo ( 150m^2 * 80.000 pr kvm snitt for OBOS i oktober 2022 gir 12 millioner) så har man kjøpt et helt vanlig hus og gjort noen vurderinger av hva rente, kostnadsvekst og lønnsvekst skal være framover. Da er det lett å komme i etterkant og si at folk har «levd over evne» når forutsetningene endrer seg, og dette blir trangt.

På samme måte synes jeg at det er urimelig å si at de som kjøpte hus i 1992 og har opplevd en vanvittig verdiøkning etterpå nødvendigvis har vært «nøysomme slitere som har bygd opp landet». De har vært heldig, kort og godt. Bra for dem og arvingene deres.

-k

Endret 11. november 2022 av knutinh

[Baranladion]

knutinh skrev (7 minutter siden):

Alle fornuftige mennesker prøver vel å leve etter evne. Det er ganske lett å kutte ut luksusvarer som nye telefoner og sydenturer når økonomien strammer seg til.

På boligmarkedet er det vanskeligere. Hvis du vil ha bolig i det hele tatt så må du operere i et marked hvor mange andre (fram til nå i alle fall) har kunnet by store summer som de har lånt i banken.

Hvis man har kjøpt en enebolig i Oslo ( 150m^2 * 80.000 pr kvm snitt for OBOS i oktober 2022 gir 12 millioner, Krogsveen oppgir 86.000) så har man kjøpt et helt vanlig hus og gjort noen vurderinger av hva rente, kostnadsvekst og lønnsvekst skal være framover. Da er det lett å komme i etterkant og si at folk har «levd over evne» når forutsetningene endrer seg, og dette blir trangt.

På samme måte synes jeg at det er urimelig å si at de som kjøpte hus i 1992 og har opplevd en vanvittig verdiøkning etterpå nødvendigvis har vært «nøysomme slitere som har bygd opp landet». De har vært heldig, kort og godt. Bra for dem og arvingene deres.

-k

Problemet er, at vi i dette landet har hatt det for lett, og lært for lite om personlig økonomi i skolen. Hvilken av de to setningene under tror du blir oftest brukt av en kunde i banken: 

1. "Hei, jeg vil ha boliglån, her er lønnslippene mine, hvor mye kan jeg maks få i lån"
2."Hei, jeg vil ha boliglån, her er lønnslippene mine, hvor mye er det fornuftig at jeg tar opp i lån"

Når man ser på nordmenns gjeldsgrad, så er det for meg helt logisk at de aller fleste har levd etter setning nr 1, fordi vi har vært i en slags økonomisk boble, der ingen tenker på hva som skjer hvis økonomien endrer seg. 

Bruker du setning 1, så har du egentlig kjøpt deg enorm risiko, men får bo "akkurat der du vil"
Bruker du setning 2, så har du en fornuftig tilnærming til økonomi, og har tenkt konsekvenser ved renteøkning, eller at andre ting blir dyrere, men du må kanskje ta til takke med en litt mindre bolig, eller en bolig litt mindre sentralt enn du ønsket 

Endret 11. november 2022 av Baranladion

[knutinh]

Baranladion skrev (9 minutter siden):

Problemet er, at vi i dette landet har hatt det for lett, og lært for lite om personlig økonomi i skolen. Hvilken av de to setningene under tror du blir oftest brukt av en kunde i banken: 

1. "Hei, jeg vil ha boliglån, her er lønnslippene mine, hvor mye kan jeg maks få i lån"
2."Hei, jeg vil ha boliglån, her er lønnslippene mine, hvor mye er det fornuftig at jeg tar opp i lån"

Når man ser på nordmenns gjeldsgrad, så er det for meg helt logisk at de aller fleste har levd etter setning nr 1, fordi vi har vært i en slags økonomisk boble, der ingen tenker på hva som skjer hvis økonomien endrer seg. 

Det er mulig at jeg projiserer men _selvsagt_ gjør jeg en egen vurdering av hva kommer jeg til å måtte betale for herligheten pr mnd om renta går opp noen prosentpoeng? Selvsagt tenker jeg på hvor gammel jeg kommer til å være når lånet er nedbetalt.

Problemet er bare at det er en ganske vanskelig analyse. Hva er sjansen for at renta går opp med 4 prosentpoeng i løpet av den første halvdelen av lånets nedbetalingstid? At levekostnader samtidig radikalt øker relativt lønn, og at en av dem som betaler ned på lånet blir arbeidsledig? Hva er sjansen for pandemi, krig i Ukraina og at myndighetene bruker/ikke bruker av oljepengene for å glatte over ting? Det er veldig vanskelig å regne på noe slikt. Så man tar «hvordan ser ting ut i dag» og så legger man på en sikkerhetsmargin.

Men hva om de andre aktørene i boligmarkedet ikke gjør det? Da driver de opp prisene slik at vi andre må leve i en dårlig plassert rønne i 10 eller 20 år. Eller vi kan følge lemmen-flokken og håpe at om vi bare er mange nok som «ryker», så tåler ikke Norges økonomi å kaste oss utfor stupet. Too big to fail?

 

Jeg har vært risiko-avers og kjøpt en relativt rimelig bolig som er omtrent nedbetalt etter 12 år. Det er selvsagt godt nå når renta går opp. Men samtidig har jeg gått glipp av veldig mye verdistigning (kjøp dyrere hus og hvis verdistigningen er høy mens renta er lav - som den har vært fram til nå - så sitter du igjen med større verdi). Samtidig har jeg gått glipp av gleden ved å oppdra barna i en finere bolig, og å slå røtter et sted hvor man kan slå seg til ro med at «dette er bra nok».

-k

Endret 11. november 2022 av knutinh

[kremt]

18 minutes ago, Baranladion said:

1. "Hei, jeg vil ha boliglån, her er lønnslippene mine, hvor mye kan jeg maks få i lån"
2."Hei, jeg vil ha boliglån, her er lønnslippene mine, hvor mye er det fornuftig at jeg tar opp i lån"

Når man ser på nordmenns gjeldsgrad, så er det for meg helt logisk at de aller fleste har levd etter setning nr 1, fordi vi har vært i en slags økonomisk boble, der ingen tenker på hva som skjer hvis økonomien endrer seg. 

Bankene var sentrale i overgangen fra 3 til 5 ganger inntekten i lån. Det er alltid bankene som står bak. De vil pumpe ut milliarder på milliarder i lån. Se bare på hva du kan låne til nå. Det startet med boliglån. Så ble det hyttelån. Deretter billån. Så kom kredittkort og forbrukslån. Kjøp nå, betal senere. Betal den som dauer sist. Gjeldsberget som vesten har bygget seg opp er gigantisk. Det vil aldri betales tilbake men man vil måtte ta opp nye lån for å betale gamle. Man er avhengig av stadig lavere rente for å betjene lånene. Så låner folk mer og mer, og prisene stiger uhemmet fordi pengemengden øker så mye. Så må man låne ENDA mer. Du ser hvor dette går. Løsningen på alt er: Enda mer gjeld.

[Salvesen.]

kremt skrev (7 minutter siden):

Bankene var sentrale i overgangen fra 3 til 5 ganger inntekten i lån. Det er alltid bankene som står bak. De vil pumpe ut milliarder på milliarder i lån. Se bare på hva du kan låne til nå. Det startet med boliglån. Så ble det hyttelån. Deretter billån. Så kom kredittkort og forbrukslån. Kjøp nå, betal senere. Betal den som dauer sist. Gjeldsberget som vesten har bygget seg opp er gigantisk. Det vil aldri betales tilbake men man vil måtte ta opp nye lån for å betale gamle. Man er avhengig av stadig lavere rente for å betjene lånene. Så låner folk mer og mer, og prisene stiger uhemmet fordi pengemengden øker så mye. Så må man låne ENDA mer. Du ser hvor dette går. Løsningen på alt er: Enda mer gjeld.

Jaja, slapp litt av da😅 De aller fleste klarer seg helt fint.

[Sjørøver]

Ekspertkommentator skrev (50 minutter siden):

Verdien av oljefondet faller kraftig omregnet i NOK

Har det så stor betydning? Skal bare spares til fremtidige generasjoner uansett.

 

kremt skrev (15 minutter siden):

pengemengden øker så mye

Hvordan fungerer det, sånn egentlig? Kan bankene teoretisk låne ut uendlige mengder penger, så lenge lånetakerene kan betjene? Eller har Norgesbank en form for begrensning?

[kremt]

Det er ingen øvre grense for hvor mye penger bankene kan produsere ut av ingenting. De blir oppfordret til å låne ut så mye som overhodet mulig. Men det må være betjeningsevne for lånet, og skal man få gode vilkår må man ha noe å stille som sikkerhet eller at man stiller med noe egenkapital på det man kjøper. Ellers er det vel 5 ganger inntekt som blir begrensning og snart kanskje den 5 % opp på rente som kan stoppe en del nye lån. Man ser allerede eiendomsmeglerne er ute og klager over sin syke mor og at bankene må "Stille opp og tilby lån til kundene" så boligpriskarusellen kan fortsette helt opp til himmelen.

[Baranladion]

kremt skrev (25 minutter siden):

Bankene var sentrale i overgangen fra 3 til 5 ganger inntekten i lån. Det er alltid bankene som står bak. De vil pumpe ut milliarder på milliarder i lån. Se bare på hva du kan låne til nå. Det startet med boliglån. Så ble det hyttelån. Deretter billån. Så kom kredittkort og forbrukslån. Kjøp nå, betal senere. Betal den som dauer sist. Gjeldsberget som vesten har bygget seg opp er gigantisk. Det vil aldri betales tilbake men man vil måtte ta opp nye lån for å betale gamle. Man er avhengig av stadig lavere rente for å betjene lånene. Så låner folk mer og mer, og prisene stiger uhemmet fordi pengemengden øker så mye. Så må man låne ENDA mer. Du ser hvor dette går. Løsningen på alt er: Enda mer gjeld.

Det blir feil å legge alt på bankene. Jeg tror ikke folk flest godt nok forstår hva en renteoppgang på 3% gjør når man har lån opp til pipa. Kanskje henger det litt sammen med at vi her til lands tror at ting aldri kan gå galt, og at ting som skjer i verden ikke burde ha noen påvirkning på oss, siden vi er verdens rikeste land. 

 

[knutinh]

Mannen med ljåen skrev (4 timer siden):

Jo, ovn i stua har blitt brukt som prakteksempel på kvalmende overforbruk i strømprisdebatten av de samme som mener at "det er jo bare å ta på seg en ullgenser hvis du fryser".

De som foretrekker 25 grader i stua er visst de verste av dem alle.

Ikke vet jeg hvem du har diskutert med eller hva de egentlig har sagt.

Hvis strømprisen er høy og strømregninga truer økonomien så er det vel naturlig å se på hva man som husstand kan gjøre for å inngå det? Redusert temperatur og ullsokker synes som et utmerket tiltak i så fall.

Jeg unner deg å være mett, varm og tørr og godter meg ikke om du fryser.

-k

[Baranladion]

knutinh skrev (41 minutter siden):

Problemet er bare at det er en ganske vanskelig analyse. Hva er sjansen for at renta går opp med 4 prosentpoeng i løpet av den første halvdelen av lånets nedbetalingstid? At levekostnader samtidig radikalt øker relativt lønn, og at en av dem som betaler ned på lånet blir arbeidsledig? Hva er sjansen for pandemi, krig i Ukraina og at myndighetene bruker/ikke bruker av oljepengene for å glatte over ting? Det er veldig vanskelig å regne på noe slikt. Så man tar «hvordan ser ting ut i dag» og så legger man på en sikkerhetsmargin.

Men hva om de andre aktørene i boligmarkedet ikke gjør det? Da driver de opp prisene slik at vi andre må leve i en dårlig plassert rønne i 10 eller 20 år. Eller vi kan følge lemmen-flokken og håpe at om vi bare er mange nok som «ryker», så tåler ikke Norges økonomi å kaste oss utfor stupet. Too big to fail?

Det er en vanskelig analyse ja, men har man levd noen år, så burde man forstå at rente på nesten 0% ikke er normalt... Faktisk så nærmer vi oss et normalt nivå nå snart... Og så bør man legge på 3-4% for å se hvor mye man faktisk kan takle. Og så er det litt som Kremt skriver, bankene skal jo liksom hjelpe oss her, men de har jo vært ivrige etter å låne ut penger... Jeg tror mye ligger i at vi lærer altfor lite om personlig økonomi på skolen... for meg så ble langsiktig sparing og smarte investeringer et eureka moment for 5 år siden... flere tiår for sent. 

 

[kremt]

21 minutes ago, Baranladion said:

Jeg tror mye ligger i at vi lærer altfor lite om personlig økonomi på skolen...

Det er begrenset hva en skole kan lære bort. Det aller, aller meste man lærer på en skole handler om hvordan man blir en god ansatt og får seg en stilling der man skal arbeide for penger resten av livet, betale skatt, skape nye borgere som også jobber og betaler skatt. Man lærer ikke så mye annet enn å bli en del av The rat race. Alt dette er nøye planlagt. Hvis mange nok borgere faktisk forstår hvordan de kommer seg ut av dette ville samfunnet sett radikalt annerledes ut. Man måtte kanskje hentet inn utlendinger for å gjøre nesten absolutt alt av manuelt arbeid. Ikke at man er så langt unna nå, men likevel.

[Theo343]

3 hours ago, knutinh said:

Alle fornuftige mennesker prøver vel å leve etter evne. Det er ganske lett å kutte ut luksusvarer som nye telefoner og sydenturer når økonomien strammer seg til.

På boligmarkedet er det vanskeligere. Hvis du vil ha bolig i det hele tatt så må du operere i et marked hvor mange andre (fram til nå i alle fall) har kunnet by store summer som de har lånt i banken.

Hvis man har kjøpt en enebolig i Oslo ( 150m^2 * 80.000 pr kvm snitt for OBOS i oktober 2022 gir 12 millioner) så har man kjøpt et helt vanlig hus og gjort noen vurderinger av hva rente, kostnadsvekst og lønnsvekst skal være framover. Da er det lett å komme i etterkant og si at folk har «levd over evne» når forutsetningene endrer seg, og dette blir trangt.

På samme måte synes jeg at det er urimelig å si at de som kjøpte hus i 1992 og har opplevd en vanvittig verdiøkning etterpå nødvendigvis har vært «nøysomme slitere som har bygd opp landet». De har vært heldig, kort og godt. Bra for dem og arvingene deres.

-k

Når det var for dyrt å kjøpe bolig ift. egen økonomi så leide jeg slitte gamle hybler. Jeg kjøpte ikke nyere bil enn jeg hadde ikke råd til og tok meg ikke råd til å kjøpe bil før jeg var 30 (da en 10 år gammel bil). Jeg var over 20 år gammel i 1992 men hadde råd til å ta meg lån til å kjøpe egen bolig før i 2002 (da hovedsaklig fordi jeg hadde blitt far). Før det leide jeg da alltid rimelig lav standard for at det skulle passe økonomien.

Siste 10-20 år har jeg sett en stadig økende trend om at man skal ha fint og fancy av alt. Slitt gammelt kjøkken som er brukbart er ikke greit lenger. Et 15 år gammelt bad som fungerer helt topp skal pusses opp. Man har merkelige forventninger i dag om at alt skal komme med en gang, så man låner seg til det. 

Jeg kjøpte ikke de dyreste mobilene,  råflotte klær og macbook på krita. Jeg avsto med det som ikke var absolutt nødvendig og kjøpte i det sjiktet som var økonomisk forsvarlig. Jeg smurte også matpakke til jobb i 20 år og å spise ute var noe man meget sjelden tok seg råd til.

Jeg er ikke etterpåklok i 2022. Jeg har stilt spørsmåltegn til unge menneskers pengebruk i oppimot 20 år.

Endret 11. november 2022 av Theo343 (takk for meg)

[dundersalt123]

3 hours ago, kremt said:

Mye av dette har kommet spesielt de siste 2-3 årene. Jeg tror det er en form for oppblåsning av verdiene i oljefondet. Se på grafen USD/NOK. Akkurat ved utløp av 3.kvartal er kursen den høyeste på flere år, den dagen verdiene beregnes for det kvartalet i SPU. Det har blitt solgt norske kroner for 3-4 milliarder omtrent hver eneste dag hele dette året, en bevisst handling for å svekke NOK og blåse opp fondets verdier. Jeg har sjekket prisene på mye produkter men kan ikke si meg enig i din konklusjon. Elektronikk har svært lav prisstigning om noe i hele tatt. Ting som har ekstrem pris stigning er varer av tre og byggevarer. Her snakker vi bortimot 100 % eller mer økte priser på 2-3 år.

Dette var da voldsomt til konspirasjonsteori....

Norges bank selger kroner gjennom å veksle norske kroner i utenlands valuta som så kan overføres til oljefondet. Alternativet ville vært å overføre norske kroner til oljefondet som så måtte veksle de inn for å handle. Det utgjør forsåvidt ingen forskjell, men ryddigere at sentralbanken gjør det selv. 

At summene som selges øker henger sammen med at statens inntekter har økt. En stor grad av inntektsøkningen kommer fra olje- og gassnæringen. 

- Oljeselskapet selger olje og gass. Inntekten kommer i dollar.
- Oljeselskapet selger dollar for å kjøpe norske kroner. Dette må de gjøre for å betale skatten sin, som skal gjøres opp i norske kroner.
- Staten får overført pengene og veksler inn deler av pengene i utenlands valuta igjen. 

Med andre ord er dette mer eller mindre et nullsumsspill. Oljeselskapene må kjøpe mere kroner når oljeprisen øker, og Norges bank må selge mer kroner for å overføre verdier til oljefondet. 

Vet ikke om det er noen oversikter på det tilgjengelig, men jeg vil tro at en veldig stor andel av kronesalget er til oljeselskapene som må veksle inn sine dollar.

 

Endret 11. november 2022 av dundersalt123

[Gjest 78c88...34d]

Kom over en shorts som ikke noe som gir et helhetlig blikk.. men det burde gi folk noe å tenke på.. Det er ikke bare her i Norge mange føyer seg.

Det er i hele verden, og verre skal det bli.  De som har det godt har det godt og vil få det bedre. De som har det vanlig vil slite litt, men ikke noe nevneverdig annet enn å gå ned i levestandard, de som allerede hadde det dårlig vil få det helt jævlig.

 

Anonymous poster hash: 78c88...34d