Finne dame i Filippinene?

[knutinh]

Rudde skrev (1 time siden):

Hva betyr "få kjæreste på juksemåten"? Og hvorfor gjelder det ikke utlendinger fra andre vestlige land? Det er greit å dra til Hellas for å lete etter dame men ikke Filippinene? 

Dette er ikke sjakk eller 400m hekkeløp. Man sanker ikke poeng for «sportslighet» eller å innse at han andre fyren er en bedre utøver en deg.

Uansett hvem og hva så skal man behandle partnere bra. I veldig ulike forhold (en er rik, en er vakker eller ung) så spiller asymmetrien forskjellig ut i forskjellige sammenhenger.

Det er noe som begge bør være bevisst på (ikke bare «den gamle grisen»).

-k

[Rudde]

knutinh skrev (3 minutter siden):

Dette er ikke sjakk eller 400m hekkeløp. Man sanker ikke poeng for «sportslighet» eller å innse at han andre fyren er en bedre utøver en deg.

Uansett hvem og hva så skal man behandle partnere bra. I veldig ulike forhold (en er rik, en er vakker eller ung) så spiller asymmetrien forskjellig ut i forskjellige sammenhenger.

Det er noe som begge bør være bevisst på (ikke bare «den gamle grisen»).

-k

Men TS her nevner jo ikke alder eller fattigdom, eller utseende for den saksens skyld? Tror du alle er fattige på Filippinene? Den gamle grisen på 32 år må utnytte en liten jente som såvidt er ferdig med barndommen sin? Siden han ikke får seg noe i Norge må han være grotesk stygg og alle i hele verden bør skjermes fra hans nærvær? 

Ingen av disse tingene har egentlig noe med Filippinene å gjøre, så hvorfor sier du heller ikke det du har et problem med enn å danse rundt grøten? 

[knutinh]

Rudde skrev (1 minutt siden):

Ingen av disse tingene har egentlig noe med Filippinene å gjøre, så hvorfor sier du heller ikke det du har et problem med enn å danse rundt grøten? 

Jeg har sagt nøyaktig hva jeg har et problem med.

Hvis du tror at jeg mener noe annet enn det jeg sier, hvorfor sier du det ikke bare hva det er rett ut heller enn å danse rundt grøten?

-k

[Milhouse85]

Gjest f7559...201 skrev (12 timer siden):

Hei. Er nå 32 år, og har vært singel i 32 år.

Så tror tiden er moden for se utover... har hørt mye bra om jenter fra Filippinene,  samtidig som mye dårlig.

Har registrert meg på en datingside som jeg tror er en av de bedre, Filipinocupid.  Har fått en drøss av meldinger der, vil tro noen er fake. Noen med erfaring fra siden?

Og hvor vanskelig er prosessen å få dame derifra?

Anonymous poster hash: f7559...201

Skal i motsetning til mange andre her forsøkte å svare seriøst.

Først å fremst bør du reise ned dit på egenhånd. En livspartner er ikke noe du skal "shoppe" fra nett. Bli kjent med kulturen, verdiene og historien til landet. Det handler om respekt først å fremst. Er du åpen om at du er på leting etter ei dame mens du er der nede, skjer det meste av seg selv. Du trenger ikke gjøre annet enn å gå på bar og ta en øl med et åpent blikk.

Jeg er ikke helt sikker på dette - men i land som Thailand er det vanlig å betale familien en større pengesum ved forlovelse. (En tidligere kollega av meg måtte betale 25 000 til mor til sin forlovede da de bestemte seg for å gifte seg.) Man må siden søke UD tror jeg, dersom man ønsker å få kona si til Norge. Da må du dokumentere at du kan forsørge dere begge, dersom hun er uten jobb ved innflytting. 

Hele denne prosessen er nokså tung og vanskelig. Jeg mener det er enklere å finne seg ei dame her i Norge. Sliter du med å knytte sosiale bånd til det motsatte kjønn, trenger du bare litt hjelp og veiledning på veien. Har du ikke kompiser, kan du forsøkte å gå til en "personlig coach" eller lignende.... for å bli mer bevist på egne egenskaper og sosiale evner. Hva du kan forbedre.

Husk at mange damer på slike nettsider også (logisk nok) er ute etter penger. Det er lett å bli utnyttet via slike nettsider. Også når du reiser ned til Asia. Så der må du skille hveten fra klinten. 

[Rudde]

knutinh skrev (8 minutter siden):

Jeg har sagt nøyaktig hva jeg har et problem med.

Hvis du tror at jeg mener noe annet enn det jeg sier, hvorfor sier du det ikke bare hva det er rett ut heller enn å danse rundt grøten?

-k

Så da spør jeg hva som er juks med hva TS spør om, han har overhode ikke gitt noen indikasjon om noe av hva du antyder du har problemer med. TS forklarer oss nøyaktig hvorfor han gjør dette og hva han prøver og ber som råd fra andre. 

[knutinh]

Rudde skrev (Akkurat nå):

Så da spør jeg hva som er juks med hva TS spør om, han har overhode ikke gitt noen indikasjon om noe av hva du antyder du har problemer med. TS forklarer oss nøyaktig hvorfor han gjør dette og hva han prøver og ber som råd fra andre. 

Hvorfor spør du meg om det? Jeg har da ikke sagt at det er juks?

Leste du posten før du svarte? Hvis noe var uklart så oppklarer jeg gjerne.

-k

[Rudde]

knutinh skrev (2 minutter siden):

Hvorfor spør du meg om det? Jeg har da ikke sagt at det er juks?

Leste du posten før du svarte? Hvis noe var uklart så oppklarer jeg gjerne.

-k

Okey, hva er asymmetrien du har fått inntrykk av fra TS?

[knutinh]

Rudde skrev (Akkurat nå):

Okey, hva er asymmetrien du har fått inntrykk av fra TS?

En post hevdet at det er «juks» å få seg dame fra Filippinene. Du kan finne denne ved å klikke deg tilbake i postene. Jeg antar at det han legger i det er at det er økonomisk-kulturelle grunner til at det er lettere for en uattraktiv mann å finne seg en dame der enn i Norge. Altså en slags sportslighet i at vi er 2.5’ damer og 2.5’ menn i Norge og hvis noen av oss finner noen på utsiden så jukser vi.

Jeg kritiserte denne posten med at i kjærlighet så er nesten alt lov. Eksemplifisert med «juks» som veldig mange av oss er skyldige i. Jeg forsvarte altså trådstarters rett til å lete etter kjærlighet uten å bli fordømt.

-k

[Bjerknez]

Hvis du ikke har klart og finne kjærligheten i Norge på 32(!!) år, så vil jeg tippe at du må gå litt i deg selv før du utvider horisonten til random datingsider som slett ikke bør stoles på over en lav sko. 

De få jeg kjenner som enda ikke har fått det til på dating tror jeg prøver for hardt. Dem viser alt for stor interesse og dem er ikke seg selv på disse møtene. Jeg vet det, fordi jeg har truffet dem ute den samme kvelden og dem oppfører seg helt annerledes. 

Bare vær deg selv på godt og vondt. Senk skuldrene og si på første dating hva du er ute etter og hva du liker. Hvis dere skulle være ute etter og eller like forskjellige ting og av den grunn ikke passe sammen som kjærester så kan det jo hende dere kan bli gode venner om ikke annet. Og om kvelden skulle bli en bomtur med tanke på ønske om fremtid ekteskap, så kan dere jo fortsatt ha det hyggelig på byen samt snakke sammen. 

Jeg forstår egentlig ikke problemet. 

Mine glansdager er for lengst over i en alder av 46 år, men jeg har funnet ut at jeg fortsatt har "draget" til tider. Jeg drar rett som det er ut på byen samens med kompiser og de gangene det har dukket opp damer på bordet så gir jeg straks beskjed om at jeg er lykkelig gift på det 11 året og da tror jeg mange av dem føler seg "tryggere" på og snakke med meg, noe som ofte skjer. Jeg tror damer rett og slett er lit lei mannfolk som ser det som naturlig og havne i bukse dems den første kvelden. Det er ikke slik realitetene er. 

Start det første stevnemøtet med ærlighet og respekt så kommer du langt. Hvis du ikke tør eller jenta du treffer føler at du er veldig usikker på deg selv så er ikke akkurat dette noe som trigger hjertet til de fleste jenter. Så sant dem ikke er usikre selv. Like par finner hverandre ofte, men slett ikke alltid det er positivt det heller. 

Thailandske damer søker seg jo kjærester i rikere land av en grunn og mange av dem vil nok svelge en del kameler for å kunne bo i Norge. Er det ikke litt kjipern å alltid ha i bakhodet at jenta du traff i Thailand har lurt deg inn i et slags overfladisk forhold i bytte mot bosted i Norge? 

Det er nok ikke alltid slik, men faren er stor for det. Hvis du er 32 år og ellers normalt oppegående så kan jeg ikke forstå problemet ditt. Så sant det ikke sitter psykisk eller mentalt. Og ingen damer står nok i kø for å få en som ikke er psykisk eller mentalt stabil. Vertfall ikke hvis du skal velge fra en av de øverste hyllene. Tror jeg. 

Endret 29. oktober 2022 av Bjerknez

[ITtraktor]

Bjerknez skrev (54 minutter siden):

Bare vær deg selv på godt og vondt. Senk skuldrene og si på første dating hva du er ute etter og hva du liker. Hvis dere skulle være ute etter og eller like forskjellige ting og av den grunn ikke passe sammen som kjærester så kan det jo hende dere kan bli gode venner om ikke annet. Og om kvelden skulle bli en bomtur med tanke på ønske om fremtid ekteskap, så kan dere jo fortsatt ha det hyggelig på byen samt snakke sammen. 

Jeg forstår egentlig ikke problemet. 

Mine glansdager er for lengst over i en alder av 46 år, men jeg har funnet ut at jeg fortsatt har "draget" til tider. Jeg drar rett som det er ut på byen samens med kompiser og de gangene det har dukket opp damer på bordet så gir jeg straks beskjed om at jeg er lykkelig gift på det 11 året og da tror jeg mange av dem føler seg "tryggere" på og snakke med meg, noe som ofte skjer. Jeg tror damer rett og slett er lit lei mannfolk som ser det som naturlig og havne i bukse dems den første kvelden. Det er ikke slik realitetene er. 

Her bekrefter du egentlig bare mitt syn. Tenk deg om, er det ikke litt spesielt at disse damene som åpenbart er på sjekkern, blir ved bordet når du sier at du er gift? Hva er det egentlig de skal snakke med deg om? Dette bekrefter nettopp at kvinner heller deler på de mest attraktive mennene og finner det attraktivt at du er opptatt. En attraktiv mann kan fortsatt være svært attraktiv i 40-årene. Det sies vel at menn når toppene ved 35 år. Og hvorfor skal man være venner med folk av det motsatte kjønn som man ikke har noe til felles med, når det egentlig kun er fysisk attraksjon? Her snakker vi friend-zone Deluxe! At du ikke forstår problemet er helt åpenbart!

Endret 29. oktober 2022 av ITtraktor

[paatur]

Det er mye bedre å dra til Filippinene enn å møtte noen in real life enn på en dating side, de fleste du møtter på en sånn dateside snakker nok med X flere menn. Og drar nok til første mann som tilbyr det.

Har selv hvert flere turer til Filippinene pga dykking (Når jeg var 24-29). Og har opplved flere ganger når jeg har gått ut for middag på kvelden og bli sjekket opp av lokale jenter. Dette har hvert godt utdanna jenter fra bra familier. Har fortsatt kontakt med en, som nå jobber som manus forfatter i Hollywood.

Men det kommer altid ann på hva slags steder man drar ut, dra ut på top restaurateur/hippe klubber så møtter man lokale damer med utdanning.
Drar du ut på billige steder så er det nok prostituerte som er desperate etter og komme seg vek.

Jeg jobber fortiden med en godt utdanna (men fra en fattig familie) Filippiner på 32, hun er helt ærlig på at eneste grunn til ho gifta seg med en Nordmann var for å komme seg til Norge. 

[Bjerknez]

ITtraktor skrev (12 minutter siden):

Her bekrefter du egentlig bare mitt syn. Tenk deg om, er de ikke litt spesielt at disse damene som åpenbart er på sjekkern, blir ved bordet når du sier at du er gift? Hva er det egentlig de skal snakke med deg om? Dette bekrefter nettopp at kvinner heller deler på de mest attraktive mennene og finner det attraktivt at du er opptatt. En attraktiv mann kan fortsatt være svært attraktiv i 40-årene. Det sies vel at menn når toppene ved 35 år. Og hvorfor skal man være venner med folk av det motsatte kjønn som man ikke har noe til felles med, når det egentlig kun er fysisk attraksjon? Her snakker vi friend-zone Deluxe! At du ikke forstår problemet er helt åpenbart!

Jo, det er spesielt. Men ikke for min del. Jeg sitter jo ikke å snakker med disse damene alene. Men det hender ofte at det er vi som prater sammen mest rundt bordet. Vi prater om alt og ingenting. Det kan være politiske diskusjoner, snakk om motorsykler,  eller masse annet. Jeg har på ingen måte innledet noe forhold eller blitt venner med disse damene. Vi har ikke engang utvekslet nummer. Ikke husker jeg hva dem heter heller. 

poenget mitt var bare at damer generelt liker også oppegående menn med alt i orden. Kanskje aller helst psykisk/mentalt. At man har beina plantet på jorden. 

Man skal da ikke være venner med det motstatte kjønn om man ikke vil? Men for TS kan det jo hende at et slikt vennskap kunne reddet han ut fra ensomheten. Kan godt være at en jente hadde hatt noe å bidra med som venn når man skal finne kjærligheten. 

[ITtraktor]

Bjerknez skrev (2 minutter siden):

Jeg har på ingen måte innledet noe forhold eller blitt venner med disse damene. Vi har ikke engang utvekslet nummer. Ikke husker jeg hva dem heter heller. 

Det er ikke poenget. Poenget er at de fortsatt viser interesse for deg, selv om du opplyser om at du er gift. Jenter er forøvrig de siste menn burde ta datingtips fra, med unntak av Daisy her da. 

[knutinh]

Bjerknez skrev (45 minutter siden):

Hvis du er 32 år og ellers normalt oppegående så kan jeg ikke forstå problemet ditt. Så sant det ikke sitter psykisk eller mentalt. Og ingen damer står nok i kø for å få en som ikke er psykisk eller mentalt stabil. Vertfall ikke hvis du skal velge fra en av de øverste hyllene. Tror jeg. 

Et fint innlegg. Så lenge 1/4 skal få en angstlidelse i løpet av livet så er det vel litt brutalt å avskrive disse helt? Jeg forstår hva du mener, psykisk helse er en ganske sentral egenskap ved den man skal dele liv, hus, barn og bankkonto med, men det låter ganske brutalt.

https://www.fhi.no/publ/eldre/psykiske-lidelser-i-norge-et-folkeh/

[Bjerknez]

ITtraktor skrev (Akkurat nå):

Det er ikke poenget. Poenget er at de fortsatt viser interesse for deg, selv om du opplyser om at du er gift. Jenter er forøvrig de siste menn burde ta datingtips fra, med unntak av Daisy her da. 

Jeg kan jo ikke snakke på deres vegne, men trolig er dem kun ute etter noen å snakke med. Noen som ikke sjekker dem opp eller har baktanker. Så lenge jeg gjorde et nummer av at jeg var gift og at dem fortsatt blir sittende så er det nok en viss trygghet og en god samtale dem er ute etter. Noe som jo ikke er noe galt i seg selv. 

Nå er det ikke slik at vi sitter og holder hverandre i hendene når vi snakker. Vi sitter helt vanlig og snakker og diskuterer. Men siden dem blir sittende så velger jeg å tro at dem vertfall har funnet samtalen interresant. Sikkert ikke mange gutter/menn som hadde giddet det. Men jeg er ikke som alle andre. Jeg er ganske trygg på meg selv og har det veldig bra. Det er ingen grunn til at jeg skal ødelegge det hvis sjansen hadde bydd seg. 

Men når man først møter damer og legger bort det kleine smilet, rosene og den "perfekte" fremtoningen og heller bare være seg selv så kommer man lengre tror jeg. 

[Bjerknez]

knutinh skrev (6 minutter siden):

Et fint innlegg. Så lenge 1/4 skal få en angstlidelse i løpet av livet så er det vel litt brutalt å avskrive disse helt? Jeg forstår hva du mener, psykisk helse er en ganske sentral egenskap ved den man skal dele liv, hus, barn og bankkonto med, men det låter ganske brutalt.

https://www.fhi.no/publ/eldre/psykiske-lidelser-i-norge-et-folkeh/

Andre må svare for seg selv. Men jeg velger nå vertfall uansett og ikke innlede noe forhold med ei dame jeg annser som "ustabil". Uansett hvordan hun er og ser ut. Har allerede driti meg ut der en gang tidligere. Damer med dårlig selvtillitt ender ofte i sjalusidrama med det som følger med. Sjekker telefonen til stadig, lurer hele tiden på hvor man har vært etc. det der orker jeg ikke en gang til og det har jeg også sluppet. 

Man lærer så lenge man lever. 

[ITtraktor]

Bjerknez skrev (5 minutter siden):

Jeg kan jo ikke snakke på deres vegne, men trolig er dem kun ute etter noen å snakke med. Noen som ikke sjekker dem opp eller har baktanker. Så lenge jeg gjorde et nummer av at jeg var gift og at dem fortsatt blir sittende så er det nok en viss trygghet og en god samtale dem er ute etter. Noe som jo ikke er noe galt i seg selv. 

Nå er det ikke slik at vi sitter og holder hverandre i hendene når vi snakker. Vi sitter helt vanlig og snakker og diskuterer. Men siden dem blir sittende så velger jeg å tro at dem vertfall har funnet samtalen interresant. Sikkert ikke mange gutter/menn som hadde giddet det. Men jeg er ikke som alle andre. Jeg er ganske trygg på meg selv og har det veldig bra. Det er ingen grunn til at jeg skal ødelegge det hvis sjansen hadde bydd seg. 

Men når man først møter damer og legger bort det kleine smilet, rosene og den "perfekte" fremtoningen og heller bare være seg selv så kommer man lengre tror jeg. 

Så du legger egentlig bare frem oppskriften på å havne i vennesonen? Jeg skjønner virkelig ikke poenget ditt her. Personlig har jeg fått mer enn nok av jenter som bare trenger noen å snakke med. 

Endret 29. oktober 2022 av ITtraktor

[Bjerknez]

ITtraktor skrev (3 minutter siden):

Så du legger egentlig frem oppskrifter på å havne i vennesonen? Jeg skjønner virkelig ikke poenget ditt her. 

Kjære vene... 

Kanskje greit å være venner før det blir noe mer? Eller skal man gifte seg dagen etter stevnemøtet? Først må man jo prate litt, bli kjent samt kanskje venner, dra på Kino, ut på byen, på biltreff eller hva man måtte ønske. Rett og slett gjøre ting sammen og se hvordan det funker. Som venner. Det tar gjerne noen dager/uker/måneder før man skjønner at dette går veien. Altså flørteperioden. 

Endret 29. oktober 2022 av Bjerknez

[ITtraktor]

Bjerknez skrev (2 minutter siden):

Kjære vene... 

Kanskje greit å være venner før det blir noe mer? Eller skal man gifte seg dagen etter stevnemøtet? Først må man jo prate litt, bli kjent samt kanskje venner. Det tar gjerne noen dager/uker/måneder før man skjønner at dette går veien. Altså flørteperioden. 

Så helst skal man være noen måneder i vennesonen? Flørteperioden handler ikke om å være venner, tvert i mot. 

[Bjerknez]

ITtraktor skrev (7 minutter siden):

Så helst skal man være noen måneder i vennesonen? Flørteperioden handler ikke om å være venner, tvert i mot. 

Jeg mener man må roe litt ned. Bli kjent først. Flørteperioden kommer automatisk hvis det skulle slå gnister. Jeg var sammen med madammen 6 år før vi flyttet sammen og enda 4 år før vi giftet oss. Jeg viste akkurat helt nøyaktig hva jeg gikk til. All usikkerhet og evt. problemer og bagasje ble fikset opp i før vi flyttet sammen. 

I dag så virker det som om alle skal ha hus til 6 mill og Tesla i oppkjørselen og gjerne 2 barn 3 måneder etter at man traff hverandre. Da tror jeg det fort kan dukke opp problemer, med det som følger med. Jeg har sett mange eksempler på det og et av eksmplene er en av mine naboer. Et ungt par som slett ikke har det bra sammen, men som nok tvinges litt til det grunnet barn og mye lån samt et visst behov for å vise hvor bra ting er utad. 
 

Man blir vel ikke forelsket på første stevnemøte? De færreste blir nok det. 

Endret 29. oktober 2022 av Bjerknez