Hvordan gå frem med plastisk kirurgi?

[Gjest c2c29...553]

Jeg vet dette er et mannsdominert forum, men kanskje det er noen kvinner her som kan hjelpe meg. Kanskje noen menn har erfaring med plastisk kirurgi. 

De siste årene har ansiktet mitt forandret seg veldig. Det har blitt skeivere og mer asymmetrisk. Jeg har alltid hatt maskuline ansiktstrekk, og jeg føler jeg ser mer og mer ut som en mann. Utseendet mitt påvirker livskvaliteten min svært negativt og jeg vil så inderlig gjøre noe med dette. Har holdt tilbake med plastisk kirurgi lenge fordi jeg er redd for oppmerksomheten jeg vil få av andre når jeg gjennomfører det (da tenker jeg på negativ oppmerksomhet fordi jeg fikser på utseendet). Jeg la merke til at jeg har blitt styggere allerede for noen år siden, jeg sluttet da å sminke meg, ta bilder av meg selv og har generelt studert meg selv veldig lite i speilet, men for ikke så lenge siden måtte jeg ta et bilde i forbindelse med jobb og når jeg så bildet ble jeg helt satt ut. Det er det verste jeg har sett. Jeg så på bildene som var blitt tatt av kollegaene mine og alle lignet på seg selv, så bildet lyver ikke. Jeg har det skeiveste og fæleste ansiktet jeg har sett i mitt liv. 

Kan jeg rett og slett bare ta kontakt med en klinikk og be om en vurdering? Jeg vet ikke helt hva som kan gjøres for å fikse det, men ansiktet mitt trenger en stor forandring. Jeg gråter bare jeg tenker på hvordan jeg ser ut og jeg føler meg så skamfull og ekkel. Strigråter mens jeg skriver dette. Kan jeg for eksempel fikse kjeven slik at den blir mer symmetrisk, er det noe jeg kan gjøre for å få høyere kinnbein, noe jeg kan gjøre for å få det ene øyet til å ikke være større enn det andre? Hvor mye kan man egentlig fikse på? Det er nesten som jeg lurer på om jeg har en sykdom, men jeg vet ikke hvilke sykdommer som kan forårsake at ansiktet mitt blir seende sånn ut. Det ser ut som ene halvdelen av ansiktet mitt tilhører et annet menneske, asymmetrien er vanvittig. Vurderer også å ta kontakt med tannlegen min og høre om det er noe galt med bittet mitt, om det kan være årsaken, men er med tannlegen 1 gang i året og tannlegen har aldri sagt noe om det. 

Jeg kjenner jeg begynner å bli desperat. Er helt fortvilet, jeg visste ikke at jeg så så ille ut. Hva i all verden skal jeg gjøre? 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[Gjest Baardsen]

Du bør vel finne ut av hva slags budsjett det er snakk om først. Du bør kanskje ikke gi kirurg inntrykk av at du har en "psykisk" lidelse pga. dette. Da kan du få alle de gale svarene unnskyld uttrykket, rett i trynet. Ikke furt og fortell at du er desperat, vis at du har en plan og akkurat hva du ønsker å få gjort. Begynn i en ende (ikke mas om alt på en gang) og jobb deg videre til du ser at du begynner å bli fornøyd. Jeg er mann og bryr meg lite om mitt ansikt, men har vært gjennom plastisk kirurgi for en del år siden (Fornebuklinikken) De kalte det vel liposkulptur og jeg ser nå mange år senere at resultatet faktisk er varig og det hjelper på psyken helt klart....fordi mannepupper ikke er kult, hehehe. Neida, de er flinke disse kirurgene og her i Norge er vel standarden ganske høy. Lykke til.     

[Gjest c2c29...553]

Gjest Baardsen skrev (1 minutt siden):

Du bør vel finne ut av hva slags budsjett det er snakk om først. Du bør kanskje ikke gi kirurg inntrykk av at du har en "psykisk" lidelse pga. dette. Da kan du få alle de gale svarene unnskyld uttrykket, rett i trynet. Ikke furt og fortell at du er desperat, vis at du har en plan og akkurat hva du ønsker å få gjort. Begynn i en ende (ikke mas om alt på en gang) og jobb deg videre til du ser at du begynner å bli fornøyd. Jeg er mann og bryr meg lite om mitt ansikt, men har vært gjennom plastisk kirurgi for en del år siden (Fornebuklinikken) De kalte det vel liposkulptur og jeg ser nå mange år senere at resultatet faktisk er varig og det hjelper på psyken helt klart....fordi mannepupper ikke er kult, hehehe. Neida, de er flinke disse kirurgene og her i Norge er vel standarden ganske høy. Lykke til.     

Tusen takk for svar! Jeg har et ganske høyt budsjett, men er usikker på hva jeg må ut med til slutt. Jeg er ikke kjent med hvilke inngrep som finnes og vet liksom ikke helt hva som kan gjøres. Jeg har ikke en psykisk lidelse, og jeg regner med de ser hva som er problemet. Føler jeg er en kirurg sin våte drøm, hehe. Det som plager meg mest er egentlig kjeven og kinnbeina, jeg tror både kjeven og kinnbeinene er skeive. Har også en slik kløft i haken som jeg vil få fylt inn, men dette trenger jeg ikke gjøre hos en kirurg naturligvis. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[Gjest Baardsen]

5 minutes ago, Guest c2c29...553 said:

Tusen takk for svar! Jeg har et ganske høyt budsjett, men er usikker på hva jeg må ut med til slutt. Jeg er ikke kjent med hvilke inngrep som finnes og vet liksom ikke helt hva som kan gjøres. Jeg har ikke en psykisk lidelse, og jeg regner med de ser hva som er problemet. Føler jeg er en kirurg sin våte drøm, hehe. Det som plager meg mest er egentlig kjeven og kinnbeina, jeg tror både kjeven og kinnbeinene er skeive. Har også en slik kløft i haken som jeg vil få fylt inn, men dette trenger jeg ikke gjøre hos en kirurg naturligvis. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

En liten ting jeg vil føye til her. Jeg er veldig usikker på hvor stort repertoar norske plastiske kirurger egentlig har vs plastiske kirurger i f.eks USA. Godt mulig det er ting som av etiske grunner ikke er ønskelig å gjennomføre i "dumme lille norge" men enkelt lar seg gjøre med en utenlandstur eller to. Vi er nok på mange områder litt baki leksa vi da her på berget så mulig du må utvide dine horisonter.

[Gjest c2c29...553]

Gjest Baardsen skrev (31 minutter siden):

En liten ting jeg vil føye til her. Jeg er veldig usikker på hvor stort repertoar norske plastiske kirurger egentlig har vs plastiske kirurger i f.eks USA. Godt mulig det er ting som av etiske grunner ikke er ønskelig å gjennomføre i "dumme lille norge" men enkelt lar seg gjøre med en utenlandstur eller to. Vi er nok på mange områder litt baki leksa vi da her på berget så mulig du må utvide dine horisonter.

Det er sant. Men er usikker på hvor jeg kan gjøre research på dette. Kanskje jeg finner noe på reddit. Det er så tabu å snakke om i Norge at å finne noen råd eller anbefalinger her tror jeg blir vanskelig. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[Nepa]

Her står noen priser hos Aleris, er også noen som kaller seg "Beauty Clinic" i Norge.  https://www.aleris.no/mer-om-oss/priser/plastisk-kirurgi-priser-oslo/ 

En ung person (muligens) spurte om råd hos ung.no. Virker som personen ble avvist. https://www.ung.no/oss/92HIxj71yeJswx8qjg3U9d De skriver at dagens skjønnhetsidealer er uoppnåelige likevel. Og det stemmer at en vil bedømme seg selv på en annen måte enn hva andre gjør. Har du fått noen bekreftelse fra andre på at du virkelig ser unormal ut - hvordan er reaksjoner fra fremmede?

[Gjest c2c29...553]

Nepa skrev (1 time siden):

Her står noen priser hos Aleris, er også noen som kaller seg "Beauty Clinic" i Norge.  https://www.aleris.no/mer-om-oss/priser/plastisk-kirurgi-priser-oslo/ 

En ung person (muligens) spurte om råd hos ung.no. Virker som personen ble avvist. https://www.ung.no/oss/92HIxj71yeJswx8qjg3U9d De skriver at dagens skjønnhetsidealer er uoppnåelige likevel. Og det stemmer at en vil bedømme seg selv på en annen måte enn hva andre gjør. Har du fått noen bekreftelse fra andre på at du virkelig ser unormal ut - hvordan er reaksjoner fra fremmede?

Det er dyrt, ja... Jeg er ikke ung, jeg nærmer meg 30 år og er voksen nok til å forstå hva jeg gjør med utseendet om jeg velger å legge meg under kniven. Jeg tror ansiktsløft kunne utrettet mye, men er redd asymmetrien i kjevepartiet blir mer fremtredende da. Fillers i kinnbeina er en mulighet for å få de til å se høyere ut. 

Får aldri høre at jeg er pen fra noen. Sist jeg fikk høre det fra noen var i mitt siste forhold for en del år siden. Aner ikke hva som gikk av den mannen dog, men jeg var i tidlig 20-årene så da er man vel pen uansett bare fordi man er ung? Jeg snakker ikke med fremmede og unngår øyekontakt, men mistenker at andre ser på meg og tenker sitt. Det hender jeg legger merke til at andre "studerer" ansiktet mitt, på en da negativ måte. Jeg unngår å gå på butikken når det er mye folk og blir nervøs om jeg f.eks går forbi barn eller ungdommer fordi jeg er redd de skal buse ut med at jeg er stygg etc. Jeg tror jeg er av typen "usynlig stygg", altså ikke oppsiktsvekkende men sånn at man ser på meg, tenker at herregud for et ansikt, og snur seg bort og tenker ikke mer på meg. Forhåpentligvis. En pasient på jobb kalte meg fugleskremsel bak ryggen min en gang. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[Gavekort]

Gjest c2c29...553 skrev (9 timer siden):

De siste årene har ansiktet mitt forandret seg veldig. Det har blitt skeivere og mer asymmetrisk

Hvor gammel er du? Ansiktet ditt endrer seg ikke stort etter du er fullt utvokst og frem til du begynner å bli gammel. Kanskje du heller har lyst til å snakke med noen om dette før du gjør dyre og permanente valg. Det finnes noe som heter kroppsdysmorfisk lidelse, som kan oppstå hos kvinner og menn som har høye forventninger til sitt eget utseende, ofte de som kan bli desperate nok til å ta operasjoner eller steroider.

[Gaea]

Gjest c2c29...553 skrev (9 timer siden):

Kan jeg rett og slett bare ta kontakt med en klinikk og be om en vurdering? Jeg vet ikke helt hva som kan gjøres for å fikse det, men ansiktet mitt trenger en stor forandring

Be om en konsultasjon du, og se hva han eller hun anbefaler. 

[Gjest c2c29...553]

Gavekort skrev (7 minutter siden):

Hvor gammel er du? Ansiktet ditt endrer seg ikke stort etter du er fullt utvokst og frem til du begynner å bli gammel. Kanskje du heller har lyst til å snakke med noen om dette før du gjør dyre og permanente valg. Det finnes noe som heter kroppsdysmorfisk lidelse, som kan oppstå hos kvinner og menn som har høye forventninger til sitt eget utseende, ofte de som kan bli desperate nok til å ta operasjoner eller steroider.

Jeg er 28 år. Det er ikke snakk om noen lidelse her, problemet sitter ikke i hodet. Jeg har ikke høye forventninger til eget utseende, jeg vil bare se ok ut. 

Gaea skrev (4 minutter siden):

Be om en konsultasjon du, og se hva han eller hun anbefaler. 

Skal gjøre det. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[AnnonymG]

Jeg klarer ikke la være å kommentere, jeg ønsker å komme med et innspill. 

Først og fremst så ville jeg vært interessert i å vite om utseende ditt har skapt deg andre utfordringer enn at du selv ikke liker det. Er det spesifikke strukturer som andre har kommentert, er det noe som åpenbart har vært avstøtende fra andre mennesker - altså er det strukturer i ansiktet ditt som fraviker det store mangfoldet av normal-varianter eller er det snakk om sykdom hvor ansiktsstrukturen er betydelig påvirket?

Dersom det ikke er snakk om sykdom, men generelt misnøye av eget utseende, så ville jeg vært svært tilbakeholden med kniven. Jeg opplever mange som strever hardt med å jobbe opp et kosmetisk utseende, men som vi andre rundt faktisk ikke bryr oss så mye om. Noen av de beste menneskene i livet mitt som har betydd mest for meg er bl.a. mine besteforeldre. Rynkete, gamle, asymmetrisk, flekkete - men som var mine beste fyrtårn i livet mitt. Dessverre lever de ikke i dag, men jeg savner de fortsatt.

Når det dukker opp spørsmål omkring utseende, og misnøye omkring kosmetiske karakteristikker ved oss som mennesker uten at det er snakk om sykdom, velger jeg å sette problemet i et større perspektiv. Jeg har tenkt dette selv også, jeg er på ingen måte perfekt selv, men noen ganger trenger hodet mitt å styre unna insta-verden og ansiktene på nydelige reklameplakater for å kjøre en liten reality-check;

Dersom du fikk en alvorlig diagnose, la oss si kreft med spredning. Prognosene er usikre, men det finnes behandling. Man skal gjennom cellegift, operasjoner og stråling. Behandlingen er estimert 1-2 år. Man mister alt hår på kroppen. Man får vansker med balansen. Følelsen i beina blir svekket og energinivået havner på et bunn-nivå. Dette er en realitet for flere jenter i din alder. Så kommer spørsmålet - hva er nå den største bekymringen? 

Det er lett å ta for gitt at kroppen er frisk, fin og velfungerende. Dersom man ikke er syk, er man ekstremt heldig. Det er nødvendig å sette pris på de funksjonene man har, slik at man blir klar over hvilken begavet menneskekropp man har fått. Selv mennesket med betydelig fødselsdefekter er fornøyde! Så kommer jo spørsmålet også til slutt - er utseende så ille som du faktisk vil ha det til og hvilke utfordringer har det gitt deg? Kan man begynne et annet sted enn med kniven? Hva om du sa at jeg er fin nok som jeg er. 

[Gjest c2c29...553]

AnnonymG skrev (21 timer siden):

Jeg klarer ikke la være å kommentere, jeg ønsker å komme med et innspill. 

Først og fremst så ville jeg vært interessert i å vite om utseende ditt har skapt deg andre utfordringer enn at du selv ikke liker det. Er det spesifikke strukturer som andre har kommentert, er det noe som åpenbart har vært avstøtende fra andre mennesker - altså er det strukturer i ansiktet ditt som fraviker det store mangfoldet av normal-varianter eller er det snakk om sykdom hvor ansiktsstrukturen er betydelig påvirket?

Dersom det ikke er snakk om sykdom, men generelt misnøye av eget utseende, så ville jeg vært svært tilbakeholden med kniven. Jeg opplever mange som strever hardt med å jobbe opp et kosmetisk utseende, men som vi andre rundt faktisk ikke bryr oss så mye om. Noen av de beste menneskene i livet mitt som har betydd mest for meg er bl.a. mine besteforeldre. Rynkete, gamle, asymmetrisk, flekkete - men som var mine beste fyrtårn i livet mitt. Dessverre lever de ikke i dag, men jeg savner de fortsatt.

Når det dukker opp spørsmål omkring utseende, og misnøye omkring kosmetiske karakteristikker ved oss som mennesker uten at det er snakk om sykdom, velger jeg å sette problemet i et større perspektiv. Jeg har tenkt dette selv også, jeg er på ingen måte perfekt selv, men noen ganger trenger hodet mitt å styre unna insta-verden og ansiktene på nydelige reklameplakater for å kjøre en liten reality-check;

Dersom du fikk en alvorlig diagnose, la oss si kreft med spredning. Prognosene er usikre, men det finnes behandling. Man skal gjennom cellegift, operasjoner og stråling. Behandlingen er estimert 1-2 år. Man mister alt hår på kroppen. Man får vansker med balansen. Følelsen i beina blir svekket og energinivået havner på et bunn-nivå. Dette er en realitet for flere jenter i din alder. Så kommer spørsmålet - hva er nå den største bekymringen? 

Det er lett å ta for gitt at kroppen er frisk, fin og velfungerende. Dersom man ikke er syk, er man ekstremt heldig. Det er nødvendig å sette pris på de funksjonene man har, slik at man blir klar over hvilken begavet menneskekropp man har fått. Selv mennesket med betydelig fødselsdefekter er fornøyde! Så kommer jo spørsmålet også til slutt - er utseende så ille som du faktisk vil ha det til og hvilke utfordringer har det gitt deg? Kan man begynne et annet sted enn med kniven? Hva om du sa at jeg er fin nok som jeg er. 

At jeg sier jeg er fin som jeg er løser ingenting, for det er ikke sant. Hvordan skal jeg klare å synes at jeg er fin om ingen andre syns det? Den eneste som syns jeg er fin er mamma. 

Jeg tror ikke du skjønner hvor mye utseendet har å si for eksempel i en romantisk relasjon. Jeg hadde definitivt sett bedre ut med litt fillers her og der, spesielt i leppene og haken for å få bort den irriterende køften, og mindre nese. Kanskje ansiktsløft eller hakeløft også. Jeg ser helt vanlige, pene jenter med flotte lepper ta fillers og det er selvsagt unødvendig etter min mening, de ser jo alltid bedre ut uten - men jeg har et sånt ansikt som kan bli seende bedre ut. Jeg er ikke en av de pene jentene som sier jeg er stygg for oppmerksomhet, jeg er det faktisk. Jeg mangler sjarm og det er ingenting med ansiktet mitt som er pent. Har ikke høye kinnbein, har ikke en smal ansiktsform, har ikke pene lepper osv. Hadde jeg hatt èn ting som var pent, som jeg kunne holde fast ved, hadde jeg vært strålende fornøyd, men det har jeg ikke. Det er helt forferdelig å ha det sånn og å være ugresset blant alle rosene til enhver tid. Selvsagt vil jeg da gjøre noe med det, det kan ikke være så vanskelig å forstå? 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[Gaea]

Så lenge man er gammel nok, og er klar over at enhver prosedyre, spesielt operasjoner, kan innebære risiko, så er det helt fair å skulle endre på utseendet sitt. Jeg mener jo at det kvinnefrigjøring jeg å skulle gjøre hva man vil med en egen kropp som kvinne. Trives godt med eget utseende, har aldri operert og kommer ikke til å gjøre det selv, men jeg jeg dømmer ikke andre som velger å gjøre det. 

Dog vil jeg råde deg til å rådføre deg med en ekspert innenfor området, kanskje flere for å sammenligne, og helst velg en som har fokus på et mest mulig naturlig pent resultat fordi jeg tror det vil se best ut  

[AnnonymG]

1 hour ago, Guest c2c29...553 said:

At jeg sier jeg er fin som jeg er løser ingenting, for det er ikke sant. Hvordan skal jeg klare å synes at jeg er fin om ingen andre syns det? Den eneste som syns jeg er fin er mamma. 

Jeg tror ikke du skjønner hvor mye utseendet har å si for eksempel i en romantisk relasjon. Jeg hadde definitivt sett bedre ut med litt fillers her og der, spesielt i leppene og haken for å få bort den irriterende køften, og mindre nese. Kanskje ansiktsløft eller hakeløft også. Jeg ser helt vanlige, pene jenter med flotte lepper ta fillers og det er selvsagt unødvendig etter min mening, de ser jo alltid bedre ut uten - men jeg har et sånt ansikt som kan bli seende bedre ut. Jeg er ikke en av de pene jentene som sier jeg er stygg for oppmerksomhet, jeg er det faktisk. Jeg mangler sjarm og det er ingenting med ansiktet mitt som er pent. Har ikke høye kinnbein, har ikke en smal ansiktsform, har ikke pene lepper osv. Hadde jeg hatt èn ting som var pent, som jeg kunne holde fast ved, hadde jeg vært strålende fornøyd, men det har jeg ikke. Det er helt forferdelig å ha det sånn og å være ugresset blant alle rosene til enhver tid. Selvsagt vil jeg da gjøre noe med det, det kan ikke være så vanskelig å forstå? 

Anonymous poster hash: c2c29...553

Det er mulig du ikke leste hele innlegget mitt ettersom ingen av spørsmålene mine ble kommentert eller besvart. Jeg kommer nok ikke i posisjon til å formidle budskapet mitt. Husk at det å ha et pent utseende gjør ikke livet noe lettere. Det er mange utseendemessig nydelige jenter som strever med sitt, det er på ingen måte førende for et lykkelig liv.

Våres lengste studier, bl.a. Harvard Study of Adult Development som ble påbegyndt i 1938 har fulgt mennesker gjennom et helt liv, og forsket frem hva som gjør et menneske lykkelig, har god helse og livskvalitet. 

"Close relationships, more than money or fame, are what keep people happy throughout their lives, the study revealed.". 

Du må gjerne gjøre korrigering av utseende, men jeg tror dessverre ikke dette vil gjøre det lykkelig. Dyrke gode relasjoner og avse en positiv tanke til det unike menneske man er og de evnene man har fått.

Jeg er selv lege, jeg har tidligere jobbet på plastikkirurgisk avdeling, sykehus, sykehjem og fastlegekontor. Jeg har truffet mennesker i mange kriser både somatisk og psykisk. Unge jenter på din alder får alvorlig sykdom. Jeg vil komme med et eksempel;

Silje på 26 år får føflekkreft. Hun har solt seg for mye gjennom årene - for å bli brun og vakker. Utsagnet hennes nå er noe helt annet; "Ingen brunfarge er verdt å få kreft for." https://kreftforeningen.no/aktuelt/ingen-brunfarge-er-verdt-a-fa-kreft-for/ . 

Sånn, jeg tenker jeg har sagt mitt. Vi er alle opptatt av utseende, men det er ikke hva som gjør oss lykkelig. Det er heller ikke sikkert at inngrep på en normalt sunn kropp kommer til å gjøre en lykkeligere, kanskje tvert imot. Jeg har vondt av at du har det slik, du fortjener som alle andre å føle seg vel. Jeg ønske deg lykke til videre.

[Skandinav]

Gjest c2c29...553 skrev (På 29.10.2022 den 1.01):

Kan jeg rett og slett bare ta kontakt med en klinikk og be om en vurdering?

Ja. Bruk god tid til å finne en seriøs klinikk som du føler deg komfortabel med, også i det henseende at du føler at de ser deg som et individ.
 

Gjest c2c29...553 skrev (På 29.10.2022 den 1.01):

Kan jeg for eksempel fikse...

Mye kan fikses på og korrigeres. Men det er i direkte møte med kirurgen då får svar på hva, og hvor mye som kan korrigeres på hvilken måte.
 

Gjest c2c29...553 skrev (På 29.10.2022 den 1.01):

Det er nesten som jeg lurer på om jeg har en sykdom

Dette burde du kanskje finne ut av først. Det finnes noen sjeldne lidelser / syndromer som medfører forandringer i utseendet. Men da ville du mest sannsynlig ha hatt andre tilleggssymptomer i tillegg.

For øvrig er jeg ikke uenig i kommentarer fra andre i denne tråden om hva som på et grunnleggende plan gjør en person lykkelig. Men jeg tror ikke du er ute etter en prinsesselykke, men kanskje mer et liv med færre bekymringer (?).
Men jeg mener at det er viktig at du utforsker dine muligheter for å korrigere på det som du mener gjør deg bekymret og ulykkelig. Prinsipielt sett er det ingen forskjell på å fjerne den ene benigne utveksten på nesa, kontra den type korrigering du etterspør. Begge dreier seg om kosmetisk kirurgi.

[Mag ne]

Bare en liten kommentar om asymmetrisk ansikt. Nesten alle har det i noen grad. Når det gjelder alle vi kjenner så blir vi vant til hvordan de ser ut, og de ligner seg selv på bilder. Det er i speilet du ser deg selv mest, så du er vant til å se deg speilvendt.  Et bilde har ikke de små skjevhetene du er vant til, det er "dobbelt så ille", motsatt vei.

Plastisk kirurgi fører ofte til at man er kotvarig fornøyd før det er noe annet som er stygt.

[Gjest c2c29...553]

AnnonymG skrev (10 timer siden):

Det er mulig du ikke leste hele innlegget mitt ettersom ingen av spørsmålene mine ble kommentert eller besvart. Jeg kommer nok ikke i posisjon til å formidle budskapet mitt. Husk at det å ha et pent utseende gjør ikke livet noe lettere. Det er mange utseendemessig nydelige jenter som strever med sitt, det er på ingen måte førende for et lykkelig liv.

Våres lengste studier, bl.a. Harvard Study of Adult Development som ble påbegyndt i 1938 har fulgt mennesker gjennom et helt liv, og forsket frem hva som gjør et menneske lykkelig, har god helse og livskvalitet. 

"Close relationships, more than money or fame, are what keep people happy throughout their lives, the study revealed.". 

Du må gjerne gjøre korrigering av utseende, men jeg tror dessverre ikke dette vil gjøre det lykkelig. Dyrke gode relasjoner og avse en positiv tanke til det unike menneske man er og de evnene man har fått.

Jeg er selv lege, jeg har tidligere jobbet på plastikkirurgisk avdeling, sykehus, sykehjem og fastlegekontor. Jeg har truffet mennesker i mange kriser både somatisk og psykisk. Unge jenter på din alder får alvorlig sykdom. Jeg vil komme med et eksempel;

Silje på 26 år får føflekkreft. Hun har solt seg for mye gjennom årene - for å bli brun og vakker. Utsagnet hennes nå er noe helt annet; "Ingen brunfarge er verdt å få kreft for." https://kreftforeningen.no/aktuelt/ingen-brunfarge-er-verdt-a-fa-kreft-for/ . 

Sånn, jeg tenker jeg har sagt mitt. Vi er alle opptatt av utseende, men det er ikke hva som gjør oss lykkelig. Det er heller ikke sikkert at inngrep på en normalt sunn kropp kommer til å gjøre en lykkeligere, kanskje tvert imot. Jeg har vondt av at du har det slik, du fortjener som alle andre å føle seg vel. Jeg ønske deg lykke til videre.

Jeg svarte ikke på det fordi jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være i situasjonen til de jentene. Jeg har vel heller tenkt at det er synd for de som liker livet at kreft råker de, mens slikt ikke råker en som meg. Fikk påvist alvorlige celleforandringer på livmorhalsen for noen år siden, men var aldri bekymret eller redd for at det var kreft. Jeg er egentlig ikke redd for at slikt skal råke meg. Jeg skjønner at mitt problem kan tolkes som flisespikkeri i forhold fordi de fleste vil jo ikke få en alvorlig sykdom og dø. 

Jeg vet at gode relasjoner kan gjøre meg lykkeligere. Men jeg klarer ikke gå inn i en relasjon når jeg ser ut som jeg gjør. Jeg tør ikke engang delta på sosiale sammenkomster sammen med jobben. Det er for meg så tydelig hvor avgjørende utseende er at jeg ser ikke noen annen løsning enn å fikse på det. Jeg ser rar ut når jeg snakker, smilet mitt er stygt og alle ansiktsuttrykkene mine er komiske. Dette husker jeg at jeg la merke til allerede i 9. klasse på skolen, når vi filmet hverandre til en presentasjon. Glemmer ikke min egen reaksjon når jeg så den filmen, jeg ble helt satt ut. Nesten en slags frykt-reaksjon, fikk høy puls, ble svett, kvalm og tenkte herregud... Dette var jo før sosiale medier og slikt. Husker jeg spurte venninnen min om det virkelig er sånn jeg ser ut. Har jo hatt noen flørter oppigjennom årene og et par kjærester, og har aldri klart å tro på de når de sier at jeg er pen. Alltid hatt en ekkel følelse av at de lyver. 

Skandinav skrev (3 timer siden):

Ja. Bruk god tid til å finne en seriøs klinikk som du føler deg komfortabel med, også i det henseende at du føler at de ser deg som et individ.
 

Mye kan fikses på og korrigeres. Men det er i direkte møte med kirurgen då får svar på hva, og hvor mye som kan korrigeres på hvilken måte.
 

Dette burde du kanskje finne ut av først. Det finnes noen sjeldne lidelser / syndromer som medfører forandringer i utseendet. Men da ville du mest sannsynlig ha hatt andre tilleggssymptomer i tillegg.

For øvrig er jeg ikke uenig i kommentarer fra andre i denne tråden om hva som på et grunnleggende plan gjør en person lykkelig. Men jeg tror ikke du er ute etter en prinsesselykke, men kanskje mer et liv med færre bekymringer (?).
Men jeg mener at det er viktig at du utforsker dine muligheter for å korrigere på det som du mener gjør deg bekymret og ulykkelig. Prinsipielt sett er det ingen forskjell på å fjerne den ene benigne utveksten på nesa, kontra den type korrigering du etterspør. Begge dreier seg om kosmetisk kirurgi.

Et liv med færre bekymringer ja, og kunne bevege meg blant folk uten å føle at alle legger merke til hvor stygg jeg er. Å kunne ha en kjæreste eller en FF og faktisk tro på at de liker meg. Delta på sosiale sammenkomster med kollegaer, kanskje delta på et eller annet sosialt for å bli kjent med andre. 

Mag ne skrev (2 timer siden):

Bare en liten kommentar om asymmetrisk ansikt. Nesten alle har det i noen grad. Når det gjelder alle vi kjenner så blir vi vant til hvordan de ser ut, og de ligner seg selv på bilder. Det er i speilet du ser deg selv mest, så du er vant til å se deg speilvendt.  Et bilde har ikke de små skjevhetene du er vant til, det er "dobbelt så ille", motsatt vei.

Plastisk kirurgi fører ofte til at man er kotvarig fornøyd før det er noe annet som er stygt.

Det vet jeg, men mitt er svært asymmetrisk. Setter man en strek loddrett midt på ansiktet mitt så vil den ene halvparten se ut til å tilhøre et annet menneske. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[WiiBoy]

On 10/29/2022 at 10:51 AM, Guest c2c29...553 said:

Jeg er 28 år. Det er ikke snakk om noen lidelse her, problemet sitter ikke i hodet. Jeg har ikke høye forventninger til eget utseende, jeg vil bare se ok ut. 

Føler bare det er viktig å påpeke at ytterst få med psykiske lidelser forstår at de har en lidelse selv (i hvert fall før de har fått en diagnose), ettersom man alltid stoler på sansene sine/seg selv. 

Jeg aner ikke om dette helt eller delvis er psykisk, eller om det faktisk kun er fysisk, men jeg vet helt sikkert at du ikke er i stand til å avgjøre om det er psykisk eller ikke på egenhånd. Det er kun eksterne som kan avgjøre om du kan stole på ditt eget hode..

 

[Gjest c2c29...553]

WiiBoy skrev (3 timer siden):

Føler bare det er viktig å påpeke at ytterst få med psykiske lidelser forstår at de har en lidelse selv (i hvert fall før de har fått en diagnose), ettersom man alltid stoler på sansene sine/seg selv. 

Jeg aner ikke om dette helt eller delvis er psykisk, eller om det faktisk kun er fysisk, men jeg vet helt sikkert at du ikke er i stand til å avgjøre om det er psykisk eller ikke på egenhånd. Det er kun eksterne som kan avgjøre om du kan stole på ditt eget hode..

 

En psykisk lidelse har jeg, men dette problemet er ikke psykisk, det er fysisk. Man kan være psykisk syk og likevel være realitetsorientert og ha innsikt i egen situasjon og liv. Bare fordi jeg har en lidelse betyr ikke det at alt jeg sier er usant. Har prøvd å snakke med psykologer om dette men får bare rare svar som bekrefter for meg at utseendet mitt er problematisk. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

[WiiBoy]

2 minutes ago, Guest c2c29...553 said:

En psykisk lidelse har jeg, men dette problemet er ikke psykisk, det er fysisk. Man kan være psykisk syk og likevel være realitetsorientert og ha innsikt i egen situasjon og liv. Bare fordi jeg har en lidelse betyr ikke det at alt jeg sier er usant. Har prøvd å snakke med psykologer om dette men får bare rare svar som bekrefter for meg at utseendet mitt er problematisk. 

Anonymous poster hash: c2c29...553

Jeg påstår ikke at en person med en psykisk lidelse alltid snakker usant.

Det jeg sier, som gjelder alle med eller uten lidelser, er at sansene våre og hjernen vår danner et kraftig ekkokammer. Dersom det kommer "feilaktig" informasjon inn (dårlig selvbilde etc.) så kan det resultere i at man havner inn en negativ spiral. Det er vanskelig for deg å se dette, ettersom sansene dine og hjernen din er enige i en sannhet, og det må noe eksternt til for å få deg til å forstå at du tar feil/overdriver. Du er derfor dårlig skikket til selv å avgjøre om du er i psykisk ubalanse/har en psykisk lidelse.