Mangel på allmennkunnskap hos Rødt politiker?

[arne22]

Det vil jo være et problem om vi har politikere uten en nødvendig grad av allmennkunnskap omkring det samfunnet vi lever i, slik at de ikke er i stand til å forstå innholdet i egne utsagn og de praktiske konsekvensene i den pollitikken som de ønsker å føre. 

Mímir Kristjánsson beklager seg sterkt over at ektemannen til Erna Solberg skal ha nevnt i en bok, et juridisk prinsipp som er lovfestet i Domstolloven § 53. 

https://www.dagbladet.no/nyheter/ut-mot-ernas-mann-ekkelt/77515582

Rødt politikeren blir kvalm av det lovfestede prinsippet som er nedfelt i Domstolloven 53. Her står det at det er et krav for å være dommer i en Norsk rett at man er "vederheftig". Dette betyr jo på enkelt norsk at man har orden på økonomien, slik at ikke økonomiske forhold medfører at man kan komme under press eller være "upartisk".

https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§53

https://snl.no/vederheftig

Hvis Rødtpolitikeren blir kvalm av de prinsippene som er nedfelt i Domstolloven, heller forsøke å få loven endret, eller eventuelt skaffe seg et lite kurs i allmennkunnskap omkring det samfunnet han lever i?

Vil det være helt borte i natta å stille de samme krav til Stortingspolitikere som til dommere, i forhold til "vederheftelighet" eller at stortingspolitikere har et minimum av kunnskap om det samfunnet som de lever i? 

Bør man ikke heller bli kvalm av stortingspolitikere som tjener over en million på sine dagdrømmer og mangel på forståelse av den virkeligheten som vi lever i?

Endret 24. oktober 2022 av arne22

[ITtraktor]

Og med den lønna de har, burde virkelig ikke dette være for mye å be om!

[del_diablo]

Det er et poeng i det, selv om poenget går tapt når man snakker om å arve makt.
Men vi får se hva slags verv Erna erverver seg i etter hvert også, som igjen utvanner poenget.

At Kristjánsson ikke forstår poenget  attpåtil er jo et gullskudd, i hvertfall sånn det er vinklet.

[arne22]

13 minutes ago, del_diablo said:

å arve makt

Da er man vel over i Arbeiderpartiet. Enten så er man en akademiker fra beste vestkant, som har arvet et titalls millioner av sin far, slik at man kan lede "Det Norske Arbeiderpartiet", eller så heter man Stoltenberg eller Gerhardsen, eller en annen variant av "arv".  

I så måte så har vel Rødt politkeren litt mer troverdighet.

Ikke helt borte i natta synes jeg, å stille de noenlunde samme krav til stortingspolitikere som til dommere, at de skal ha en rimelig ordnet personlig økonomi, ha vanlig allmennkunnskap og være ansvarsbevisste.

Endret 24. oktober 2022 av arne22

[Theo343]

Quote

Ikke helt borte i natta synes jeg, å stille de noenlunde samme krav til stortingspolitikere som til dommere, at de skal ha en rimelig ordnet personlig økonomi, ha vanlig allmennkunnskap og være ansvarsbevisste

Ergo latterlig at vi ikke har sikkerhetsklarering av stortingspolitikere.

Endret 24. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)

[knutinh]

arne22 skrev (36 minutter siden):

Rødt politikeren blir kvalm av det lovfestede prinsippet som er nedfelt i Domstolloven 53. Her står det at det er et krav for å være dommer i en Norsk rett at man er "vederheftig". Dette betyr jo på enkelt norsk at man har orden på økonomien, slik at ikke økonomiske forhold medfører at man kan komme under press eller være "upartisk".

https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§53

https://snl.no/vederheftig

Hvis Rødtpolitikeren blir kvalm av de prinsippene som er nedfelt i Domstolloven, heller forsøke å få loven endret, eller eventuelt skaffe seg et lite kurs i allmennkunnskap omkring det samfunnet han lever i?

Vil det være helt borte i natta å stille de samme krav til Stortingspolitikere som til dommere, i forhold til "vederheftelighet" eller at stortingspolitikere har et minimum av kunnskap om det samfunnet som de lever i? 

Sammenligningen din er god, men jeg synes at du drar det for langt. Du burde tydeliggjøre at Mimir slett ikke har uttalt seg eksplisitt om loven.

Det er forskjeller mellom dommere og politikere. Dommere har lang utdanning og skal bare tolke loven og skyldspørsmål (?). Politikere skal representere folket.

Bør straffedømte kunne velges som stortingspolitikere? De som ikke kan få sikkerhetsklarering?

Jeg har ikke lest boka av Sindre, men noen utdrag jeg har sett virker litt spesielle. Det er nok ikke så enkelt å leve i skyggen av sin ektefelle - spesielt ikke som mann.

-k

Endret 24. oktober 2022 av knutinh

[arne22]

2 minutes ago, knutinh said:

Dommere har lang utdanning og skal bare tolke loven og skyldspørsmål (?). Politikere skal representere folket.

Strafferett er jo bare en del av det som hører inn under dommerens oppgaver. Alt det andre som får samfunnet til å gå rundt, for eksempel eiendomsrett, forretningrett, osv, osv.

Politikere skal vel ikke bare "representere" de skal vel også "bedømme" hva som er riktige og fornuftige beslutninger, og hva som blir konsekvensen av egne handlinger?

Bør det ikke være et samsvar mellom det man tror man beslutter, og det som blir de faktiske og praktiske konsekvensene av de politiske beslutningene? Krever ikke dette kunnskap og kompetanse?

Kanskje det vil være mer fornuftig å dele inn politikere, ikke fra høyre til venstre men fra ansvarlige og kunnskapsrike, til de som ikke er det? Altså graden av kunnskap og rettskaffenhet, enten de nå er til høyre eller til venstre.

Da blir det jo å velge mellom ansvarlig politikk og muppet show.

[Nimrad]

arne22 skrev (16 minutter siden):

Ikke helt borte i natta synes jeg, å stille de noenlunde samme krav til stortingspolitikere som til dommere, at de skal ha en rimelig ordnet personlig økonomi, ha vanlig allmennkunnskap og være ansvarsbevisste.

Jeg ser poenget ditt, men i mitt hode er det stor forskjell på dommere og stortingspolitikere. Politikere skal jo representere folket og være mer som et utsnitt av den norske befolkningen. En dommer skal tvert i mot opptre uten egen interesse og tolke lovene så upartisk og objektivt hen kan. En politikonstabel eller dømmer bør ha rent rulleblad. En som jobber i barnehage skal ikke ha seksuelle lovbrudd på rullebladet ei heller bør en revisor ha økonomiske lovbrudd på rullebladet. Men om de har kjørt for fort?

arne22 skrev (4 minutter siden):

Politikere skal vel ikke bare "representere" de skal vel også "bedømme" hva som er riktige og fornuftige beslutninger, og hva som blir konsekvensen av egne handlinger?

Bør det ikke være et samsvar mellom det man tror man beslutter, og det som blir de faktiske og praktiske konsekvensene av de politiske beslutningene? Krever ikke dette kunnskap og kompetanse?

De bør ha evne til å vurdere, men ikke nødvendigvis kompetanse/kunnskap på alt mulig de skal inn på. Det er fagfolk rundt som skal hjelpe politikerne med det. Uansett blir det noe annet enn hva Mimir kommenterte.

arne22 skrev (9 minutter siden):

Kanskje det vil være mer fornuftig å dele inn politikere, ikke fra høyre til venstre men fra ansvarlige og kunnskapsrike, til de som ikke er det? Altså graden av kunnskap og rettskaffenhet, enten de nå er til høyre eller til venstre.

Hehe, og hvordan skal vi bli enige om hva/hvem som er ansvarlig og kunnskapsrik? Når høyresiden synes det er uansvarlig å ta i mot for mange flyktninger så synes venstresiden det er uansvarlig å ikke hjelpe nok folk.

I tillegg; det finnes ikke supermennesker. Politikere er ofte engasjerte, utadvente, gode med ord, sosialt oppegående osv. De skal skape debatt og snakke sin sak for å overbevise folk om det de selv mener er ansvarlig. Dette er en del av voksenopplæringen vi har i politikken for å sikre kunnskap til folket. Du får ikke de flinkeste fagfolkene til å jobbe i politikken, men du kan få de til å bidra inn med beslutningsmateriale der det er behov.

[knutinh]

Nimrad skrev (28 minutter siden):

I tillegg; det finnes ikke supermennesker. Politikere er ofte engasjerte, utadvente, gode med ord, sosialt oppegående osv. De skal skape debatt og snakke sin sak for å overbevise folk om det de selv mener er ansvarlig. Dette er en del av voksenopplæringen vi har i politikken for å sikre kunnskap til folket. Du får ikke de flinkeste fagfolkene til å jobbe i politikken, men du kan få de til å bidra inn med beslutningsmateriale der det er behov.

Jeg er helt enig her. Når Mimir henvender seg på den måten han gjør, så henvender han seg til deler av befolkningen. Dette skaper legitimitet for hele det politiske systemet ved at de fleste opplever at deres ståsted blir frontet av noen, i alle fall noe av tiden.

Det er lett å avskrive dem man er uenige med som «populister» som bare fisker etter stemmer. Enten det er Mimir som klager på rikinger, Vedum som klager på byfolk eller Listhaug som klager på innvandring. Men dette er syn og interesser som finnes blant folk flest, og folk flest stemmer på disse politikerne.

Systemet har råd til å engasjere de beste rådgiverene og tenkerene til å lage rapporter og underlagsmateriell. Men folk flest har ikke kapasitet til å lese 1000 sider om neste veiprosjekt. Vi trenger generalister på toppen som tar beslutninger basert på verdier og overordnede prioriteringer. Også fordi det tvinger beslutningsgrunnlaget til å være mer tilgjengelig. Litt som at noe av argumentasjonen for jurie og legdommere var at det tvinger systemet til å bruke et språk og en prosess som er forståelig (og rimelig) for folk flest. Til forskjell fra byråkrater i kommunen som synes å elske å bruke et språk som gjør dem vanskelig tilgjengelig for brukerene.

-k

Endret 24. oktober 2022 av knutinh

[KalleKanin]

Nimrad skrev (29 minutter siden):

Jeg ser poenget ditt, men i mitt hode er det stor forskjell på dommere og stortingspolitikere. Politikere skal jo representere folket og være mer som et utsnitt av den norske befolkningen. En dommer skal tvert i mot opptre uten egen interesse og tolke lovene så upartisk og objektivt hen kan. En politikonstabel eller dømmer bør ha rent rulleblad. En som jobber i barnehage skal ikke ha seksuelle lovbrudd på rullebladet ei heller bør en revisor ha økonomiske lovbrudd på rullebladet. Men om de har kjørt for fort?

De bør ha evne til å vurdere, men ikke nødvendigvis kompetanse/kunnskap på alt mulig de skal inn på. Det er fagfolk rundt som skal hjelpe politikerne med det. Uansett blir det noe annet enn hva Mimir kommenterte.

Hehe, og hvordan skal vi bli enige om hva/hvem som er ansvarlig og kunnskapsrik? Når høyresiden synes det er uansvarlig å ta i mot for mange flyktninger så synes venstresiden det er uansvarlig å ikke hjelpe nok folk.

I tillegg; det finnes ikke supermennesker. Politikere er ofte engasjerte, utadvente, gode med ord, sosialt oppegående osv. De skal skape debatt og snakke sin sak for å overbevise folk om det de selv mener er ansvarlig. Dette er en del av voksenopplæringen vi har i politikken for å sikre kunnskap til folket. Du får ikke de flinkeste fagfolkene til å jobbe i politikken, men du kan få de til å bidra inn med beslutningsmateriale der det er behov.

Ja, dette er noen av baksidene ved et demokrati. 
Det noen synes er kunnskapsløst og fullstendig idiotisk, synes noen andre er veldig bra.

Også forskere kan være rivende uenige om ting. (Selv om dessverre retningen her i Norge ser ut til å gå mot mer ensretting innenfor akademia). "Fakta" er ikke alltid fakta. Det brukes mye whataboutisme og man blander ofte korrelasjon med kausalitet osv.

Man har jo også gjennom tidene hatt lover som regulerer at visse grupper ikke kunne stemme eller delta i samfunnet på vanlig måte, f.eks. straffedømte, kvinner, jøder osv. Dette har man gått bort fra. Tross alt heller jeg nok mot at reell allmenn stemmerett og representasjon er det beste.

I stedet for å stramme inn på hvem som kan stille til valg og stemme, burde man evt. stramme inn på hva politikere har lov å gjøre. 
Jeg mener f.eks. at det burde være mye strengere regulert når politikere fjerner goder for enkelte grupper, eller lager lover som helt klart ikke rammer likt, eller som bærer preg av symbolpolitikk eller kun er basert på ideologi. Hvis man i større grad hadde som et krav at lover skal underbygges av et faglig offentlig kjent faktagrunnlag, så hadde man i større grad mulighet for å prøve i retten om lovene i tilstrekkelig grad har basert seg på virkelige fakta. Nå ligger ofte dette lang nede i forarbeider som er veldig vanskelig tilgjengelige for folk, og mange lover og reguleringer er kun basert på synsing og ideologi.

Personlig mener jeg mye av det som skjer i Oslo ikke kan underbygges av fakta, men kun gjøres av ren ideologi, og hvor man fjerner rettigheter til en gruppe uten at fordelene for andre grupper er på langt nær stor nok, og overhodet ikke basert på fakta. Dessverre er dette noe man bare må leve med per nå, men dette er etter mitt syn noe man evt. burde endre på, slik at man i større grad må argumentere for at fordelene med endringer er større enn ulempene. Nå holder det med synsing og et flertall i et bystyre, uten at noe er underbygget med fakta. Så kan man selvsagt være uenige om hva som er relevante fakta, men da får man i det minste en mer fornuftig debatt og politikere er i litt større grad tvunget til å tenke gjennom om noe er fornuftig. 

Men dette problemet er nok mye mindre på det rikspolitiske plan, mens dette nok skjer mest lenger ned i lokalpolitikken hvor man i mye større grad gjør ting kun basert på synsing.

Endret 24. oktober 2022 av KalleKanin

[Zepticon]

arne22 skrev (2 timer siden):

Det vil jo være et problem om vi har politikere uten en nødvendig grad av allmennkunnskap omkring det samfunnet vi lever i, slik at de ikke er i stand til å forstå innholdet i egne utsagn og de praktiske konsekvensene i den pollitikken som de ønsker å føre. 

Mímir Kristjánsson beklager seg sterkt over at ektemannen til Erna Solberg skal ha nevnt i en bok, et juridisk prinsipp som er lovfestet i Domstolloven § 53. 

https://www.dagbladet.no/nyheter/ut-mot-ernas-mann-ekkelt/77515582

Rødt politikeren blir kvalm av det lovfestede prinsippet som er nedfelt i Domstolloven 53. Her står det at det er et krav for å være dommer i en Norsk rett at man er "vederheftig". Dette betyr jo på enkelt norsk at man har orden på økonomien, slik at ikke økonomiske forhold medfører at man kan komme under press eller være "upartisk".

https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§53

https://snl.no/vederheftig

Hvis Rødtpolitikeren blir kvalm av de prinsippene som er nedfelt i Domstolloven, heller forsøke å få loven endret, eller eventuelt skaffe seg et lite kurs i allmennkunnskap omkring det samfunnet han lever i?

Vil det være helt borte i natta å stille de samme krav til Stortingspolitikere som til dommere, i forhold til "vederheftelighet" eller at stortingspolitikere har et minimum av kunnskap om det samfunnet som de lever i? 

Bør man ikke heller bli kvalm av stortingspolitikere som tjener over en million på sine dagdrømmer og mangel på forståelse av den virkeligheten som vi lever i?

Det er jo en veldig grei måte å sørge for at de som ønsker forbedring, ikke får makt. Klasissk føydalistisk tankegang. Makt er forbeholdt de med penger. Har du ikke penger, så får du ikke makt.

Når det gjelder solvens, elelr vederheftelighet, så ser man jo at det er helt urelevant på politikerens evne til å ikke være grådig. Vi ser jo allerede at de forsøker å karre til seg alt de klarer, med egne regler for seg selv. Når en politiker stjeler til seg mer en de har rett til, så får de gå fri, mens en fattig blir dratt gjennom et utilgivelig rettssystem.

Jeg er 100% enig i Mimirs kritikk her. Sindre Finnes utsagn holder ikke vann for 5 øre, og er direkte feil.

Vi skulle hatt mange flere politikere som kommer fra veldig trange kår.

[Snikpellik]

arne22 skrev (3 timer siden):

Bør man ikke heller bli kvalm av stortingspolitikere som tjener over en million på sine dagdrømmer og mangel på forståelse av den virkeligheten som vi lever i?

Ganske sikker på at om det er noe Kristjansson blir kvalm av, så er det lønningene. Han snakker jo knapt om annet, og dette er jo en av fanesakene til Rødt. Han og partiet hans + SV, AP og MDG stemmer alltid mot økt stortingslønn. Det er de andre partiene som stemmer for.

[tommyb]

3 hours ago, arne22 said:

Vil det være helt borte i natta å stille de samme krav til Stortingspolitikere som til dommere, i forhold til "vederheftelighet"

Ja, det ville vært helt bort i natta. Spørsmålet i seg selv er helt historieløst og kriminelt dårlig. Det er slik det var i utgangspunktet, men vi har gått videre og nå er man ikke lenger nødt til å være rik herremann for å ha stemme- og representasjonsrett.

[knutinh]

I utgangspunktet så får de som kan stemme stille til valg. Og i Norge så får jevnt over borgere som er 18 år stemme - muligens unntatt de som er umyndiggjort?

Man kan tenke seg at personer som er dømt skyldig i politisk vold eller terror blir fradømt begge deler. Ikke fordi jeg tror at stemmene til ABB og Bhatti betyr så mye fra eller til, men fordi jeg vil verne demokratiet mot fremtidige hypotetiske aktører som vil kombinere vold, trusler og valg for å ødelegge demokratiet.

Det er en vanskelig balansegang fordi man kan også tenke seg at noe slikt blir misbrukt for å holde tilbake en aktør som er omstridt men «legal» og med oppslutning fra en stor minoritet, og at majoriteten mer eller mindre rigger en terror-lov for å kunne utelukke dette brysomme elementet. En aktør ala Sverige-Demokratene kunne kanskje tenkes å bli offer for noe slikt?

-k

Endret 24. oktober 2022 av knutinh

[arne22]

49 minutes ago, tommyb said:

Ja, det ville vært helt bort i natta. Spørsmålet i seg selv er helt historieløst og kriminelt dårlig. Det er slik det var i utgangspunktet, men vi har gått videre og nå er man ikke lenger nødt til å være rik herremann for å ha stemme- og representasjonsrett.

Men hvordan er det nå på stortinget, er det slik at det er veldig mange gjeldsoffere og eksempler på en uryddig livsførsel?

Er man "herremann" hvis man har en normal orden på økonomien, slik som kravet til dommere er, og er det ikke ganske tenkelig at de fleste av stortingsrepresentantene er forholdsvis "normale" i så henseende?

Det har jo vært noen eksempler på "pendlerboliger og skatt" der noen av politikerne har fått "redusert posisjon" og er det ikke dette det hele handler om at politkerene bør respektere lovverket i økonomiske saker, ikke være litt glad i damene på litt for våte fester, osv.

Hvor ble det nå av disse to nestlederne i Arbeiderpartiet?

Er det ikke slik at det er forholdsvis vanlig å stille krav om en ryddig livsførsel både på det økonomiske området og på andre områder, for disse stortingspolitikerne?  

Et annet generelt spørsmål om politikere: Behøver de å forstå konsekvensene av de beslutningene som de tar, eller er det helt unødvendig?

 

Endret 24. oktober 2022 av arne22

[KalleKanin]

arne22 skrev (2 timer siden):

Men hvordan er det nå på stortinget, er det slik at det er veldig mange gjeldsoffere og eksempler på en uryddig livsførsel?

Er man "herremann" hvis man har en normal orden på økonomien, slik som kravet til dommere er, og er det ikke ganske tenkelig at de fleste av stortingsrepresentantene er forholdsvis "normale" i så henseende?

Det har jo vært noen eksempler på "pendlerboliger og skatt" der noen av politikerne har fått "redusert posisjon" og er det ikke dette det hele handler om at politkerene bør respektere lovverket i økonomiske saker, ikke være litt glad i damene på litt for våte fester, osv.

Hvor ble det nå av disse to nestlederne i Arbeiderpartiet?

Er det ikke slik at det er forholdsvis vanlig å stille krav om en ryddig livsførsel både på det økonomiske området og på andre områder, for disse stortingspolitikerne?  

Et annet generelt spørsmål om politikere: Behøver de å forstå konsekvensene av de beslutningene som de tar, eller er det helt unødvendig?

 

Synes det er bra at politikerne speiler befolkningen. Dette betyr at man også vil ha personer som er fattige, rike, "dumme", "smarte", har ulike verdenssyn osv,

Dette betyr selvsagt at det vil være mange man ikke nødvendigvis er enige i. Meningsmangfold er bra i et demokrati. Så kan man alltids diskutere hvor mye reell makt alle skal ha, om man skal skille litt på det å ha uttalelsesrett eller stemmerett i viktige saker. 
Tidligere har man jo skilt litt på dette ved å ha et overhus og underhus. I dagens Norge vil jeg si at dette ville virke litt unaturlig, og synes den forholdsvis flate strukturen vi har for den lovgivende makten i Norge er bra. 

Generelt er det etter mitt syn for lite fokus på reelt menings-mangfold. Man ser ofte på "kjønns"- eller "farge"-mangfold, som egentlig burde være mindre relevant. Forskjellige kjønn kan ha ulike perspektiver, og personer med ulik kulturell bakgrunn kan definitivt ha ulike perspektiver, men dette har jo nødvendigvis ikke noe med hudfarge å gjøre og det er ikke alltid at dette er relevant for det man skal gjøre, men at det heller er andre typer perspektiver som bør hensyntas.

I siste setning er du derfor inne på noe interessant. 
JA! Jeg mener at politikere i større grad bør forstå konsekvensene av de beslutningene de tar. Dette toucher inn på det jeg nevnte over. Man bør ha gode og grundige argumenter for å forandre noe, og det å kartlegge hva som er konsekvensene av en endring må være obligatorisk. Så vil man jo aldri treffe 100% med slike kartlegginger og vurderinger, men et visst minimum bør man kreve. Dette er jo nettopp for å sørge for at meningsfangfoldet blir hørt. 

Dagens høringer som i teorien skal fange opp dette nå i dag er ofte skinnprosesser hvor beslutningen allerede har blitt tatt, og innspill fra opposisjon og andre berørte parter blir ofte ignorert. Særlig hvis dette kommer fra grupper man "ikke liker". Slike høringsrunder blir dermed bare sløsing av alle sin tid.

Etter mitt syn burde man nettopp særlig høre på grupper man er uenige i. Det er i meningsbrytning og reell refleksjon rundt ulike syn at man får utviklet samfunnet i riktig retning. Slike syn burde offentlig komme ut som "bemerkninger" som er lett synlige og det burde være et krav at politikere kommer med fornuftige svar på hvorfor slike syn har blitt ignorert. I tillegg burde man hele tiden etterstrebe størst mulige kompromisser hvor flest mulig kan spise løsningene som blir valgt. Dette tror jeg ville gi de mest mulig harmoniske samfunnene som gagner flest mulig. Som nevnt i et annet innlegg over, er stemningen i Oslo nå at "nå er det vi som har fått makt, så da er det vi som bestemmer. Kjipt for de som ikke er enige med oss...."

Politikere i et demokrati skal jo styre for alle, selv om de kun er valgt av et (ofte knapt) flertall.

EDIT: Det å ikke "få med seg alle" vil kunne være med på å øke politikerforakt og man føler man "ikke blir hørt", noe som vil være skadelig på demokratiet på sikt, og som kan gi grobunn for ekstremisme.

Endret 24. oktober 2022 av KalleKanin

[The Avatar]

Generelt sett så er det mange politikarar som har mangelfull allmennkunnskap. Mange er "yrkespolitikarar" som droppa utdanning til fordel for politisk engasjement.
Manglande utdanning i seg sjølv er ikkje nødvendigvis eit problem for ein politikar, det som er eit problem er når ein ikkje sjølv forstår at ein manglar kompetanse og derfor heller ikkje gjer forsøk på å tillegga seg slik kompetanse gjennom å rådføre seg med fagfolk.

Eg trur nok dei fleste er einige i at det er problematisk med politikarar som bestemmer utifrå kva dei trur er fornuftig og ikkje utifrå kva som beviseleg og objektivt er gode løysingar.
Nokon må til sjuande og siste bestemme om vi skal gå til høgre eller venstre, men det kan vel ikkje være for mykje forlang at vi ber ein politikar som vil stemme til høgre også kan gjere greie for kva områder dette får konsekvensar for?

 

 

arne22 skrev (7 timer siden):

Hvis Rødtpolitikeren blir kvalm av de prinsippene som er nedfelt i Domstolloven, heller forsøke å få loven endret, eller eventuelt skaffe seg et lite kurs i allmennkunnskap omkring det samfunnet han lever i?

Vil det være helt borte i natta å stille de samme krav til Stortingspolitikere som til dommere, i forhold til "vederheftelighet" eller at stortingspolitikere har et minimum av kunnskap om det samfunnet som de lever i? 

Når det gjeld denne saka så meinar eg at det ikkje treng å være nokon automatikk i at ein dommar og ein politikar må ha dei same krava. Den viktigaste rolla for ein politikar er å representere sine veljarar, innimellom betyr det at det er berre den som også har skoa på som kan representere folket på ein god nok måte. Ein politikar som aldri har hatt økonomiske utfordringar klarer nok ikkje å sette seg godt inn i situasjonen til dei som har økonomiske utfordringar. Dette gjeld også omvendt, ein politikar som alltid har hatt økonomiske utfordringar vil ha vanskelegheiter for å sette seg inn i problemstillingane til dei som har ein stor formue å forvalte.

Sitatet:
«En politiker med dårlig privatøkonomi er ofte en svak politiker som må bruke mye tid på å passe utgiftene sine».
kan ein like gjerne snu opp-ned:
«En politiker med god privatøkonomi er ofte en svak politiker som må bruke mye tid på å passe inntektene sine».

 

I den samanhengen er eg heilt med på at lønnsnivået til ein stortingspolitikar er vel så problematisk. Det er sjølvsagt lett å distansere seg for "vanlige folk" når ein sjølv har millionlønn.
Dette med lønnsnivået er likevel eit komplisert spørsmål ettersom mange (alle?) kompetente stortingspolitikarar også kan være aktuelle for andre leiarjobbar som også betalar godt. Så dersom lønna til stortingspolitikarane er for lav så risikerer vi at mange av dei dyktigaste finn seg andre jobbar og vi sitt igjen med dei politikarane som ikkje får seg jobb andre stadar.
Ei løysing på dette kunne kanskje vært at det er kvart enkelt parti som fastsetter og betalar lønna til sine stortingspolitikarar. Då ville kvart enkelt parti kunne lønne kvar enkelt politikar etter det partiet meiner politikaren er verdt for sitt parti.
At alle stortingspolitikarane skal ha lik lønn uavhengig av alder, utdanning, kompetanse og måloppnåing er eit ganske så annleis prinsipp enn på alle andre arbeidsplassar. At ein 18 årig stortingsrepresentant som kjem rett frå ungdomsskulen skal ha same millionlønna som ein storingsrepresentant med 7 åring universitetsutdanning og 30 års erfaring i jobben er eigentleg litt rart.

[arne22]

1 hour ago, The Avatar said:

«En politiker med dårlig privatøkonomi er ofte en svak politiker som må bruke mye tid på å passe utgiftene sine».
kan ein like gjerne snu opp-ned:
«En politiker med god privatøkonomi er ofte en svak politiker som må bruke mye tid på å passe inntektene sine».

Man kan kanskje forsøke å forklare det til disse som er gjeldsofre og medlemmer av gjeldsofferalliansen: "Å, nei da, det er ikke slik det er en sammenheng mellom dårlig økonomi, økt sykelighet, flere selvmord og dårligere livskvalitet. Det er bare noe dere tror. Hør på meg som har mange millioner i banken. Jeg kan forsikre dere om at det er minst like ille. Dere vil ikke tro hva slags stress dette er og hvor forferdelig jeg har det."

Det er vel et politisk standpunkt, det også, å se det på den måten, men akkurat det vil jeg vel ikke mistenke Mímir Kristjánsson pg Rødt å stå for.

Han som passer inntektene sine, det må vel være han som arvet millionene fra sin far og det resterende fra partiet? Forhåpentligvis så klarer han å glemme å telle millionene, slik at han kan være den beste av alle Arbeidere. 

Man bør vel ha en slags balanse i livet for å sitte med et stort ansvar. 

For noen så kan det sikkert oppleves som et ansvar å sitte med det øverste politiske myndigheten i landet.

   

Endret 24. oktober 2022 av arne22

[del_diablo]

1 hour ago, The Avatar said:

Dette med lønnsnivået er likevel eit komplisert spørsmål ettersom mange (alle?) kompetente stortingspolitikarar også kan være aktuelle for andre leiarjobbar som også betalar godt. 

Jeg har hørt argumentet før. Problemet er at det grunnleggende aksionomet som står bak bygger på at man får betalt etter risiko eller produktivitet. Jeg har hørt setningene ovenfor utallige ganger, men jeg ser aldri noen diskutere ankeret og ideologien som ligger bak, og derav hele premisset. 
Lønn i Norsk næringsliv og verden forøvrig er bygget opp på et premiss om klasse vs ansiennitet, og her kommer verken risiko eller produktivitet inn på noen som helst måte straks man begynner å forlate medianlønnen.

[arne22]

2 hours ago, The Avatar said:

Så dersom lønna til stortingspolitikarane er for lav så risikerer vi at mange av dei dyktigaste finn seg andre jobbar og vi sitt igjen med dei politikarane som ikkje får seg jobb andre stadar.

Eller at vi sitter tilbake med politikere som har et større og viktigere mål i livet sitt enn å tjene penger.

Tilbake til han som arvet millionene fra sin far, akademikeren som nå er statsminister for alle Arbeidere. Er jobben som statsminister det som gir den optimale økonomiske avkastningen og som gir motivet for det daglige arbeidet? - Ville ikke tro det.

(Noe pent skal man vel si også om Arbeiderpartiet.) 

Hva om vi hadde hatt politikere som var motivert av å være sitt ansvar bevist og gjøre en best mulig innsats for landet? 

(I stedet for å være opptatt av å telle penger og å delta i politisk "Muppet Show".) 

Endret 24. oktober 2022 av arne22