Hvordan er datinglivet til dere andre menn her inne?

[fokkeslasken]

Fenrisúlfr skrev (9 timer siden):

Meh, gidder ikke lenger. Pleide å være på utkikk tidligere, men det var en seriøs mangel på damer som er verdt alt arbeidet. Å sortere meg gjennom hundrevis av folk for å finne den ene gullklumpen i søppelfyllinga er ikke verdt det for min del. Fokuserer heller energien min på ting som gir meg glede enn det endeløse jaget som kalles "dating". Sånn som dating fungerer nå, så føler jeg meg bare verdiløs, som et stykke kjøtt som tilfeldigvis har en snopp.

Hvis en dame skulle ha nok tæl til å be meg ut på en date, så ville jeg nok gitt det et godt forsøk, men det er nok mer sannsynlig at utenomjordiske vesener lander her før det skjer. 

Enig. Selv har jeg kommet dithen at jeg har begynt å seriøst lure på hva en partner i livet ville forbedret. -og jeg har knapt nok vært singel gjennom voksenlivet før jeg nå de siste årene har bestemt meg for at nok er nok. Da jeg har sluttet å tro på enhjørninger så tror jeg vel heller at energien, fritiden og pengene bedre kan brukes på andre ting enn å lete. Det går jo litt på å akseptere verden for hva den er og ikke hva man vil den skal være.

[fokkeslasken]

knutinh skrev (3 minutter siden):

Det er jo unektelig rart for det finnes omtrent like mange kvinner som menn her i landet, og veldig mange kvinner (og menn) ønsker etter min erfaring å være i et monogamt, langtids-forhold. Ikke med hvem som helst, men med noen man kan like og respektere.

Ja, det kan man jo si. For min del begynner jeg å tvile på at dette stemmer så godt lenger. Tross alt er gjennomsnittsalderen for å få første barn nå over 30 for begge kjønn og den stiger sakte men sikkert. Og skal man legge litt statistikk om tiltrekning og skadeskutte følelser til det så er "eneste" grunnen til at folk under 30 ikke etablerer seg at de ikke vil etablere seg. De har så mye annet de skal gjøre først, for det virker som den gjengse tanken er at om man etablerer seg på privaten så stopper hele livet. Så først må man leve og så kan man etablere seg. Først må man jobbe, så kan man etablere seg. Først må man ha alle de feriene man ønsker seg, så kan man etablere seg.

Folk er blitt helt bortreiste og de ødelegger siste halvdel av livet på denne måten.

[knutinh]

fokkeslasken skrev (13 minutter siden):

Ja, det kan man jo si. For min del begynner jeg å tvile på at dette stemmer så godt lenger. Tross alt er gjennomsnittsalderen for å få første barn nå over 30 for begge kjønn og den stiger sakte men sikkert. Og skal man legge litt statistikk om tiltrekning og skadeskutte følelser til det så er "eneste" grunnen til at folk under 30 ikke etablerer seg at de ikke vil etablere seg. De har så mye annet de skal gjøre først, for det virker som den gjengse tanken er at om man etablerer seg på privaten så stopper hele livet. Så først må man leve og så kan man etablere seg. Først må man jobbe, så kan man etablere seg. Først må man ha alle de feriene man ønsker seg, så kan man etablere seg.

Folk er blitt helt bortreiste og de ødelegger siste halvdel av livet på denne måten.

Når alle skal ha mastergrad heller enn fagbrev så legger samfunnet til rette for at man begynner å jobbe når man er 25 heller enn 18. De fleste vil ikke gifte seg og få rekkehus, stasjonsvogn, hund og barn under studiet (kanskje burde vi legge bedre til rette for det).

Nå er 25-30 en fin alder å etablere seg på. Men mange ønsker nok noen år med mindre ansvar og lønn først. Når mange av oss vil bo i storby så må man legge seg opp endel kapital (og etablere en god arbeidssituasjon) før mange føler seg komfortabel med å etablere seg. Da er man fort oppe i 35+.

Nå tror jeg at det å gå inn i et seriøst forhold, og det å velge å få barn kan sees litt isolert. Jeg mener, det er antagelig best for barn å vokse opp med både mor og far (som har en sunn relasjon), men det er fullt mulig å gifte seg og være et par livet ut selv om man ikke ønsker barn.

 

Vi har en ungdomskultur som antagelig (?) kom med rocke-kulturen på 50-tallet. Heller enn å være en kort overgangsfase til voksenlivet så tilber vi ungdommenligheten, ansvarsløsheten, impulsiviteten og løssluppenheten som er naturlig for 18-åringer til vi er 30 eller nærmer oss 40. Den er vanskelig å kombinere med å etablere seg (jeg husker fremdeles første gang jeg kjøpte meg plenklipper. Da følte jeg meg etablert).

Finnes det noen statistikk som viser at kvinner i mindre grad enn menn faktisk ønsker å være i et forhold? Eller at de stiller så store krav til partneren at de i praksis foretrekker å være singel? Har et evt skifte noe å gjøre med at kvinner nå har vel så mye utdanning som menn, kan få de samme jobbene og omtrent den samme lønnen som menn, at det finnes gode støtteordninger som lar dem få barn uten en mannlig medforsørger, eller er det noe annet? Har våre foreldres intensjoner om å oppdra jenter som ikke står noe tilbake for menn når det gjelder jobb-ambisjoner, selvstendighet og nedvurdering av det "tradisjonelt kvinnelige" gjort at vi har mistet noe som samfunn?

-k

Endret 5. mai 2023 av knutinh

[RRhoads]

Det er dyrt med barn, så det er ikke så rart at mange venter med akkurat det. 

Selv hvis man treffer noen som virker perfekt, så tar det flere år før man vet om dette er noen man vil være sammen med "resten av livet". Noen ganger vokser man fra hverandre, andre ganger vokser man samme vei. 

[fokkeslasken]

knutinh skrev (På 5.5.2023 den 12.54):

Når alle skal ha mastergrad heller enn fagbrev så legger samfunnet til rette for at man begynner å jobbe når man er 25 heller enn 18. De fleste vil ikke gifte seg og få rekkehus, stasjonsvogn, hund og barn under studiet (kanskje burde vi legge bedre til rette for det).

Nå er 25-30 en fin alder å etablere seg på. Men mange ønsker nok noen år med mindre ansvar og lønn først. Når mange av oss vil bo i storby så må man legge seg opp endel kapital (og etablere en god arbeidssituasjon) før mange føler seg komfortabel med å etablere seg. Da er man fort oppe i 35+.

Ja det kan du si. Selv tror jeg nok at det folk ønsker er å være evig unge, og mange vil presse det så langt at de ikke forstår hva de har gjort før det er for sent. Men dette er ikke noe man kan fortelle de det gjelder for de tror ikke på det. Man blir aldri for gammel. Det er bare noe de gamle påstår. Hvertfall ikke før man er i en alder hvor komplikasjonsraten for unnfangelse begynner å bli farlig høy. Er det rundt 50% ved 35 år og 80% ved 40 år eller noe sånt? Jeg husker ikke helt tallene.

knutinh skrev (På 5.5.2023 den 12.54):

Vi har en ungdomskultur som antagelig (?) kom med rocke-kulturen på 50-tallet. Heller enn å være en kort overgangsfase til voksenlivet så tilber vi ungdommenligheten, ansvarsløsheten, impulsiviteten og løssluppenheten som er naturlig for 18-åringer til vi er 30 eller nærmer oss 40. Den er vanskelig å kombinere med å etablere seg (jeg husker fremdeles første gang jeg kjøpte meg plenklipper. Da følte jeg meg etablert).

Selv skjønte jeg det en gang jeg skulle på en tilstelning for jobben og jeg gledet meg til maten vil skulle få.

---
Det var mange spørsmål

Man kan vel korte ned svaret til alt dette til "Ja, men med forbehold". Jeg stuper inn i det likevel.

knutinh skrev (På 5.5.2023 den 12.54):

Finnes det noen statistikk som viser at kvinner i mindre grad enn menn faktisk ønsker å være i et forhold?

Tvilsomt. Snarere tror jeg nok kvinner har gått litt skoa av seg selv med feminismen som helt åpenbart ikke tar høyde for biologi og en hel haug andre ting.

knutinh skrev (På 5.5.2023 den 12.54):

Eller at de stiller så store krav til partneren at de i praksis foretrekker å være singel?

Igjen mistenker jeg feminismens løgner til kvinner. Spør hvilken som helst vanlig kvinne om hva en mann vil ha i et forhold. Det er kun unntaksvis de vet dette. Så kan man jo drodle videre på hva som ligger bak dét selvfølgelig, men resultatet av å ikke vite dette er at de velger feil partner.

knutinh skrev (På 5.5.2023 den 12.54):

Har et evt skifte noe å gjøre med at kvinner nå har vel så mye utdanning som menn, kan få de samme jobbene og omtrent den samme lønnen som menn, at det finnes gode støtteordninger som lar dem få barn uten en mannlig medforsørger, eller er det noe annet?

For noen spiller det nok inn, men generelt sett tror jeg ikke det teller mye.

knutinh skrev (På 5.5.2023 den 12.54):

Har våre foreldres intensjoner om å oppdra jenter som ikke står noe tilbake for menn når det gjelder jobb-ambisjoner, selvstendighet og nedvurdering av det "tradisjonelt kvinnelige" gjort at vi har mistet noe som samfunn?

Nei, jeg tror ikke det er et problem. Det er et problem først når kvinner blir lært opp til å være menn mer enn å være seg selv som individ.

 

[Gjest fc7b2...e1b]

On 5/3/2023 at 2:52 PM, Colin. said:

Dine erfaringer stemte kanskje på 80-tallet. Du ser på det jeg skriver som sutring, men det er min erfaring. Jeg er heller ikke tykk, og ser normal ut (vil jeg nå like å tro), men er noen cm under gjennomsnittet. Hvis det var slik du hevdet også, så ville ikke skillsmisse/brudd-raten vært slik den faktisk er.

Forøvrig har jeg ingen anelse om hvordan å gjøre meg mer "spennende og interessant" for vestlige enn det jeg allerede har gjort. Er det ikke nok i første omgang å presentere seg greit og fortelle hva man ønsker? Er det å ønske et seriøst forhold et så tabu å si at man burde holde det for seg selv? Hvordan skal en under gjennomsnittet høy uføretrygdet person gå frem for å skape såpass interesse og spenning at så mye som 1% av vestlige kan tenke seg å ønske kontakt? Fakta er at mine muligheter her er rundt 0%, og det sier jeg ikke for å "sutre". Jeg er inneforstått med at alle kan ha hva slags krav og ønsker de selv vil ha. Jeg forklarer bare min situasjon og finner det ekstremt rart at du f.eks ikke har hatt vanskeligheter med din beskrivelse, noe som leder meg til å tro at du ikke snakker om nåtidens dating-tilværelse.

Nei, det er dating i nåtid, på 80-tallet var jeg ikke kjønnsmoden.
Jeg kan ikke forklare folk åssen de kan bli mer interessante, men hvis han skammer seg over å være uføretrygdet, da tror jeg han skiller seg mer ut hvis han er helt åpen om at han føler skam, ekstrapoeng hvis han klarer å forklare hvor skammen kommer fra, følelser av utilstrekkelighet i et samfunn hvor man er oppdratt til å være en mann med stor M, som bidrar til fellesskapet, og kanskje ikke ønsker å tilhøre de man u-bevisst har negative tanker om? De som ikke bidrar?
En mann som er i kontakt med følelsene sine skiller seg i alle fall ut fra de fleste menn jeg kjenner, og der inkluderer jeg meg selv, det er ikke lett, men selv om det, så kan man få mer kontakt med følelsene sine.
Det tror jeg er en måte å bli opplevd som spennende, at man ikke går i disse typiske manne-fellene.
Kanskje det er ekstremt rart, men jeg har aldri opplevd utseende, høyde, hud, tenner, som en dealbreaker, men det er klart at det er fordeler i å være veldig kjekk, men ikke hvis man er kjedelig tror jeg.
Du sier også sånn «Er det å ønske seg et fast forhold så tabu at man burde holde det for seg selv» Og det har jo ingenting med det jeg skrev å gjøre, så det tror jeg også er kjedelig, å tvinge på meg meninger som jeg ikke har sagt.

Anonymous poster hash: fc7b2...e1b

[Cowboystrekk]

ITtraktor skrev (På 4.5.2023 den 14.11):

Jeg vedder på at du er høy og har riktig farge. 

På høyde hjelper det generelt å være minst gjdnnomsnitt, gjerne litt over, men ang farge så har endel damer preferanse for det, men 2 bekjente av meg, en kullsvart og en lysebrun drar utrolig mye damer. Han mørkeste er riktignok høy og veltrent, han lysebruneer kort og litt trent. Felles for dem er at de er sosialt smarte og kan å snakke for seg/mye sjarm. Kultur er et større problem enn farge for mine venniner. Å bli ilag med en praktiserende muslim, hindu etc er fullstendig utelukka for alle mine venniner, ikke pga rasisme, men at de har problemer med en rekke kulturelle aspekter, men ihvertfall halvparten av dem kunne fint valgt en som ser lik ut og er adoptert slik at han har lik kulturbakgrunn som dem.

[Sjørøver]

knutinh skrev (På 5.5.2023 den 11.54):

Når alle skal ha mastergrad heller enn fagbrev så legger samfunnet til rette for at man begynner å jobbe når man er 25 heller enn 18. De fleste vil ikke gifte seg og få rekkehus, stasjonsvogn, hund og barn under studiet (kanskje burde vi legge bedre til rette for det).

Burde heller legge til rette for at folk kan begynne i jobb etter videregående og utdanne seg gjennom hele livet. Det er så mange bullshit jobber som "krever" alt for høy utdanning. 

[ITtraktor]

Cowboystrekk skrev (2 timer siden):

På høyde hjelper det generelt å være minst gjdnnomsnitt, gjerne litt over, men ang farge så har endel damer preferanse for det, men 2 bekjente av meg, en kullsvart og en lysebrun drar utrolig mye damer. Han mørkeste er riktignok høy og veltrent, han lysebruneer kort og litt trent. Felles for dem er at de er sosialt smarte og kan å snakke for seg/mye sjarm. Kultur er et større problem enn farge for mine venniner. Å bli ilag med en praktiserende muslim, hindu etc er fullstendig utelukka for alle mine venniner, ikke pga rasisme, men at de har problemer med en rekke kulturelle aspekter, men ihvertfall halvparten av dem kunne fint valgt en som ser lik ut og er adoptert slik at han har lik kulturbakgrunn som dem.

Når man har feil farge antar folk automatisk at man er av annen kultur. Som jeg har sagt tidligere, blir man dessverre aldri helt norsk når man har feil farge, selv om man er født og oppvokst her. 

[Colin.]

On 5/10/2023 at 2:40 PM, Guest fc7b2...e1b said:

Nei, det er dating i nåtid, på 80-tallet var jeg ikke kjønnsmoden.
Jeg kan ikke forklare folk åssen de kan bli mer interessante, men hvis han skammer seg over å være uføretrygdet, da tror jeg han skiller seg mer ut hvis han er helt åpen om at han føler skam, ekstrapoeng hvis han klarer å forklare hvor skammen kommer fra, følelser av utilstrekkelighet i et samfunn hvor man er oppdratt til å være en mann med stor M, som bidrar til fellesskapet, og kanskje ikke ønsker å tilhøre de man u-bevisst har negative tanker om? De som ikke bidrar?
En mann som er i kontakt med følelsene sine skiller seg i alle fall ut fra de fleste menn jeg kjenner, og der inkluderer jeg meg selv, det er ikke lett, men selv om det, så kan man få mer kontakt med følelsene sine.
Det tror jeg er en måte å bli opplevd som spennende, at man ikke går i disse typiske manne-fellene.
Kanskje det er ekstremt rart, men jeg har aldri opplevd utseende, høyde, hud, tenner, som en dealbreaker, men det er klart at det er fordeler i å være veldig kjekk, men ikke hvis man er kjedelig tror jeg.
Du sier også sånn «Er det å ønske seg et fast forhold så tabu at man burde holde det for seg selv» Og det har jo ingenting med det jeg skrev å gjøre, så det tror jeg også er kjedelig, å tvinge på meg meninger som jeg ikke har sagt.

Anonymous poster hash: fc7b2...e1b

Jeg håper da virkelig ingen føler skam over å være uføretrygdet. Det er ikke noe man velger å være. De som reelt er uføretrygdede har mer enn nok med sine egne utfordringer i hverdagen.

En mann etter min mening er man ved å ta seg av sin familie i tykt og tynt, være tilstede og hedre sitt troskapsløfte til sin ektefelle.

Jeg får bare si at jeg er glad på dine vegne at du ikke opplever særlig problemer med dating-tilværelsen.🙂

 

 

 

[nacario]

Fenrisúlfr skrev (På 5.5.2023 den 2.26):

Meh, gidder ikke lenger. Pleide å være på utkikk tidligere, men det var en seriøs mangel på damer som er verdt alt arbeidet. Å sortere meg gjennom hundrevis av folk for å finne den ene gullklumpen i søppelfyllinga er ikke verdt det for min del. Fokuserer heller energien min på ting som gir meg glede enn det endeløse jaget som kalles "dating". Sånn som dating fungerer nå, så føler jeg meg bare verdiløs, som et stykke kjøtt som tilfeldigvis har en snopp.

Hvis en dame skulle ha nok tæl til å be meg ut på en date, så ville jeg nok gitt det et godt forsøk, men det er nok mer sannsynlig at utenomjordiske vesener lander her før det skjer. 

Etter å ha fått litt kjøtt på beina, på godt og vondt, ser jeg heller dating på som en fin måte å treffe folk. Ingen forventninger, bare ta det som om en skal møte en turvenn hvor praten går. Den største utfordringen her er at de fleste fine ikke svarer på første melding, men sånn er det når det er mange mannfolk med bedre utstyr.

[frohmage]

fokkeslasken skrev (På 5.5.2023 den 11.44):

Folk er blitt helt bortreiste og de ødelegger siste halvdel av livet på denne måten.

Nå er det jo mange som aktivt velger bort barn, delvis nettopp for å ikke "ødelegge" resten av livet. I min krets har faktisk de fleste bestemt seg for å ikke bli foreldre, selv om de lever i faste parforhold.

[fokkeslasken]

frohmage skrev (2 timer siden):

Nå er det jo mange som aktivt velger bort barn, delvis nettopp for å ikke "ødelegge" resten av livet. I min krets har faktisk de fleste bestemt seg for å ikke bli foreldre, selv om de lever i faste parforhold.

Poenget var ikke bare barn, men det å etablere seg. Man skal gjøre alt mulig annet først. Man skal presse ungdomsårene så langt at når man endelig selv infinner seg med at de er over og man er klar for å være voksen så har allerede ryggen begynt å bli plagsom, leddene verker og komplikasjonsraten ved graviditet har skutt forbi 50% (cirka ved 35 år) og gjerne opp mot 80% (er ikke det ved 40 år omtrent?).

 

[knopflerbruce]

TIttel: "hvordan er datinglivet til dere andre menn her inne".

Thread: "Feminisme blah blah blah, kvinner ditt og datt"

En ting kan jeg i alle fall si etter 17. mai: har aldri fått så mye oppmerksomhet fra kvinner som da jeg vandret rundt i Oslo sentrum med en diger, hjemmelaget brownie dekorert med flaggets farger. Det virket åpenbart som at de forventer at menn lever etter et premiss om at å sitte i sofaen og fise og være vulgær er mannsidealet, og ikke det at vi faktisk også setter pris på det å blande litt tørrvarer, noen egg og smeltet smør og hive det i en form i ovnen til en egnet anledning. Prøv selv!

[Valmeth]

Har inget, men det er selvvalgt. Trives igrunn alene, og er i en alder hvor stort sett alle jevngamle damer har barn, som er no-go for meg. Kanskje prøver jeg om 5-10 år når snørrungene er utflyttet  

[knutinh]

knopflerbruce skrev (På 20.5.2023 den 13.31):

TIttel: "hvordan er datinglivet til dere andre menn her inne".

Thread: "Feminisme blah blah blah, kvinner ditt og datt"

Thread: "alt er menns feil. Dere gjør ikke ting rett. Se på meg, jeg har det skikkelig bra."

-k

[Entern]

Jeg dater ikke men jeg sjekker damer innimellom.

[Gjest d076e...325]

Spennende at tråden min lever enda! Selv har jeg sluttet å date og fokuserer heller på hobbyer. Mye mer glede, mye mindre bry når man slipper all avvisningen. Får iblant litt oppmerksomhet av berusede jenter om jeg tar en pils ute og kler meg fint, men jeg orker virkelig ikke begi meg ut på noe som helst. Skadeskutt fugl, men det er en ålreit tilværelse det også.

-ts

Anonymous poster hash: d076e...325

[ITtraktor]

Gjest d076e...325 skrev (På 9.6.2023 den 23.47):

Spennende at tråden min lever enda! Selv har jeg sluttet å date og fokuserer heller på hobbyer. Mye mer glede, mye mindre bry når man slipper all avvisningen. Får iblant litt oppmerksomhet av berusede jenter om jeg tar en pils ute og kler meg fint, men jeg orker virkelig ikke begi meg ut på noe som helst. Skadeskutt fugl, men det er en ålreit tilværelse det også.

-ts

Anonymous poster hash: d076e...325

Bra du har funnet ut av det. Selv har jeg har desverre fortsatt feil farge, spesielt ille nå på sommeren. Ingen oppmerksomhet selv fra berusede jenter. Men ikke annet å forvente når man har feil farge. 

[BadCat]

Jeg vet om mange med feil farge som ikke bare har fått seg dame men dame av høy kvalitet og høy sosial verdi. Det du nevner kan nok forekomme men er nok mest i ditt hode.
 

Quote

Don't let someone else's opinion of you become your reality.

Les Brown

 

Endret 14. juni 2023 av BadCat