Hvordan er datinglivet til dere andre menn her inne?

[Gjest 97e81...65f]

Gjest 98c19...7bf skrev (21 minutter siden):

 

Jeg har ikke mange venninner nå, men jeg jobber i et kvinnedominert yrke og vi er ganske frittalende når det kommer til dating, sjekking av menn og lignende. Jeg har ikke sjekket opp menn siden jeg var i tidlig 20-åra, men syns det er spennende å høre om andres erobringer og erfaringer, meninger og tanker. Og jeg har til dags dato ikke hørt noen av jentene jeg har snakket med, nevnt noe som helst om hvor mye han har på konto, hvor mye han tjener osv. Et fåtall sier kanskje "han burde ha fast jobb", men det er det. Jeg har tenkt at kanskje de ikke tør å si at de bryr seg om penger, og har noen ganger prøvd å solgt inn min bror som er singel og som har en årsinntekt på nærmere en og en halv million + ganske stor formue. De biter ikke på det med pengene for å si det sånn. Ingen stjerner i øynene eller "åh, fortell meg mer om han!". Responsen er alltid at de ikke ønsker å ha en kjæreste som jobber så mye. Han er for øvrig både høy og kjekk, og dessverre ser jeg for meg at de eneste kvinnene som vil være med han, er de som bryr seg om pengene og egentlig ikke har så mye behov for han som person. Han er jo aldri hjemme, og vil trolig prioritere jobb ovenfor både familieliv og barn. 

Mine observasjoner tilsier at unge jenter vil ha en kjekk og høy gutt med selvtillit. Kvinnene på min alder (slutten av 30-årene og oppover) vil ha "det". Og "det" omfatter sjeldent utseende eller beløp på bankkonto, men personlighet og ambisjoner, felles verdier osv. Nå er disse observasjonene rettet mot helt vanlige kvinner i samfunnet vårt, jeg kan ikke snakke for de peneste damene på instagram f.eks. Om du vil ha ei smellvakker og strøken jente er det åpenbart at du må jobbe hardt for det og være i besittelse av mange gode kvaliteter, penger på konto, være ressurssterk osv.

Nå er jeg også kvinne og skal liste meg pent ut av tråden etter dette innlegget siden trådstarter spør menn, men jeg kjenner når jeg leser denne tråden at jeg har mindre lyst ut på datingmarkedet. Jeg liker ikke at menn tror jeg bare er ute etter penger og status, når det jeg vil ha er trygghet - som omfatter kjærlighet, respekt, ærlighet og åpenhet. En mann jeg kan dele oppturer og nedturer med, som jeg kan støtte gjennom alt, og som støtter meg også. En å se film med i sofakroken på kveldene, en å lage middag med. Noen å begjære og ha hemningsløst god sex med. Reise sammen, prøve nye ting sammen. Men nå skal det sies at jeg er under gjennomsnittet attraktiv når det angår utseende og kropp, så hva jeg ønsker er trolig ikke relevant for noen av mennene her inne ettersom jeg ikke engang ville blitt vurdert som partner av dere - men jeg er ikke alene om å ønske dette i et forhold, og jeg har pene kollegaer som har de samme tankene. 

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

Bryr de seg ikke om farge heller? Selv opplever jeg at det er enorm forskjell mellom hva kvinner sier de ønsker og hva de faktisk ønsker. 

Anonymous poster hash: 97e81...65f

[Gjest 98c19...7bf]

Gjest 97e81...65f skrev (Akkurat nå):

Bryr de seg ikke om farge heller? Selv opplever jeg at det er enorm forskjell mellom hva kvinner sier de ønsker og hva de faktisk ønsker. 

Anonymous poster hash: 97e81...65f

Opplever samme forskjell når det kommer til menn. 

Hudfarge og etnisitet har ikke vært et tema, så kan ikke si noe om det. 

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

[Regenburg]

Gjest 98c19...7bf skrev (49 minutter siden):

 

Jeg har ikke mange venninner nå, men jeg jobber i et kvinnedominert yrke og vi er ganske frittalende når det kommer til dating, sjekking av menn og lignende. Jeg har ikke sjekket opp menn siden jeg var i tidlig 20-åra, men syns det er spennende å høre om andres erobringer og erfaringer, meninger og tanker. Og jeg har til dags dato ikke hørt noen av jentene jeg har snakket med, nevnt noe som helst om hvor mye han har på konto, hvor mye han tjener osv. Et fåtall sier kanskje "han burde ha fast jobb", men det er det. Jeg har tenkt at kanskje de ikke tør å si at de bryr seg om penger, og har noen ganger prøvd å solgt inn min bror som er singel og som har en årsinntekt på nærmere en og en halv million + ganske stor formue. De biter ikke på det med pengene for å si det sånn. Ingen stjerner i øynene eller "åh, fortell meg mer om han!". Responsen er alltid at de ikke ønsker å ha en kjæreste som jobber så mye. Han er for øvrig både høy og kjekk, og dessverre ser jeg for meg at de eneste kvinnene som vil være med han, er de som bryr seg om pengene og egentlig ikke har så mye behov for han som person. Han er jo aldri hjemme, og vil trolig prioritere jobb ovenfor både familieliv og barn. 

Mine observasjoner tilsier at unge jenter vil ha en kjekk og høy gutt med selvtillit. Kvinnene på min alder (slutten av 30-årene og oppover) vil ha "det". Og "det" omfatter sjeldent utseende eller beløp på bankkonto, men personlighet og ambisjoner, felles verdier osv. Nå er disse observasjonene rettet mot helt vanlige kvinner i samfunnet vårt, jeg kan ikke snakke for de peneste damene på instagram f.eks. Om du vil ha ei smellvakker og strøken jente er det åpenbart at du må jobbe hardt for det og være i besittelse av mange gode kvaliteter, penger på konto, være ressurssterk osv.

Nå er jeg også kvinne og skal liste meg pent ut av tråden etter dette innlegget siden trådstarter spør menn, men jeg kjenner når jeg leser denne tråden at jeg har mindre lyst ut på datingmarkedet. Jeg liker ikke at menn tror jeg bare er ute etter penger og status, når det jeg vil ha er trygghet - som omfatter kjærlighet, respekt, ærlighet og åpenhet. En mann jeg kan dele oppturer og nedturer med, som jeg kan støtte gjennom alt, og som støtter meg også. En å se film med i sofakroken på kveldene, en å lage middag med. Noen å begjære og ha hemningsløst god sex med. Reise sammen, prøve nye ting sammen. Men nå skal det sies at jeg er under gjennomsnittet attraktiv når det angår utseende og kropp, så hva jeg ønsker er trolig ikke relevant for noen av mennene her inne ettersom jeg ikke engang ville blitt vurdert som partner av dere - men jeg er ikke alene om å ønske dette i et forhold, og jeg har pene kollegaer som har de samme tankene. 

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

Sorry, men er ikke interessert i hva kvinner mener om å sjekke kvinner. 

Der har hetero damer 0 erfaring. Og er man ikke født i går så ser man jo forskjell på hva damene sier og hva de gjør når det kommer til å pølsedisken.

[Regenburg]

Milhouse85 skrev (47 minutter siden):

Ganske sexsistisk kommentar. Sier litt om ditt kvinnesyn.

Norge er et kapitalistisk og overfladisk land der det ytre teller mer enn det indre - i motsetning til mange andre land i Europa. Så ja; men dette går begge veier. Jo eldre man blir, desto viktigere blir dette. Men som sagt; går det begge veier. Men kanskje har kvinner større krav til menn - enn andre veien. Noe jeg bare ser på som en bra ting. Det er bra å være kravstor. Men at damer blir våt bare man har 1 million på konto. Det blir for fjollete å si. 

>

At både menn og kvinner har venner av begge (eller alle, for å være mer korrekt i disse tider) kjønn - er helt vanlig, Men igjen; så har vi nok alle sett enkelte, som har noen i sin omgangskrets de ønsker å få - som de kanskje ikke kan, så "henger de" bare på, med et skalkeskjul om at "vi er bare venner" - selv om det er et bittelite håp om at noe mer skal skje, hos den ene eller den andre personen. 

Men det er bare sunt å omgås folk av begge kjønn. Men dersom det er 1:1 kontakt, veldig ofte - med en person av motsatt kjønn, så blir det bare rart og feil. Da er det litt mer enn bare et vanlig vennskap. Men dette er vel mer typisk i 20 åra, da hormonene spreller opp og ned mer enn rasjonalitet og den respekten man bør vise sin partner.

Alle har uansett ulike nivåer på hva som er greit og ikke. Jeg og dama er enige om å gi hverandre absolutt størst mulig frihet på dette området. Det gir en frihet jeg liker. Selv om jeg aldri hadde ligget med noen andre, så er det greit å slippe å ha en slik "bekymring" over seg, over at jeg potensielt sett gjør noe "galt." Jo tryggere man er på hverandre, desto enklere er det å gi hverandre en slik frihet.

>

Enkelte av innleggene her inne, får meg til å tenke på incel-miljøet på Reddit. 😜 

Hallo.

Er en grunn til at kjendis, rikfolk og høystatusyrker som leger, piloter og advokater og direktører er attraktive på kjønnsmarkedet hos kvinner.

Dette med millionen er å sette dette på spissen. 

Prøv deg på kjønnsmarkedet som arbeidsledig og forgjeldet. Sammenlignet med lederjobb, hytte og godt med penger på bok. Det er akkurat slike benektelser som å hevde at disse to stiller likt og at personligheten avgjør, som skaper mye sinne og frustrasjon blant de mennene som er kastet på søppeldyngen av kvinnene i Norge. De blir fortalt at det er noe galt med personlighten der, hvordan de tilnærmer seg kvinner eller sjarmen deres. Fakta er at de har lite å tilby en kvinne, slik hun vurderer det .

Å benekte dette blir useriøst i min mening. 

[Gjest bed64...9ab]

Daisy 🌸 skrev (2 timer siden):

Jeg tenkte nøyaktig det samme.

En mann med venninner er uaktuelt for mange kvinner. Greit nok at man har kvinner man vokste opp med og som man enda bryr seg om, men det er ikke disse man bør omgi seg med. Man bør omgi seg med andre menn.

Det er heller motsatt.

Menn som går sammen med menn - enten det er fedre, brødre, kompiser, eller andre menn - lærer seg å ta hensyn til andre, fordi de bryner seg på andre av samme kaliber.

Menn som kun går sammen med kvinner, havner ofte i én av to kategorier; de smisker og ynder seg innpå kvinner, for deretter å bli sur og snurt når det ikke går veien, eller de tråkker over kvinners grenser, og er vant med at kvinner feier banen for de.

Jeg vet at du spør menn, trådstarter, og jeg er kvinne. Jeg blir bare så provosert av at man fremsnakker den nært sagt ubrukelige feministiske mannen (han som henger med venninner, han som bruker porno, tinder, instagram, han som er opphengt i bagateller, han som sutrer) enda alt - denne tråden inkludert - taler mot at dette er noe kvinner vil ha. 

Ja som sagt er den overveldende majoriteten av vennene mine menn

Anonymous poster hash: bed64...9ab

[Gjest 4d468...07f]

Gjest 98c19...7bf skrev (1 time siden):

Jeg har ikke mange venninner nå, men jeg jobber i et kvinnedominert yrke og vi er ganske frittalende når det kommer til dating, sjekking av menn og lignende. Jeg har ikke sjekket opp menn siden jeg var i tidlig 20-åra, men syns det er spennende å høre om andres erobringer og erfaringer, meninger og tanker. Og jeg har til dags dato ikke hørt noen av jentene jeg har snakket med, nevnt noe som helst om hvor mye han har på konto, hvor mye han tjener osv. Et fåtall sier kanskje "han burde ha fast jobb", men det er det. Jeg har tenkt at kanskje de ikke tør å si at de bryr seg om penger,

Det er i alle fall en mulighet at mange kvinner er uærlige eller har dårlig selvinnsikt mhp hva de går etter.

Det kan selvsagt også være andre forklaringer. Så som at menn som er CEO eller har million-lønn tenderer til å være handlekraftige, ressurssterke menn med god selvtillit fordi det siste ofte leder til det første. Evt så kan det være slik at menn «psyker hverandre ut» med makt, velstand og popularitet, slik at de som er på bunnen av hierarkiet føler at de er «verdiløs».

Sitat

og har noen ganger prøvd å solgt inn min bror som er singel og som har en årsinntekt på nærmere en og en halv million + ganske stor formue. De biter ikke på det med pengene for å si det sånn. Ingen stjerner i øynene eller "åh, fortell meg mer om han!". Responsen er alltid at de ikke ønsker å ha en kjæreste som jobber så mye. Han er for øvrig både høy og kjekk, og dessverre ser jeg for meg at de eneste kvinnene som vil være med han, er de som bryr seg om pengene og egentlig ikke har så mye behov for han som person. Han er jo aldri hjemme, og vil trolig prioritere jobb ovenfor både familieliv og barn. 

Sånn som du selger ham inn her så får ikke jeg lyst til å date ham heller (ikke at det hadde vært aktuelt uansett). Kanskje det er noe med innsalget ditt?

Sitat

Mine observasjoner tilsier at unge jenter vil ha en kjekk og høy gutt med selvtillit.

Det tror jeg også. Dvs at mange vekter de tre høyt.

Sitat

Kvinnene på min alder (slutten av 30-årene og oppover) vil ha "det". Og "det" omfatter sjeldent utseende eller beløp på bankkonto, men personlighet og ambisjoner, felles verdier osv. Nå er disse observasjonene rettet mot helt vanlige kvinner i samfunnet vårt, jeg kan ikke snakke for de peneste damene på instagram f.eks. Om du vil ha ei smellvakker og strøken jente er det åpenbart at du må jobbe hardt for det og være i besittelse av mange gode kvaliteter, penger på konto, være ressurssterk osv.

Hvis de mest attraktive jentene går etter et spesielt sett egenskaper, betyr ikke det at de middels attraktive jentene også ville ha gått for det om de kunne?

Sagt på en annen måte: hvis du ba 100 menn om å rangere 100 kvinner som de kjente «passe godt» (snakket litt sammen) så tror jeg at vi ville være ganske enige. Drømmedama for Lars er ganske lik drømmedama for Kåre. Noe individuell variasjon er det nok, og heldigvis er vi slik innrettet at vi kan investere og lære å sette pris på en partner over tid - selv om du i utgangspunktet kanskje ville ha ratet kona di som #37 av 100.

Sitat

Nå er jeg også kvinne og skal liste meg pent ut av tråden etter dette innlegget siden trådstarter spør menn,

Dette er et mannsdominert forum. Det er veldig bra med kvinnestemmer her.

Anonymous poster hash: 4d468...07f

[Inspector]

Gjest 98c19...7bf skrev (3 timer siden):

 

Jeg har ikke mange venninner nå, men jeg jobber i et kvinnedominert yrke og vi er ganske frittalende når det kommer til dating, sjekking av menn og lignende. Jeg har ikke sjekket opp menn siden jeg var i tidlig 20-åra, men syns det er spennende å høre om andres erobringer og erfaringer, meninger og tanker. Og jeg har til dags dato ikke hørt noen av jentene jeg har snakket med, nevnt noe som helst om hvor mye han har på konto, hvor mye han tjener osv. Et fåtall sier kanskje "han burde ha fast jobb", men det er det. Jeg har tenkt at kanskje de ikke tør å si at de bryr seg om penger, og har noen ganger prøvd å solgt inn min bror som er singel og som har en årsinntekt på nærmere en og en halv million + ganske stor formue. De biter ikke på det med pengene for å si det sånn. Ingen stjerner i øynene eller "åh, fortell meg mer om han!". Responsen er alltid at de ikke ønsker å ha en kjæreste som jobber så mye. Han er for øvrig både høy og kjekk, og dessverre ser jeg for meg at de eneste kvinnene som vil være med han, er de som bryr seg om pengene og egentlig ikke har så mye behov for han som person. Han er jo aldri hjemme, og vil trolig prioritere jobb ovenfor både familieliv og barn. 

Mine observasjoner tilsier at unge jenter vil ha en kjekk og høy gutt med selvtillit. Kvinnene på min alder (slutten av 30-årene og oppover) vil ha "det". Og "det" omfatter sjeldent utseende eller beløp på bankkonto, men personlighet og ambisjoner, felles verdier osv. Nå er disse observasjonene rettet mot helt vanlige kvinner i samfunnet vårt, jeg kan ikke snakke for de peneste damene på instagram f.eks. Om du vil ha ei smellvakker og strøken jente er det åpenbart at du må jobbe hardt for det og være i besittelse av mange gode kvaliteter, penger på konto, være ressurssterk osv.

Nå er jeg også kvinne og skal liste meg pent ut av tråden etter dette innlegget siden trådstarter spør menn, men jeg kjenner når jeg leser denne tråden at jeg har mindre lyst ut på datingmarkedet. Jeg liker ikke at menn tror jeg bare er ute etter penger og status, når det jeg vil ha er trygghet - som omfatter kjærlighet, respekt, ærlighet og åpenhet. En mann jeg kan dele oppturer og nedturer med, som jeg kan støtte gjennom alt, og som støtter meg også. En å se film med i sofakroken på kveldene, en å lage middag med. Noen å begjære og ha hemningsløst god sex med. Reise sammen, prøve nye ting sammen. Men nå skal det sies at jeg er under gjennomsnittet attraktiv når det angår utseende og kropp, så hva jeg ønsker er trolig ikke relevant for noen av mennene her inne ettersom jeg ikke engang ville blitt vurdert som partner av dere - men jeg er ikke alene om å ønske dette i et forhold, og jeg har pene kollegaer som har de samme tankene. 

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

Mange velfunderte meninger som jeg kjenner meg igjen i.

Fruen og jeg har mistet mange venner pga flytting, jobbsituasjon, andres skilsmisser osv osv. Ingen av oss ser ut som filmstjerner med tannfasetter, silikon, fillers eller sixpack, men vi har holdt sammen i tykt og tynt i mange år. Mye av årsaken ligger i hemningsløs god sex…..

[Gjest 0833f...0fb]

On 10/23/2022 at 2:11 PM, Milhouse85 said:

  Og hvorfor er det du som skal "få en sjanse" av damene. Hvorfor er det ikke damene som skal gi deg en sjanse? Innlegget ditt bærer preg av en smule usikkerhet. Så kanskje jobbe litt med det? Ingenting er mer sexy enn en mann som tørr litt. Det har vært min lille "x-faktor". Folk er så redde for å bli avvist og de gjemmer seg bak mobilen sin, at det ikke har den sosiale treningen i å møte folk i det offentlige. Det er enklere enn man kanskje skulle tro.... Også gjør det godt for selvfølelsen. Jeg er en helt vanlig fyr - type midt på treet på alle måter. Men jeg opplever allikevel mye oppmerksomhet, kun fordi jeg faktisk ser folk i øya, smiler og snakker. Jeg er til og med ganske social akward i mange slike situasjoner. Men jeg liker å tro at det bare er sjarmerende og fremstiller meg litt uskyldig. 😜

 

Du kan få et knallbra tips av meg.

 

Meld deg på et dansekurs. Joda, det kan du fint gjøre alene. Som mann. Det er ofte flere kvinner enn menn på slike kurs.
Eller andre kurs innen ditt fellesområde. Nordmenn liker å møtes via organisert aktiviteter. Mange som treffes slik er ofte ute etter å dekke inn den sosiale kvota. Så det er helt innafor å spørre folk ut på en kopp kaffe eller lignende, der det faller seg naturlig.

 

Problemet med dansekurs er det at jeg ikke dansing, og det blir veldig åpenbart på hele meg at jeg kun er der for å møte damer.

Jeg er nok litt usikker, ja. Jeg tenker det ikke er veldig unaturlig ettersom de fleste damer jeg møter ikke akkurat faller for meg. Jeg har suksess iblant, men innsatsen langt overgår belønnelsen. Føler det ofte er overraskende positiv respons når jeg tar kontakt med fremmede på byen eller lignende, men også en hel del avvisninger. Og er helt enig med deg i at det å være litt awkward kan være sjarmerende. Har erfart det samme selv, men varierer nok veldig mye hva damer ser etter.

Anonymous poster hash: 0833f...0fb

[Squares]

Å treffe damer igjennom vennskap og kollegaer er noe helt annet sammenlignet med byturer og forsøk på ONS. Byturer er ikke lettere i min verden. Jeg har et rikt nok datingliv som ofte starter med vennskap, men vil påpeke at dette er ikke den berømte friendzonen. Det er (ofte) aktiv flørting begge veier og det er en sunn balanse mellom av og på, og slik tolker begge parter signaler. Det blir mer direkte med tiden. Det blir ofte den lange veien i mitt datingliv. Treffer jeg ei dame eller jente på fest, blir det ikke et ligg i første omgang, men et nummer og et par uker med dating. Helt greit, men har ufrivillige tørkeperioder også. 

[Gjest 98c19...7bf]

Gjest 4d468...07f skrev (8 timer siden):

 

Hvis de mest attraktive jentene går etter et spesielt sett egenskaper, betyr ikke det at de middels attraktive jentene også ville ha gått for det om de kunne?

Sagt på en annen måte: hvis du ba 100 menn om å rangere 100 kvinner som de kjente «passe godt» (snakket litt sammen) så tror jeg at vi ville være ganske enige. Drømmedama for Lars er ganske lik drømmedama for Kåre. Noe individuell variasjon er det nok, og heldigvis er vi slik innrettet at vi kan investere og lære å sette pris på en partner over tid - selv om du i utgangspunktet kanskje ville ha ratet kona di som #37 av 100.

Anonymous poster hash: 4d468...07f

Og her er det store forskjeller på menn og kvinner. Om du ber 100 kvinner om å rangere 100 menn som de kjente passe godt, så ville ikke kvinnene vært enige. Dette fordi mennene verdsetter utseendet mest, mens kvinnene verdsetter personlighet og ressurser. Av de 100 kvinnene i eksempelet ditt ville nok den yngste, da også vakreste kvinnen, være vinneren. 

Det du skriver om å sette pris på en partner over tid minner også om det å ta til takke med noen man egentlig ikke vil ha - man tar det man får. Og jeg tror kanskje kvinner er litt mer selektive der, de ønsker ikke å ta til takke med noen de egentlig ikke liker. Menn er enklere der. Et hull er et hull, ikke sant? Vi ser også at menn bytter ut kvinnene sine når kvinnene blir for gamle. Med gammel tenker jeg starten på 40-årene. Hvorfor skal vi gidde å være med en mann når vi i hans øyne har en utløpsdato? Når vi ikke er vakre lenger, er vi ikke mer å samle på. Om vi ikke er vakre i utgangspunktet, er det mennene som ikke har sjans på de peneste, som går for oss. De behandler oss selvsagt deretter, og får de muligheten til å smake på noe yngre og bedre kjøtt så griper de selvsagt sjansen, selv om de risikerer at hele forholdet ryker. 

Høres kanskje bitter ut, men jeg har akseptert at ting er slik. Naturen er brutal og mennesker likeså. Jeg skulle dog ønske at jeg visste alt dette tidligere.

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

[ITtraktor]

Gjest 98c19...7bf skrev (15 timer siden):

Og her er det store forskjeller på menn og kvinner. Om du ber 100 kvinner om å rangere 100 menn som de kjente passe godt, så ville ikke kvinnene vært enige. Dette fordi mennene verdsetter utseendet mest, mens kvinnene verdsetter personlighet og ressurser. Av de 100 kvinnene i eksempelet ditt ville nok den yngste, da også vakreste kvinnen, være vinneren. 

Det du skriver om å sette pris på en partner over tid minner også om det å ta til takke med noen man egentlig ikke vil ha - man tar det man får. Og jeg tror kanskje kvinner er litt mer selektive der, de ønsker ikke å ta til takke med noen de egentlig ikke liker. Menn er enklere der. Et hull er et hull, ikke sant? Vi ser også at menn bytter ut kvinnene sine når kvinnene blir for gamle. Med gammel tenker jeg starten på 40-årene. Hvorfor skal vi gidde å være med en mann når vi i hans øyne har en utløpsdato? Når vi ikke er vakre lenger, er vi ikke mer å samle på. Om vi ikke er vakre i utgangspunktet, er det mennene som ikke har sjans på de peneste, som går for oss. De behandler oss selvsagt deretter, og får de muligheten til å smake på noe yngre og bedre kjøtt så griper de selvsagt sjansen, selv om de risikerer at hele forholdet ryker. 

Høres kanskje bitter ut, men jeg har akseptert at ting er slik. Naturen er brutal og mennesker likeså. Jeg skulle dog ønske at jeg visste alt dette tidligere.

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

Du får trøste deg med at det går minst like mye andre veien, bare i omvendt rekkefølge.

I sine mest attraktive år, tidlig i 20-årene, vil selv helt gjennomsnittlig jenter kunne ligge med og få oppmerksomhet fra de mest attraktive guttene. Samtidig som hun knapt enser gjennomsnittlig gutter, som er bortimot usynlige. Nevnte jente ligger rundt og fester fra seg i 20 årene, men finner etter hvert ut at det er på tide å slå seg til ro og få barn, men Chad er ikke interessert i noen fast forhold til en gjennomsnittlig jente med et utseende på hell. Plutselig får jenta øynene opp for den tidligere usynlige gutten, som nå har blitt ganske attraktivt, med karriere og økonomien på stell. Dessuten er hun ganske desperat etter å få barn og familie, og tar dermed til takke med han. Men sine mest attraktive år ga hun til nevnte Chad, og hun vil alltid drømme om han. 

Hvorfor skal den nå nokså attraktive gjennomsnittlige mannen gidde dette? Nå har han kanskje til og med sjans på 10 år yngre jenter, i sin mest attraktive alder, uten masse bagasje.  

Her generalisere jeg selvfølgelig veldig, men jeg tror du ser poenget. Og jeg er helt enig. Naturen er brutal og mennesker likeså. 

Endret 26. oktober 2022 av ITtraktor

[Gjest 98c19...7bf]

ITtraktor skrev (32 minutter siden):

Du får trøste deg med at det går minst like mye andre veien, bare i omvendt rekkefølge.

I sine mest attraktive år, tidlig i 20-årene, vil selv helt gjennomsnittlig jenter kunne ligge med og få oppmerksomhet fra de mest attraktive guttene. Samtidig som hun knapt enser gjennomsnittlig gutter, som er bortimot usynlige. Nevnte jente ligger rundt og fester fra seg i 20 årene, men finner etter hvert ut at det er på tide å slå seg til ro og få barn, men Chad er ikke interessert i noen fast forhold til en gjennomsnittlig jente med et utseende på hell. Plutselig får jenta øynene opp for den tidligere usynlige gutten, som nå har blitt ganske attraktivt, med karriere og økonomien på stell. Dessuten er hun ganske desperat etter å få barn og familie, og tar dermed til takke med han. Men sine mest attraktive år ga hun til nevnte Chad.

Hvorfor skal den nå nokså attraktive gjennomsnittlige mannen gidde dette? Nå har han kanskje til og med sjanse 10 år yngre jenter, i sin mest attraktive alder, uten masse bagasje.  

Her generalisere jeg selvfølgelig veldig, men jeg tror du ser poenget. Og jeg er helt enig. Naturen er brutal og naturen likeså. 

Vel, takk for at du ga meg enda mer avsmak når det kommer til menn. Skal fortsette å lese mer av dette incel-tullet, kanskje jeg blir lesbisk til slutt.  

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

[ITtraktor]

Gjest 98c19...7bf skrev (6 timer siden):

Vel, takk for at du ga meg enda mer avsmak når det kommer til menn. Skal fortsette å lese mer av dette incel-tullet, kanskje jeg blir lesbisk til slutt.  

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

Og der kom den klassiske shaminga, kun for å påpeke faktum. Vi er så forferdelige vi menn, bare fordi vi har fått øynene opp for hva som faktisk skjer. 

Endret 26. oktober 2022 av ITtraktor

[Gjest 4d468...07f]

Gjest 98c19...7bf skrev (6 timer siden):

Vel, takk for at du ga meg enda mer avsmak når det kommer til menn. Skal fortsette å lese mer av dette incel-tullet, kanskje jeg blir lesbisk til slutt.  

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

Når jeg leste teksten din lengre opp så tenkte jeg faktisk «hvis en mann hadde skrevet dette så hadde han blitt anklage for å være incel».

Menn og kvinner vil ha det som er best for dem. Hvis du får barn så kan jeg love deg at de også vil ha det som er best for seg. Arbeidsgiveren din vil ha det som er best for seg. Sånn er livet, man må passe på egne interesser.

Det betyr ikke at ikke folk blir flad i hverandre, og at ikke en kjæreste kan velge å passe på deg når du får kreft heller enn å rømme med naboen.

Anonymous poster hash: 4d468...07f

[Gjest 0833f...0fb]

8 hours ago, ITtraktor said:

Plutselig får jenta øynene opp for den tidligere usynlige gutten, som nå har blitt ganske attraktivt, med karriere og økonomien på stell. Dessuten er hun ganske desperat etter å få barn og familie, og tar dermed til takke med han. Men sine mest attraktive år ga hun til nevnte Chad.

Hvorfor skal den nå nokså attraktive gjennomsnittlige mannen gidde dette?  

Du beskriver egentlig her et av mine verste mareritt. Jeg har ikke lyst til å bli valgt bort i 20-åra (slik jeg blir nå) fordi jeg ikke er kjekk eller spennende, for så å bli valgt i 30-åra av jenter som i 20-åra ville avvist meg. Å bli valgt for min stabilitet er veldig fornærmende etter å ha blitt valgt bort når jenta hadde valgmuligheter. 

Jeg lurer på om det er en urealistisk hevnfantasi å tenke at jeg vil kunne velge bort jenter som har valgt meg bort. Jeg tror egentlig at damer i dagens samfunn har hatt så enormt mange valgmuligheter gjennom 20-åra (pga Tinder og lignende) at de vil slite med å tilstrekkelig nedjustere kravene sine til å finne en på eget nivå (og spesielt når nivået deres synker). Uansett så ville jeg slitt med å velge ei som har ligget rundt med alle andre enn slike som meg, og jeg tror det i fremtiden vil være hovedgrunnen til at jeg er singel. Søker egentlig mest jordnære, slanke jenter som har vært i forhold fremfor å flydd rundt på byen eller Tinder-ons men har inntrykk av at de fleste menn ser etter lignende, og da er konkurransen hard.

Nei, det er bare å innfinne seg med å være singel. Orker ikke nyfrelste damer som plutselig skal ha meg etter å ha avvist meg tidligere.

Anonymous poster hash: 0833f...0fb

[knutinh]

Gjest 0833f...0fb skrev (25 minutter siden):

Du beskriver egentlig her et av mine verste mareritt. Jeg har ikke lyst til å bli valgt bort i 20-åra (slik jeg blir nå) fordi jeg ikke er kjekk eller spennende, for så å bli valgt i 30-åra av jenter som i 20-åra ville avvist meg. Å bli valgt for min stabilitet er veldig fornærmende etter å ha blitt valgt bort når jenta hadde valgmuligheter. 

Er det mer fornærmende enn å bli valgt for dine store biceps, fordi du er leder i en miljø-organisasjon eller fordi du er flink til å snakke for deg?

Jenter på 20-30 har helt spesielle muligheter fordi mange menn på 15-75 er spesielt tiltrukket av dem. 97% av menn vil aldri oppleve en slik markedssituasjon. Kygo eller Brad Pitt eller Elon Musk har det kanskje sånn men jeg har aldri hatt det sånn. Heller enn å bebreide unge kvinner for at de er populære så kan vi vel heller være ærlige nok til å si at vi hadde satt stor pris på å være i samme situasjon selv? Og de kvinner som føler at oppmerksomheten har dalt med alderen kan kanskje trøste seg med at det egentlig er å returnere til en «normal-situasjon»?

Sitat

Jeg lurer på om det er en urealistisk hevnfantasi å tenke at jeg vil kunne velge bort jenter som har valgt meg bort.

Det er helt greit om du ikke vil være «plan B» for ei jente som avviste deg for 10 år siden.

Å skulle avvise alle pene, trivelige 35-åringer fordi «sånne som dem» avviste «sånne som deg» når de var 25 virker i overkant prinsippfast for meg. Livet er for kort til å la slike prinsipper være i veien for et godt liv.

Sitat

Jeg tror egentlig at damer i dagens samfunn har hatt så enormt mange valgmuligheter gjennom 20-åra (pga Tinder og lignende) at de vil slite med å tilstrekkelig nedjustere kravene sine til å finne en på eget nivå (og spesielt når nivået deres synker).

Det var vel essensen i krangelen rundt han samlivs-fyren i Aftenposten som snakket om vår «markedsverdi» på kjønnsmarkedet, og fikk halve landets kvinnelige 40-åringer på nakken.

Hvis kravene dine til en partner er så høye at slike partnere ikke tar til takke med deg så får du ingen partner. Det synes som enkel lærdom som har vært gyldig siden 5. klasse når vi sendte lapper til hverandre.

Noe som er helt greit. Man kan leve singel og ha det fint. Men å sutre over at menn/kvinner som vil ha deg er for utrente, går for lite på teater og er uspennende slår litt tilbake på deg selv.

Ekte mennesker ser sliten ut om morgenen, de er noen ganger sure, de kan fise og rape, de har en fortid, de kan være sta og vanskelig. Det kan jeg også. Hvis du har tenkt å leve med en person så må du være inneforstått med at instagram og porno serverer et feilaktig inntrykk av verden.

-k

 

Endret 26. oktober 2022 av knutinh

[tigerdyr]

2 hours ago, knutinh said:

Ekte mennesker ser sliten ut om morgenen

Ja vel? Trodde ellers man er, eller burde være, uthvilt om morgenen, men det er kanskje bare meg. 

[Påkrevdnavn]

Gjest 0833f...0fb skrev (4 timer siden):

Du beskriver egentlig her et av mine verste mareritt. Jeg har ikke lyst til å bli valgt bort i 20-åra (slik jeg blir nå) fordi jeg ikke er kjekk eller spennende, for så å bli valgt i 30-åra av jenter som i 20-åra ville avvist meg. Å bli valgt for min stabilitet er veldig fornærmende etter å ha blitt valgt bort når jenta hadde valgmuligheter. 

 

Altså, som en kvinne, så er denne tråden (på lik linje med mange andre her) noe som jeg leser med øyenbryna smått heva. 

En stabil mann i 30 årene som er kjent med seg selv, har utviklet sin egen karakter, finnet ut hva som fungerer for han, har ting på stell og har mål og retning i livet vil (for meg) ALLTID være mer attraktivt en en 20åring som går å piner etter kvinner. 

En reflektert mann i 30 årene har ofte (men ikke alltid) vokst av seg holdningen om at kvinner er en annen type entitet som tenker på visse måter, eller følger gitte regler, eller kategoriserer seg sammen og tenker som en, en person som har fått vokst litt opp, og kanskje innser at folk er folk uansett hva de er født som er mye mer attraktivt en en bastant 20åring. Hvorfor er det ovveraskende at man ønsker seg en voksen partner som ser deg som en person, et medmenneske, og ikke en eiendel ? 

Og til den andre kvinnen som ikke ville menge seg med menn som hadde venninner, du om det. Jeg foretrekker mennesker i livet mitt som klarer å holde vennskap, interesser og dialoger med andre mennesker, uansett. Min ektemann nå har enda sin venninne i livet sitt som han hadde fra FØR meg, og hun er en kjempesøt dame som jeg også har likt å bli kjent med. For meg var det fint å se at min mann evna å ha vennskap uten å skulle overseksualisere 50% av befolkningen i landet. 

For dere i denne tråden som sitter å skylder på at dere er for korte, for kjedelige, feil farge, alt er galt, så kan jeg garantere at det er negativiteten og energien dere utstråler. Enten så signaliserer dere at dere ikke har egen evne til å trives i livet uten noen andre (så dere trenger altså en sosialkomite i form av en pen slank dame) eller så utstråler dere rett å slett negativitet (og la oss være ærlig, Tussi fra Ole Brum er IKKE sexy eller interessant å bli kjent med). 

 

[Gjest 98c19...7bf]

ITtraktor skrev (5 timer siden):

Og der kom den klassiske shaminga, kun for å påpeke faktum. Vi er så forferdelige vi menn, bare fordi vi har fått øynene opp for hva som faktisk skjer. 

Du påpeker ikke faktum, du lever i en oppdiktet fantasiverden der menn og kvinner blir tildelt fiktive navn som beskriver deres personlighet, utseende og væremåte i ett, uten å ta hensyn til individuelle forskjeller. Vil du ha en tenåring eller jente i tidlig 20-årene som kjæreste? Bli rik eller reis til utlandet. Boom, så har du rodd i land det trofeet og du kan leve lykkelig til hun bikker 25 år. Det er faktisk ikke så vanskelig. 

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

[ITtraktor]

Gjest 98c19...7bf skrev (30 minutter siden):

Du påpeker ikke faktum, du lever i en oppdiktet fantasiverden der menn og kvinner blir tildelt fiktive navn som beskriver deres personlighet, utseende og væremåte i ett, uten å ta hensyn til individuelle forskjeller. Vil du ha en tenåring eller jente i tidlig 20-årene som kjæreste? Bli rik eller reis til utlandet. Boom, så har du rodd i land det trofeet og du kan leve lykkelig til hun bikker 25 år. Det er faktisk ikke så vanskelig. 

Anonymous poster hash: 98c19...7bf

Og shaminga fortsetter. Det oser bitterhet av alt du skriver. Kall det hva du vil, men vi normale menn ser hva som skjer, vi er ikke dumme. 

Endret 26. oktober 2022 av ITtraktor