Er det greit å møte ekskjæreste og pleie sporadisk bekjentskap av motsatte kjønn når en er i et forhold (uten å informere partner om det)?

[Gjest 2a02f...79d]

Hei,

Jeg har kommet til et punkt hvor det kan være greit å ta en prat med partner om grensesetting. 

Hva tenker dere om dette?

Er det greit å ha kontakt og møte ekskjæreste uten å orientere samboer om det?

Er det greit å ta opp kontakten med en venn (motsatt kjønn) som tidligere har kun vært sporadisk via tidligere jobb, uten å orientere samboer om det? F.eks. møtes til lunsj i arbeidstiden. 

Jeg har fått nyss i at min samboer gjør dette, og jeg gruer meg til å ta det opp.

 

Anonymous poster hash: 2a02f...79d

[3l33t3]

Dette er ikke greit, styr unna

[Daisy 🌸]

23 minutes ago, Guest 2a02f...79d said:

Hva tenker dere om dette?

Er det greit å ha kontakt og møte ekskjæreste uten å orientere samboer om det?

Absolutt ikke.

23 minutes ago, Guest 2a02f...79d said:

Er det greit å ta opp kontakten med en venn (motsatt kjønn) som tidligere har kun vært sporadisk via tidligere jobb, uten å orientere samboer om det? F.eks. møtes til lunsj i arbeidstiden. 

Absolutt ikke.

Enten eller. Enten er man kjæreste, og da bidrar man til at forholdet går bra. Eller så er man ikke kjæreste, og da kan man gjøre som man vil.

Sånne som dingler frem og tilbake, er ikke noen å være i et forhold med.

Dette er egentlig noe man bør snakke om helt fra start, mener jeg, men bedre sent enn aldri!  

[ITtraktor]

Gjest 2a02f...79d skrev (31 minutter siden):

Er det greit å ha kontakt og møte ekskjæreste uten å orientere samboer om det?

Nei

Gjest 2a02f...79d skrev (32 minutter siden):

Er det greit å ta opp kontakten med en venn (motsatt kjønn) som tidligere har kun vært sporadisk via tidligere jobb, uten å orientere samboer om det? F.eks. møtes til lunsj i arbeidstiden. 

Ja

[Gjest 2a02f...79d]

Ok, takk for svar. Jevnt over ikke greit skjønner, samme som jeg føler. 

Er det greit å si at jeg ikke ønsker at samboer har kontakt med eksen? Eller bør man være såpass fleksibel at man synes det er greit. Jeg kjenner på sjalusi og vet ikke om det er overdrevet eller ikke. 

Anonymous poster hash: 2a02f...79d

[Salvesen.]

Er litt drøyt å overvåke hvem samboer spiser lunsj med...

[ITtraktor]

Salvesen. skrev (4 minutter siden):

Er litt drøyt å overvåke hvem samboer spiser lunsj med...

Ja, her trengs det tydligvis litt grensesetting andre veien...

[Daisy 🌸]

55 minutes ago, Guest 2a02f...79d said:

Ok, takk for svar. Jevnt over ikke greit skjønner, samme som jeg føler. 

Er det greit å si at jeg ikke ønsker at samboer har kontakt med eksen? Eller bør man være såpass fleksibel at man synes det er greit. Jeg kjenner på sjalusi og vet ikke om det er overdrevet eller ikke. 

Anonymous poster hash: 2a02f...79d

Jeg tenkte jeg skulle svare litt mer utfyllende, men jeg har ikke tid akkurat nå.

Kan nevne at jeg har veldig god erfaring med en kjæreste som satte grenser for seg selv.

Kan skrive mer når jeg har tid  

[Regenburg]

Han knuller nok på henne allerede.

[qualbeen]

Gjest 2a02f...79d skrev (1 time siden):

Ok, takk for svar. Jevnt over ikke greit skjønner, samme som jeg føler. 

Er det greit å si at jeg ikke ønsker at samboer har kontakt med eksen? Eller bør man være såpass fleksibel at man synes det er greit. Jeg kjenner på sjalusi og vet ikke om det er overdrevet eller ikke. 

Anonymous poster hash: 2a02f...79d

Hva som er greit og ikke greit, varierer fra par til par. 

Noen synes dette høres helt uproblematisk ut. Andre reagerer med sjokk og vantro.

Dere som par må sette noen felles kjøreregler – som gjelder for begge to!

Akkurat hvor grensene deres skal gå, skal jeg ikke mene alt for mye om. Men ingen skal trenge å føle på sterk sjalusi. Sånn kan man ikke leve!

Jeg synes det er helt greit at min partner har venner av motsatt kjønn. Men litt mer spesielt at noen ønsker å bruke mye tid på en eks. Det er er naturlig rødt flagg. Et og annet kafebesøk høres greit ut – men jeg hadde nå hvertfall ikke prøvd å skjule det. Ei heller hatt behov for hyppige slike besøk, eller nærmest havnet på dates. 

Har du snakket om hva som gjør deg usikker? Fortalt partner at "når det og det skjer, føler jeg meg sånn og slik"? 

Problemet er egentlig ikke hva partner gjør – men hvilke følelser det trigger hos deg. Det er ditt ansvar å formidle hvilke følelser du får; hva som skaper sjalusi/usikkerhet, samt å formidle hva som ikke skaper disse følelsene. Så er det partners ansvar å tilpasse seg dette (innenfor rimelighetens grenser). 

Er dere totalt forskjellige her, og ingen viser interesse til å justere seg nærmere den andre, vil jeg tørre å påstå dere har et stort problem!

 

[Daisy 🌸]

Jeg sa jeg skulle skrive litt mer utfyllende, så her kommer det;

Tidligere var jeg svært liberal, og omgikk også andre som var det. Jeg var i to forhold, med menn de fleste ville betegnet som drømmemenn, og som jeg i starten var forelsket i. Likevel, etter noen år fikk jeg panikk, og kunne bare ikke komme meg fort nok vekk. Jeg følte vi var som venner, og jeg klarte ikke leve opp til deres forventninger.

Så møtte en gang en mann som jeg likte veldig godt. Han var svært konservativ, syntes jeg, hadde en hel masse regler; Menn og kvinner burde ikke være venner, ekser kunne ikke være venner, som kjæreste må man være en åpen bok om hva man gjør, slike ting. Jeg steilet, og skulle til å si fra hvor feil han tok. Men så innså jeg, at jeg med mine mislykkede forsøk, ikke egentlig hadde noe å slå i bordet med.

Jeg ville ikke være en idiot som gjorde det samme om og om igjen, og forventet et annet resultat, jeg ville være en smarting, som forsøkte noe helt nytt. Så jeg tenkte jeg kunne jo alltids prøve…

Per i dag har jeg vært sammen med denne mannen over dobbelt så lenge som jeg har vært med noen andre, og jeg har det bedre enn noen sinne. Det finnes ikke en celle i denne kroppen som ønsker å gjøre det slutt eller løpe vekk. Hvorfor?

1. Trygghet. Ryggrad og selvrespekt virker tiltrekkende. Vi vet allerede fra barneoppdragelsen at gode grenser skaper trygghet. Man vet hva som er innafor og hva som ikke er greit. Man vet hvor man har den andre, og man føler at den andre bryr seg om en.

2. Intimitet. Jeg innså at han også forventet at jeg skulle ha en viss standard. Men for å gjøre det, måtte jeg først løfte bort panseret som gjorde meg tøff og usårbar. Da kom sårbarheten frem, og sårbarhet skaper intimitet.

3. Seksuell spenning. Er man venn med menn så danner man et inntrykk av at menn er omtrent som kvinner; balleløse, tannløse, og langt fra seksuelle dyr. Det igjen, gjør noe med hvordan man ser på sin egen kjæreste. Jo mer jeg så hvor ulike menn og kvinner er, jo mer begynte jeg å sette pris på ulikhetene.

Vi har vel alle hørt om kvinner som omtaler seg som guttejenter, de synes det er så mye enklere å gå sammen med menn, og at damer skaper bare drama. En del menn vil sikkert si det samme om kvinner, at de er mer forståelsesfulle og mer omsorgsfulle. Med årene lærer man seg gjerne at den andre innerst inne vil ha sex og forhold, eller at det var det man selv håpet på, og så blir man skuffet på begge sider. Forhåpentligvis lærer man seg også da, at vennskap med samme kjønn er verdt de ekstra kostnadene. Det er en form for sosial modenhet som jeg, i alle fall per i dag, tenker at er nyttig å ha når man entrer et forhold, og som i seg selv er en attraktiv egenskap. 

Dette ble langt, og fremdeles har jeg drøssevis av tanker jeg ikke fikk med. Du kan heller spørre hvis det er noe du lurer på