Solcellepanel og strømbrudd

[Hårek]

Powertrainer skrev (2 minutter siden):

solcelleanlegget skal ta over automatisk når aggregatet dør ut

Det anlegget må da ha batterier?

[Powertrainer]

Hårek skrev (Akkurat nå):

Det anlegget må da ha batterier?

Ideelt sett ja, noe annet vil være ustabilt og svært lite driftsikkert. et solcelleanlegg uten noe form for batteribank er et uferdig anlegg i mine øyne.

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Powertrainer skrev (På 3.11.2022 den 22.15):

Ideelt sett ja, noe annet vil være ustabilt og svært lite driftsikkert. et solcelleanlegg uten noe form for batteribank er et uferdig anlegg i mine øyne.

Det er riktig.

Et 12 v anlegg i båt eller hytte er vel og bra, men forsyning til strømnettet medfører diverse tekniske utfordringer og krav om autorisert installatør.
Selgere skryter uhemmet av solceller, men mange glemmer baksiden av medaljen. Det er mange kunder som erfarer at solcellene ikke leverer som forventet i godt sollys og ved lavt forbruk i nærområdet.

[Jens Kr. Kirkebø]

I Sverige er det ganske vanlig med solcelleanlegg som fortsatt fungerer når det er strømbrudd. Det er 3 ting man må ha for at det skal fungere slik:

- Batteripakke
- Hybrid inverter som kan tilkobles batteripakken
- Utstyr for sk. "øydrift". Dette kan bestå av sensor for ekstern spenning, kontaktor som kobler inn og ut strømnettet og evt. lokal jording. 

I Sverige er det tilskudd for batteripakker, derfor har svært mange solcelleanlegg slike. Øydrift koster normalt 20-30.000,- ekstra på toppen av det.

Et eksempel på hybrid inverter: https://www.ginverter.com/products/sph-4000-10000tl3-bh-up

Dessverre finnes det foreløpig få hybrid-invertere for 230V 3-fase så har man det må man kanskje koste på seg en 230V-400V lavtapstrafo også.

[Dubious]

Hvor mye tjener man egentlig på å være tilkoblet strømnettet?

Kjøp nok paneler og batterier til at en kan koble seg fra nettet.

[Jens Kr. Kirkebø]

Dubious skrev (11 minutter siden):

Hvor mye tjener man egentlig på å være tilkoblet strømnettet?

Kjøp nok paneler og batterier til at en kan koble seg fra nettet.

Da må du kjøpe mange. Produksjonen er minimal fra midten av november til midten av februar, så enten må du ha et batteri på 5-10.000kWh, eller så må du ha så mye paneler at 95% av produksjonen er bortkastet på sommeren.  Alternativt må man kjøre dyre dieselaggregat hele vinteren. 

Det finnes ikke økonomi i å ikke være tilkoblet strømnettet, så lenge man ikke vil leve en svært primitiv livsstil. I praksis som på en hytte uten innlagt vann. 

Tilkoblet strømnettet kan man tjene inn anleggets kostnad på noen år, i praksis fortere jo større anlegget er.

For tiden eksporterer jeg strøm for ca. 150 kroner per dag, i tillegg kommer det jeg sparer på negativ nettleie (ca. 15,- per dag) samt det jeg bruker selv (ca. 20,- per dag). 

Endret 19. april 2023 av Jens Kr. Kirkebø

[trikola]

Tilkoblet strømnett bør man nok være, men ville det ikke være mulig å satse på et stort 'hyttesystem' i husholdningen og koblet nettet kun til spesifikke forbrukere:

• lading av hyttebatteriet når solcellene ikke leverer nok
• oppvarming av både bruksvann og vannbåren varme - det ligger mye varmebatteri her; disse berederne kunne gjerne bruke både 230 V~ og 48 V= slik at vv også kan produseres når det er overflod av solstrøm.

 

 

[ozone]

Et solcelleanlegg som er ment å drifte hele huset, med batteribank for ha strøm i noen timer når strømmen går og ikke minst for å jevne ut solproduksjonen, blir veeeldig stort og dyrt og må installeres av elektriker. 
Det som er mye billigere og enklere (jeg er elektronikkutdannet og har gjort alt selv) er å kjøpe en UPS på 2-3 kilowatt (koster 2-4 tusen) og la den drive alt annet i huset enn oppvarming og komfyr!
All belysning og TV / elektronikk, ventilasjon, kjøleskap frys hos meg er frigjort fra nettet og går på den UPS'en! Alle de tingene trekker så lite strøm, og er så forutsigbare at det blir aldri noe overbelastning.
UPS'en hadde selvsagt innebygde batterier når jeg kjøpte den, men de er små. Så jeg har en stabel med "bilbatterier" ved siden av som gjør at jeg har strøm i ca. ett døgn hvis både sol og nettet svikter.
Batteriene lades av både solceller og nettet. Designet slik at nettstrøm kun lader batteriene hvis det trekkes mer strøm enn solcellene klarer å levere. Ingen hokus pokus: Jeg har bare justert spenningen på nettladeren slik at den leverer en spenning som batteripakken har når den er på ca. 50% state of charge. Dermed slutter nettladeren å lade batteriene hvis solcellene klarer å holde batteriene over 50%! Spenningen fra solcellene er høyere enn batteripakken har på 100% state of charge, så solcellene vil alltid prøve å lade pakken helt full! Men når batteriene er fulle så er spenningsforskjellen mellom solceller og batterier så liten at det kun går en trickle-charge.
Alt i alt en dritbillig løsning som kan brukes både med og uten netttilknytning.
Husholdningsapparatene mine bruker det de til en hver tid trenger fra UPS'en, og den har en stor batteribank som varer lenge, og den banken blir ladet av både solceller og en nettlader! 
Går strømmen har jeg batteri på "tanken", og solceller! Svikter solen har jeg nett og batteri! Forsvinner begge deler har jeg batteri i et døgn. Har enda tilgode å miste strømmen på TV, lys og kjøleskap/frys!

EDIT: Varmtvannstank, ovner og komfyr er det lite poeng i å prøve å "solcelleforsyne". De trekker ti ganger så mye som alt det andre jeg driver med UPS, og blir enormt mye mer krevende og dyrere å få til!

Endret 19. april 2023 av ozone

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Jens Kr. Kirkebø skrev (6 timer siden):

Tilkoblet strømnettet kan man tjene inn anleggets kostnad på noen år, i praksis fortere jo større anlegget er.
 

En sannhet med store forbehold.
Den største besparelsen er den energimengden du slipper å kjøpe, dvs eget forbruk.

Hvis trafokretsen har få kunder eller er stor i utstrekning, er det ikke sikkert at nettet klarer å ta i mot alt du klarer å produsere. Mange privatkunder som har overinvestert og brukt firmaer med lav teknisk kompetanse sliter med lønnsomheten.

[Jens Kr. Kirkebø]

Inspector skrev (13 timer siden):

En sannhet med store forbehold.
Den største besparelsen er den energimengden du slipper å kjøpe, dvs eget forbruk.

Hvis trafokretsen har få kunder eller er stor i utstrekning, er det ikke sikkert at nettet klarer å ta i mot alt du klarer å produsere. Mange privatkunder som har overinvestert og brukt firmaer med lav teknisk kompetanse sliter med lønnsomheten.

Det kommer an på strømprisen. Slik strømstøtten er konstruert blir det med høyere strømpris fort mye mer å tjene på å eksportere mest mulgi fremfor å bruke det selv. Med dagens pris på ca. 112 øre eks. mva. er det såvidt mer lønnsomt å bruke selv, men forskjellen er ikke stor. Husk at man også får "negativ nettleie" for alt man mater ut, for tiden er det drøye 11 øre for min del.

Er kabler eller trafo overbelastet så blir det selvsagt en annen sak. Heldigvis kan trafo ofte trinnes ned i spenning om den blir for høy, og nettselskapene er ganske "på" den ballen.

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

 

Er kabler eller trafo overbelastet så blir det selvsagt en annen sak. Heldigvis kan trafo ofte trinnes ned i spenning om den blir for høy, og nettselskapene er ganske "på" den ballen.

Min erfaring tilsier at nettselskapene ikke uten videre trinner trafoer opp eller ned , vår og høst så lenge utgangsspenningen på trafo ligger innenfor normene. 

Mange privatkunder som har overinvestert må justere ned effekten på solcelle-anlegget for å unngå feilmelding om for høy spenning. Årsaken ligger ofte i stort spenningsfall mellom trafo og forbruker eller internt hos kunden. Tekniske forhold som ofte er ukjent for «halleluja-selgere»….

[Jens Kr. Kirkebø]

Inspector skrev (1 time siden):

Min erfaring tilsier at nettselskapene ikke uten videre trinner trafoer opp eller ned , vår og høst så lenge utgangsspenningen på trafo ligger innenfor normene. 

Mange privatkunder som har overinvestert må justere ned effekten på solcelle-anlegget for å unngå feilmelding om for høy spenning. Årsaken ligger ofte i stort spenningsfall mellom trafo og forbruker eller internt hos kunden. Tekniske forhold som ofte er ukjent for «halleluja-selgere»….

De må uansett gjøre noe med det, for leveringsplikten gjelder begge veier. Man skal kunne ta ut så mye effekt som hovedsikringen tillater, og man skal kunne levere like mye tilbake. Hvis ikke må de gjøre tiltak. Trinning av trafo er ofte det enkleste, men jeg har hørt om mange som har blitt påspandert ny kabel fra husveggen pga. at den gamle var for tynn. 

Internt hos kunden må nesten installatøren ta ansvaret for å dimensjonere riktig. Her måtte vi legge ny kabel til carporten, den gamle PFSP 4x10/10 som lå der ble erstattet med en kortere RV-K 4G16. Da falt spenningen ved inverterne med 2-3V.

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Jens Kr. Kirkebø skrev (46 minutter siden):

De må uansett gjøre noe med det, for leveringsplikten gjelder begge veier. Man skal kunne ta ut så mye effekt som hovedsikringen tillater, og man skal kunne levere like mye tilbake. Hvis ikke må de gjøre tiltak. 

Og det er her dagens regelverk ikke stemmer overens med realitetene.

Nettet er hovedsaklig dimensjonert med sammenlagringsfaktor og etter historiske data. Dvs at ingen bruker maksimalt uttak samtidig med alle naboene, men at alle har et visst forbruk hele året. Da vil alle kunder i teorien få normert spenning (230 V +/- 10 % ) ved inntaket.
Hvis alle monterer solceller tilsvarende hovedsikringen, må nettet forsterkes vesentlig med tilhørende økning i nettleie.
Trinning av trafoer er også forbundet med større kostnader, enten i form av manuelt arbeid eller ved investering i automatisk trinning. Trinningen må ved utstrakt bruk av solceller utføres både vår og høst pga større variasjoner i forbruket.

Solcelleproblematikk er fortsatt upløyd mark i Norge……

Endret 20. april 2023 av Inspector

[Jens Kr. Kirkebø]

Inspector skrev (25 minutter siden):

Og det er her dagens regelverk ikke stemmer overens med realitetene.

Nettet er hovedsaklig dimensjonert med sammenlagringsfaktor og etter historiske data. Dvs at ingen bruker maksimalt uttak samtidig med alle naboene, men at alle har et visst forbruk hele året. Da vil alle kunder i teorien få normert spenning (230 V +/- 10 % ) ved inntaket.
Hvis alle monterer solceller tilsvarende hovedsikringen, må nettet forsterkes vesentlig med tilhørende økning i nettleie.
Trinning av trafoer er også forbundet med større kostnader, enten i form av manuelt arbeid eller ved investering i automatisk trinning. Trinningen må ved utstrakt bruk av solceller utføres både vår og høst pga større variasjoner i forbruket.

Solcelleproblematikk er fortsatt upløyd mark i Norge……

Hvis du har ruslet rundt i norske boligfelt vil du se at de felste boliger egner seg dårlig for solcelleanlegg. Mange har små takflater som brytes opp av hunder, piper, lufteventiler osv., eller de har omfattende skyggeproblematikk. Kanskje en tredjedel har takflater som egner seg godt for solcelleanlegg, og disse vil ikke produsere maks samtidig pga. forskjellig himmelretning. 

Vi er nok et godt stykke unna at det blir et problem.

[torbjornen]

Eg hugsar ein reportasje (i Dagsrevyen?) om ein som hadde eit stort skåp i kjellaren. Ein kunne etter det eg hugsar sjå på ein skjerm kor mange kW som gjekk ut/inn på/frå nettet, eige forbruk, produksjon frå solcellene og til/frå batteribanken. Så viste han at han berre kunne skru av ein brytar, slik at systemet vart off-grid.

Dette er nok ikkje billeg, og ein må ha ein stor batteribank. I det heile er vel dette noko for dei som er spesielt interesserte.

[torbjornen]

Eg er usikker på om eg såg ein reportasje, eller om eg berre las om dette på nrk.no. Her er iallefall saka:

Sitat

– Se nå, sier Bjarne Tveit entusiastisk.

Han står foran et høyteknologisk skap med lys, skjermer og knapper.

– Nå tok jeg hovedsikringen. Og så er det fortsatt lys i alle rom!

https://www.nrk.no/sorlandet/familie-har-investert-i-mange-stromsparingslosninger-1.15779539

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Jens Kr. Kirkebø skrev (48 minutter siden):

Vi er nok et godt stykke unna at det blir et problem.

Problemene er der allerede og er økende, i takt med antall solcelleanlegg.

Her finner du en god beskrivelse av problemstillingene og denne burde være pensum for «halleluja-selgerne»: 

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf

[ilpostino]

Inspector skrev (6 timer siden):

Her finner du en god beskrivelse av problemstillingene og denne burde være pensum for «halleluja-selgerne»: 

Den blekka var interessant lesing.

[arne22]

Jo interessant lesning men mye papir og dokumentasjon for å komme fram til en konklusjon sm kanksje er den mest "innlysende" eller "intuitivst sannsynlige, før man tenker gjennom saken i det hele tatt:

Den økonomiske analysen viser at det mest lønnsomme for samfunnet, og privatpersoner
ved innført effekttariff, er om produksjon fra solcelleanlegg kan erstatte eget forbruk.
Løsninger der installert effekt stemmer bedre overens med grunnlasten vil legge til rette for
dette.

 

Endret 23. april 2023 av arne22

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

arne22 skrev (1 time siden):

Jo interessant lesning men mye papir og dokumentasjon for å komme fram til en konklusjon sm kanksje er den mest "innlysende" eller "intuitivst sannsynlige, før man tenker gjennom saken i det hele tatt:

Den økonomiske analysen viser at det mest lønnsomme for samfunnet, og privatpersoner
ved innført effekttariff, er om produksjon fra solcelleanlegg kan erstatte eget forbruk.
Løsninger der installert effekt stemmer bedre overens med grunnlasten vil legge til rette for
dette.

 

Det er riktig, men med en stor batteribank vil forutsetningene endre seg. Problemet er at batteribanker er kostbare…..