Statnett og NVE: Mer vindkraft og solkraft kan skape helt nye krisesituasjoner.

[Frank Olsen]

En veldig lite omtalt sjokkrapport fra Statnett og NVE slår fast at mer vind- og solkraft kan skape krisesituasjoner dersom det ikke finnes nok balansekraft når vinden stilner av en mørk vinterkveld med høytrykk og sprengkulde.
Dette gjelder selvfølgelig ikke bare i Norge men i aller høyeste grad også i SentralEuropa der de er (var) i ferd med å stenge ned det meste av høvelig balansekraft.

 Strøm, NVE | Sjokkrapport fra NVE og Statnett: Vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest (nettavisen.no)

Som om vi ikke visste dette allerede 🙂

 

Endret 12. oktober 2022 av Frank Olsen

[J-Å]

Ja, jeg ser også at Sverige har nådd dette nivået, hvor de er helt avhengige av kjernekraft i bunnen for å klare perioder med lite vind. Men kjernekraften kan vanskelig reguleres ned, så da må de gi den bort til naboland når det er mye vind. Det var det som skjedde nå i begynnelsen av oktober. https://www.svk.se/en/national-grid/the-control-room/

Derfor er det viktig at norske kraftverk stimuleres til å installere mer effekt, noe de mener de ikke gjør med de nye forslaget til skatt på høy strømpris.  Mange av elvekraftverkene i Norge er i elver som kommer fra regulerte vann. F.eks Mjøsa kan magasinere nesten 10% av årlig utløp. Men det er mange hensyn å ta ved reguleringen, som flomsikring og minstevannføring i elvene. Det er også til dels lange distanser fra magasin til kraftverk, så responsen blir treg. Det vil derfor være lurt å bygge flere korttidsmagasiner nær kraftverkene, for å gi en ekstra "boost" når det er vindstille. Men mange steder er bebyggelse og annen infrastruktur lagt altfor tett på elvene, slik at dette kan være vanskelig.

Endret 13. oktober 2022 av J-Å

[RJohannesen]

Frank Olsen skrev (På 12.10.2022 den 22.30):

En veldig lite omtalt sjokkrapport fra Statnett og NVE slår fast at mer vind- og solkraft kan skape krisesituasjoner dersom det ikke finnes nok balansekraft når vinden stilner av en mørk vinterkveld med høytrykk og sprengkulde.
Dette gjelder selvfølgelig ikke bare i Norge men i aller høyeste grad også i SentralEuropa der de er (var) i ferd med å stenge ned det meste av høvelig balansekraft.

 Strøm, NVE | Sjokkrapport fra NVE og Statnett: Vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest (nettavisen.no)

Som om vi ikke visste dette allerede 🙂

Det er nok en stor misforståelse her, eller forsøk på desinformasjon, at sol og vindkraft skal skape problemer. Vi har ganske høyt forbruk gjennom døgnet og kan ta imot myye mer sol og vindkraft før vi får problemer med overproduksjon. Spart vann gir også mer lagret vann som kan brukes senere når behovet er der.

 

Det som RAPPORTEN derimot påpeker er at det også må økes total regulerbar effekt dersom man skal øke forbruket. Dette var heller ikke noe problem inntil for noen dager siden for kraftverkene ser utviklingen og planla økning i installert effekt på mange magasinkraftverk. Dette var lønnsomt og sånn sett så problemet ut til å løse seg selv inntil regjeringen Jonas Gahr Støre satt foten ned og stanset all utbygging med høye avgifter. 

Problemet er altså ikke sol eller vind, men Ap/Sp.

 

[Ekspertkommentator]

On 10/14/2022 at 2:54 AM, J-Å said:

Ja, jeg ser også at Sverige har nådd dette nivået, hvor de er helt avhengige av kjernekraft i bunnen for å klare perioder med lite vind. Men kjernekraften kan vanskelig reguleres ned, så da må de gi den bort til naboland når det er mye vind. Det var det som skjedde nå i begynnelsen av oktober. https://www.svk.se/en/national-grid/the-control-room/

Derfor er det viktig at norske kraftverk stimuleres til å installere mer effekt, noe de mener de ikke gjør med de nye forslaget til skatt på høy strømpris.  Mange av elvekraftverkene i Norge er i elver som kommer fra regulerte vann. F.eks Mjøsa kan magasinere nesten 10% av årlig utløp. Men det er mange hensyn å ta ved reguleringen, som flomsikring og minstevannføring i elvene. Det er også til dels lange distanser fra magasin til kraftverk, så responsen blir treg. Det vil derfor være lurt å bygge flere korttidsmagasiner nær kraftverkene, for å gi en ekstra "boost" når det er vindstille. Men mange steder er bebyggelse og annen infrastruktur lagt altfor tett på elvene, slik at dette kan være vanskelig.

Regjeringen vil bygge ut 30 GW havvind før 2040. Det må de bare gjøre og bruke strømmen for elektrifisering av sokkelen og tjene penger på eksport av upålitelig strøm til Europa. Oljeselskapene er allerede kjøpt og betalt da de slipper å betale CO2 avgift og har 79% fradrag for all sin kapitalbruk. De er bare "grønn" fordi det ikke koster noe og er bra for image.
 
For fastlandet er økt andel av strøm fra vind ren risikosport. På kort sikt er det derfor på tide at Norge reverserer "forbud" mot gasskraftverk. I Europa finnes det 881 gasskraftverk, men Norge som eksporterer mere enn 1200 TWh naturgass til Europa kan ikke ha egne gasskraftverk? Det eneste landet i verden som ikke kan bruke (f.eks.) 5% av naturrsressurser som uansett vil bli eksportert?? 
 
Ideologer og fanatikere ut til venstre! La realistiske og pragmatiske folk slippe til i styre og stell!

Endret 4. desember 2022 av Ekspertkommentator

[J-Å]

On 12/4/2022 at 2:05 PM, Ekspertkommentator said:

For fastlandet er økt andel av strøm fra vind ren risikosport. På kort sikt er det derfor på tide at Norge revrserer "forbud" mot gasskraftverk. I Europa finnes det 881 gasskraftverk, men Norge som eksporterer mere enn 1200 TWh naturgass til Europa kan ikke ha egne gasskraftverk? Det eneste landet i verden som ikke kan bruke (f.eks.) 5% av naturrsressurser som uansett vil bli eksportert?? 

Så lenge vindkraft kan sikres med vannkraft så vil jeg ikke si at det er riskosport. Det må også gjøres for sokkelen, hvis de skal over 50% fornybar kraft.  Det er ganske fascinerende å se hvordan Sverige gjør denne balanseringen av vindkraft med vannkraft fra time tll time. Kjernekraft og varmekraft brukes så og si ikke til å ta variasjonen.  

Selvsagt kan vi basere oss på å kjøpe enda mer vindkraft fra utlandet når denne er billig, og spare på vannkraften på den måten. Men dét vil jeg si er risikosport. For da må vi ha enda større overføringskapasitet fra utlandet. Og disse kablene fungerer jo begge veier. Det vil si at vi vil kunne eksportere enda mer vannkraft når prisene er høye. 

Noe varmekraft kan vi gjerne ha, men som i Sverige blir det nok uansett en "tynn strek" i det totale bildet.

https://www.svk.se/om-kraftsystemet/kontrollrummet/

[Ekspertkommentator]

On 12/6/2022 at 2:31 AM, J-Å said:

Det er ganske fascinerende å se hvordan Sverige gjør denne balanseringen av vindkraft med vannkraft fra time tll time. Kjernekraft og varmekraft brukes så og si ikke til å ta variasjonen.  

For Norge er det ikke tilstrekkelig kapasitet fra vannkraft til å kompensere for 30 GW havvind som skal være ferdig bygget ut i 2040.
30 GW tilsvarer omtrent 100 (kansje 120) TWh per år basert på optimistisk 40% kapasitetsfaktor. Ikke langt unna dagens vannkraft som produserer 140 TWh per år. [Jeg diskuterer altså ikke her om regjeringens planer er realistiske eller ikke].
  
Kjernekraft er nesten perfekt men den kan ikke bygges ut "over natta". Det blir selvsagt masse bråk og kan ta 30 år.
    
Gasskraft er derimot teknisk veldig enkelt og relativt hurtig å bygge ut (3 til 5 år). Standard teknologi og trenger veldig lite plass sammenlignet med vind eller vannkraft. Fordelen er og at gass har kort vei fra feltene ute i havet, og strømmen har kort vei til oljeplatformene og ut til kundene på fastlandet.
 
 

Endret 22. desember 2022 av Ekspertkommentator

[shockorshot]

Altså dette er jo en av hovedgrunnene til at oljeindustrien (og Norge internasjonalt) pusher på sol og vindkraft. Med sol og vindkraft trenger man noe for å kompensere og utjevne, noe gass er helt perfekt for. Hvis verden hadde satset på kjernekraft for å få ned co2 utslippene ville det gått mye verre for oljeindustrien og det er de smertelig klar over.

Endret 6. desember 2022 av shockorshot

[Saltkorn]

Ekspertkommentator skrev (32 minutter siden):

For Norge er det ikke tilstrekkelig kapasitet fra vannkraft til å kompensere for 30 GW havvind som skal være ferdig bygget ut i 2040.
30 GW tilsvarer omtrent 100 TWh per år basert på optimistisk 40% kapasitetsfaktor. Ikke langt unna dagens vannkraft som produserer 140 TWh per år. [Jeg diskuterer altså ikke her om regjeringens planer er realistiske eller ikke].
  
Kjernekraft er nesten perfekt men den kan ikke bygges ut "over natta". Det blir selvsagt masse bråk og kan ta 30 år.
    
Gasskraft er derimot teknisk veldig enkelt og relativt hurtig å bygge ut (3 til 5 år). Standard teknologi og trenger veldig lite plass sammenlignet med vind eller vannkraft. Fordelen er og at gass har kort vei fra feltene ute i havet, og strømmen har kort vei til oljeplatformene og ut til kundene på fastlandet.
 
 

Vel vi hadde et gasskraft på Kårstø anlegget men det ble lite utnyttet for det ikke var "lønnsomt". vi skal ikke ha nødløsninger på noe i dette landet.  

Sitat SNL:

"Naturkraft, som eies av Statoil og Statkraft med en eierandel på 50 prosent hver, hadde ansvaret for driften av kraftverket. Kraftverket ble levert av Siemens og har en installert ytelse på 420 MW. Virkningsgraden er 58-59 prosent, som gjør at kraftverket hører til blant de mest effektive i verden. Dette kan tilskrives bruk av moderne teknologi, men også rikelig tilgang på kaldt kjølevann som i seg selv forbedrer Carnot-virkningsgraden.

Under optimale forhold kan brukstiden for denne type kraftverk komme opp i 8 000 timer og kraftverket vil da produsere omtrent 3,5 TWh per år. Gassforbruket vil da bli 600 millioner Sm ³ (tilsvarer rundt 0,5 prosent av norsk gassproduksjon).

Lange perioder med lav driftsutnyttelse førte til store tap for eierne. Styret i Naturkraft besluttet derfor den 3. oktober 2014 å sette kraftverket til preservering. Det innebar at driften og driftsorganisasjonen ble lagt ned uten at selve kraftverket med tilhørende utstyr ble avviklet. I 2017 ble likevel kraftverket demontert og gassturbinen solgt tilbake til Siemens"

 

[J-Å]

17 hours ago, Ekspertkommentator said:

For Norge er det ikke tilstrekkelig kapasitet fra vannkraft til å kompensere for 30 GW havvind som skal være ferdig bygget ut i 2040.
30 GW tilsvarer omtrent 100 TWh per år basert på optimistisk 40% kapasitetsfaktor. Ikke langt unna dagens vannkraft som produserer 140 TWh per år. [Jeg diskuterer altså ikke her om regjeringens planer er realistiske eller ikke].

Hvis havvind leverer 100TWh på 40% av tiden, så trenger jo vannkraften bare å levere 150TWh i de resterende 60% av tiden for å balansere. Nå er riktignok ikke all vannkraft regulerbar, men med en moderat utbygging av effekt og pumpekraft lar det seg løse.

Ved å spre vindkraften langs kysten kan en også oppnå en betydelig utjevning, siden vindforholdene vil variere. Noe vindkraft kan også utnyttes til ammoniakkproduksjon og lignende, så den trenger ikke å kompenseres 100% med vannkraft.

[Ekspertkommentator]

1 hour ago, J-Å said:

Hvis havvind leverer 100TWh på 40% av tiden, så trenger jo vannkraften bare å levere 150TWh i de resterende 60% av tiden for å balansere. Nå er riktignok ikke all vannkraft regulerbar, men med en moderat utbygging av effekt og pumpekraft lar det seg løse.

Ved å spre vindkraften langs kysten kan en også oppnå en betydelig utjevning, siden vindforholdene vil variere. Noe vindkraft kan også utnyttes til ammoniakkproduksjon og lignende, så den trenger ikke å kompenseres 100% med vannkraft.

Dette er ikke nevnt i NVE rapporten som OP lenket til, men husk at forbruk er forventet å øke med over 25% (174 TWh) frem til 2040. Hvis all økning i forbuk skal dekkes av havvind som leverer igjennomsnitt 40% av tiden blir det som jeg sier stor risiko for rasjonering f.eks. gjennom kalde perioder om vinteren. Det hjelper jo ikke med fulle magasiner hvis det ikke er nok kapasitet fra vannkraft i perioder med høyt forbruk og lite vind. Dette er ikke min påstand da NVE sier det samme i OP sin lenke til Nettavisen.
 
Havvind kan ikke plasseres hvor som helst, da det er mange hensyn å ta inkludert fiske og skipstrafikk. Sør for midt Norge er det samme vindsystem som motarbeider det med å "spre" vindmøllene langs kysten.
 
Beklageligvis forstår ikke politikerene at havvind må matches med regulerbar kraft, og NVE-Statsnett har woke ledere som ikke våger å stå frem og fortelle hva som kommer til å skje hvis 30 GW havvind bygges ut samtidig som forbruk øker med 25%.

Jeg mener det mest fornuftige er da å bruke f.eks. 5% av egen naturgass for bygge regulerbare gasskraftverk for å sikre nok strøm når vind svikter.

https://publikasjoner.nve.no/rapport/2021/rapport2021_29.pdf

Endret 7. desember 2022 av Ekspertkommentator

[Frank Drebin]

Ekspertkommentator skrev (19 timer siden):

 Gasskraft er derimot teknisk veldig enkelt og relativt hurtig å bygge ut (3 til 5 år). Standard teknologi og trenger veldig lite plass sammenlignet med vind eller vannkraft. Fordelen er og at gass har kort vei fra feltene ute i havet, og strømmen har kort vei til oljeplatformene og ut til kundene på fastlandet.

Blir minnet om hvor dumt det er med elektrifisering av sokkelen når jeg leser dette. Skal se at vi ender opp med å sende gass til land, produsere strøm i en gassturbin, for deretter å sende strøm tilbake til plattformene.

[Ekspertkommentator]

22 minutes ago, Frank Drebin said:

Blir minnet om hvor dumt det er med elektrifisering av sokkelen når jeg leser dette. Skal se at vi ender opp med å sende gass til land, produsere strøm i en gassturbin, for deretter å sende strøm tilbake til plattformene.

Korrekt. Elektrifisering vil øke problemene med å sikre strøm for fastlandet. Elektrifisering redusere utslipp av CO2 noe fordi gassturbiner på land er mere effektive enn de ute på plattformene. Oljeselskapene er med på korrupsjonen (elektrifiseringen) da de slipper CO2 avgift og har 79% fradrag på skatten for alle investeringskostnadene. Ellers hadde de kjempet med nebb og klør mot dette.

https://www.nettavisen.no/norsk-politikk/elektrifisering-av-sokkelen/klima/forsker-om-elektrifisering-av-sokkelen-vi-lider-av-flink-pike-syndromet/s/5-95-620380

Endret 7. desember 2022 av Ekspertkommentator

[RJohannesen]

J-Å skrev (På 7.12.2022 den 9.07):

Hvis havvind leverer 100TWh på 40% av tiden, så trenger jo vannkraften bare å levere 150TWh i de resterende 60% av tiden for å balansere. Nå er riktignok ikke all vannkraft regulerbar, men med en moderat utbygging av effekt og pumpekraft lar det seg løse.

Ved å spre vindkraften langs kysten kan en også oppnå en betydelig utjevning, siden vindforholdene vil variere. Noe vindkraft kan også utnyttes til ammoniakkproduksjon og lignende, så den trenger ikke å kompenseres 100% med vannkraft.

Det er ikke slik at det bare blåser 40% av tiden i Norge, og tilnærmet vindstille resten av tiden... De leverer mesteparten av tiden, og ganske jevnt når man har mange forskjellige. Det er nok mer riktig å regne med at 60% av tiden leverer de passe, og 20 prosent av tiden for lite og 20% av tiden for mye...

 

Og som du nevner, når produksjonen blir spredd utover og sammenkoblet i nettet så får man også mye utjevning. Etterhvert som vi får flere og flere elbiler og smarthus så blir det også mer og mer fleksibel effekt som tilpasser seg prisnivået og hjelper med å balansere forbruk mot produksjon

 

Men forbruket varierer også mye i døgnet, og derfor har land med mye kull eller kjernekraft også mye vannkraft/pumpekraft eller gasskraft for å balansere forbruket.