Forakt for egen kropp, begjær og treningsglede

[Gjest a3f79...f28]

Jeg har hatt et vanskelig forhold til kroppen min hele livet. Har aldri klart å akseptere den og føler stor forakt for hvordan jeg ser ut. Etter at jeg la på meg mange kilo i vekt for noen år siden har dette selvhatet eskalert, noe jeg ærlig talt ikke trodde var mulig. 

Det er feil å si at jeg har hatt et vanskelig forhold til bare kroppen, for jeg har vært følt et intenst hat for meg selv helt siden barndommen. Har gått mange år i terapi, forsøkt medisiner og det som er, men ingenting ser ut til å ha effekt når det kommer til selvforakten.

I det siste har jeg reflektert rundt livet mitt og hva jeg ønsker å gjøre før jeg dør. Jeg blir snart 28 år, og jeg ser ikke på det å fylle år som noe fint, tvert imot blir jeg mer og mer lei meg hvert nye år. Uansett, noe jeg veldig gjerne vil oppleve igjen, er å være forelsket og ha sex. Høres tåpelig ut at DET er det jeg ønsker mest å oppleve/gjøre igjen, men jeg savner nærhet og intimitet så sterkt at jeg brenner innvendig hver gang jeg ser kjærestepar og andre som har det fint sammen. Dør litt innvendig av misunnelse, og en slags sjalusifølelse, noe som er merkelig siden det er fremmede jeg observerer. Vil ikke nødvendigvis ha en kjæreste, men en flørt, oppleve at en mann faktisk har lyst på meg og slike ting. 

Har konkludert med at om jeg skal få rodd i land dette, må jeg enten legge meg under kniven eller jobbe hardt i noen år for å få en akseptabel kropp. Slik jeg ser ut nå er det ingen som vil ha meg. Det er forskjell på menn som ligger med meg fordi de kan og fordi de vil. Jeg vil så klart at han skal ligge med meg fordi han liker meg, syns jeg ser bra ut og har interesse for meg og mitt. Jeg vet også at trening kan ha god innvirkning på det psykiske og at det kan være bra for å lindre depresjon. 

Jeg har trent før. For ett år siden fikk jeg satt opp et basic styrkeprogram med personlig trener. Dette programmet skulle jeg følge 2-3 ganger i uken, i noen måneder, for så å lage nytt program. Klarte ikke opprettholde dette, og sluttet å trene etter ca. 2 måneder. Programmet består av frontbøy med manual, nedtrekk, skulderpress, roing, beinpress og ellers "teknisk enkle" øvelser. Jeg prøvde knebøy med stang, men ble gjort narr av og hånet på senteret fordi jeg gjorde det feil, og jeg turte ikke prøve igjen. Stanga var altfor tung, jeg fikk det ikke til. Spurte treneren min om jeg heller kunne bytte til frontbøy, noe som var greit. Men jeg vet ikke om jeg kan få til knebøy med stang, jeg prøvde noen ganger når det var helt tomt for folk på senteret og det var kjempe vanskelig. Treningsprogrammet og medlemskapet har jeg fortsatt, så jeg kan stikke og trene når jeg vil. 

Grunnen til at jeg ikke klarte fortsette med treningen var at jeg følte meg ukomfortabel. Jeg er tjukk, ser ikke ut i måneskinn og følte meg stirret på av andre. Om det var andre veltrente kvinner der kjente jeg at hjertet sank og jeg følte meg dum. Var på gråten hele tiden og følte meg utilpass. Jeg vet alle starter et sted og jeg vet at jeg er nybegynner, men det svir noe så inni granskauen. Trening liker jeg i utgangspunktet veldig godt. Men jeg merker at motivasjonen er sterkt drevet av hatet jeg føler for meg selv og at denne typen motivasjon snarere er destruktiv fremfor positiv. Har tenkt at jeg kanskje burde gå ned 10-15 kg før jeg begynner å trene igjen, kanskje jeg føler meg bedre der da. Alt i alt må jeg ned minst 30 kg. Høyeste vekten min er 105 kg. Nå veier jeg 95 kg. Må ned til minst 75 kg. Jeg er velkjent med kaloriunderskudd og har mestret å gå ned i vekt tidligere, men alltid lagt på meg igjen fordi jeg gir opp og føler det ikke er noen vits. 

Drømmer om å ha en veltrent kropp, bra rumpe og hele den pakka der. Bare å se bra ut. Jeg vet det vil ta lang tid før jeg oppnår det, og jeg har vansker med å "trust the process". Noen som har råd å komme med? 

Anonymous poster hash: a3f79...f28

[PanserJohan]

Vil du har råd, eller vil du ha trøst?

For når det kommer til vekt, er kosthold 95% av vektnedgang. Kaloriunderskudd over lang tid virker, men dette vet du. 

Det var rådet. 

Du skriver at du er 28 år. Du er fortsatt i livets vår, og har lang tid på å bli glad i deg selv. For at dersom du skal ha noe å gi andre, må du starte med deg selv. Dersom du liker deg, vil sannsynligvis andre like deg og. 12 mnd med hard jobbing og livsstilsomlegging er lite sett i den store sammenhengen. Men med det sagt, det virker ikke som vekten din er der skoen egentlig trykker. 

[Gjest a3f79...f28]

PanserJohan skrev (5 minutter siden):

Vil du har råd, eller vil du ha trøst?

For når det kommer til vekt, er kosthold 95% av vektnedgang. Kaloriunderskudd over lang tid virker, men dette vet du. 

Det var rådet. 

Du skriver at du er 28 år. Du er fortsatt i livets vår, og har lang tid på å bli glad i deg selv. For at dersom du skal ha noe å gi andre, må du starte med deg selv. Dersom du liker deg, vil sannsynligvis andre like deg og. 12 mnd med hard jobbing og livsstilsomlegging er lite sett i den store sammenhengen. Men med det sagt, det virker ikke som vekten din er der skoen egentlig trykker. 

Ja, det vet jeg. Men hvor mye, og hva bør jeg trene? Vil få bedre rumpe og lår, jeg har brede skuldre fra før så ønsker ikke øvelser som gjør skuldrene mine bredere. Når kan jeg gå fra å trene 2-3 ganger i uken til daglig osv. Hvor lang er denne prosessen? Hvor starter jeg? 

Hehe, det stemmer ikke. Jeg er voksen nå og snart 30 år. Mine beste år er forbi for lengst dessverre. 

Anonymous poster hash: a3f79...f28

[PanserJohan]

Gjest a3f79...f28 skrev (8 minutter siden):

Ja, det vet jeg. Men hvor mye, og hva bør jeg trene? Vil få bedre rumpe og lår, jeg har brede skuldre fra før så ønsker ikke øvelser som gjør skuldrene mine bredere. Når kan jeg gå fra å trene 2-3 ganger i uken til daglig osv. Hvor lang er denne prosessen? Hvor starter jeg? 

Hehe, det stemmer ikke. Jeg er voksen nå og snart 30 år. Mine beste år er forbi for lengst dessverre. 

Jeg er 38, og føler jeg har det bedre enn noen sinne. 

Tror ikke du skal være så bekymret for å få brede skuldre etc, kroppsbyggere bruker mange år på å få brede skuldre, stort bryst større armer etc. Gå/jogg lengre turer for fettforbrenning. MEN det er kostholdet som hjelper deg å forme kroppen. 

[Gjest a3f79...f28]

PanserJohan skrev (6 minutter siden):

Jeg er 38, og føler jeg har det bedre enn noen sinne. 

Tror ikke du skal være så bekymret for å få brede skuldre etc, kroppsbyggere bruker mange år på å få brede skuldre, stort bryst større armer etc. Gå/jogg lengre turer for fettforbrenning. MEN det er kostholdet som hjelper deg å forme kroppen. 

Men du er mann. Når det kommer til sex og relasjoner har jeg en utløpsdato som kvinne, og det nærmer seg veldig. Jeg har to år igjen av 20-åra og jeg innser jeg må jobbe HARDT skal jeg se ok ut. Og jeg vet ikke om jeg får det til... 

At kostholdet hjelper meg å forme kroppen er nytt for meg. Sist jeg sjekka kan jeg ikke spise på en viss måte for å få større rumpe for eksempel. Jeg kan gå ned i vekt ja, men skal jeg forme kroppen må jeg trene styrke eller operere.

Anonymous poster hash: a3f79...f28

[Selfuniverse]

34 minutes ago, Guest a3f79...f28 said:

må jeg trene styrke

Du trenger ikke fokusere på at du må gjøre noe spesifikt avansert for å trene. Begynn med noe som er enklere som en hverdagslig ting, og så etter en stund blir nok avanserte ting automatisk mye enklere også. Noe som trener 'hele' kroppen og er rimelig enkelt er burpees. Fortrinnsvis uten pushup.

Uten å vite om det gjelder for din situasjon så kan 'over'spising ha noe med at kroppen gjerne vil ha vitaminer, mineraler, og oljer. Den kan da prøve å få deg til å spise mer for å få tak i det. Istedet for å la kroppen styre deg til å spise mer, så er det mulig å overstyre/ta kontroll selv ved å undersøke kost tilskudd og slikt.

[PanserJohan]

Gjest a3f79...f28 skrev (3 timer siden):

Men du er mann. Når det kommer til sex og relasjoner har jeg en utløpsdato som kvinne, og det nærmer seg veldig. Jeg har to år igjen av 20-åra og jeg innser jeg må jobbe HARDT skal jeg se ok ut. Og jeg vet ikke om jeg får det til... 

Noen liker dattera, andre liker mora. Jeg synes damer 30+ er i sin prime hva utseende og hvor attraktive de er.  

[sungun]

Gjest a3f79...f28 skrev (4 timer siden):

Men hvor mye, og hva bør jeg trene? Vil få bedre rumpe og lår, jeg har brede skuldre fra før så ønsker ikke øvelser som gjør skuldrene mine bredere. Når kan jeg gå fra å trene 2-3 ganger i uken til daglig osv. Hvor lang er denne prosessen? Hvor starter jeg? 

I beste fall vil du kunne bygge styrke, redusere fett og "stramme opp". Du vil ikke klare å bygge verken skuldre eller rumpe. Start i riktig ende og sett realistiske mål. Tren hele kroppen, gjerne med base-øvelser.

Hvor mye du kan trene, avhenger kun av deg og dine ambisjoner. Du kan fint trene og/eller være aktiv hver dag. Ikke noe problem med styrke 2-3 ganger pr uke + kardio 2-3 ganger pr uke. Kombinert med et fornuftig kosthold, så vil du se resultater. 

For å komme noe vei må du øke motstanden underveis. Prøv å øke vekt eller repetisjoner på hver styrketrening og distanse eller fart på hver kardio-økt. 

Bonus-tips: meld deg på et løp, f.eks en 5km eller 10km neste sommer, så har du noe å trene mot.

 

[piemouri]

Ut i fra det du skriver, kan det virke som om din egen forakt sitter på et dypere nivå enn at det skal/kan fikses ved å få en "drømmekropp"? Nå er jeg noe eldre, og stiller meg sammen med PanserJohan og kan si at jeg har det bedre enn noen gang. Av mange grunner, men mye pga. at selvforakten har forsvunnet, litt etter litt de senere årene. Funnet gleden i mye, igjen. Men, det tar tid. Litt usikker på om du er ute etter treningsråd eller psykologiske råd?

Et generelt råd er å se på hvor du ønsker å være, om noen år, om noen måneder, og del ønskene/målene opp i så små fraksjoner du selv føler du kan mestre, og er noe du genuint ønsker (vær helt ærlig med deg selv). Er drømmekroppen svaret på ditt gode liv? Hva er drømmekroppen? Hva skjer når du har nådd "mål 1, drømmekroppen"? Vil du fortsatt ha selvforakt, selv med en finere kropp, eller vil du trenge mer? Hva da? Noen velger jo trening som livsstil, ikke noe galt i det, og trening trengs, og gjør godt, men uten å skrive et langt svar her så mener jeg, av erfaring at å jobbe med det mentale aspektet av det gir mer gevinst over tid, enn om kroppen formes til et visst punkt. Start i det små. Er det genuint gøy, kommer motivasjonen av seg selv. En start med små doser av glede kan over tid overvinne en spiral av negativitet. Lykke til.

[Gjest a3f79...f28]

piemouri skrev (På 12.10.2022 den 14.57):

Ut i fra det du skriver, kan det virke som om din egen forakt sitter på et dypere nivå enn at det skal/kan fikses ved å få en "drømmekropp"? Nå er jeg noe eldre, og stiller meg sammen med PanserJohan og kan si at jeg har det bedre enn noen gang. Av mange grunner, men mye pga. at selvforakten har forsvunnet, litt etter litt de senere årene. Funnet gleden i mye, igjen. Men, det tar tid. Litt usikker på om du er ute etter treningsråd eller psykologiske råd?

Et generelt råd er å se på hvor du ønsker å være, om noen år, om noen måneder, og del ønskene/målene opp i så små fraksjoner du selv føler du kan mestre, og er noe du genuint ønsker (vær helt ærlig med deg selv). Er drømmekroppen svaret på ditt gode liv? Hva er drømmekroppen? Hva skjer når du har nådd "mål 1, drømmekroppen"? Vil du fortsatt ha selvforakt, selv med en finere kropp, eller vil du trenge mer? Hva da? Noen velger jo trening som livsstil, ikke noe galt i det, og trening trengs, og gjør godt, men uten å skrive et langt svar her så mener jeg, av erfaring at å jobbe med det mentale aspektet av det gir mer gevinst over tid, enn om kroppen formes til et visst punkt. Start i det små. Er det genuint gøy, kommer motivasjonen av seg selv. En start med små doser av glede kan over tid overvinne en spiral av negativitet. Lykke til.

Ja takk, begge deler? 

Jeg innser at jeg får ikke gjort en dritt med meg selv og livet mitt når jeg hater meg selv så intenst som jeg gjør. Prøver å behandle meg selv med kjærlighet og omtanke, men jeg mestrer det ikke. Drømmekroppen vil jeg aldri få, enkelt og greit fordi jeg ikke kan bytte kropp. Jeg kan ikke gjøre denne kroppen til en drøm å leve i. Jeg er søppel både på innsiden og utsiden. Oppi det hele er hvordan kroppen min ser ut det minste problemet, men det er jo den alle ser og det er det jeg har å tilby, så jeg vet ikke. Jeg tror jeg begynner å bli gal. 

Anonymous poster hash: a3f79...f28

[Sentinelle]

Når du blir eldre så vil du innse at man trenger ikke bra kropp for å være fornøyd med livet. 😄

Klart, ta vare på kroppen din. Ikke fordi du må, men fordi det føles godt å LEVE.

[nacario]

Kan ikke gi deg hva som er best råd, vi er alle forskjellige. Men du vil ha flott kropp så da er det bare å kjøre på med hjemmetrening og kutte sukker og noe karbo der kuttes kan. Og om du føler deg komfortabel nok, evt komme seg på treningssenter. Trening for min del er kjekt, elsker senter, var ikke slik i begynnelsen, men med ondt skal ondt fordrives. Musikk på øra 🙌

[Gjest 50edb...493]

Jeg er en av dem som har klart å komme meg ned fra 85-90 kg til ca 60 kg. Jeg er midt i førtiåra, så i motsetning til deg har jeg faktisk gått ut på dato 😁

Kostholdsmessig handler alt om kaloriunderskudd og å velge magrere/lettere varianter av alt. Det vet du, der er utfordringen å ikke gi opp. Det vil alltid svinge i perioder, vi kvinner er for eksempel belastet med en hormonsyklus som også har betydning for vekt og appetitt. Siste uka før mens har jeg bare lyst å spise alt jeg kommer over, og det er beinhardt å holde seg innenfor budsjett. Det viktigste her er å huske at å sprekke en gang eller to betyr ikke at hele dietten er ødelagt, det er aldri for sent å gå tilbake til gode vaner!

Treningsmessig vil du trenge både styrkeøvelser og kondisjonstrening. Synd mange av oss, meg selv inkludert, hater svømmehaller, for svømming er faktisk veldig god trening! Gå på mølla og utfordre deg selv på hastighet og motbakke, her vil du raskt merke at du tåler mer. Basis styrkeøvelser og kjerneøvelser er supert, om det er instruktører på senteret skal de kunne vise deg teknikk. Om det ikke er et alternativ er det ingen skam i å bruke apparater i starten, der det er tilgjengelig. Prøv å legge bort tanken om at andre ser at du gjør feil, de fleste som trener har mer enn nok med seg selv. Ørepropper, musikk, pust og løft. Ignorer alt annet. Ikke være redd for bredere skuldre, det er rumpe og lår som holder på fettet lengst. 

Men her kommer den vanskelige delen. Den delen av deg selv som hater kroppen din og forer deg med negative tanker? Den kommer fortsatt til å være der selv om du går ned i vekt. Så her vil jeg rett og slett anbefale terapi, for vektnedgang i seg selv vil ikke endre din innstilling til deg selv. Klart mestringsfølelse og hva andre synes om en kan gi en liten boost i selvfølelse, men om utgangspunktet ditt er at du ikke liker deg selv vil den følelsen ikke bli borte. Tro meg, jeg vet. Så vær så snill og gjør noe med den delen, for du fortjener å ha det så mye bedre enn du har i dag!

Anonymous poster hash: 50edb...493

[Gaea]

Du må først lære deg å bli komfortabel i egen kropp, du kommer ikke til å lykkes med vektnedgang om du har forakt for kroppen din. 

Jeg har selv slitt mye med forakt for kroppen min og spiseforstyrrelse.  Nå som jeg strever med smerter og nevrologiske utfall, så har det faktisk satt litt perspektiv for meg - funksjon og smertefrihet er viktigere enn utseende. Ha funksjon og smertefrihet som fokus, så kommer vektnedgangen av seg selv. Tren for å forebygge skader, tren for å forberede kondisjonen, spis for å være opplagt og føle deg bra i magen. Suksessfull vektnedgang handler om vaner som varer livet ut, og som passer med det livet du har. 

Selvfølelsen av Guro Øiestad kan anbefales.

[Femtekolonne]

Løping funker godt for mitt hode. Jeg konkurrerer ikke og samler bare kilometer på Strava for egen skyld. Og jeg løper alene, mest på grusvei i lysløypa, men helst på sti. Jeg begynte etter en psykisk knekk for to år siden og greide såvidt en kilometer før jeg trodde døden var nær og måtte ha pause. Har pushet meg ut, men lyttet til kroppen fremfor å slavisk følge noe skjema. Det har vært litt verkende knær og leggkramper, men ingen av langvarig art. Lengde på løpeturer har vært etter hva jeg har følt for der og da. Fra å bruke en time på 5km til nå og løpe 10km på under 50min har egentlig ikke vært noe stress. Riktignok har jeg ikke slitt med overvekt, heller det motsatte. Men kona hev seg på dette greiene også når hun så hvor enkelt det er å bare ta på sko og gå ut. Hun veide rett over 100 når hun startet og har gått ned mye. Hun driver også med noe styrkeøkter foran tvn. Hun har nok ikke trivdes med egen kropp og har kviet seg for å trene på ett senter sammen med Fitness jenter på 20 med sprettrumpe, men hjemme med Caroline girvan på youtube og noen manualer har det blitt brent noen tusen kalorier. Hun har sikkert mista 30kg. Men har hun blitt mer attraktiv? Det spørs vel på hvem man spør. Jeg har ikke noen preferanser rundt kropp og liker både de på 60 og de på 100. Men det merkes på henne at hun trives best som hun er nå og det er jo ett pluss for meg også. Mye bedre med folk som aksepterer seg selv. Jeg tror også at vektnedgangen var en vekker for henne. Hun har vel trodd at allt ble mye bedre bare man blir tynn, men det er jo ikke helt sånn det funker. Og hun er over 40år og jeg vil si hun ikke er gått ut på dato enda. Vi kara har en lei tendens til å eldes samtidig som dere sånn at det ikke merkes så godt.  Konas motivasjon lå nok mere på egen helse fremfor utseende og det tror jeg er sunt. Og så startet hun forsiktig og har økt lengde og tempo etterhvert som kiloene har gått ned og formen har kommet.