Når en part tjener mer, men

[Gjest 33687...5b8]

Ser jo utallige løsninger, og mange har sine verdier som gjør at man gjør forskjellig. Men ville egentlig bare høre hva andre gjør, og evt hva de syntes om meg og min samboer sin løsning.

Vi er et samboer par på 10 ende året sammen, 2 småbarn. 1 Hus, 2 biler.

• Min inntekt etter skatt: 38k
• Samboer inntekt etter skatt + barnetrygd : 29k

Jeg har "tilgode" fra felleskassa følgende

• felles Bilgjeld nedbetalt = 580k
• Ekstra nedbetaling felles boliglån for å få ned rentekostnader mm = 750k

Planen er når samboer arver penger ( forventet noen mill ila noen år), så skal hen gi meg halvparten av nedbetalt bilgjeld, og nedbetale samme sum på felles lån, eller gi meg halvparten av summene rett inn på konto så vi er tilbake på 50/50.

I mellomtiden deler vi faste utgifter 50/50. I tillegg betaler jeg inn 1000kr ekstra til mat hver mnd.

Samboer er fortsatt misfornøyd med at jeg ikke tar en større del av kaka egentlig siden jeg tjener bedre, men det får så være. Jeg står jo på mitt og mener jeg har gjort mer enn nok mtp andre innbetalinger og har sørget for enorme besparelser over årene for oss begge.

Men ja, ingen økonomiske forhold er vel perfekte ^^

 

hvordan løser dere det når en part tjener mer?  Er dere villige til å gi fra dere selvtjente penger fordi partneren ikke gjør det?

Et relativt stort MEN hos oss er at vi begge jobber i jobber vi ikke er spesielt glad i. Jeg skulle gjerne jobbet i butikk da det er min "passion" og bare tjent 380k i året, mens samboer vil jobbe mindre generelt og ville da tjent 250-300k.. Så ingen har det slik vi egentlig vil ha det, men pga vi ønsker det friere økonomisk er jeg i denne jobben, og for hen sin del er det bare snakk om mangel på utdanning og vilje for å få noe bedre betalt. ( forstå det den som kan)

 

Anonymous poster hash: 33687...5b8

[NoTrace]

Her fordeler vi eiendeler etter eiebrøk.
Hus 50/50: Forskjellig egenkapital som trekkes ut med markedsjustering ved evt. salg, og resterende deles 50/50. Begge betaler likt inn på lån.
Bil 50/50: Begge betaler likt inn og bidro med lik egenkapital.
Større eiendeler (møbler osv) står som regel jeg for, med en halvveis avtale om at den som kjøper eiendelen eier eiendelen. Ikke ekstreme summer, så noe fordeling må påregnes.

Felles forbruk deler vi etter inntekt.
Mat, strøm, bensin, bompenger, forsikringer, klær og utstyr til barna, ferier osv. deles etter inntektsbrøk. Jeg tjener dobbelt så mye som henne, og bidrar derfor dobbelt så mye inn i fellesforbruket.

Barnebidrag øremerkes barna, både som sparing og innkjøp av klær og utstyr. Dette går derfor ikke som inntekt hos noen av oss.

Eget forbruk dekkes av den enkelte.
Dette kan være elektronikk, klær & tilbehør, motorsykkel osv.

Øvrige utgifter som restaurant, kultur osv. dekkes som regel av meg, da jeg fortsatt sitter igjen med adskillig mer enn min samboer.
Med dette opplegget nyter min samboer godt av at jeg tjener mer, men tar samtidig noe mer av den generelle husholdningen da jeg i snitt jobber mer enn henne. 

Begge to er fornøyde med dette opplegget og synes det er rettferdig.

[Salvesen.]

Kommer vell an på om en går for felles økonomi. Om ikke ser jeg ingen grunn til å skjev fordele ting. 

Vi har ikke felles økonomi. Jeg tjener en god del bedre. Vi betaler likt, men jeg betaler mer når vi kjøper takeaway, drar på ferie etc. Kun fordi vi da har muligheten. 

Samme om vi skulle kjøpt oss større hus etc, da må jeg bidra mer.