Til Nina og alle de som lider hennes skjebne

[Theo343]

Norge er ikke et godt samfunn vi kan "pynte oss med", før vi evner å beskytte mennesker fra de er barn av og når de er voksne og blir utsatt for dysfynksjonelle mennesker som utøver "den sterkestes rett". Mennesker som aldri burde gått fritt rundt i et moderne "sivilisert samfunn".
https://www.vg.no/spesial/2022/nina/

Jeg har selv vært borti å måtte beskytte kvinner mot voldelige ekser og i disse tilfellene ga politiet fullstendig blanke. De brøy seg ikke nevneverdig selv når jeg forsøkte å snakke med de på kvinnens vegne etter å ha opplevd voldelig aggresjonen first hand og heldigvis var der for å få stoppet det. Men vær oppmerksom på at når man som sivil går inn å beskytter andre så risikerer man å få en gjeng med folk på døra når du er alene hjemme (har skjedd). Ergo er dette politiets oppgave, de er rustet til dette - men gjør ikke jobben de er satt til.

For å ta den siste saken jeg opplevde. Her hadde jeg også forsøkt å få politiet på saken, få ordnet voldsalarm og få de til å arrestere den voldelige eksen jeg hadde vært nød til å jage vekk fra bostedet hennes, selvsagt etterfult av trusler om "og du! vi kommer å tar deg! jeg har skiltnummeret ditt!". Den siste delen med trusler filmet jeg. Eksen hennes var nærmest psykopatisk og rimelig høylydt så det kom flere til for å bistå. I det han dro av gårde i en utenlandsregistrert bil varslet jeg hendelsen til politiet med skiltnummeret (utenlandsk) og beskrivelser. Ingenting skjedde. De presterte faktisk å flire litt på telefonen, noe som var helt absurd. Mulig av det faktum at jeg var full av adrenalin som kan slå ut på stemmen. Men det machopisset kunne politiet spart seg for. Jeg var ikke sammen med denne kvinnen, men vi var venner via felles aktiviteter.

Jeg kunne ikke alltid være tilgjengelig da jeg av og til hadde telefonen på stille/flymodus når jeg var på jobbreiser og måtte takle tidssoner med "sleep when you can". På en av disse reisene fikk jeg en klump i magen når jeg aktiverte telefonen igjen. Det poppet inn en haug meldinger fra det som var nattestid i Norge med "hjelp, jeg trenger hjelp, ring meg". Og mange andre - til slutt et bilde som satt en støkk i meg.

Det viste seg at denne karen og en kameratgjeng hadde fått henne til å møte dem langt til fjells i et område hvor hyttene ikke lå særlig tett. Hvorfor de møttes fikk jeg aldri et godt svar på, annet enn at det muligens skulle være et "forsoningsmøte", men det var ikke spesielt lurt. Etter en god runde juling fra hele kameratgjengen (4 pers) hadde hun blitt kastet i veigrøfta og overlatt til seg selv uten bilnøkler. Det var senhøst med frost og hun hadde ikke lenger ytterjakken på seg. I overlevelsespanikk og av frykt for at de skulle komme tilbake, hadde hun flyktet vekk fra veien og visste ikke hvor hun var.

Før jeg fikk lest meldingene og så de ubesvarte anropene, hadde hun fått hjelp og var på sykehus. Bildet var et hovent blått ansikt/hode med nakkekrage, venefloner og annet. Jeg kjente på mange følelser når disse meldingene og bildet kom. Men aller mest på følelsen av - hvorfor har vi et Politi i Norge som ikke bryr seg om mennesker som må leve med dette? Hvorfor blir de alltid nedprioritert? Et lite raseri av følelser. Det var ikke Politiets feil at hun møtte dem, men når man ikke får hjelp og må klare seg selv så gjør man mye for å forsøke å takle situasjonen - forsoning kan da gi håp.

PS.
Kvinnen jeg omtaler var i full jobb med 2 flotte barn og hadde 100% stell på alt. Hjemmet hennes var en oase for henne og barna. Men det kunne like gjerne vært en person som Nina med traumer fra barndommen som heller ikke ble hørt av Politiet.

Endret 9. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)