Hvordan unngå angst på buss og steder man ikke kan løpe fra?

[Letterboxd]

Jeg får angst når jeg er på steder jeg ikke enkelt kan gå vekk fra. Så når jeg skal på en buss får jeg stille panikk og kroppen ender med å snu seg og gå bort, uten at jeg føler jeg har tatt ett valg selv.

 

Noen tanker? Hvordan ikke få angst på buss og steder som man ikke enkelt kan gå ut fra?

Jeg forstår at eksponering skal være best, men hvordan kommer man over det første steget det kroppen nektes å eksponeres i det hele tatt?

[Athos2011]

Jeg tror bare du må akseptere at angsten kommer , men samtidig tenke at det går over. Kanskje hjelper det å minske inntaket av koffein. 

[Salvesen.]

Det høres ut som dette påvirker deg i hverdagen, første steg er å søke hjelp. Ta kontakt med fastlegen din.

Behandlingen blir sannsynligvis eksponering, men det er bra å ha noen med erfaring til å veilede deg.

Angst er noe dritt, men det er ikke farlig og det går over. Øv på å forstå dette og bruk det som ett mantra.

[plankeby]

Å ha en som kan være sammen med deg? Mye trygghet i en som er ved din side og beroliger oppmuntrer. 

En venn eller person fra frivillighetssentral og lignende. De fleste steder har frivillige som vil være der for andre. Altså være en hjelpende hånd. 

Å ta det opp med fastlege er samtidig lurt, det er jo en "sosial hemmer". 

Angst kan være sammensatt og ta tid å "endre eller finne måter leve med".

Som Salvesen sier, angst noe dritt. Når kroppen har bygd opp angst for noe som hemmer en i situasjoner. Det kan være sterkt varierende årsak til angsten. Man kan også bli litt utmattet av kroppens signaler og hjernen som blir litt i konflikt. Man kan bli frustrert over nederlagsfølelse. 

Ikke lag noen ære i å stå i dette alene. 

Husk det som også påminnes her, et åpent forum som dette kan gi innspill som blir feil eller ikke egnet.

Masse lykke til. Noen sier at livet ikke er en dans på roser, en rose har både blomsten og stilken med torner på 😊

Endret 9. oktober 2022 av plankeby
Skrivefeil

[Dubious]

Jeg har sosial angst, men klarte fint å ta bussen, men jeg setter meg ikke innerst mot vinduet.
Med mange ledige plasser setter jeg meg ytterst, nærme utgangen, og i alle andre tilfeller står jeg nærmest utgangen.

Siden pandemien startet har jeg ikke tatt buss, og ikke brukt sykkelen.
Kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har gått til butikken de siste 2 årene.

[TheSnidr]

Du kommer til å få mange urelevante, feile eller straight up skadelige svar på et forum som dette. Oppsøk noen som kan hjelpe deg med kognitiv adferdsterapi, som tar sikte på å omorganisere tankene dine og tolke reaksjonene dine slik at du takler situasjoner du er engstelig for bedre. Gradvis eksponering er en viktig del av denne behandlingen, men nøkkelordet er gradvis, om du prøver å gå all inn hver gang kommer du ingen vei.