Hvorfor lar NAV folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet?

[mandodiao]

også skrev (10 timer siden):

Man blir ikke 100% ufør uten å ha vært igjennom en omfattende kartlegging av arbeidsevne. En prosess som innebærer behandling for å undersøke utsikter til bedring og arbeidsutprøving som ofte tar mange år. Og som inkluderer vurderinger fra fastlege, spesialister, og deretter full gjennomgang fra leger internt i NAV.

Har man blitt 100% ufør er det samtidig konstatert 0% restarbeidsevne. Viser kartleggingen derimot at man har noe arbeidskapasitet, reduseres uføregraden tilsvarende, og man må jobbe det man kan. Eksempelvis 90% ufør med 10% restarbeidsevne. Antyder prognosen at man kan gjenvinne arbeidsevne i fremtiden, blir man midlertidig ufør, hvor arbeidsevnen regelmessig blir kartlagt, frem til man kan begynne å arbeide igjen.

Påstanden om at NAV lar folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet, er m.a.o beviselig feil.

Forhåpentligvis er det sånn i majoriteten av tilfellene. 

Men det er ikke sånn at alle som mener det hadde vært fint med et system som legger til rette for positiv aktivitet, i form av "arbeid", snakker ut av ræva.

Det er beviselig positivt å være en del av noe, mestring, ansvar, konstruktiv.

Det er naivt å tro at alle som er 100% ufør, ikke har en promille restevne. Det er såklart ikke visjonen at man skal bruke sin 1% restevne til for så å ligge i fosterstilling resten av tiden. (Og nei, vi trenger ikke flere eksempler på de som ikke klarer det ene eller det andre).

Jeg er nærme pårørende til noen som har beviselig restevne, jeg ville argumentert for opp mot 100% restevene i riktig jobb, men likevell er 100% ufør. Man kan jo argumentere for at personen "lurer/utnytter" systemet, eller at jeg overdriver. Men poenget er at det ikke er svart/hvitt, og jeg skjønner ikke at man skal føle seg truet av et inkluderende tiltak.

[disk]

15 minutes ago, Morromann said:

Sosial dumping i praksis. Lurer på hvor mange millioner sparer på å utnytte et slikt system; det skulle jeg gjerne likt å se tallene på. En annen ting er at de atpåtil får BETALT av NAV for å ha vedkommende der. Vinn-vinn for bedriften, kun utnyttelse for den i tiltaket som ingen ønsker å ansette uansett.

 

 

Er ikke i tvil om at dette lar seg utnytte noe voldsomt, men på min arbeidsplass hadde vi en som kom inn slik, og han er no fast ansatt og blomstret noe voldsomt pga. dette. Han er faktisk jævlig dyktig. 
Eg tenker at det kan vel være greit å prøve seg på en arbeidsplass, uten altfor mye press, og ikke slave meningsløst mye. Viss dette ikke er nok, har du innsikt at det ikke funket for deg. 

Er det ikke mulig for NAV å ha et register over arbeidsplasser som tar i mot og sparker folk kontinuerlig uten grunn? Det må vel gå an å ha en slags retrospektiv fra både arbeidsgiver, og han som ble ansatt med lønnstilskudd for å teste evnene sine? 

[Subara]

lada1 skrev (3 timer siden):

Men å organisere noe inntekts-bringende (gjerne sammen med andre) er vel å gjøre noe av betydning for andre? Da unngår man å bli som et sort hull/avløp overfor omgivelsene/samfunnet? Eller må du helst passes på av ansatte i NAV?

100% ufør, delvis ufør, AAP, reell arbeidssøker, sosialklient. Jeg blir mer og mer overbevist om at en av ordningene burde være borgerlønn. Både syke og andre bruker altfor mye tid på systemet NAV. Noen befinner seg i et mellomsjikt eller en overgangsfase.

De som har ressurser og initiativ til å starte noe på egen hånd, burde hatt borgerlønn istedenfor feks å være arbeidssøker. Både pga det grønne skiftet og at mange vil bli overtallige med økende automatisering, og fordi NAV-systemet trykker folk ned samtidig som de hjelper. Livsgnist gir bedre helse. Antall diagnoser øker fordi NAV har blitt strengere.

Mange sliter med små næringer og hobbyer som ikke gir overskudd, eller at det tar noen år å kunne leve av det. Arbeidssøkere med egen næring, må krysse av timene de har jobbet i næringen på meldekortet, også i helgene og etter kl 16, selv om de ikke fikk betalt og får trekk i ytelsen. Ellers bryter man loven. Initiativ og motivasjon drepes.

Utbrenthet er en vanlig årsak til at folk går over i AAP. Den kommer ofte snikende og setter seg som kroppslige plager så vel som  psykiske. I tillegg til økende bekymringer for økonomien, fordi ordningen er midlertidig. Etterhvert blir man dårlig av å vente på svar fra NAV. Noen får bedre helse etter å ha fått uføretrygd/inntektssikring. Men det er vanskelig å få jobb av den eventuelle restarbeidsevnen pga. hull i CV-en.

Samfunnet har ikke noe å tilby de som ikke klarer å tilpasse seg. NAV vet godt at det skal bare 2-3 måneder til uten arbeid eller annen aktivitet før man begynner å miste selvtilitten.
På en jobb får man dekket mye av den sosiale biten uten å organisere selv. Ellers å gå hjemme og utvikle sosial angst og depresjon, for de som er i faresonen. Et stort problem under pandemien var at enslige ble isolert.

Endret 8. oktober 2022 av Subara

[disk]

13 minutes ago, mandodiao said:

Jeg er nærme pårørende til noen som har beviselig restevne, jeg ville argumentert for opp mot 100% restevene i riktig jobb, men likevell er 100% ufør. Man kan jo argumentere for at personen "lurer/utnytter" systemet, eller at jeg overdriver. Men poenget er at det ikke er svart/hvitt, og jeg skjønner ikke at man skal føle seg truet av et inkluderende tiltak.

Er denne personen av lidelser av psykisk art? Det vil alltid være de som utnytter og lurer systemet, det er en del av prisen velferdsstaten må betale for en slik ordning. Det er lov å arbeide mot å slå ned på dette, uten at det skal gå så altfor mye utover de som ikke utnytter, at dem skal føle de må bevise sin uskyld. 
Eg og vet om noen som eg mistenker utnytter, driver på med tungt arbeid av en hobby som tar mye mer enn en arbeidsdag, men er 100% ufør. Kanskje har vedkommende sosial angst? Er det mulig å jobbe uten mennesker i dag? Det er mye eg ikke vet, og eg kan bare håpe NAV har vurdert dette nøye

[Evil-Duck]

mandodiao skrev (12 minutter siden):

 (Og nei, vi trenger ikke flere eksempler på de som ikke klarer det ene eller det andre).

Jeg er nærme pårørende til noen som har beviselig restevne, jeg ville argumentert for opp mot 100% restevene i riktig jobb, men likevell er 100% ufør. Man kan jo argumentere for at personen "lurer/utnytter" systemet, eller at jeg overdriver. Men poenget er at det ikke er svart/hvitt, og jeg skjønner ikke at man skal føle seg truet av et inkluderende tiltak.

Først så går du her til angrep på de som har delt sine personlige erfaringer i denne tråden, hvorvidt dette var intensjonelt eller ikke vet jeg ikke, men det er slik du fremstår. Deretter så kommer du med din egen personlige historie om din nærme pårørende du henholdsvis må ha en urealistisk dyp innsikt i sykdomshistorie, journaler og spesialistvurderinger for å kunne si at de har beviselig restevne, faktisk 100% restevne i følge deg selv. En ganske drøy påstand, men det er jo beviselig sier du, dette er jo misbruk av trygdesystemet så da mener jeg du kanskje bør gå til NAV med alle disse beviselige påstandene dine å avdekke denne trygdesnylteren du har som en av dine nærmeste pårørende. Eventuelt så kan du innse at du kanskje ikke vet så mye som du tror om den faktisk helsa til vedkommende, de fleste her i verden ønsker ikke å fremstå som sykelige og viser seg stort sett fra sin beste side når en har kontakt med folk, spesielt om en sliter psykisk er det mange fordommer knytt rundt dette, å noe en kanskje ikke engang forteller så mye om til sine nærmeste engang. 

[OddZen]

På vår jobb har vi ofte personer på arbeidsutprøving fra NAV. Nå har vi f.eks. en som er døv, lam og blind som blir fraktet til jobben og har med seg en støttekontakt som kjører vedkommende rundt fra kontor til kontor fra morra til vi drar hjem for dagen. 

 

Neida, vi har personer som sliter med å få jobb, har falt litt utenfor, og trenger å få opparbeidet seg litt erfaring, selvtillit og få sosial omgang. Kjempebra tiltak og ordning.

Har også en svigerbror som jobber som tømrer for voksne mennesker som trenger å få seg et yrke og prøvd seg litt ut. Dette er noe nytt fra NAV, så det er utrolig flott!

Endret 8. oktober 2022 av OddZen

[mandodiao]

Evil-Duck skrev (1 time siden):

Først så går du her til angrep på de som har delt sine personlige erfaringer i denne tråden, hvorvidt dette var intensjonelt eller ikke vet jeg ikke, men det er slik du fremstår. Deretter så kommer du med din egen personlige historie om din nærme pårørende du henholdsvis må ha en urealistisk dyp innsikt i sykdomshistorie, journaler og spesialistvurderinger for å kunne si at de har beviselig restevne, faktisk 100% restevne i følge deg selv. En ganske drøy påstand, men det er jo beviselig sier du, dette er jo misbruk av trygdesystemet så da mener jeg du kanskje bør gå til NAV med alle disse beviselige påstandene dine å avdekke denne trygdesnylteren du har som en av dine nærmeste pårørende. Eventuelt så kan du innse at du kanskje ikke vet så mye som du tror om den faktisk helsa til vedkommende, de fleste her i verden ønsker ikke å fremstå som sykelige og viser seg stort sett fra sin beste side når en har kontakt med folk, spesielt om en sliter psykisk er det mange fordommer knytt rundt dette, å noe en kanskje ikke engang forteller så mye om til sine nærmeste engang. 

Ikke meningen å gå til 'angrep' i det heletatt, jeg ytrer jo bare at det er avsporing når man argumenterer i mot en idè med å si 'JEG' kan ikke det. Jeg opplever det som motstand til noe som i teorien kunne vært bedre for noen, for å forsvare seg selv. Om man kommer med eksempler på hva man har fått av tilbud som fungerte, og hva som kan fungere for andre, så er jeg med.

Om noen føler seg støtt av det jeg skriver så beklager jeg. Det ble nok litt krasst i tekstform. Jeg underkjenner jo ikke historiene, det er det vell heller du som gjør om min historie. Bør jeg føle meg angrepet?

Burde definitivt utfordret vedkommende med trygdesnylting, men det er noe lettere å skrive en anonym tekst her, enn å gå på frontalangrep mot familie i søken på å ta i fra de trygden. Noe som ikke er mitt motiv i teksten min heller. Mitt motiv er at vi kunne vært flinkere å inkludere, og jeg tror dette ville styrket mange.

Som jeg skriver, kanskje jeg fra et annet perspektiv overdriver, så del det jeg sier på to, så sitter vi igjen med 50%. Funker det ikke så funker det ikke, men det har ikke vært et tema eller krav for vedkommende om å tilpasse arbeid, bidra noen andre plasser. (utenom gradert sykemelding i en periode)

Personen jeg skriver om får dagene og økonomien til å gå uten problemer, men på tross av hva du mener, så vet jeg at personen kunne hatt verdi uten for hjemmet 

[Evil-Duck]

mandodiao skrev (15 minutter siden):

Ikke meningen å gå til 'angrep' i det heletatt, jeg ytrer jo bare at det er avsporing når man argumenterer i mot en idè med å si 'JEG' kan ikke det. Jeg opplever det som motstand til noe som i teorien kunne vært bedre for noen, for å forsvare seg selv. Om man kommer med eksempler på hva man har fått av tilbud som fungerte, og hva som kan fungere for andre, så er jeg med.

Om noen føler seg støtt av det jeg skriver så beklager jeg. Det ble nok litt krasst i tekstform. Jeg underkjenner jo ikke historiene, det er det vell heller du som gjør om min historie. Bør jeg føle meg angrepet?

Burde definitivt utfordret vedkommende med trygdesnylting, men det er noe lettere å skrive en anonym tekst her, enn å gå på frontalangrep mot familie i søken på å ta i fra de trygden. Noe som ikke er mitt motiv i teksten min heller. Mitt motiv er at vi kunne vært flinkere å inkludere, og jeg tror dette ville styrket mange.

Som jeg skriver, kanskje jeg fra et annet perspektiv overdriver, så del det jeg sier på to, så sitter vi igjen med 50%. Funker det ikke så funker det ikke, men det har ikke vært et tema eller krav for vedkommende om å tilpasse arbeid, bidra noen andre plasser. (utenom gradert sykemelding i en periode)

Personen jeg skriver om får dagene og økonomien til å gå uten problemer, men på tross av hva du mener, så vet jeg at personen kunne hatt verdi uten for hjemmet 

Innlegget mitt handler ikke om å føle seg støtt, angrepet, krenket eller hva enn en ville kalle det, det handler om at du sier vi trenger ikke flere historier om folk som ikke klarer det ene eller det andre, for deretter å snu på flisa forteller en historie om noen som du mener klarer det ene eller det andre. Det fremstår som en ganske uredelig debatt teknikk, som er det jeg prøver å belyse, ikke noe annet. At du videre nå sier at vedkommende kanskje ikke er 100% arbeidsfør likevel, men kanskje nærmere 50% blir i kontekst av ditt andre innlegg lite annet enn en fallitterklæring 

Endret 8. oktober 2022 av Evil-Duck

[mandodiao]

Evil-Duck skrev (20 minutter siden):

Innlegget mitt handler ikke om å føle seg støtt, angrepet, krenket eller hva enn en ville kalle det, det handler om at du sier vi trenger ikke flere historier om folk som ikke klarer det ene eller det andre, for deretter å snu på flisa forteller en historie om noen som du mener klarer det ene eller det andre. Det fremstår som en ganske uredelig debatt teknikk, som er det jeg prøver å belyse, ikke noe annet. At du videre nå sier at vedkommende kanskje ikke er 100% arbeidsfør likevel, men kanskje nærmere 50% blir i kontekst av ditt andre innlegg lite annet enn en fallitterklæring 

Jeg tar poenget ditt, men står inne for at vi ikke trenger flere historier om de som er 100% ufør fordi de faktisk ikke har helse til noe annet. Fra mitt perspektiv trenger vi flere eksempler på de som er 100% ufør, men ikke får tilrettelagt for å kunne bidra det de kan.

Hva jeg mener vi ikke trenger i denne tråden er selføgelig ikke viktig, og jeg ser at det skaper unødvendig støy å uttrykke det på den måten, så er fint villig til å slette det, evt at du som moderator rydder det vekk. 

Jeg skriver tydelig i begge tekstene mine rundt hvor mange % arbeidsevne mitt familiemedlem har, kan være overdrevet fra min side, samt at om du mener jeg overdriver, så kan du dele det på to, til 50% og poenget er likt.  

Er du rederlig i forhold til å debattere mine poeng, når du erklærer meg for fallitt?

Endret 8. oktober 2022 av mandodiao

[Theo343]

16 hours ago, også said:

Man blir ikke 100% ufør uten å ha vært igjennom en omfattende kartlegging av arbeidsevne. En prosess som innebærer behandling for å undersøke utsikter til bedring og arbeidsutprøving som ofte tar mange år. Og som inkluderer vurderinger fra fastlege, spesialister, og deretter full gjennomgang fra leger internt i NAV.

Har man blitt 100% ufør er det samtidig konstatert 0% restarbeidsevne. Viser kartleggingen derimot at man har noe arbeidskapasitet, reduseres uføregraden tilsvarende, og man må jobbe det man kan. Eksempelvis 90% ufør med 10% restarbeidsevne. Antyder prognosen at man kan gjenvinne arbeidsevne i fremtiden, blir man midlertidig ufør, hvor arbeidsevnen regelmessig blir kartlagt, frem til man kan begynne å arbeide igjen.

Påstanden om at NAV lar folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet, er m.a.o beviselig feil.

Kanskje du skulle starte med å gå foran som godt eksempel? For har du i normal arbeidstid tid til å spre simple fordommer på nettet, så har du åpenbart kapasitet til å utføre samtlige av oppgavene du innbiller deg at kronisk syke mennesker uten restarbeidsevne burde klare.

Når min mor jobbet med prosessen var hun først sykemeldt, fikk så arbeidsledighetstrygd og deretter rett på sosialkontoret (hadde ikke AAP el. den gang, ei heller NAV). Deretter startert kampen hennes.

Hvordan er det nå hvis man er i 100% jobb men omsider må kaste inn håndkleet i arbeidslivet pga. for mange kroppslige plager akkumulert gjennom år med kronisksykdom og milelange journaler? eks. kroniske degenerative kombinert med autoimmune tilstander som bare blir verre for hvert år.

Må man først sykemelde seg 1 år med problemet det kan medføre for arbeidsgiver? Deretter AAP osv.? Eller er systemet nå noe mer fornuftig satt sammen så man slipper å oppta en stilling hos arbeidsgiveren i 1 år eks.?

Endret 8. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Malvado]

Etter å ha lest litt mer her, innser jeg at en del personer vil trolig ikke forstå uføre før de selv får en alvorlig sykdom og mister arbeidsevne.
Og dette er noe man støtter på daglig. Familiemedlemmer som ikke forstår diagnosen din og bagatelliserer det helt til de faktisk ser legerapporten som du viste til NAV fordi de etterforsket en mulig snylter.

Ja, det er mange av de som er uføre som blir faktisk overvåket av ansatte fra Nav eller andre utenforstående. At ved en skilsmisse så prøver den ene å gjøre livet til et helvete til den andre som er ufør. Det er ikke bare bare, man kan oppleve mye forskjellig og det er ikke gøy i det hele tatt. Vi blir ofte rakket ned på, og på digitale forum eller sider som Facebook kan det gå ganske så brutalt for seg. Vi er ofte "syndere" som utnytter samfunnet i andre sine øyne , uansett om du har en alvorlig sykdom eller ikke. Noen ganger blir de "sjokkert" når noen dør av sykdommen, så kommer de ut med "de burde ha tatt bedre vare på seg selv, trent og spist sunt" mens de selv står der og røyker og går inn og drikker alkohol.

Ja, ja, dette er livet til oss som er uføre...

[Milhouse85]

Lurer i grunn på hva som er bakgrunnen for all stigmatisering mot oss uføre? 

Veldig spesielt å si dette, men jeg tror sjalusi - over at vi "slipper" å jobbe, samt at vi får "gratis" penger - er nok. Der man dessverre ikke evner å se at det er langt verre å være kronisk syk med vedvarende lav inntekt, enn arbeidsfør med høyere inntekt og karrieremuligheter. Husker da jeg ble ufør, og mitt første møte med slike holdninger var fra ei av min nærmeste familie.... Der hu skrev: "Jeg vil også være ufør så jeg kan sove til kl 11." Etter dette har jeg fått flere titalls lignende kommentarer. 

Hvorfor har folk så mye i mot slike som meg? Jeg har ikke gjort noe galt. Tvert i mot; jeg har vært maksimalt uheldig i livet. 

Jeg har dessuten skattet i mange år, som mange andre. Mine skattebetalinger gir meg en forsikring i form av gratis helsehjelp og andre velferdsordninger, slik som et passe bra sikkerhetsnett dersom jeg skulle bli alvorlig syk. Noe som sikrer meg en "forsikringsutbetaling" fra felleskassa jeg også har vært bidragsyter til. Allikevel sier folk til meg, "du mottar MINE skattepenger...." 

Dersom huset til naboen din brenner ned, og vedkommende får seg nytt hus. Går du bort til dem og sier "fy skam dere, som fikk huset deres brent ned.... så det er altså det min forsikringspremie går til. Får å komme med et fjollete eksempel. 

Som alt annet her i verden. Finnes det sorte får og kjeltringer i alle ledd. Så ja, noen har nok snyltet til seg det ene og det andre, samtidig som folk også begår annen forsikringssvindel og bedrageri til egen vinning. Straffbare og alvorlige handlinger. Mange blir tatt og straffet deretter. 

Alle "tapere" i vårt samfunn får ganske mye støtte og sympati i samfunnet. Bortsett fra en spesielt og "glemt" gruppe - uføre.

 

[Woff]

Milhouse85 skrev (1 minutt siden):

men jeg tror sjalusi

Burde vel holde kjeft, men ser til stadighet at ordet sjalusi blir 'misbrukt'. I dette tilfelle ville vel 'misunnelse' være mer riktig.
Mulig dette problemet 'kommer fra' USA hvor det ordet misbrukes på samme måte..

[Sjørøver]

Milhouse85 skrev (6 minutter siden):

Lurer i grunn på hva som er bakgrunnen for all stigmatisering mot oss uføre? 

Veldig spesielt å si dette, men jeg tror sjalusi - over at vi "slipper" å jobbe

På ingen måte. Uføre har så lite penger at det ikke er gøy. Stigmatiseringen kommer av at noen få har utnyttet ordningen. 

[Milhouse85]

Woff skrev (8 minutter siden):

Burde vel holde kjeft, men ser til stadighet at ordet sjalusi blir 'misbrukt'. I dette tilfelle ville vel 'misunnelse' være mer riktig.
Mulig dette problemet 'kommer fra' USA hvor det ordet misbrukes på samme måte..

Nei, interessant det du sier der. 
Så du mener sjalusi er et dårlig ordvalg og at misunnelse er mer norsk og riktig? 

Takk for at du gadd å kommentere det. Slike ting er artig å lære syns jeg. 

Endret 8. oktober 2022 av Milhouse85

[Woff]

Milhouse85 skrev (1 minutt siden):

Takk for at du gadd å kommentere det.

Jeg beklager vel heller, men som sagt har bruken av ordet sjalusi blitt omfattende og misbrukt da det ikke har sammenheng med riktig bruk hverken her i landet eller i USA.. Les litt her: https://snl.no/sjalusi

 

[Baranladion]

Milhouse85 skrev (11 minutter siden):

Alle "tapere" i vårt samfunn får ganske mye støtte og sympati i samfunnet. Bortsett fra en spesielt og "glemt" gruppe - uføre.

Det blir feil å si det og, fordi den store gruppen med uføre i stor grad inneholder folk med feks Downs, eller andre medfødte fysiske eller mentale funksjonshemminger. 

https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2015/1/m-44/Ung_uførhet_og_psykisk_sykdom

Det er vel ingen som stigmatiserer mennesker med slike lidelser og kaller de snyltere? 

Jeg tror, hvis man minimerer gruppen til folk som har mer "skjulte" lidelser, som feks deg eller mennesker som utvikler angst og depresjon så får du frem gruppen som blir stigmatisert, men som du sier, man bør selvfølgelig ikke bli stigmatisert pga det. 

Og jeg ser utfordringen, de aller fleste mennesker kjenner jo folk som har "vondt i vilja" og gjerne vil jobbe minst mulig, og så overføres den tankegangen til å gjelde de uføre også, på feilaktig grunnlag. 

 

[Dubious]

Uten at jeg gidder regne på det, men jeg antar at jeg betaler null kroner i skatt, sånn som mange millionærer.

Joda, jeg betaler skatt, jeg får penger fra NAV, men minst halvparten av inntekten er fra jobben.

[Milhouse85]

Woff skrev (51 minutter siden):

Jeg beklager vel heller, men som sagt har bruken av ordet sjalusi blitt omfattende og misbrukt da det ikke har sammenheng med riktig bruk hverken her i landet eller i USA.. Les litt her: https://snl.no/sjalusi

Takk. Liker slike korrigeringer. Du har helt rett, har ikke vært bevist nok på dette.
 

Baranladion skrev (51 minutter siden):

Det blir feil å si det og, fordi den store gruppen med uføre i stor grad inneholder folk med feks Downs, eller andre medfødte fysiske eller mentale funksjonshemminger. 

https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2015/1/m-44/Ung_uførhet_og_psykisk_sykdom

Det er vel ingen som stigmatiserer mennesker med slike lidelser og kaller de snyltere? 

Jeg tror, hvis man minimerer gruppen til folk som har mer "skjulte" lidelser, som feks deg eller mennesker som utvikler angst og depresjon så får du frem gruppen som blir stigmatisert, men som du sier, man bør selvfølgelig ikke bli stigmatisert pga det. 

Og jeg ser utfordringen, de aller fleste mennesker kjenner jo folk som har "vondt i vilja" og gjerne vil jobbe minst mulig, og så overføres den tankegangen til å gjelde de uføre også, på feilaktig grunnlag. 

 

Ja, sant nok. Er vel gruppen av oss med usynlig tilstand - og da særlig de med psykiatri dette først å fremst gjelder.  Men når det er sagt; selv de med et veldig synlig handikapp kan føle seg stigmatisert. En tidligere kompis av meg, født blind, var naturlig nok ufør - selv om han var yrkesaktiv, type 30%. Det tok mange år før han innrømmet at han var ufør, noe han følte stor skam over. Så mye, at han ikke utnyttet honnør-rabatten sin. Men han foretrakk allikevel å betale full voksen pris.

 

[Morromann]

mandodiao skrev (23 timer siden):

Forhåpentligvis er det sånn i majoriteten av tilfellene. 

Men det er ikke sånn at alle som mener det hadde vært fint med et system som legger til rette for positiv aktivitet, i form av "arbeid", snakker ut av ræva.

Det er beviselig positivt å være en del av noe, mestring, ansvar, konstruktiv.

Det er naivt å tro at alle som er 100% ufør, ikke har en promille restevne. Det er såklart ikke visjonen at man skal bruke sin 1% restevne til for så å ligge i fosterstilling resten av tiden. (Og nei, vi trenger ikke flere eksempler på de som ikke klarer det ene eller det andre).

Jeg er nærme pårørende til noen som har beviselig restevne, jeg ville argumentert for opp mot 100% restevene i riktig jobb, men likevell er 100% ufør. Man kan jo argumentere for at personen "lurer/utnytter" systemet, eller at jeg overdriver. Men poenget er at det ikke er svart/hvitt, og jeg skjønner ikke at man skal føle seg truet av et inkluderende tiltak.

Joda, jeg skjønner hva du mener. Men så er det også en viss forskjell på teoretisk restarbeidsevne og reell restarbeidsevne. Og med "reell restarbeidsevne" så mener jeg i forhold til hva arbeidsmarkedet tilbyr. Når NAV vurderer uføretrygd er det ikke med bakgrunnen i sykdommen alene, men hvorvidt det er mulig å kunne jobbe med noe til tross for sykdommen og det er derfor det er krav om år med vurdering og arbeidsutprøving. Men til syvende og sist er det sjansene på arbeidsmarkedet som er utslagsgivende. Ja, det er et krav om at man må ha en sykdom som problematiserer arbeidsdeltakelse og muligheten til å tjene penger selv men ikke bare det; det er en kombinasjon. Men en sykdom, hverken av fysisk eller psykisk art gir automatisk rett til uføretrygd. Det vil si; enkelte sykdommer gjør det; som når man er lam over hele kroppen for eksempel. Men ellers er det ikke absolutt; enkelte sykdommer gir selvfølgelig absolutt rett til subsidierte hjelpemidler men det gir ikke absolutt rett til uføretrygd. Og her kommer det med "restarbeidsevne" inn; veldig ofte er det slik at arbeidsmarkedet desverre ikke ønsker denne restarbeidsevnen; arbeidsplasser ønsker ansatte som yter 100% og som stiller opp på kort varsel, de ønsker ikke ansatte med "restarbeidsevne". Så det er ikke slik at NAV tror at alle som innvilges 100% uføretrygd ikke har en teoretisk restarbeidsevne; de vet at de fleste har det; men det er basert på en realistisk vurdering av hvordan arbeidsmarkedet er, ikke hvordan man ønsker at det burde være.