Hvorfor lar NAV folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet?

[Subara]

Omnia vincit amor skrev (56 minutter siden):

Merkelig påstand at man ikke prøver å få dem ut i jobb før de får en 100% uføretrygd.. Alle som søker om å bli uføretrygdet har alt gått igjennom arbeidsrettene tiltak. Du finner ikke en eneste person som ikke har vært igjennom en prosses hvor de må prøve å finne en jobb via diverse attføringsselskap før de endte på uføretrygd. 

Snakker av erfaring da jeg selv har 100% uføretrygd. Det er ikke noe jeg fikk bare fordi jeg ville det. 

Eller vanlige jobbsøkerkurs med praksisplass, hvis det var det du mente med attføringsselskap.

Praksisplass, som ytterst sjelden fører til en jobb eller fast stilling, kan brukes til å måle restarbeidsevnen. NAV får fersk dokumentasjon om arbeidssøkeren. Alle er "vanlige" arbeidssøkere inntil uhelsen er bevist.

Endret 5. oktober 2022 av Subara

[Dubious]

Omnia vincit amor skrev (53 minutter siden):

Merkelig påstand at man ikke prøver å få dem ut i jobb før de får en 100% uføretrygd.. Alle som søker om å bli uføretrygdet har alt gått igjennom arbeidsrettene tiltak. Du finner ikke en eneste person som ikke har vært igjennom en prosses hvor de må prøve å finne en jobb via diverse attføringsselskap før de endte på uføretrygd. 

Snakker av erfaring da jeg selv har 100% uføretrygd. Det er ikke noe jeg fikk bare fordi jeg ville det. 

De gjør noe på feil måte, for jeg søkte om 50% og fikk avslag, så noen måneder senere fikk jeg godkjent 100% ufør.

Jeg har vært på diverse tiltak hvor en blir utnyttet.
Arbeidsgivere som skryter av deg, så lenge de slipper å betale deg, for med en gang det var snakk om fast ansettelse så hadde de ikke bruk for meg lengre, så går det noen dager så har de fått ny arbeider fra NAV som jobber gratis. 

Har også vært hos diverse personer som skal hjelpe deg tilbake i arbeid, men idet det begynner å skje noe, så blir en flyttet til en ny person, for i NAV så skal en ha nye behandlere hele tiden... alt skal skje innen en måned.

Fastlegeordningen fungerer, og jeg har hatt samme lege i 20 år.
Hvorfor kan ikke NAV fungere på samme måte?

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Dubious skrev (4 minutter siden):

De gjør noe på feil måte, for jeg søkte om 50% og fikk avslag, så noen måneder senere fikk jeg godkjent 100% ufør.

Jeg har vært på diverse tiltak hvor en blir utnyttet.
Arbeidsgivere som skryter av deg, så lenge de slipper å betale deg, for med en gang det var snakk om fast ansettelse så hadde de ikke bruk for meg lengre, så går det noen dager så har de fått ny arbeider fra NAV som jobber gratis. 

Har også vært hos diverse personer som skal hjelpe deg tilbake i arbeid, men idet det begynner å skje noe, så blir en flyttet til en ny person, for i NAV så skal en ha nye behandlere hele tiden... alt skal skje innen en måned.

Fastlegeordningen fungerer, og jeg har hatt samme lege i 20 år.
Hvorfor kan ikke NAV fungere på samme måte?

Helt klar over at mange blir utnyttet slik du har opplevd. Jeg har også opplevd det dessverre.. Og det tror jeg nok NAV også er godt inneforstått med. Dessverre sitter ikke NAV foten for det, og jeg er enig i at dette ikke fungerer.. 

At du får avslag på 50% men måner senere får godkjent 100% uføretrygd er jo helt sjukt.. Har flere venner som har fått avslag på 100% og fått 50%, ofte etter å ha kjempet en jævelig kamp med NAV.. 

Det er mange som tror det at å få uføretrygd er noe som er enkelt å få.. Da må du tro om igjen. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Subara skrev (26 minutter siden):

Eller vanlige jobbsøkerkurs med praksisplass, hvis det var det du mente med attføringsselskap.

Praksisplass, som ytterst sjelden fører til en jobb eller fast stilling, kan brukes til å måle restarbeidsevnen. NAV får fersk dokumentasjon om arbeidssøkeren. Alle er "vanlige" arbeidssøkere inntil uhelsen er bevist.

Attføring er et eldre ord for den jobben slike selskaper gjør ja. Jeg er vant med ordet da det ble brukt for ti år siden når jeg var i "systemet" som jeg liker å kalle NAV før jeg fikk uføretrygd. 

Det som forøvrig er litt skummelt med å ha uføretrygd er at det blir enda vanskeligere å eventuelt komme ut igjen i arbeidslivet.. Tro det eller ei men mange dører stenges når du får uføretrygd. Det blir desto vanskeligere å finne tiltak f.eks.. Og ting du muligens ville fått som kurs blir ikke gitt fordi du får uføretrygd. Dette er noe jeg opplever nå da jeg prøver å komme meg ut i arbeidslivet igjen. Man skulle tro at de ville vært mer interessert i å hjelpe deg inn i arbeidslivet men det er dessverre ikke tilfellet. 

Endret 5. oktober 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[mandodiao]

Milhouse85 skrev (16 minutter siden):

Mange sykehjem og lignende har en regel om at de kun tillater hjelp av medlemmer fra organisasjoner som Røde Kors. Dersom "hvem som helst " slapp inn til eldre sårbare, med redusert kognitiv. Er disse lette ofre for identitestyveri og bedrageri o.l. Dessuten syns jeg det er et lite paradoks at "de svake skal hjelpe de svake". 

24% er allerede i jobb.
Mange har en såpass alvorlig funksjonshemning - at det rett å slett er fysisk umulig å jobbe. Vi er 300 000+ uføre her i landet. Men vi har også 50 000 rullestolbrukere. Faktisk har hele 15 til 18% av hele befolkningen en grad av funksjonshemning. Andelen ufør er langt lavere. 

Joda, vi har noen snyltere som sitter på granka og pøser nedpå med øl og ler av Norge.

Det er kanskje vanskelig for folk som ikke er ufør (eller som ikke har kjennskap til det "helvete") å se denne stigmatiseringen mot oss. Men den er like synlig som sola på en blå solskinnsdag for slike som meg, @Duriello.& flere som har følt på dette i en årrekke.

Slike diskusjoner er veldig provoserende. Kanskje fordi så mange folk rett å slett mangler kunnskap om dette feltet. Bør man egentlig uttale seg så mye om ting man ikke har greie på? 

Mange fine reflekskjoner her, helt klart utfordrende med tanke på å klarere de som skulle ha gått inn i andre sine hjem. Men en person som deg som er tydlig oppegående f.eks burde vell bli klarert?  Hehe, vennligst ikke legg ut om vandelen din.

Ja det er et lite paradoks at de svake må hjelpe de svake, men det kan jo også i noen tilfeller styrke de svake, både yter og mottaker. Det ville jo vært motivasjonen bak noe sånnt.

Kjenner også uføre som jobber mye svart, men de er det ikke så mye statistikk på.

 

Vil poengtere at når jeg ytrer meg her, så gjør jeg det med gode intensjoner. Derfor svarte jeg Duriello, selv om vedkommende ikke skrev direkte til meg. Men jeg mener man må kunne diskutere/reflektere rundt konsepter uten at noen skal snu det til å handle om seg selv, og prøve å "drepe" diskusjonen med usakelig offerrolle.

Om man aldri uttalte seg om 'ting man ikke har greie på' så ville man vell aldri lært noe.

Jeg opplevde denne tråden som en diskujon rundt de som har en viss % arbeidsevne, og kunne nytt godt av sysselsetting og som samfunnet kunne nytt godt av.

Om du ikke har noe arbeidsevne så er ikke du relevant for diskusjonen

[Theo343]

7 hours ago, John-B said:

Kjenner personlig flere personer, som er 100% ufør og bare går hjemme og mottar trygd. Disse har gjerne problemer med hhv. rygg, tarmsykdom, og sosial angst m.m. Det er jo fullt forståelig at det er vanskelig med en vanlig jobb for disse.

Jeg har samtlige av de nevnte men har fungert meget godt og høyt produserende i arbeidslivet i snart 30 år til nå. Jeg har også flere kroppslige utfordringer samt noen kroniske lidelser som bidrar til å gjøre hverdagen mer utfordrende. Ofte er hverdagene jobb slitsomme hvor man så forsøker å orke å gå på jobb neste dag uten særlig overskudd fritidsaktiviteter. Derfor er ferier, opptjent avspassering og fri spesielt viktig for at jeg skal holde meg fungerende. Jeg trener og holder meg aktiv, men i perioder fungerer det dårlig.

Jeg stiller meg litt uforstående til at slike du nevner blir 100% uføre.

På tross av mine utfordringer har jeg prestert mye det man vil kalle "150%" gjennom alle år. Mye pga. urealistiske forventninger blant ledere, men også pga. mitt eget behov for å vise at jeg duger mer enn nok på tross av mine utfordringer. Det har definitivt hatt sin pris gjennom årene. Men likevel er det å bidra i arbeid, sørge for at kolleger får en lettere hverdag og skape et godt kollegialt samhold såpass viktig for meg at jeg gjerne tar prisen. En annen ulempe med å ha en del sykdomsplager i arbeidslivet er at man ofte må prestere bedre enn andre for å forsvare plassen sin. Man blir ofte "angrepet" på bakgrunn av utfordringene man har (hen er jo sjelden med på alpin turene våre om vinteren etc.). Spesielt om man ikke orker å være med på lønningspilsen etter jobb, sommerfester og den slags (orket det mer før). Å forklare at man ikke kan drikke alkohol pga. kroppslige plager tas ikke alltid godt opp.

Jeg har ingen vrangforestillinger om å bli gammel pensjonist. Jeg er eks. i riskogrupper for flere krefttyper bla. pga. de kroniske lidelsene. Men når jeg "sjekker ut" er det med en god følelse av å ha vært til nytte og gjort en innsats.

Jeg har nesten alltid dårlig samvittighet når jeg blir syk eller får "flareups" og blir da sittende å jobbe ennå hardere i sykefraværet fra hjemmekontor. Det rare er at jeg ikke har hatt mest fravær på noen av mine arbeidsplasser men mitt fravær fokuseres ofte mer på fordi jeg alltid er åpen om utfordringene og (i den grad de er åpne/mottakelige for det eller det er nødvendig). Men også fordi man møter mange av folks fordommer, de som ikke kjenner meg på arbeidsplassen og ikke vet hva jeg bidrar med. Men jeg er ikke "hen som alltid snakker sykdom på jobb" og har aldri vært det - kun når det er nødvendig.

Men har fått spørsmål om hvorfor kroppen viser visse uttryk som røde øyne, litt utslett i huden og ofte ser trøtt ut, har skjelettplager som hindrer visse typer aktivitet osv. Som da gjør at jeg forklarer sammenhengene. Blir jeg plaget av perioder med ødemer så er det greit å informere fremfor å la fordommer få sette seg.

Eks. er sosial angst og kronisk depresjon en følgesykdom av ødelagte kjertler som igjen er en følgetilstand av visse kroniske tilstander. Men også andre forhold fra barndommen. Men jeg har alltid fungert godt i mine oppgaver og på arbeidsplassen på tross av dette og annet.

I 2003-5 møtte jeg en lege som bare ville kjøre meg rett ut i arbeidsførhet. Når jeg ikke ville være med på det men finne ut av plagene så ble jeg "persona non grata" på det legekontoret med kommentaren "har dårlig sykdomsforståelse" i journalen. 20 år senere kan jeg ikke si hun hadde rett i det. Jeg fant ut av det selv senere etter noen fastlegebytter og via privat lege.

Jeg har aldri bedt om tilrettelegging på arbeidsplass og heller blitt bedt om å bli behandlet på lik linje med andre. Men jeg har bedt om å bli respektert utover det som er  mine arbeidsoppgaver.

Endret 5. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Theo343]

7 hours ago, Dubious said:

Fordi ingen vil ha folk som ikke kan jobbe til fastsatte tider.

Jeg har alltid jobbet til fastsatte tider. Det er mange fordommer rundt folk med sykdomsutfordringer. Det har på alle plasser vært mer utfordrene å få folk (oftest fedre) med små barn til å jobbe til fastsatte tider, som om den andre foreldreparten aldri bidro. "Sykt barn" når begge foreldrene er hjemme osv. Jeg har selv hatt små barn og var aldri akseptert med så mye ad-hoc fravær som jeg har sett siste 5-7 år.

Man slipper i dag alltid unna til hvorfor man ikke rekker møter kl. 09:30 eller må stikke kl. 13-14 så lenge man plasserer navnet på ett av barna i samme setning.

Endret 5. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Evil-Duck]

Min arbeids bakgrunn er elektriker fra 2009 til 2016 med 2 år teknisk fagskole innimellom der ved siden av jobb, etterfulgt av å ha jobbet som Elektro Ingeniør på tegnekontor fra 2017 til 2020. På vei hjem fra arbeid sommeren 2020 ble jeg møtt av fronten på en stor SUV rundt en sving i 80 sona. Ingen pen ulykke som har påført meg kroniske nevropatiske smerter som jeg etter en årelang prosess inn og ut av sykehus i slutten av 2021 egentlig fikk ganske grei beskjed om at det ikke er noe å gjøre med, dette må jeg leve med resten av livet. På toppen av det har jeg en PTSD diagnose, er preget av mye fatigue og fant ut for en uke siden at ulykken og trolig permanent har skadet synsnerven min da jeg ikke fikk skikkelig oppfølging etter hjernerystelsen.

Selv er jeg fortsatt i AAP stadiet men den depressive realiteten om at jeg muligens kommer til å ende opp som uføre kommer jo stadig nærmere og nærmere. Når jeg møter på og snakker med folk ute er det nok lett for mange dra konklusjoner om at jeg er en lat unnasluntrer som ikke gidder å jobbe da jeg nok fremstår som både frisk og sprek, det folk ikke ser er dagene jeg ikke klarer å komme meg opp av senga fordi smertene er for store, de dagene hvor angsten tok helt overhånd å en ikke klarte å komme seg på butikken for å kjøpe inn nødvendige varer,  de dagene hvor jeg ikke hadde klart å sove på flere døgn grunnet smerter, angst eller kvalme eller de dagene hvor en er så sliten at de selv er tungt å bare puste. De dagene folk ser meg er på mine gode dager hvor en faktisk orker å se folk, og da er det nok lett å dra feil konklusjoner.

Selvfølgelig kunne jeg med en utrolig fleksibel arbeidsgiver klart å presset meg i jobb på de gode dagene, men da sitter en plutselig bare igjen med dårlige dagene. Og for å svare på trådens emne om hvorfor NAV lar folk bli 100% uføre uten å gjøre forsøk for å få de til å bidra til noe i samfunnet, så er svaret at det gjør de ikke, folk som blir uføre går alltid gjennom en ofte svært lang prosess med AAP og arbeids utprøving, jeg har selv prøvd meg på en 20% stilling etter ulykken som var en opplevelse som føltes som en knyttneve i fleisen da kroppen rett og slett ikke tålte det. Måten @Milhouse85 klarte å sette ord på det her treffer spikeren på hodet for min situasjon :

Milhouse85 skrev (5 timer siden):

Problemet for meg (og sikkert mange andre også) er at ingen dag er lik. Jeg aner ikke hvor mye smerter og hva jeg må håndtere i morgen, før jeg står opp. Så har jeg noe på timeplanen jeg ikke kan utsette/avlyse - medfører det mye stress. Som ironisk nok igjen forverrer sykdomsbildet mitt. Jeg tror nok mange føler på at den type stress bare gjør at man blir mer syk.

Dette har blitt hverdagen, å prøve å planlegge ting frem i tid har blitt nesten en umulighet, ferieturer, fester, besøk, møter eller hva enn det skulle være har blitt en enorm belastning og har tidvis føltes helt håpløst. At en da ikke fungerer i en hverdag hvor en må jobbe, selv om det "bare" er å koste støv utenfor rådhuset på torsdags ettermiddagen er vel ikke så urealistisk?

 

Endret 5. oktober 2022 av Evil-Duck

[Theo343]

Det rareste for meg er når jeg ser folk som glemmer å hinke og løper tilbake til bilen for å hente krykkene på vei inn til NAV.

[Woff]

Dubious skrev (1 time siden):

Arbeidsgivere som skryter av deg, så lenge de slipper å betale deg, for med en gang det var snakk om fast ansettelse så hadde de ikke bruk for meg lengre, så går det noen dager så har de fått ny arbeider fra NAV som jobber gratis. 

Dette skjer over alt, men som regel med de som er nederst på stigen over utdannelse og erfaring. Her lar NAV de forskjellige arbeidsplasser slippe unna med 'gratis' arbeidskraft så lenge arbeidsgiver ikke må betale. Det er helt utrolig at sånt foregår med viten og vilje fra NAV som altså 'sponser' enkelte arbeidsplasser. Har selv vært utplassert på et par sånne og jobbet der til spørsmålet om en del-lønn kom opp. Da var jeg brått ubrukelig og NAV skiftet meg selvsagt ut med neste i køa.

 

Evil-Duck skrev (16 minutter siden):

det folk ikke ser er dagene jeg ikke klarer å komme meg opp av senga fordi smertene er for store

Kjenner jeg meget godt til med smerter som krever sterke smertedøyvende preparater som Oxy og Tramadol i mengder som ikke er forenelig med jobb og bilkjøring. Men dette SER ikke de rundt deg og ikke engang arbeidsgiver fatter at smerte er noe som utelukker deg fra deltagelse i jobb.

[Milhouse85]

Theo343 (takk for meg) skrev (29 minutter siden):

Det rareste for meg er når jeg ser folk som glemmer å hinke og løper tilbake til bilen for å hente krykkene på vei inn til NAV.

Den har jeg lite tro på. Pleier du å sitte utenfor NAV å "se slikt"? Den historien høres tvilsom ut... Høres ut som et klipp fra en dårlig situasjonskomedie type Mot I Brøstet fra 90-tallet. 

Først å fremst kan du fremstå så syk du bare vil ovenfor NAV i et fysisk møte. Men det hjelper pent lite uten dokumentasjon. Jeg tror faktisk realiteten er den motsatte. At de fleste ønsker å vise seg fra sin beste side i møte med NAV. At heller underrapportering av egne helseplager er et vanligere problem enn andre veien. 

Evil-Duck skrev (36 minutter siden):

Dette har blitt hverdagen, å prøve å planlegge ting frem i tid har blitt nesten en umulighet, ferieturer, fester, besøk, møter eller hva enn det skulle være har blitt en enorm belastning og har tidvis føltes helt håpløst. At en da ikke fungerer i en hverdag hvor en må jobbe, selv om det "bare" er å koste støv utenfor rådhuset på torsdags ettermiddagen er vel ikke så urealistisk?

Fint innlegg fra deg.

Dette er kanskje det verste av alt. Jeg bor av økonomiske grunner på bygda, uten bil. Jeg må sykle 6 km for å komme meg til butikken. Den sykkelturen kan på tunge dager føles som et helvete. På andre dager, føler jeg at jeg bare flyr med vinden.

Det verste jeg vet er når jeg må "tvinge meg" til forpliktelser. En gang jeg skulle til Krakow for å besøke venner som bor der, hadde jeg en særdeles dårlig dag. Joda, jeg kom meg til flyplassen. Men for å gjøre en lang historie kort. Jeg konsentrerte meg så mye bare for å holde kroppen oppe, at jeg ikke registrerte at jeg sto på feil gate. Så når jeg skulle gå vise boardingkortet mitt, fikk jeg beskjed om det var feil gate..... og mitt fly, ja det gikk 10 minutter tidligere. Slike ting skjer dessverre av og til. Men DEN følelsen det gir deg. Fysj. Nei.

 

 

Endret 5. oktober 2022 av Milhouse85

[Curuion]

2 hours ago, Dubious said:

Har også vært hos diverse personer som skal hjelpe deg tilbake i arbeid, men idet det begynner å skje noe, så blir en flyttet til en ny person, for i NAV så skal en ha nye behandlere hele tiden... alt skal skje innen en måned. 

Uff ja, etter 10 år på AAP aner jeg ikke hvor mange ganger det har blitt skiftet behandler, på det verste skjedde det hver 3 måned. Også begynne på nytt hver gang. Når man endelig kom seg på en arbeidsplass og nav spurte om fast ansattelse, så nope, da ble det slutt på dagen og leting etter ny plass, ehh. 

Blir bare sykere av å gå gjennom slik, nav begynte med prosessen om å gjøre meg ufør også, da de mente jeg ikke var arbeidsdyktig, til tross for skryt fra arbeidsgivere. 

Jeg tror noe lignende som TS foreslår har kunne hjulpet meg, er mye gjennom nettet jeg kunne ha bidratt med hvis jeg har fått muligheten. Men pga sosial angst osv, har jeg uansett måtte være avhengig av en støttekontakt eller noe i tillegg, noen utenfor nav som kunne hjulpet til å organisere. 

[Musefella]

skaftetryne32 skrev (4 timer siden):

Å koste støv er en jobb, men hvem ansetter ? Jeg husker torbjørn røe isaksen ville sette folk på nav i arbeid, men ikke den type arbeid man får betalt en lønn for, men bare som et tiltak for og holde disse svina i aktivitet, med andre ord de skulle jobbe, men ikke få en jobb eller akseptabel lønn for det, den type jobber han snakket om var kosting av støv og plukke søppel, ja hvis det er en jobb så er jeg villig til og gjøre den jobben, men ikke for slavelønn. Enten så er det en jobb eller så er det ikke det, i dette tilfellet var det aldri en jobb å få. 

Jepp før i tiden, før den forbanna eøs avtalen så måtte folk faktisk ut på åkern og plukke jordbæra selv. Om ikke så måtte de betale ekstra.
Alle hadde jobb om de ønsket, å dem fikk godt betalt for strevet.

Det var de gode tidene før eliten forandra Norge til det ugjenkjennelige

Endret 5. oktober 2022 av Musefella

[Theo343]

1 hour ago, Milhouse85 said:

Den har jeg lite tro på. Pleier du å sitte utenfor NAV å "se slikt"? Den historien høres tvilsom ut... Høres ut som et klipp fra en dårlig situasjonskomedie type Mot I Brøstet fra 90-tallet. 
 

Jeg har faktisk hatt vindu fra mitt kontor rett mot NAV kontoret i flere år, hvor jeg ser alle som ankommer NAV om jeg titter ut av vinduet som man ofte gjør når man har et vindu på kontoret. Han ble kjørt av noen som virket å være sønn/datter og kone/mann og de parkerte selvsagt på HC helt ved døra. Hvorfor skulle jeg gidde å finne på slikt. Ærlig talt. Jeg vurderte også om jeg skulle filme det da misbruk nok forekommer.

Quote

Først å fremst kan du fremstå så syk du bare vil ovenfor NAV i et fysisk møte. Men det hjelper pent lite uten dokumentasjon. Jeg tror faktisk realiteten er den motsatte. At de fleste ønsker å vise seg fra sin beste side i møte med NAV. At heller underrapportering av egne helseplager er et vanligere problem enn andre veien. 

Jeg hadde også en bekjent som hadde en "venn som lege" og når han ikke ville jobbe lenger i en alder av 60 så var det merkelig hvor mye dokumentasjon som kunne legges frem. 

At det foregår misbruk  og ting og tang vi ikke vil se er helt klart! 

På bakgrunn av min egen sykdomshistorikk har jeg hatt mange møter med NAV oppgjennom årene så det er ikke slik at jeg ikke kjenner rutinene til NAV og hvordan man som person møter dem.

Jeg hadde også en bekjent som gikk på AAP i påvente av en viktig operasjon. Hun gikk så lenge utenfor arbeidslivet at hun ikke kom tilbake. Hun hadde en konsulent i NAV som skulle følge henne opp i å prøve å jobbe i tilrettelagte stillinger. Etter 5 år fant hun en arbeidsplass som både hun og arbeidsgiveren ønsket å utvide engasjementet i, da saboterte NAV konsulenten dette og hun ble tatt bort fra arbeidsplassen.

Du sitter ikke alene med alle svarene i hva som foregår og ikke foregår.

Endret 5. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Evil-Duck skrev (2 timer siden):

Selv er jeg fortsatt i AAP stadiet men den depressive realiteten om at jeg muligens kommer til å ende opp som uføre kommer jo stadig nærmere og nærmere. Når jeg møter på og snakker med folk ute er det nok lett for mange dra konklusjoner om at jeg er en lat unnasluntrer som ikke gidder å jobbe da jeg nok fremstår som både frisk og sprek, det folk ikke ser er dagene jeg ikke klarer å komme meg opp av senga fordi smertene er for store, de dagene hvor angsten tok helt overhånd å en ikke klarte å komme seg på butikken for å kjøpe inn nødvendige varer,  de dagene hvor jeg ikke hadde klart å sove på flere døgn grunnet smerter, angst eller kvalme eller de dagene hvor en er så sliten at de selv er tungt å bare puste. De dagene folk ser meg er på mine gode dager hvor en faktisk orker å se folk, og da er det nok lett å dra feil konklusjoner.

Har prøvd å forklare til folk min situasjon.. Har i grunnen bare gitt opp og prøver å ikke snakke om det lengre, da jeg opplever at folk overhode ikke forstår hvordan det er å være i min situasjon. Så har veldig forståelse for hvordan det er.. 

Utrolig trist at en slik ulykke har ødelagt så mye for deg. Jeg ønsker deg alt godt, men ønsker er dessverre ikke godt nok.

[Woff]

Theo343 (takk for meg) skrev (6 minutter siden):

Hvorfor skulle jeg gidde å finne på slikt. Ærlig talt.

Du har nok helt rett, har opplevd noe av det samme flere ganger den gangen NAV hadde åpne kontorer.. Har tross alt montert sikkerhetsutstyr i mange av lokalene deres.. Og når man først snakker om svindlere så var jeg på NAV-kurs med en afrikaner som også var med. Han kunne fortelle at han og hele familien skulle 'hjem' på ferie i afrika, landet de hadde flyktet fra. NAV betalte hele feriepakka. Dette fortalte han meg i en av pausene vi hadde. Snyltere finnes det nok av..

[Theo343]

9 minutes ago, Woff said:

Du har nok helt rett, har opplevd noe av det samme flere ganger den gangen NAV hadde åpne kontorer.. Har tross alt montert sikkerhetsutstyr i mange av lokalene deres.. Og når man først snakker om svindlere så var jeg på NAV-kurs med en afrikaner som også var med. Han kunne fortelle at han og hele familien skulle 'hjem' på ferie i afrika, landet de hadde flyktet fra. NAV betalte hele feriepakka. Dette fortalte han meg i en av pausene vi hadde. Snyltere finnes det nok av..

Jepp, det var det samme med denne kollegaen jeg hadde som  ikke ville jobbe lenger som 60. Han hadde vært unnasluntrer på arbeidplassen i alle år (jeg kjente til ham fra tidligere arbeidsforhold) og slapp unna med å være flyktning for noen titalls år siden (også afrikaner uten å spesifisere landet). Når andre sluttet pga. denne unnasluntringen ble det vanskeligere og vanskeligere å opprettholde fasaden ovenfor andre ansatte så han fortalte meg og en kamerat rett ut at han skulle få "han vennen som er lege" til å få han over på ufør. Han fikk også alltid mange uker sykemelding for de minste ting.

De som kom med en far som løp tilbake etter krykkene så ut til å komme fra midtøsten en plass.

Jeg prøver på ingen måte å dra alle under en kam her og om enkelte andre som føler seg støtt mener det så tar de grovt feil (ikke deg). Den ene kirurgen jeg møtte til hasteoperasjon forstod ikke hvordan jeg hadde klart å holde ut i jobb i  så mange år uten å få den legehjelpen jeg hadde behov for. Men som småbarnsfar har man ikke alltid så mange valg, men livet ellers var jo ikke noe liv. Jeg kan sitte å kaldsvette av smerter på jobb hele dagen og hvor det å skulle komme seg hjem er noe man gruer seg til. Jeg hadde ikke klart å fungere som elektriker med disse tingene - det er det ingen tvil om.

Så jeg forstår godt de som ikke klarer det og har selv flere bekjente som er uføre og/eller går på AAP.  Har selv flere ganger oppgjennom årene vært på arbeidsrettet rehabilitering for å klare å fortsatt stå i jobb.

Endret 5. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)

[Milhouse85]

Theo343 (takk for meg) skrev (13 minutter siden):

Jeg hadde også en bekjent som hadde en "venn som lege" og når han ikke ville jobbe lenger i en alder av 60 så var det merkelig hvor mye dokumentasjon som kunne legges frem. 

En lege alene har ikke nok "makt" til å fremlegge nok dokumentasjon til NAV.
I de fleste tilfeller som angår uføretrygd, har NAV avtale med egne uavhengige allmennleger, psykiatere, tannleger og mer til.

Mange pasienter har et nært og personlig forhold til sin fastlege, som derfor i noen tilfeller kan bli inhabil i slike saker. Så den historien er enda mer tvilsom enn folk som løper etter krykkene sine. 

Det er helt ekstremt hvor mye dokumentasjon NAV klarer å innhente når de først setter i gang. Jeg ble mildt sagt overrasket når jeg ba om innsyn i saksgangen. Snakk om å bli "sett på med lupe" - men - det syns jeg i grunn bare er positivt. 

Når man får en såkalt arbeidsevnevurdering som påkreves i en slik prosess; kan man ikke selv velge hvem som skal utføre en slik vurdering. Dette er helt uavhengige folk som ser på saken din. Alle som har vært borti en uføresøknad kjenner til den prosessen. 

[knutinh]

Zlatzman skrev (8 timer siden):

Man kunne vel sett for seg at stat eller kommune hadde hatt et system lignende Amazon Mechanical Turk (https://www.mturk.com/) med en del oppgaver som kan utføres uten kjennskap til detaljer. Her kunne brukere blitt tildelt noen oppgaver de kunne jobbet med en time eller to om dagen, og fått økt trygden tilsvarende. 

Jeg tror vel egentlig ikke det er en spesielt god idé, men det er i alle fall teoretisk mulig.

Amazon mechanical turk er vel basert på barnearbeid, særdeles lav lønn og/eller smartinger som automatiserer eller finner loopholes i systemet.

Det med å ha en «pool» av enkle kontor-oppgaver, som så distribueres til et stort antall arbeidere som jobber i rykk og napp gjør det enklere å få forutsigbar progresjon. Selv om Kari var for syk til å jobbe i dag så putta Lars og Ida inn et lar timer sånn at skjemaene ble punchet inn.

Hvis jeg blir kronisk syn i ung alder så håper jeg virkelig at jeg finner noe meningsfylt og sosialt å bruke dagene mine på. Jeg kan godt feie gata eller bytte lyspærer heller enn å mugne i en eller annen krok.

-k

[Theo343]

33 minutes ago, Milhouse85 said:

En lege alene har ikke nok "makt" til å fremlegge nok dokumentasjon til NAV.

Det er jeg fullstendig klar over. Jeg har da vært i møte med byråkratiet mange ganger. Man skal være frisk for å orke det om man ikke får god hjelp fra mange rundt seg som denne 60 åringen fikk. Hans vennelege hadde andre leger og bekjente som jobbet med andre prosesser i det igjen osv. uten å gå helt inn i alt det vi ikke orket fra han lenger.

Quote

Mange pasienter har et nært og personlig forhold til sin fastlege, som derfor i noen tilfeller kan bli inhabil i slike saker. Så den historien er enda mer tvilsom enn folk som løper etter krykkene sine. 

Det hjelper lite hvor tvilsom du mener den er. Jeg og kameraten (vi er fortsatt venner) sluttet på denne arbeidsplassen fordi vi ikke orket å høre på historiene lenger og de usaklige sykemeldingene han stadig kom med. Gjerne når han måtte utføre noe som som ville avslørt hans inkompetanse og uvilje til å jobbe.

Quote

Det er helt ekstremt hvor mye dokumentasjon NAV klarer å innhente når de først setter i gang. Jeg ble mildt sagt overrasket når jeg ba om innsyn i saksgangen. Snakk om å bli "sett på med lupe" - men - det syns jeg i grunn bare er positivt. 

Jeg har en mor som kjempet for å bli ufør i over 30 år etter å ha fått ødelagt ryggen av arbeidet sitt, så det vet jeg alt om. Hun har forøvrig aldri hatt råd til en eneste reise/ferie og hun snur på hver eneste krone.

Quote

Når man får en såkalt arbeidsevnevurdering som påkreves i en slik prosess; kan man ikke selv velge hvem som skal utføre en slik vurdering. Dette er helt uavhengige folk som ser på saken din. Alle som har vært borti en uføresøknad kjenner til den prosessen. 

Ja og den kjenner også jeg til. Hvor mye hjelp fikk du til denne prosessen selv, eller var du så oppegående at du  klarte deg helt alene gjennom byråkratiet?

Jeg blir stadig lamslått av at de som er såpass syke klarer dette systemet helt alene. Det er også en av grunnene til at jeg ikke har orket å bruke energien på egne vegne.

Endret 5. oktober 2022 av Theo343 (takk for meg)