Voldtatt og beholder barnet

[Uderzo]

Gjest e0893...1c4 skrev (28 minutter siden):

TS her. 
Det var veldig tungt å lese all tilbakemeldingen, dette kom på meg ganske overraskende. Oppsummert bør eg skille meg snarest, eg er blitt lurt, hun fant bedre gener, eg er grenseløst naiv, eller hun er rett og slett splitter pine gal som beholder barnet. 
Egentlig er eg takknemlig for ærligheten, og det er det som er fordelen med et diskusjonsforum, for eg vet alle hadde tatt på seg den høflige masken om dette ble nevnt i det virkelige liv utenfor forumet. 

Det ble veldig mye fokus på anmeldelse osv, og hvorfor eg ikke var der. Hun er fra sørkorea, hun var på ferie i nabolandene (nytteløst å anmelde), så derfor vil barnet se veldig asiatisk ut, det blir lett synlig at barnet ikke er mitt. For hennes del er ikke dette bedre gener, da de fleste har lyst på hvit hud der nede (ja sånn er de, og sånn er min kone). 
Eg har vært gift med henne i lang tid, hun er ikke 30 år enda, så vi har tid å få barn i lag, det var ikke slik at eg utsatte det å gi henne barn, og det passet veldig dårlig med barn akkurat nå pga utdannelsen hennes er snart i boks. Eg tror på henne 100%, og eg kommer nok til å være far. 

Det som plager meg nå, er at eg ikke har sagt eller kommer til å si dette til noen, ingen i familien eller venner, og det føles som eg bare utsetter et stort forklaringsproblem om eg plutselig blir spottet i fremtiden med barn. Med tanke på hvordan reaksjonene i denne tråden her kom frem, så blir eg ikke mer åpen om situasjonen. Eg kan lyge og si eg ikke kan få barn, at vi fikk donor, men hva når barn nr 2 og 3 kommer uten donor? Lyge å si det også er donor, ja det ligner vel veldig på meg? Bør vi flytte til et annet sted der ingen kjenner oss og spør så mye? Vi bor dessverre ikke i byen. Vil vel på sikt få et forklaringsproblem til barnet og. 
Heldigvis har vi familien hennes som støtter oss, de er litt av den religiøse typen. 

Hilsen naiv

Anonymous poster hash: e0893...1c4

Noen vesentlige detaljer var ikke nevnt i åpningsinnlegget, at det, slik jeg forstår det, i hovedsak er religiøs overbevisning som er årsaken til at hun vegrer seg for å ta abort.
Det er type valg som er særs spesielt i Norge, så det er ikke rart at folk har reagert i tråden, meg inkludert, som de har gjort.
Jeg får inntrykket av at du elsker henne og stoler på henne fullt ut, og er villig til å påta deg ansvaret for å være barnets far.
Men hva med fremtiden? Vil dette tære på dere begge over tid? For barnet så vil dette være traumatisk, skal dere lyve for hen hele livet?
Dette er ikke noe jeg kunne leve med for å være helt ærlig. Hva når barnet begynner å stille spørsmål om hvor "hen kommer i fra", skal dere lyve å si at hen er et donorbarn? Dette kan bli en livsløgn for hele familien.

Jeg ønsker deg lykke til, for dette er ikke en lett situasjon å være i.

Endret 13. oktober 2022 av Uderzo
skriveleif

[Gjest 0d346...8c4]

Gjest e0893...1c4 skrev (54 minutter siden):

TS her. 
Det var veldig tungt å lese all tilbakemeldingen, dette kom på meg ganske overraskende. Oppsummert bør eg skille meg snarest, eg er blitt lurt, hun fant bedre gener, eg er grenseløst naiv, eller hun er rett og slett splitter pine gal som beholder barnet. 
Egentlig er eg takknemlig for ærligheten, og det er det som er fordelen med et diskusjonsforum, for eg vet alle hadde tatt på seg den høflige masken om dette ble nevnt i det virkelige liv utenfor forumet. 

Det ble veldig mye fokus på anmeldelse osv, og hvorfor eg ikke var der. Hun er fra sørkorea, hun var på ferie i nabolandene (nytteløst å anmelde), så derfor vil barnet se veldig asiatisk ut, det blir lett synlig at barnet ikke er mitt. For hennes del er ikke dette bedre gener, da de fleste har lyst på hvit hud der nede (ja sånn er de, og sånn er min kone). 
Eg har vært gift med henne i lang tid, hun er ikke 30 år enda, så vi har tid å få barn i lag, det var ikke slik at eg utsatte det å gi henne barn, og det passet veldig dårlig med barn akkurat nå pga utdannelsen hennes er snart i boks. Eg tror på henne 100%, og eg kommer nok til å være far. 

Det som plager meg nå, er at eg ikke har sagt eller kommer til å si dette til noen, ingen i familien eller venner, og det føles som eg bare utsetter et stort forklaringsproblem om eg plutselig blir spottet i fremtiden med barn. Med tanke på hvordan reaksjonene i denne tråden her kom frem, så blir eg ikke mer åpen om situasjonen. Eg kan lyge og si eg ikke kan få barn, at vi fikk donor, men hva når barn nr 2 og 3 kommer uten donor? Lyge å si det også er donor, ja det ligner vel veldig på meg? Bør vi flytte til et annet sted der ingen kjenner oss og spør så mye? Vi bor dessverre ikke i byen. Vil vel på sikt få et forklaringsproblem til barnet og. 
Heldigvis har vi familien hennes som støtter oss, de er litt av den religiøse typen. 

Hilsen naiv

Anonymous poster hash: e0893...1c4

Husk ingen her inne kjenner fruen din, så hvis du stoler på henne så er det ikke så mye å gjøre enn å leve med det. Som nevnt abort kan være risikabelt, selv om det som regel går bra.

Det varierer veldig med mulatt barn hvor mye som deles og ikke. Noen blir mer lik den ene enn den andre, det vil nok som du sier kanskje ses lettere hvis barn nr 2 og 3 er veldig ulike.

Det enkleste er kanskje å være helt ærlig med venner og familie? Det skal normalt gå bra hvis de har ett godt forhold til din kone fra før. Hvis de har misslikt henne i skjul, så vil det nok komme frem nokså tydelig. Når du forteller om det, så vær tydelig at det har vært vanskelig for deg også, men si tydelig at det er VI som har valgt å beholde barnet. Kan jo nevne at du muligens har vanskeligheter med å få barn, og nå sparte dere mye penger på første unge, kommer det fler, så kan man jo prøve å si det var med hjelp av prøverør, og er egen produsert.

Men du må ikke sette deg som barnets far på papiret hvis du ikke vil. De som jobbe med det når barnet blir født har uansett taushetsplikt. Velger du å sette deg opp som far, så blir du ansvarlig økonomisk for barnet, men gjør også en god gjerning med å la ungen få en offentlig godkjent far.

Det viktigste er uansett å aldri bære noe som helst nag til barnet.

 

Anonymous poster hash: 0d346...8c4

[Aiven]

Gjest e0893...1c4 skrev (1 time siden):

TS her. 
Det var veldig tungt å lese all tilbakemeldingen, dette kom på meg ganske overraskende. Oppsummert bør eg skille meg snarest, eg er blitt lurt, hun fant bedre gener, eg er grenseløst naiv, eller hun er rett og slett splitter pine gal som beholder barnet. 
Egentlig er eg takknemlig for ærligheten, og det er det som er fordelen med et diskusjonsforum, for eg vet alle hadde tatt på seg den høflige masken om dette ble nevnt i det virkelige liv utenfor forumet. 

Det ble veldig mye fokus på anmeldelse osv, og hvorfor eg ikke var der. Hun er fra sørkorea, hun var på ferie i nabolandene (nytteløst å anmelde), så derfor vil barnet se veldig asiatisk ut, det blir lett synlig at barnet ikke er mitt. For hennes del er ikke dette bedre gener, da de fleste har lyst på hvit hud der nede (ja sånn er de, og sånn er min kone). 
Eg har vært gift med henne i lang tid, hun er ikke 30 år enda, så vi har tid å få barn i lag, det var ikke slik at eg utsatte det å gi henne barn, og det passet veldig dårlig med barn akkurat nå pga utdannelsen hennes er snart i boks. Eg tror på henne 100%, og eg kommer nok til å være far. 

Det som plager meg nå, er at eg ikke har sagt eller kommer til å si dette til noen, ingen i familien eller venner, og det føles som eg bare utsetter et stort forklaringsproblem om eg plutselig blir spottet i fremtiden med barn. Med tanke på hvordan reaksjonene i denne tråden her kom frem, så blir eg ikke mer åpen om situasjonen. Eg kan lyge og si eg ikke kan få barn, at vi fikk donor, men hva når barn nr 2 og 3 kommer uten donor? Lyge å si det også er donor, ja det ligner vel veldig på meg? Bør vi flytte til et annet sted der ingen kjenner oss og spør så mye? Vi bor dessverre ikke i byen. Vil vel på sikt få et forklaringsproblem til barnet og. 
Heldigvis har vi familien hennes som støtter oss, de er litt av den religiøse typen. 

Hilsen naiv

Anonymous poster hash: e0893...1c4

Tviler vel at noen kommer til å spørre om barnets opphav, det er ikke høflig å gjøre. Og det er ikke som om spesielt mange i Norge er eksperter på blanding av norsk og koreaner uansett. Hvis noen allikevel er frekke nok til å spørre, trenger du ikke svare. Du har mer grunn til å bli fornærmet over det synes jeg. Evt. si du synes det er et uhøflig spørsmål som du ikke har tenkt å svare på.

En annen mulighet er selvsagt å si at barnet er hennes og at du har adoptert det. Her trenger du heller ikke utgreie noe mer, så får folk tenke sitt – og får du flere spørsmål, kan du igjen slutte å svare.

Jeg ville tenkt at det som har noe å si for de fleste velmenende folk er at du anser deg som barnets far og det er denne rollen som er viktig og naturlig i en hverdag for andre å forholde seg til.

Og blandingsbarn kan såvidt jeg vet variere i utseende, så det burde gå greit.  Ser ikke noen grunn til at dere ikke skal kunne fungere som en helt vanlig familie egentlig. For min del ser jeg ikke noen grunn til å male fanden på veggen her.

Tvillinger med samme foreldre, ulik hudfarge, uvanlig men forekommer

 

 

Endret 13. oktober 2022 av Aiven

[Gjest e0893...1c4]

TS
Det blir uansett ærlighet som er veien å gå, så får eg eventuelt velge å ikke si så mye utenfor husets fire vegger. Det blir så mye å forklare at eg forventer at folk ikke spør, og eg ikke svarer. Løgn er noe eg aldri har vært i stand til å leve med, uansett hva det måtte være. Noen livsløgn ovenfor oss i familien kan det ikke bli. 
Eg tror eg er veldig fri for å ha nag til barnet (henne og), dette var heldigvis ikke noen overfallsvoldtekt med sterke grusomme minner. Tror faktisk det hadde føles mye verre om det hadde skjedd i området vi bor i, på en fest i nærheten. 

Vet enda ikke hvordan eller om eg skal si det til familien, de har ikke så veldig god tone med henne, var litt kulturkollisjon uten at eg skal gå over i detaljer. De møtes ikke for å si det sånn, og eg liker ikke gi de mer å mislike henne for (for å ikke ta abort, være uaktsom eller hva de nå enn sier). 

Anonymous poster hash: e0893...1c4

[Baranladion]

Gjest e0893...1c4 skrev (3 timer siden):

Det som plager meg nå, er at eg ikke har sagt eller kommer til å si dette til noen, ingen i familien eller venner, og det føles som eg bare utsetter et stort forklaringsproblem om eg plutselig blir spottet i fremtiden med barn. Med tanke på hvordan reaksjonene i denne tråden her kom frem, så blir eg ikke mer åpen om situasjonen. Eg kan lyge og si eg ikke kan få barn, at vi fikk donor, men hva når barn nr 2 og 3 kommer uten donor? Lyge å si det også er donor, ja det ligner vel veldig på meg? Bør vi flytte til et annet sted der ingen kjenner oss og spør så mye? Vi bor dessverre ikke i byen. Vil vel på sikt få et forklaringsproblem til barnet og. 
Heldigvis har vi familien hennes som støtter oss, de er litt av den religiøse typen. 

Dere kan si at denne gangen brukte dere donor
Dere kan si at det er ditt barn , ( barnet vil uansett ha asiatiske trekk) ikke sikkert noe stusser
Dere kan si sannheten. 

Så er det en ting hva dere sier til andre, men glem absolutt ikke barnet oppi dette... Hvis dere velger alternativ 3 over, så er det potensielt en enorm påkjenning for barnet å få vite dette. Hvis dere sier at det er ditt, så må dere leve på en løgn resten av livet, evt så blir det igjen potensielt en enorm påkjenning å få vite det etterhvert. 
Om du sier dere brukte donor denne gangen, så må du bare finne forklaring på hvorfor. 

Sikkert flere andre forslag, dette var de tre som jeg kom på. 
 

[Uderzo]

Å være ærlig med barnet er mye bedre enn å lyve, men når skal man fortelle barnet at hans/hennes far, er en mann som dopet ned hans/hennes mor og voldtok henne? En svært alvorlig forbrytelse.
Hva slags effekt kan det ha på en person som vokser opp? For meg er det helt ubegripelig å utsette et barn for noe slikt.
Jeg kjenner verken deg TS eller din kone, åpenbart, men ekteskap har røket for langt mindre. Det vil være nok en belastning for barnet.

Dette høres ut som en uløselig situasjon, som etter min mening har en høy risiko for å ende dårlig.
Jeg unner deg virkelig ikke å sitte med dette enorme dilemma. 
 

[Daisy 🌸]

4 hours ago, Uderzo said:

Noen vesentlige detaljer var ikke nevnt i åpningsinnlegget, at det, slik jeg forstår det, i hovedsak er religiøs overbevisning som er årsaken til at hun vegrer seg for å ta abort.
Det er type valg som er særs spesielt i Norge, så det er ikke rart at folk har reagert i tråden, meg inkludert, som de har gjort.

Vet ikke helt om jeg forstår hva du mener, om det er spesielt å være mot abort, eller spesielt å være mot abort av religiøse årsaker.

Det er uansett ikke uvanlig i Norge, verken å være mot abort, være mot abort av religiøse årsaker, eller ikke ønske å ta abort for eget vedkommende.

Så for min del stusser jeg ikke på valget om å beholde et barn etter en voldtekt. Jeg både kjenner og vet om mennesker som har fått barn som er resultat av voldtekt.

Jeg har langt større problemer med denne shady oppførselen hennes, og særlig i kombinasjon med en mann som tror det beste og stiller opp og glatter over.

De to typene der, har en tendens til å finne hverandre, og man kan ofte gradsbestemme den ene, ved å se på den andre; Jo mer den ene finner seg i, jo verre oppfører ofte den andre seg.

[Uderzo]

Daisy 🌸 skrev (3 timer siden):

Vet ikke helt om jeg forstår hva du mener, om det er spesielt å være mot abort, eller spesielt å være mot abort av religiøse årsaker.

Det er uansett ikke uvanlig i Norge, verken å være mot abort, være mot abort av religiøse årsaker, eller ikke ønske å ta abort for eget vedkommende.

Så for min del stusser jeg ikke på valget om å beholde et barn etter en voldtekt. Jeg både kjenner og vet om mennesker som har fått barn som er resultat av voldtekt.

Jeg har langt større problemer med denne shady oppførselen hennes, og særlig i kombinasjon med en mann som tror det beste og stiller opp og glatter over.

De to typene der, har en tendens til å finne hverandre, og man kan ofte gradsbestemme den ene, ved å se på den andre; Jo mer den ene finner seg i, jo verre oppfører ofte den andre seg.

Begge deler. Jeg tviler på at det finnes noe data på dette, men jeg tror det er ytterst få som velger å beholde et barn som har blitt unnfanget ved en voldtekt. For de aller fleste kvinner så er voldtekter traumatiserende og bære på voldtektsmannens barn er enda et traume.
At du kjenner flere kvinner som har blitt voldtatt, blitt gravid og velger å beholde barnet, er noe spesielt, det må sies.

[Selfuniverse]

TS har allerede nevnt at hun 'sa' at hun ville ta abort til å begynne med. Så da har nok ikke religion noe overveiende med dette å gjøre.

Jeg er ikke videre villig til at du skal la henne dampveivalse deg slik. Jeg gjorde den feilen med min ekskone, som utnyttet meg til det fulle, så føler jeg må strekke meg ut til deg.

Hvordan er livet med kona di ellers? Snakker dere mye sammen? Er hun ofte på telefonen sin? Hvordan står det til?

Jeg regner med at hun har fraskrevet seg alt ansvar når det gjelder denne voldtekten. Og dette skjedde tilogmed selv om hun skal ha hatt med seg søsteren sin, og kamerater som ganske obligatorisk skal følge med at slike ting ikke skjer. Hvor var de??. Jeg aksepterer ikke hennes versjon. Jeg antar heller at alkohol løste opp stemmningen rundt en kjekk mann, også kanskje skjedde det ting som søstera hennes og kameratene selvfølgelig ikke kommer til å fortelle deg noe om. Og som kona di selvfølgelig også ikke kan fortelle deg noe om. Så da ble det en enkel 'skjønner ikke hva som skjedde' voldtekt, for å dekke over.

Kanskje det var en lengre flørt også. Har du noe som helst måte å vite hva som skjedde rundt der? Hvor lenge var hun der alene? Så mange spørsmål... Hvis kona di snakker om at en tilfeldig mann er 'kameraten' hennes, som du ikke vet noe om, så kan det være mye mer der enn som så. Si til kona di at du tenker å dra rundt omkring med broren din og en venninne, så skal du få se ansiktsuttrykk du ikke visste hun hadde.

Men slike teorier kommer en del ann på hvordan kona di er ellers. Har hun fortalt deg noe om menn før deg? Tar hun ansvar for andre ting i livet. Legger hun alt ansvar på deg? Klager hun på deg hvis du vil snakke med henne om dette eller andre alvorlige samtaler?

Du trenger ikke svare på noe hvis du ikke vil, men jeg syns du fortjener å sette deg selv i perspektiv her og vurdere, og tenke over alle variabler og eventuelt ta grep for din egen del. Jeg vet i ettertid alt det der om å være naiv. Hvis dere foreksempel har ekstra problemer mellom dere i tillegg til dette spesielle problemet, så blir Uderzo's ord enda viktigere: "Dette høres ut som en uløselig situasjon, som etter min mening har en høy risiko for å ende dårlig."

 

[Gjest a8fcf...5e9]

Uderzo skrev (På 3.10.2022 den 10.54):

Etter min mening så høres det oppsiktsvekkende ut hvis denne historien er sann, og hun ikke ønsker abort. Enten så ble hun faktisk dopet ned og voldtatt av en hun var på fest med, og hun ønsker å beholde barnet. Kanskje det er en bekjent av dere.

Eller så lyver hun til deg og har vært utro og i tillegg til det ønsker å beholde barnet. 

Dette høres helt vannvittig ut spør du meg. Hvordan kan samlivet fortsette med dette bakteppet?

Jeg tror min mor ble voldtatt er jeg ganske sikker på og her er jeg, kjenner ikke far og min første stefar som skulle redde min mor fra "uløkka" med ekteskap er ikke min biologiske far. Min andre stefar har jeg en veldig vanskelig komplisert relasjon til.

Årsaken til at jeg har funnet ut dette er min mor, samt min første stefar som jeg har forespurt.

Det er vemmelig å tenke på at de andre har vist hele tiden, og holdt det hemmelig for meg.

Min mor ville jo ikke ta abort, jeg mistenker at hun følte unødig skyld pga av at hun var full når det skjedde, og det er vemmelig også, det får meg nesten til å føle skyld selv.

Uansett om dere får barnet, så må dere ikke gjøre forskjell eller dømme barnet, og det er fælt for barnet å ikke kjenne biologisk far, bare spør adopterte barn, fra andre land osv. Jeg er adoptert av min andre stefar, og kjenner også flere andre adopterte folk som synes det er vanskelig, flere av de har tatt kontakt med sine foreldre i hjemland for å få fred.

Anonymous poster hash: a8fcf...5e9

[Aiven]

Selfuniverse skrev (10 timer siden):

TS har allerede nevnt at hun 'sa' at hun ville ta abort til å begynne med. Så da har nok ikke religion noe overveiende med dette å gjøre.

Jeg er ikke videre villig til at du skal la henne dampveivalse deg slik. Jeg gjorde den feilen med min ekskone, som utnyttet meg til det fulle, så føler jeg må strekke meg ut til deg.

Hvordan er livet med kona di ellers? Snakker dere mye sammen? Er hun ofte på telefonen sin? Hvordan står det til?

Jeg regner med at hun har fraskrevet seg alt ansvar når det gjelder denne voldtekten. Og dette skjedde tilogmed selv om hun skal ha hatt med seg søsteren sin, og kamerater som ganske obligatorisk skal følge med at slike ting ikke skjer. Hvor var de??. Jeg aksepterer ikke hennes versjon. Jeg antar heller at alkohol løste opp stemmningen rundt en kjekk mann, også kanskje skjedde det ting som søstera hennes og kameratene selvfølgelig ikke kommer til å fortelle deg noe om. Og som kona di selvfølgelig også ikke kan fortelle deg noe om. Så da ble det en enkel 'skjønner ikke hva som skjedde' voldtekt, for å dekke over.

Kanskje det var en lengre flørt også. Har du noe som helst måte å vite hva som skjedde rundt der? Hvor lenge var hun der alene? Så mange spørsmål... Hvis kona di snakker om at en tilfeldig mann er 'kameraten' hennes, som du ikke vet noe om, så kan det være mye mer der enn som så. Si til kona di at du tenker å dra rundt omkring med broren din og en venninne, så skal du få se ansiktsuttrykk du ikke visste hun hadde.

Men slike teorier kommer en del ann på hvordan kona di er ellers. Har hun fortalt deg noe om menn før deg? Tar hun ansvar for andre ting i livet. Legger hun alt ansvar på deg? Klager hun på deg hvis du vil snakke med henne om dette eller andre alvorlige samtaler?

Du trenger ikke svare på noe hvis du ikke vil, men jeg syns du fortjener å sette deg selv i perspektiv her og vurdere, og tenke over alle variabler og eventuelt ta grep for din egen del. Jeg vet i ettertid alt det der om å være naiv. Hvis dere foreksempel har ekstra problemer mellom dere i tillegg til dette spesielle problemet, så blir Uderzo's ord enda viktigere: "Dette høres ut som en uløselig situasjon, som etter min mening har en høy risiko for å ende dårlig."

 

Skjønner ikke helt hvorfor alle vet bedre enn trådstarter hva problemet er i denne tråden, det er veldig patroniserende. Det bør være en grunntanke når man forsøker å hjelpe noen at folk selv vet hvor problemet trykker. Dette er selvsagt ikke alltid tilfellet, men altfor mange av disse trådene ender i detektivjakt på "sannheten", en aktivitet som er tåpelig hybris på et forum uansett. Det er fåfengt fordi vi ikke kjenner noen av aktørene og jeg mener vi uansett ikke har noe med det.

Klarer man å overbevise noen om at problemet er noe annet enn det egentlig er, så er dette et reint overgrep og det skjer garantert her på forumet. Selv terapeuter med regelmessige hjelpesamtaler med en person er, eller bør være, forsiktige med å definere den andres problemer i strid med dennes perspektiv. Dette er også pensum i alle slike utdanninger.

Nå har jeg jo også observert fra din side at du i for stor grad tar med deg egne erfaringer inn i andres historier før. Et ord for dette er kolonisering, man overtar den andres historie og putter sitt eget innhold inn i den. Jeg er sikker på at du mener dette godt, men når jeg ser det flere ganger fra noen føler jeg et ansvar for å si ifra. Alle gjør selvsagt dette i en viss grad, men blir det for mye av dette står man i fare for å konkludere nesten kun ut ifra sin egen kontekst – den andres er naturligvis annerledes.

Jeg har forstått at du har vært i et forhold hvor din eks oppførte seg dårlig. Jeg er helt for å spre bevissthet om den mørke triaden generelt, men det er ingenting i denne tråden som tyder på at trådstarters kone er i denne. Du ser spøkelser kamerat 

Endret 14. oktober 2022 av Aiven

[Daisy 🌸]

10 hours ago, Uderzo said:

Begge deler. Jeg tviler på at det finnes noe data på dette, men jeg tror det er ytterst få som velger å beholde et barn som har blitt unnfanget ved en voldtekt. For de aller fleste kvinner så er voldtekter traumatiserende og bære på voldtektsmannens barn er enda et traume.
At du kjenner flere kvinner som har blitt voldtatt, blitt gravid og velger å beholde barnet, er noe spesielt, det må sies.

Det finnes menn som voldtar og tvinger henne til å beholde, det finnes menn som voldtar og tvinger henne til abort, det finnes mer eller mindre ukjente som voldtar, og hvor kvinnen selv har et valg, noen beholder, andre tar abort. Det finnes kvinner som ser på abort som drap, det finnes kvinner som ser på abort som et traume. Det finnes mange ulike skjebner der ute, jeg tror neppe noen av disse er spesielle, selv om du muligens ikke har hørt om de. For kunnskap og statistikk vil jeg tro at NKVTS er rett sted, mulig de har tall på dette.

Nå ble dette litt off topic, men jeg har uansett ikke noe å tillegge etter det gode innlegget til Selfuniverse, som jeg anbefaler trådstarter å lese, igjen og igjen  

[Gjest a8fcf...5e9]

Uderzo skrev (17 timer siden):

Begge deler. Jeg tviler på at det finnes noe data på dette, men jeg tror det er ytterst få som velger å beholde et barn som har blitt unnfanget ved en voldtekt. For de aller fleste kvinner så er voldtekter traumatiserende og bære på voldtektsmannens barn er enda et traume.
At du kjenner flere kvinner som har blitt voldtatt, blitt gravid og velger å beholde barnet, er noe spesielt, det må sies.

Hei Moderator, du er mann er du ikke? Hvordan kan du forstå hvordan kvinner tenker?

Feks Skam, at de skader barnet som er uskyldig, at de tror det er deres feil, at det er dobbelt så påkjennede å ha voldtekt OG fornedrende abort. En dame jeg var med tok abort uten at jeg viste det, hun sa det etterpå, og hun fortalte at de legene og sykepleierne var skikkelig kvalme, ekle og fordomsfulle. Sa spydig, det var en perfekt sønn du kunne hatt!

Hun gjorde inngrepet fordi hun har en nær slektning som har handikapp og har sterk adhd og hun var redd for dette.

Sikkert veldig eplekjekt for en mann som har penis, og ikke aner hva voldtekt og store inngrep i livmoren av fordømmende pleiere. er for noe.

Anonymous poster hash: a8fcf...5e9

[Daisy 🌸]

20 minutes ago, Guest a8fcf...5e9 said:

Hei Moderator, du er mann er du ikke? Hvordan kan du forstå hvordan kvinner tenker?

Feks Skam, at de skader barnet som er uskyldig, at de tror det er deres feil, at det er dobbelt så påkjennede å ha voldtekt OG fornedrende abort. En dame jeg var med tok abort uten at jeg viste det, hun sa det etterpå, og hun fortalte at de legene og sykepleierne var skikkelig kvalme, ekle og fordomsfulle. Sa spydig, det var en perfekt sønn du kunne hatt!

Hun gjorde inngrepet fordi hun har en nær slektning som har handikapp og har sterk adhd og hun var redd for dette.

Sikkert veldig eplekjekt for en mann som har penis, og ikke aner hva voldtekt og store inngrep i livmoren av fordømmende pleiere. er for noe.

Anonymous poster hash: a8fcf...5e9

Beethovens niendes kor stemte opp, sola på himmelen gjorde et hopp!

👏🏻👏🏻👏🏻

Takk for dette innlegget!  

[Uderzo]

Gjest a8fcf...5e9 skrev (33 minutter siden):

Hei Moderator, du er mann er du ikke? Hvordan kan du forstå hvordan kvinner tenker?

Feks Skam, at de skader barnet som er uskyldig, at de tror det er deres feil, at det er dobbelt så påkjennede å ha voldtekt OG fornedrende abort. En dame jeg var med tok abort uten at jeg viste det, hun sa det etterpå, og hun fortalte at de legene og sykepleierne var skikkelig kvalme, ekle og fordomsfulle. Sa spydig, det var en perfekt sønn du kunne hatt!

Hun gjorde inngrepet fordi hun har en nær slektning som har handikapp og har sterk adhd og hun var redd for dette.

Sikkert veldig eplekjekt for en mann som har penis, og ikke aner hva voldtekt og store inngrep i livmoren av fordømmende pleiere. er for noe.

Anonymous poster hash: a8fcf...5e9

Hei anonymbruker.
Ja, jeg er en ciss mann som det så populært heter i disse dager.
Jeg har ikke sagt at abort i seg selv ikke kan være en vanskelig og traumatiserende, spesielt hvis helsepersonell er såpass uprofesjonelle som i ditt eksempel. Jeg hadde klaget dem inn for statsforvalteren, da det er helt uakseptabel oppførsel.

Så fint jeg har en mann med penis(?) til å fortelle meg dette, jeg kan umulig forstå hvor forferdelig voldtekt er, og abort kan være, uten å bli fortalt det. Menn med peniser har som kjent ingen kontakt med kvinner, har ingen kvinner i sin familie eller omgangskrets, som kan fortelle om sine opplevelser.
 

[Selfuniverse]

9 hours ago, Aiven said:

detektivjakt på "sannheten", en aktivitet som er tåpelig hybris på et forum uansett. Det er fåfengt fordi vi ikke kjenner noen av aktørene og jeg mener vi uansett ikke har noe med det.

Du har egentlig rett i hele posten din. Jeg vil bare gjerne åpne opp detektiv evnen til TS selv, i tilfellet han blir undertrykket av sin kone gjennom hennes kommunikasjon med ham. Derfor jeg stilte mange spørsmål om henne. Det kan bevistgjøre situasjonen litt mer.

Selvfølgelig kan jo livet med henne være veldig bra for alt jeg vet.

9 hours ago, Aiven said:

Selv terapeuter med regelmessige hjelpesamtaler med en person er, eller bør være, forsiktige med å definere den andres problemer i strid med dennes perspektiv. Dette er også pensum i alle slike utdanninger.

Jeg hadde nok hatt en mye lengre samtale på tomannshånd uten å hoppe til 'ville' teorier ja, men pågrunn av hvor sakte samtaler foregår på forum så blir man utålmodig. Ser den.

9 hours ago, Aiven said:

Nå har jeg jo også observert fra din side at du i for stor grad tar med deg egne erfaringer inn i andres historier før. Et ord for dette er kolonisering, man overtar den andres historie og putter sitt eget innhold inn i den. Jeg er sikker på at du mener dette godt, men når jeg ser det flere ganger fra noen føler jeg et ansvar for å si ifra. Alle gjør selvsagt dette i en viss grad, men blir det for mye av dette står man i fare for å konkludere nesten kun ut ifra sin egen kontekst – den andres er naturligvis annerledes.

Du har helt rett. Notert. Vet ikke om jeg greier å beherske meg i fremtiden, men bra du sier ifra!

9 hours ago, Aiven said:

men det er ingenting i denne tråden som tyder på at trådstarters kone er i denne. Du ser spøkelser kamerat 

Der må jeg vel si meg en del uenig, siden vi ikke vet hvordan denne ferien til kona hans var der borte. Hvis det blir mer klarhet i det, så er jeg med på at jeg muligens har sett spøkelser ja.

 

Endret 14. oktober 2022 av Selfuniverse

[RRhoads]

Jeg lurer litt på hva slags vennegjeng du har og hva slags miljø du vanker i? Her har du ei dame som har blitt voldtatt og blitt gravid, og du har en venn med dame som har blitt utsatt for det samme.

[Aiven]

Selfuniverse skrev (12 timer siden):

Du har egentlig rett i hele posten din. Jeg vil bare gjerne åpne opp detektiv evnen til TS selv, i tilfellet han blir undertrykket av sin kone gjennom hennes kommunikasjon med ham. Derfor jeg stilte mange spørsmål om henne. Det kan bevistgjøre situasjonen litt mer.

Selvfølgelig kan jo livet med henne være veldig bra for alt jeg vet.

Jeg hadde nok hatt en mye lengre samtale på tomannshånd uten å hoppe til 'ville' teorier ja, men pågrunn av hvor sakte samtaler foregår på forum så blir man utålmodig. Ser den.

Du har helt rett. Notert. Vet ikke om jeg greier å beherske meg i fremtiden, men bra du sier ifra!

Der må jeg vel si meg en del uenig, siden vi ikke vet hvordan denne ferien til kona hans var der borte. Hvis det blir mer klarhet i det, så er jeg med på at jeg muligens har sett spøkelser ja.

 

Var redd for å få en skyllebøtte tilbake her, takk for at du lytter

Endret 15. oktober 2022 av Aiven

[Aiven]

RRhoads skrev (9 timer siden):

Jeg lurer litt på hva slags vennegjeng du har og hva slags miljø du vanker i? Her har du ei dame som har blitt voldtatt og blitt gravid, og du har en venn med dame som har blitt utsatt for det samme.

Jeg tror nok du forveksler den anonyme brukeren over med trådstarter. Forståelig, siden begge er anonyme. Men nickene deres er ikke like, alle anonyme brukere får tildelt en unik kode bak "Gjest".

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Gjest e0893...1c4 skrev (På 13.10.2022 den 16.10):

TS
Det blir uansett ærlighet som er veien å gå, så får eg eventuelt velge å ikke si så mye utenfor husets fire vegger. Det blir så mye å forklare at eg forventer at folk ikke spør, og eg ikke svarer. Løgn er noe eg aldri har vært i stand til å leve med, uansett hva det måtte være. Noen livsløgn ovenfor oss i familien kan det ikke bli. 
Eg tror eg er veldig fri for å ha nag til barnet (henne og), dette var heldigvis ikke noen overfallsvoldtekt med sterke grusomme minner. Tror faktisk det hadde føles mye verre om det hadde skjedd i området vi bor i, på en fest i nærheten. 

Vet enda ikke hvordan eller om eg skal si det til familien, de har ikke så veldig god tone med henne, var litt kulturkollisjon uten at eg skal gå over i detaljer. De møtes ikke for å si det sånn, og eg liker ikke gi de mer å mislike henne for (for å ikke ta abort, være uaktsom eller hva de nå enn sier). 

Anonymous poster hash: e0893...1c4

Du sier at løgn ikke er noe for deg og det er bra,  men at du fortsatt ikke har fortalt familien din at kjæresten venter barn ?? Dette må jo uansett komme for en dag temmelig raskt

Du forventer også at ingen skal spørre eller at du skal svare. Da legger du virkelig opp til å leve på en livsløgn.

Det er mye bedre å ta tyren ved hornene og stå for det valget du/dere tar….