Dette «biobatteriet» gjør det mulig å lagre energi fra sol og vind

[Redaksjonen.]

Dette «biobatteriet» gjør det mulig å lagre energi fra sol og vind

[P@rm@nn]

Hadde vært gøy å høre hvor mange kWh den kan lagre, og hvor mange kWh per kilo PCM. Kan man tenke seg en fremtid hvor innedelen på varmepumper for husholdninger inneholder en 30 liter med PCM 'greier' for å lagre varme?

[Simen1]

Interessant teknologi. Varmelagring kommer definitivt til å bli en del av framtidas peak shaving og "bunnskraping" eller hva vi nå skal kalle det å snappe opp billig energi for senere bruk.

Om akkurat voks blir en del av framtida er jeg litt mer usikker på. Voks og vann er to PCM med relativt ulike egenskaper. Voks har fordelen av valgbart smeltepunkt f.eks rundt kroppstemperatur, mens vann har fordelene pris, viskositet, ubrennbart og mange ganger så høy varmekapasitet som voks sånn at faseoverganger blir mindre nødvendig. Hvilket stoff av voks, vann eller natriumacetat som blir dominerende spiller egentlig liten rolle. Alle har ulike egenskaper og jeg tror det kan bli valgt for hvert produkt. Akkurat som varmepumper har ulike gass-væske medier.

@P@rm@nn Det kan bli vanligere ja. Dvs. vann brukes jo allerede som varmebatteri i en del husholdningsvarmepumper, selv om de ikke utnytter PCM-egenskapene til vannet. En egen varmtvannsbereder kan også fungere som varmelager for vannbåren gulvvarme.

[Gunnar Mo]

"Vannet har altså evnen til å oppføre seg ulikt i ulike faser og lagrer varme når det eksisterer i flytende form.  

På «forskermunne» kalles slike materialer, som oppfører seg ulikt i ulike faser og som kan lagre varme, phase changing materials (PCM), altså faseendringsmaterialer."

 

Dette gjelder alle stoffer, noe de fleste av oss lærte på videregående. Dette er ekstremt grunnleggende fysikk. PCM stoff bruker mye energi i overgangen mellom faser, og er derfor interessant i denne sammenhengen. Her har man kopiert en artikkel fra Gemini skrevet av en "kommunikasjonsrådgiver" uten å tenke over hva man kopierer. Fosskoking ble det kalt i studietiden. Dårlig vitenskap sprer seg dermed ut over i fagtidskrifter og gjør verden litt dummere.

[Snowleopard]

Gunnar Mo skrev (6 timer siden):

"Vannet har altså evnen til å oppføre seg ulikt i ulike faser og lagrer varme når det eksisterer i flytende form.  

På «forskermunne» kalles slike materialer, som oppfører seg ulikt i ulike faser og som kan lagre varme, phase changing materials (PCM), altså faseendringsmaterialer."

 

Dette gjelder alle stoffer, noe de fleste av oss lærte på videregående. Dette er ekstremt grunnleggende fysikk. PCM stoff bruker mye energi i overgangen mellom faser, og er derfor interessant i denne sammenhengen. Her har man kopiert en artikkel fra Gemini skrevet av en "kommunikasjonsrådgiver" uten å tenke over hva man kopierer. Fosskoking ble det kalt i studietiden. Dårlig vitenskap sprer seg dermed ut over i fagtidskrifter og gjør verden litt dummere.

Av og til kommer noen smarte hoder på å bruke relativt basal informasjon, til å gjøre ting på en annen måte. Det å ta noe som egentlig er kjent, men bruke det på en måte som ingen har tenkt på før, så kan man "revolusjonere" hvordan man tenker og jobber.

Jeg synes derfor dette er veldig interessant, uten at jeg kan si det vil løse problemet med å lagre vind og solenergi til tider hvor vi faktisk har behov for det. Men det er veldig interessant at man kanskje kan bruke noe vi kanskje nå ser på som et problemstoff vi før ville kastet, gravd ned eller brent, til å bli temmelig viktig for å kunne mellomlagre energi. Jo lettere tilgjengelig og billigere slike bestanddeler og teknologien er, dess raskere kan dette implementeres.

Dog, skal dette brukes i nærheten av folk og boliger, så må man og vurdere hvordan dette påvirker sikkerheten ved f.eks. brann. Spesielt om denne beholderen vil kunne varmes kraftig opp og beholderen vil kunne få problemer med trykket slik at den kan eksplodere, og innholdet da kan sprute ut og føre til kroppsskader eller øke brannens omfang, eller skape giftige eller på annen måte farlige gasser. Ikke at jeg vet om dette er en problemstilling, men slikt må jo selvsagt vurderes.

[Trestein]

Snowleopard skrev (2 timer siden):

Av og til kommer noen smarte hoder på å bruke relativt basal informasjon, til å gjøre ting på en annen måte. Det å ta noe som egentlig er kjent, men bruke det på en måte som ingen har tenkt på før, så kan man "revolusjonere" hvordan man tenker og jobber.

Jeg synes derfor dette er veldig interessant, uten at jeg kan si det vil løse problemet med å lagre vind og solenergi til tider hvor vi faktisk har behov for det. Men det er veldig interessant at man kanskje kan bruke noe vi kanskje nå ser på som et problemstoff vi før ville kastet, gravd ned eller brent, til å bli temmelig viktig for å kunne mellomlagre energi. Jo lettere tilgjengelig og billigere slike bestanddeler og teknologien er, dess raskere kan dette implementeres.

Dog, skal dette brukes i nærheten av folk og boliger, så må man og vurdere hvordan dette påvirker sikkerheten ved f.eks. brann. Spesielt om denne beholderen vil kunne varmes kraftig opp og beholderen vil kunne få problemer med trykket slik at den kan eksplodere, og innholdet da kan sprute ut og føre til kroppsskader eller øke brannens omfang, eller skape giftige eller på annen måte farlige gasser. Ikke at jeg vet om dette er en problemstilling, men slikt må jo selvsagt vurderes.

Det minner mye om systemet bmw brukte på 1990 tallet for å lagre varme når motoren var varm og som ble kjørt inn i motoren ved kald start. Man kunne også bruke den når man ventet på ferjekaier uten å kjøre motoren. 

Samme prinsipp men med et salt som smeltet ved ca 80 grader.

[Frank Drebin]

Dette er ikke ny teknologi, det er allerede brukt i flere prosjekter i Norge. F.eks. har leverandøren PCM Products fra UK alene minst fem referanseprosjekter i Norge (nettside) - Økern Portal, Flesland terminal 3, NMBU Ås, UiB, Equinor Bergen.