Gå til innhold

Tvungen lønnsnemnd for lærere .


Sveini74

Anbefalte innlegg

The Avatar skrev (1 time siden):

Det er nok ikkje jobbing 24 timar i døgnet, det er nok meir at ein lærar på mange måtar er i beredskap og må ta arbeidsoppgåver etterkvart som dei dukker opp.
Elles i arbeidslivet så vil slike ting være dekt av ein beredskapsavtale der ein får betalt for minst kvar sjuande time ved passivt arbeid, eller at ein har særskilt uavhengig stilling der lønna kompenserer for at ein må jobbe på lit ulike tidspunkt.

Og jeg forstår på ingen måte hvorfor det må være slik? Hvorfor har man behov for en lærer klokken 20 på en torsdagskveld? Eller i helgen, eller 2 måneder på sommeren? 

 

Endret av Baranladion
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
qualbeen skrev (3 timer siden):

 

Når man tror lærerne faktisk fra fri etter at elevene har gått hjem og helt til neste dag, så fremstår nok tvungen tid på kontor fornuftig. 

Når man også tror lærerne har ferie og er uten jobb-forpliktelser i elevenes ferier, så forstår jeg misunnelsen!

Men ... du tar fremdeles helt feil!

Du har ikke forstått essensen; lærerne har ikke fri, selv om eleven har det. Dette er omtalt i flere innlegg her inne, fra folk som sitter tett på og faktisk har peiling. 

Med tanke på hvor mye kveld- og helgearbeid de må utføre, var det et helt horribelt krav at alle skulle sitte inne på lærerværelset fra 08 til 16. Ikke er lærerværelsene dimensjonert for at alle lærer sitter der samtidig etter at elevene har gått hjem for dagen, heller. Det er rett og slett ikke plass, og komplett umulig å finne arbeidsro. Hjemmekontor utenfor undervisningstid fremstår som en billigere og bedre løsning for staten!

Nå legger du påstander i min munn, du insinuerer noe du tror at jeg tror, merkelig retorikk spør du meg. Jeg kjenner flere lærere og har også flere i nær familie som arbeider som lærere i grunnskolen. Selv om jeg både har kunnskap om arbeidsforhold og psykososiale forhold så må jeg få lov å mene at både ferieordningen og hjemmekontor er frynsegoder.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
15 minutes ago, Powertrainer said:

Selv om jeg både har kunnskap om arbeidsforhold og psykososiale forhold så må jeg få lov å mene at både ferieordningen og hjemmekontor er frynsegoder.

Nå er det jo slik at lærene for det meste har kontortid på skolen og at det bare er forholdsvis få timer som kan brukes hjemme. Noen arbeidsoogaver lar seg i praksis i liten grad gjennomføres på skolen. Hadde man hatt helt andre kontorforhold enn de som finnes i virkeligheten, så hadde det også vært mulig å gjennomføre litt mer av jobben på skolen. Ganske mange har vel egentlig muligheten for å ta med seg noe fra jobben hjem og å jobbe gratis hjemme, hvis de ønsker det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
3 hours ago, The Avatar said:

Dette er ein del av problemet sjølv om lærarorganisasjonane naturleg nok har størst fokus på lønn.
Heile systemet er no bygd opp slik at ein premierer dårlege lærarar som kjem uførebudde inn i klasserommet, det er nok mykje lettare å halde ut i læraryrket om ein ikkje gjer jobben sin.
Dei dyktige lærarane brukar nok langt meir tid på førebuingar og oppfølging enn kva dei har kompansert for, med det resultatet at det er disse lærarane som finn seg andre jobbar der dei får betalt for sin arbeidsinnsats.

Dette er etter min meining den store taktiske feilen som til dømes utdanningsforbundet har gjort. Dei bør bli flinkare til å oppfordre lærarane sine til å dokumentere arbeidstid, også når dette går på bekostning av kva dei får utført i arbeidstida. I tillegg bør lærarar bli langt flinkare til å sette harde grenser mellom jobb og fritid, også når det betyr at ein avviser telefonar frå foreldre og elevar utanom planlagt arbeidstid. Dette regnskapet over arbeidstid vil også være eit veldig sterkt argument inn mot forhandlingane. Feilen som mange lærar gjer i dag er at dei er alt for snille.
Når det no på bakgrunn av tungen lønnsnemd eigentleg er slått fast at lærarane har ei så viktig oppgåve opp mot psykisk helse til elevane at det var fare for liv og helse ved å streike, ja då bør også arbeidsavtalen til lærarane avspeile dette slik at dei har betalt for å gjere seg tilgjengeleg nesten heile døgnet for elevar som har det vanskeleg og treng nokon å prate med.

 

 

Når det gjeld jobbsikkerheita så er det berre å søke på "nedbemanning skole" så finn du mange artiklar om både lærar som mister jobben og skular der det har blitt varsla nedbemanning. Fellesnemnaren for mange av artiklane er dessverre at dei kjem frå lokalaviser og ligg bak betalingsmur slik at sakene ikkje får særleg stor nasjonal oppmerksomheit.

Enig at lærere kanskje burde bedre dokumentere sin arbeidstid for deres egen tid. Man kan jo lure på hvorfor dette aldri blir gjort.

Men jeg bryr meg ikke om lærere "slipper" unna med timer eller har for mye ferie. De kan jo ikke jobbe mer enn når elevene er der. For all del så kos dere med mange og lange fortjente ferier. 

Tvungen lønnsnemd kom også fordi denne streiken kom rett etter en pandemi hvor de aller fleste elever allerede hadde mistet utrolig mange undervisningstimer. Rett og slett umusikalsk..

 

Jobbsikkerhet betyr ikke å ha rett til en skole innenfor gangavstand. At noen kommuner slår sammen skoler betyr ikke at det er hundrevis at arbeidsløse lærere i landet

  • Liker 2
Lenke til kommentar
14 minutes ago, scuderia said:

Enig at lærere kanskje burde bedre dokumentere sin arbeidstid for deres egen tid. Man kan jo lure på hvorfor dette aldri blir gjort.

Hva med foreldre. Pleier de å dokumentere sin arbeidstid?

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar
scuderia skrev (17 minutter siden):

Tvungen lønnsnemd kom også fordi denne streiken kom rett etter en pandemi hvor de aller fleste elever allerede hadde mistet utrolig mange undervisningstimer. Rett og slett umusikalsk..

Om det er umusikalsk eller taktisk lurt blir eit spørsmål om augene som ser. Det passar aldri spesielt godt med streik, og no viser fasit at også regjeringa syntes det blei umusikalsk etter 14 veker med streik.

Samtidig så er det slik at ein streik har mest effekt når arbeidsgiver merker konsekvensane av streiken. Det er ein grunn til at Utdanningsforbundet berre hadde eit symbolsk streikeuttak gjennom sommarferien, og fyrst trappa opp talet på streikande lærarar når skulestarten nærma seg utan ei løysing.

Når pilotane streiker så går dei hardt ut med ein gong sidan forhandlingane bryt saman like før fellesferien og det er akkurat på dette tidspunktet at det også svir mest i lommeboka til flyselskapet. Og sidan ein slik streik rammar vanlege folk så blir også omdømetapet til flyselskapet stort.

Den mest effektive lærarstreiken hadde vært om dei fekk halde på lenge nok til at elevane ikkje fekk avlagt eksamen i det heile tatt, om eit heilt årskull må bruke eit ekstra år på å ta utdanning så hadde det blitt merka på statskassa. Samtidig er det sjølvsagt enormt store konsekvensar for dei elevane som mot sin vilje får utdanningsløpet sitt spolert.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
2 minutes ago, The Avatar said:

Om det er umusikalsk eller taktisk lurt blir eit spørsmål om augene som ser. Det passar aldri spesielt godt med streik, og no viser fasit at også regjeringa syntes det blei umusikalsk etter 14 veker med streik.

Samtidig så er det slik at ein streik har mest effekt når arbeidsgiver merker konsekvensane av streiken. Det er ein grunn til at Utdanningsforbundet berre hadde eit symbolsk streikeuttak gjennom sommarferien, og fyrst trappa opp talet på streikande lærarar når skulestarten nærma seg utan ei løysing.

Når pilotane streiker så går dei hardt ut med ein gong sidan forhandlingane bryt saman like før fellesferien og det er akkurat på dette tidspunktet at det også svir mest i lommeboka til flyselskapet. Og sidan ein slik streik rammar vanlege folk så blir også omdømetapet til flyselskapet stort.

Den mest effektive lærarstreiken hadde vært om dei fekk halde på lenge nok til at elevane ikkje fekk avlagt eksamen i det heile tatt, om eit heilt årskull må bruke eit ekstra år på å ta utdanning så hadde det blitt merka på statskassa. Samtidig er det sjølvsagt enormt store konsekvensar for dei elevane som mot sin vilje får utdanningsløpet sitt spolert.

Hva slags feberfantasier er dette?

Skal alle IT ansatte i bankene kreve en ekstra mill ellers så streikes det slik at alle banktjenester stopper opp. Ingen får lønn og ingen får kjøpt noe som helst.. fra dag en. Det er en grunn til at man har tvungen lønnsnemd ellers ville bare yrkesgrupper holdt resten av samfunnet som gisler. 

Pilotstreiken var vellykket ja.. de fikk ingenting bortsett fra å gjøre sin egen arbeidsplass mindre sikker. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
scuderia skrev (1 time siden):

Hva slags feberfantasier er dette?

Det er faktisk sånn arbeidslivet fungerer. Om bedriften går så det suser og har enorme overskudd er det rimelig at de ansatte får en større del av kaka. Om virksomheten er på konkursens rand er det selvfølgelig annerledes. Fagforeninger har gjerne et minimum av økonomisk forståelse og vil innrette seg deretter. Offentlig sektor er ofte annerledes siden streik rammer tredjepart og ikke arbeidsgiver.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
8 hours ago, Powertrainer said:

Jeg går gjerne litt ned i lønn hvis jeg får samme ferie som lærerne. De skal være glad de slipper å vaske seg ut av klasserommet eller slipper å flikke på skolen i sommerferien. Er utrolig mange yrkesgrupper hvor vedlikehold og stell er en del av jobben selv om det ikke er nevnt i stillingsbeskrivelsene.

Høres ut som lærer er drømmejobben for deg da. Bare å søke.

 

2 hours ago, scuderia said:

Enig at lærere kanskje burde bedre dokumentere sin arbeidstid for deres egen tid. Man kan jo lure på hvorfor dette aldri blir gjort.

Det handler vel om at man bare får beskjed om at skolen ikke har råd til å betale overtid, men at de helst bør bruke litt mer tid av hensyn til elevene.

 

Quote

Tvungen lønnsnemd kom også fordi denne streiken kom rett etter en pandemi hvor de aller fleste elever allerede hadde mistet utrolig mange undervisningstimer. Rett og slett umusikalsk..

Det som er umusikalsk er at lærerne har blitt lønnstapere å mange år på rad. Bussjåførene gikk til aksjon midt i pandemien, når offentlig transport lå med brukket rygg og fikk store lønnsløft. Lærerene gjør det etter at pandemien er over, når staten og kommunene har rekordinntekter, og etter mange år som lønnstapere i kommunen. 

Quote

Jobbsikkerhet betyr ikke å ha rett til en skole innenfor gangavstand. At noen kommuner slår sammen skoler betyr ikke at det er hundrevis at arbeidsløse lærere i landet

Sånn sett har vel alle svært god jobbsikkerhet i Norge. Det finnes knapt arbeidsledighet her. 

Endret av Reg2000
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, mandodiao said:

He, he. Det stemmer. Man er psykolog, sosiolog, matematiker, filolog, teknolog, og hva som til enhver tid passer seg best. Til vanlig så er det 100 ting på listen, og så må man ta tak i det som haster aller mest. Når det er høstferie, så er jo målet at "denne gangen skal det bli ferie", men vanligvis så blir det jo å følge opp de 10 hastesakene som man ikke rakk fram til ferien. Hvis man synes slik livsstil er litt gøyalt, så er det ok, men hvis man skulle skrive timer, så måtte man jo skrive timer hele tiden. Det blir jo som foreldrene som våkner midt på natten og så først må man ajourføre timelisten. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og når det gjelder det som går på streik og lønnsnemnd så går jo kravene fra lærerne på det å opprettholde kjøpekraft og ikke å gå ned i lønn og lønnsutvikling i forhold til andre ansatte i kommune og fylkeskommune.

https://www.nordnorskdebatt.no/derfor-streiker-vi/o/5-124-196315

https://www.faktisk.no/artikler/zkxm4/er-laererne-lonnstapere-for-sjette-ar-pa-rad

Når det gjelder skolene i Finland som er nevnt over, så er det jo slik at det stilles større krav til utdanning av lærere, samtidig som at avlønningen er en god del bedre enn i Norge. Derfor så er jo innsøkingen til lærerutdanningen mye bedre. Og kanskje det aller viktigste: Man har ingen skolereformer og den gard av byråkrati og ineffektivitet som følger av at politikere detaljstyrer skolen.

https://www.researchgate.net/publication/301664254_Hva_kan_norsk_skole_laere_av_PISA-vinneren_Finland

Er det sannsynlig at utviklingen i Norge vil medføre at den norske skolen tar igjen den finske? Slik som det ser ut nå så går jo utviklingen den motsatte vei, slik at den norske skolen sakker ytterligere akterut. Det er vel ingen ting som tyder på at den norske skolen vil komme til å hevde seg i en internasjonal sammenheng. Dette har vel ikke direkte med lærerne å gjøre men heller et nokså byråkratisk og lite effektivt system rundt lærerne. Det er nok mye å hente på "avbyråkratisering" og effektivisering av ledelsen av skolen. 

I Finland så er det en stor grad av konkurranse om søknadene til lærerstudiet. I Norge så klarer man ikke å fylle opp studieplassene med kvalifiserte søkere. Selvfølgelig så vi dette medføre en negativ utvikling for landet Norge og norsk økonomi på lang sikt. Uten naturgitte ressurser som oljeindustri, fiske, oppdrettsnæring og kraftkrevende industri, så ville Norsk økonomi ikke hatt bærekraft.

https://khrono.no/studentflukt-fra-laererutdanninger/720756

Hvordan utvikler dette seg framover? En reduksjon i oppbygging i kompetanse, kombinert med en stadig eldre befolkning, der færre og færre skal forsørge flere og flere, samtidig som fordelen med tilgang på naturressurser svinner hen.

Da kan vel utviklingen gå andre veier enn den veie høna sparker, men nå er det vel verken politikernes eller kommentarfeltet på diskusjon.no si oppgave å se framover i tid, eller er det kanskje nettopp det, det er?

Hvem er det ellers da som skal se framover i tid?

 

Endret av arne22
  • Liker 3
Lenke til kommentar
4 hours ago, arne22 said:

<snip>

Da kan vel utviklingen gå andre veier enn den veie høna sparker, men nå er det vel verken politikernes eller kommentarfeltet på diskusjon.no si oppgave å se framover i tid, eller er det kanskje nettopp det, det er?

Hvem er det ellers da som skal se framover i tid?

 

Jeg vil absolutt si at politikerne burde se framover, men dessverre så ser de ikke ut til å gjøre det. Veldig lite fantasi og evne til å forestille seg at framtiden faktisk ser annerledes ut en nåtiden. Veldig skeptisk til å tro at byråkratiet skal evne eller en gang ønske å se framover, så da må det nesten lande på politikerne, men dessverre tenker de ikke lengre enn neste valg. Hvordan man skal forandre dette, er et veldig bra spørsmål. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
arne22 skrev (5 timer siden):

Og når det gjelder det som går på streik og lønnsnemnd så går jo kravene fra lærerne på det å opprettholde kjøpekraft og ikke å gå ned i lønn og lønnsutvikling i forhold til andre ansatte i kommune og fylkeskommune.

Akkurat nå er vi vel mange som vil gå ned i kjøpekraft, både i offentlig og privat.

Jeg forstår at det å henge litt bak andre, år etter år er provoserende. Samtidig et det mye jeg ikke forstår med økonomi. Hvis målet er at alle skal øke likt, hvorfor gir ikke bare staten like mye (i prosent) til alle sine ansatte, styrt av frontfagene i privat sektor?

Hvis staten ønsker å ha et gjennomsnittlig påslag (i kroner? I prosentpoeng?) likt frontfagene, men gi mer til de som har lavest lønn, så er vel de offentlig ansatte som tjener mest dømt til å sakke akterut relativt privat sektor?

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Kalle Klo skrev (1 time siden):

Jeg vil absolutt si at politikerne burde se framover, men dessverre så ser de ikke ut til å gjøre det. 

Det burde eigentleg være eit eksplisitt krav at politikarar og andre som handterer fellesskapets ressursar skal sjå fram i tid, og gjerne langt fram i tid også. Det burde eigentleg være innlysande fornuftig at dersom det skal byggast ein ny skule så skal skulen byggast for å kunne brukast i 100 år og ikkje berre 10 år før den må rivast, og at ein då må bygge på den måten som gjer at totalprisen om 100 år er så lav som mogleg, ikkje på den måten som er billegast i inneværande budsjettår. Det blir bestemt forferdeleg mange "billege" prosjekt som gir enorme kostnadar i framtida, men det er i dag neste periodes politikarar sitt problem.

For lærarane sitt arbeidsforhold så er det akkurat same trenden. Det viktigaste er å spare mest mogleg pengar på årets budsjett slik at det blir bløtkake i kommunestyresalen på slutten av året. Det som burde være viktigast er å forutsjå framtidas behov slik at flest mogleg av elevane klarer å skaffe seg den kompetansen som Norge er avhengige av.
Dette treng ikkje å bety at der lønnsfest i læraryrket som er det som må til, men det er ein del av heilheita om vi også i framtida vil ha dyktige lærar.
Det offentlege systemet og institusjonane skal vare lengre enn vår eiga levetid, og då er det litt tåpeleg at politikarane berre tenker på korleis dei skal kome seg gjennom den inneværande stortingsperioden.

knutinh skrev (29 minutter siden):

Jeg forstår at det å henge litt bak andre, år etter år er provoserende. Samtidig et det mye jeg ikke forstår med økonomi. Hvis målet er at alle skal øke likt, hvorfor gir ikke bare staten like mye (i prosent) til alle sine ansatte, styrt av frontfagene i privat sektor?

Målet er ikkje nødvendigvis at det skal være likt, det har dei sentrale partane blitt einige om gjennom tariffavtalen.
I avtalen står det at partane skal legge til grunn lønnsutviklinga i frontfaget samt samanliknbare tariffområder.
Det betyr i all enkelheit at partane har avtalt at lønnsutviklinga skal likne på det som frontfaget får, men at ein i tillegg skal sjå til andre aktuelle tariffområder. For lærarar blir det i praksis lønnsutviklinga i andre bransjar som også er interessert i lærarkompetanse.
Avtalen legg til grunn at det skal være rom for bruke meir pengar på lønningar der det er nødvendig for å sikre ei tenesteyting av god kvalitet.
Det lærarane er ueinige med er både at KS brukar frontfaget som eit makstak når det ikkje er meininga at det skal være det, og at lærarane meinar at dei ikkje har blitt prioritert til tross for god argumentasjon om kvifor dei burde ha blitt prioritert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (46 minutter siden):

Det burde eigentleg være eit eksplisitt krav at politikarar og andre som handterer fellesskapets ressursar skal sjå fram i tid, og gjerne langt fram i tid også.

Hva om det som er synlig langt fram i tid ikke er populært?  Slår man seg da til ro med å være tapende part? Stemmer på de alikevell?

Er enig i at nybygg bør bygges av kvalitet og fremtidsrette dimensjoner, samt benytte gamle betongskjelleter istedet for å pløye ny mark for å bygge. Oppleves som en del bruk og kast mentalitet rundt dette.

Ellers bygges det jo nasjonalmuseum til 6.15miliarder i Oslo. En av fordelene med Norge er at vi har råd til det, skrøt Abid Raja uhemmet

6.150.000.000kr

Endret av mandodiao
Lenke til kommentar
On 10/4/2022 at 7:25 PM, shockorshot said:

Kan allerede se for meg rabalderskriket fra foreldre et slikt forslag ville ført til. Tror det er mange som tar litt for gitt all tilretteleggingen for barn og foreldre som foregår på skolen.

Ville jo vært fint om tilgangen til læreren som er ansvarlig for barnet ditt stenger kl 16 hver eneste dag. Tror det er mange lærere som hadde satt veldig pris på det. Ingen mer retting av prøver på ettermiddagen, ingen flere foreldresamtaler, foreldremøter, personlig oppfølging stopper da du drar hjem, all forberedning til neste time/klasse/dag kan gjøres innen vanlig 7,5timers arbeidstid og hvis du ikke rekker det fuck it.

Foreldremøtene blir jo da holdt i normal arbeidstid, så da må en eller begge foreldrene ta fri fra jobb for å delta.

Lenke til kommentar
On 10/5/2022 at 11:27 AM, The Avatar said:

Det er nok ikkje jobbing 24 timar i døgnet, det er nok meir at ein lærar på mange måtar er i beredskap og må ta arbeidsoppgåver etterkvart som dei dukker opp.
Elles i arbeidslivet så vil slike ting være dekt av ein beredskapsavtale der ein får betalt for minst kvar sjuande time ved passivt arbeid, eller at ein har særskilt uavhengig stilling der lønna kompenserer for at ein må jobbe på lit ulike tidspunkt.

Jeg jobber ikke som lærer og har hatt dette som et krav i alle år i mitt arbeid. Det er meget sjelden at slik dekkes av en "beredskapsavtale" og har kun opplevd det i 5 av mine 30 år så langt. Noen beredskapsavtaler bringer også lite til bordet og kun krav.

Lenke til kommentar
5 hours ago, mandodiao said:

Hva om det som er synlig langt fram i tid ikke er populært?  Slår man seg da til ro med å være tapende part? Stemmer på de alikevell?

Er enig i at nybygg bør bygges av kvalitet og fremtidsrette dimensjoner, samt benytte gamle betongskjelleter istedet for å pløye ny mark for å bygge. Oppleves som en del bruk og kast mentalitet rundt dette.

Ellers bygges det jo nasjonalmuseum til 6.15miliarder i Oslo. En av fordelene med Norge er at vi har råd til det, skrøt Abid Raja uhemmet

6.150.000.000kr

For de aller fleste politikere er det mye mer stas å klippe snor på et nybygg enn å sørge for å vedlikeholde noe eksisterende. Derfor er det mye av offentlig bygningsmasse som råtner på rot. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...