Gå til innhold

Bølgjekraft er «elefanten i energimiksen»


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Svein M skrev (2 timer siden):

Jeg vil tro at der nesten alltid er bølger, og dermed kan en produsere også når det ikke er vind eller sol.

Jojo, men et batteri kan jo lades. Fint at det er jevn og stabil tilførsel, er ikke det, men syns ikke analogien med batteri holder helt mål hvis man ikke lade de.

  • Liker 5
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

For mange år tilbake ble det bygd to bølgekraftverk på Rong i Øygarden utenfor Bergen. Det ene var en svingende luft/vannsøyle i en vertikal sylinder hvor bølgene slo inn gjennom bunnen, og to luftdrevne generatorer på toppen genererte strøm, en på innsuging og en på utblåsing. Kværner designet, bygde og eide anlegget. Det andre var en fokusert kanal hvor åpent hav slo inn og løftet vann opp i et basseng 4-5 meter over middelvannstand. Formen på den naturlige kanalen ble optimalisert med dynamitt og armert betong. Strøm ble generert med en lavtrykks turbin ut fra bassenget. Dette var eid og bygd av Norwave som hadde SINTEF i ryggen hvor også modellforsøk ble utført. Begge ble bygd samtidig og med stor offentlig støtte, og begge ble heiet frem som begynnelsen på det grønne skiftet. Første skikkelige vinterstorm tok knekken på begge to. Kanalen ble smadret og fylt med stor stein, mens den svingende sylinderen ble knekket løs fra fundamentet og endte på havets bunn. I dag ligger restene som en sjenerende skraphaug. 
Begge disse havariene demonstrerer at å bygge bølgekraftverk er vanskelig fordi skikkelig uvær med bølger på 25 meter krever svært tungt og kostbart utstyr, og elektrisk utstyr og sjøvann går dårlig sammen.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Batteripåstanden i artikkelen virket så tynn at det drar ned artikkelen fra et godt nivå til noe som virker mer som overivrig entusiasme enn realisme.

Bølger bygges opp når det er vind, men det betyr også at den kraftproduksjonen er litt ute av fase med vindkraftproduksjonen. Rundt et stormsenter kan det ta dager med oppbygning av bølgehøyde og dager fra vinden avtar til bølgene reduseres like mye. Dette kan ikke kalles et batteri, men det gir likevel en viss utjevningseffekt på produksjonen.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Bølgekraftverk tett innpå land vil nok oppfattes som for skjemmende og inngripende i naturen. Straks man starter en utbygging i et visst omfang vil man oppdage at dette slett ikke var så miljøvennlig likevel.

Dersom man kan installere anleggene langt til havs vil det derimot være langt mindre konfliktskapende.

Det beste er om man kan kombinere vind, sol og bølger i et større flytende anlegg langt til havs. Hvis man først skal beslaglegge noen kvadratkilometer havflate til fornybar energiproduksjon så gir det både økonomisk og miljømessig mening å  høste alle de fornybare ressursene som er tilgjengelige der.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Finnes det i det hele tatt løsninger som fungerer? Artikkelen trekker fram denne kritikken, men svarer på den med at "mange bølgekraftselskaper har gått på børs", som for å være ærlig virker mer som en avledning enn et svar på kritikken.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

At det kan være en viss utjevningseffekt i kombinasjon med andre energiproduksjonsformer er en ting men artikkelforfatteren vet tydeligvis ikke definisjonen på et batteri med tanke på energilagring, og med tanke på at det mest sannsynlig må utvikles patenter for å bedre takle naturkreftene med tanke på driftsikkerhet så ligger dette nok i beste fall ganske langt fram i tid.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det som sikkert menes er at bølger har energi som er skapt av vind før i tid og gjerne på en annen plass, og på den måten er en lagring av energi litt som et batteri. Fordelen med bølger må vel være om der ofte er bølger selv når der ikke er nok vind til vindkraft.

Lenke til kommentar

Dersom det er så fantastisk burde det, med energietterspørselen som finnes i dag og kun kommer til å vokse i fremtiden, være mulig å få tak i investorer til å sette i gang utvikling. Har man en god idé for hvordan man kan levere strøm er det en "slam dunk".

Eller var det kanskje ikke en veldig god idé likevel?

Begynner å bli temmelig lei av sjarlataner som ønsker å stikke sugerøret sitt ned i subsidie-bingen for å finansiere skrapteknologi uten reell egenverdi.

Det er ille nok at hele landet blir skamfert med ubrukelige vindmøller. Nå skal vel sildebestanden joine fuglelivet i å massakreres av noe som ikke virker, på skattebetalerens regning.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
7 minutes ago, Peccable said:

Elefanten i rommet for alle disse væravhengige systemene er: Hva om det ikke blåser/er bølger/er sol osv?

Mer pragmatisk tilnærming er å ha en rekke energikilder, slik at sannsynligheten for at absolutt alt er nede er tilnærmet null. Sånn sett taler jo kritikerne for å gjøre oss enda mer sårbare; vi bør heie frem og sette igang storstilt satsing på en rekke energikilder slik at problemet så og si aldri oppstår. Herunder har vind på land, sol, havvind, bølgekraft, termisk varme / energi, vannkraft, atomkraft osv. en plass.

Endret av The Very End
  • Liker 3
Lenke til kommentar
27 minutes ago, The Very End said:

Mer pragmatisk tilnærming er å ha en rekke energikilder, slik at sannsynligheten for at absolutt alt er nede er tilnærmet null. Sånn sett taler jo kritikerne for å gjøre oss enda mer sårbare; vi bør heie frem og sette igang storstilt satsing på en rekke energikilder slik at problemet så og si aldri oppstår. Herunder har vind på land, sol, havvind, bølgekraft, termisk varme / energi, vannkraft, atomkraft osv. en plass.

Det jeg mener er at produksjon av energi er ikke et problem (Vi har nok av energi. Hver kvadratmeter av jordens overflate mottar i snitt ca 350 W, versågod). Problemet er lagring.

Endret av Peccable
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
13 minutes ago, Peccable said:

Det jeg mener er at produksjon av energi er ikke et problem (Vi har nok av energi. Hver kvadratmeter av jordens overflate mottar i snitt ca 350 W, versågod). Problemet er lagring.

Ah, da forstår jeg hva du mener! Men, mtp vannkraft og atomkraft spesielt er gode batterier / kontinuerlig kraft, er det ikke da lurt å ha en overflod av de andre kildene, slik at vi da har hele to energikilder i backup for når alt annet feiler? Husker jeg ikke feil driver man å eksperimenterer med vann og solenergi for for å lage korttids-batterier (noe solfangere å greier, men dette har jeg ikke lest meg opp på), slik at man forhåpentligvis kan ha tre alternativer til kort / mellomtids - lagring / buffer av energi.

Endret av The Very End
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er to ting som er virkelig ille ved denne artikkelen. 1. Den påstår at bølgekraft er like om hjørnet uten å informere om en eneste vellykket installasjon (refererer heller til at folk som er blitt lurt til å kjøpe aksjer i svindelprosjekter). 2. Den sier ingenting om kostnad per kWh og investeringskostnader og levetid.

Videre påstår den at solkraft og vindkraft ikke er å stole på Når vind på havet (Nordsjøen) snart kommer opp i 60 til 70% kapasitetsfaktor, så er denne energien definitivt å stole på (kan være svake kortere perioder). Store solparker mot ekvator (Spania, Nord-Afrika, Midtøsten, India, Australia, Kina, sørlige USA og andre steder) vil i stigende grad utstyres med svære batteripakker slik at en kan levere 24 timer i døgnet etter behov og grunnet mye og stabil sol og nærhet til ekvator jevn produksjon året rundt.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Proton1 skrev (17 timer siden):

For mange år tilbake ble det bygd to bølgekraftverk på Rong i Øygarden utenfor Bergen. Det ene var en svingende luft/vannsøyle i en vertikal sylinder hvor bølgene slo inn gjennom bunnen, og to luftdrevne generatorer på toppen genererte strøm, en på innsuging og en på utblåsing. Kværner designet, bygde og eide anlegget. Det andre var en fokusert kanal hvor åpent hav slo inn og løftet vann opp i et basseng 4-5 meter over middelvannstand. Formen på den naturlige kanalen ble optimalisert med dynamitt og armert betong. Strøm ble generert med en lavtrykks turbin ut fra bassenget. Dette var eid og bygd av Norwave som hadde SINTEF i ryggen hvor også modellforsøk ble utført. Begge ble bygd samtidig og med stor offentlig støtte, og begge ble heiet frem som begynnelsen på det grønne skiftet. Første skikkelige vinterstorm tok knekken på begge to. Kanalen ble smadret og fylt med stor stein, mens den svingende sylinderen ble knekket løs fra fundamentet og endte på havets bunn. I dag ligger restene som en sjenerende skraphaug. 
Begge disse havariene demonstrerer at å bygge bølgekraftverk er vanskelig fordi skikkelig uvær med bølger på 25 meter krever svært tungt og kostbart utstyr, og elektrisk utstyr og sjøvann går dårlig sammen.

Andre typer, som lektere, er jo på vei og jeg tror nok ikke vi skal henge oss opp i "de spede forsøk" som ble gjort på 80-tallet. Som jo artikkelforfatteren påpeker, om enn noe optimistisk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...