Lyse dropper milliardinvestering etter skattegrep

[Ketill Jacobsen]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Har vi ikke problemer med effekt på de kalde dagene?

Nei! Maks vi har vært oppe i er ca 26,5 GW og vi har totalt 36 GW. Det er inklusive vindkraft som vi ikke kan styre, men som produserer mest om vinteren når vi behøver det (vind er 9,7 % av produksjonen målt i TWh i 2021). Vi har også en mindre andel elvekraft som produserer noe mindre om vinteren slik at 36 GW er summen av alt. 

Kan ikke huske at at det har vært sagt at effektkapasiteten er kritisk. Det kan endre seg om vi får store nye strømbrukere vi ønsker oss (som batterifabrikker, hydrogenfabrikker, overgang fra naturgass til strøm for ammoniakkproduksjon, overgang til strøm til jern og stålproduksjon og stadig mer elektrifisering av transport og anleggsvirksomhet).

Endelig så har vi også de herlige utenlandskablene som kan importere 9,13 GW og som bidrar til vår forsyningssikkerhet i følge Høyre og eliten i Ap. En sikkerhet som ikke er der når vi trenger den. Trøsten er at i den situasjonen disse har skapt, kan de som betaler nok få så mye strøm de vil (og andre må i ytterste konsekvens fryse og sulte ihjel!). Dette systemet sier de er solidarisk!

Endret 29. september 2022 av Ketill Jacobsen

[NERVI]

J-Å skrev (12 timer siden):

Ja, forsåvidt, ut av lufta i form av vind da. Vindkraftverk har en typisk driftstid på 200 døgn i året. . Hvis du ser for eksempel på Suldal I, så er i følge Wikipedia årsproduksjonen på 960 GWh, mens effekten er 169 MW. De må altså kjøre for fullt i 237 døgn for å unngå flomtap (i et normalår).  Dermed må vannkraftverket kjøre endel timer samtidig som det er vindkraft tilgjengelig. Så er det også vedlikeholdsbehov som tilsier at ekstra turbiner og evt. sjakter parallelt er gunstig.

Det virker usannsynlig at vindkraft kan levere full effekt 200 døgn i årer i snitt. Så varierer vind i minst like stor grad som nedbør, hvor man har buffer i både mark- og grunnvann. "Batterihypotesen" hvor stor slukeevne og magasinvann skal dekke opp for "svarte" perioder for vindkraften og i tillegg sørge for forsyning I alle årstider har vel for første gang blitt testet etter de to nye kablene ble satt I drift I 2021. En øyeåpner håper jeg, med halvtømte flerårsmagasiner og skralt mad magasinvann fordi det ikke ble fylt opp i sesongen i fjor. Dette blir i beste fall rettet opp med mye nedbør fra nå, gjennom 2023 og mye snø I 2024. Forutsatt at Lyse, Agder og Statkraft ikke selger mer enn de har vann til.

Endret 30. september 2022 av NERVI

[Ekspertkommentator]

7 hours ago, knutinh said:

Samtidig: hvis alle forbrukerene har fastpris på strøm så får de heller ingen insentiv til å redusere bruken når vi har større etterspørsel enn tilbud.

Det med å redusere bruken er en myte. Etterspørsel av strøm er ikke elastisk. Det aller fleste har ikke særlig mulighet på kort varsel til å redusere eller skyve på forbruket uten at det medfører betydelige ulemper.

Nedenfor er et eksempel på hvordan Nord Pool beregner strømpris for hver time 2018 og 2019. Pris er bestemt som krysning av priskurver for tilbud (grønn) og etterspørsel (blå). Kurve for etterspørsel er tilnærmet vertikal. Dvs kundene har lite eller ingen fleksibilitet (etterspørsel reduseres ikke ved økt pris!) De må ha strøm for ikke fryse, stoppe business etc.

Selvsagt over lang tid kan forbruk reduseres gjennom effektivisiering. Enova var ment å hjelpe husholdningene med dette. Problemet her er at Enova driter i å hjelpe Norske husholdninger. Enova henter inn sine penger via nettleien, men deler dette ut til rike industribedrifter! Enova overfører milliardbeløp til selskaper som Aker og Equinor som ikke mangler penger! Mao en ekstra skatt på husholdningene! Det er ikke tvil om at Enova er vanstyrt! De driver på med hva de synes er morsomt (ny teknologi) i stedet for å ta tak i de enkle og effektive tiltakene!
 
https://frifagbevegelse.no/nettverk/enova-gir-33-ganger-flere-kroner-til-bedrifter-enn-til-husholdninger-6.158.852267.0426c791e4
 
https://www.huseierne.no/nyheter/regjeringen-ser-endelig-pa-losninger-til-enova/

 

 

Endret 30. september 2022 av Ekspertkommentator

[knutinh]

Ekspertkommentator skrev (5 minutter siden):

Etterspørsel av strøm er ikke elastisk. Det aller fleste har ikke særlig mulighet til å redusere eller skyve på forbruket på kort varsel uten at det medfører betydelige ulemper.

Kraftkrevende industri har ofte mulighet til å koble ut en time eller to for å unngå topper.

Framveksten av smarte strømmålere og spørsmål om optimalisering av strømtrekk over døgnet tyder på at endel av oss er villig til å skyve på forbruk innenfor et 24t vindu.

Hvis prisen er jevnt høy i årevis så vil det vel påvirke nyerablering av industri, legging av varmekabler i innkjørselen, installasjon av vedovn/varmepumpe/etterisolering. Det er også en slags elastisitet.

Jeg er enig i at det for mange ikke er spesielt nærliggende å reduser forbruket med 24kWt det døgnet når det er kaldt og en panelovn trengs.

-k

 

[Vinterro]

knutinh skrev (25 minutter siden):

Kraftkrevende industri har ofte mulighet til å koble ut en time eller to for å unngå topper.

Framveksten av smarte strømmålere og spørsmål om optimalisering av strømtrekk over døgnet tyder på at endel av oss er villig til å skyve på forbruk innenfor et 24t vindu.

Hvis prisen er jevnt høy i årevis så vil det vel påvirke nyerablering av industri, legging av varmekabler i innkjørselen, installasjon av vedovn/varmepumpe/etterisolering. Det er også en slags elastisitet.

Jeg er enig i at det for mange ikke er spesielt nærliggende å reduser forbruket med 24kWt det døgnet når det er kaldt og en panelovn trengs.

-k

 

Man reduserer jo ikke døgnforbruket ved å putte vaskemaskin på til andre tider. Problemet er jo energimangel og da er vel eneste mulighet rasjonering?

[knutinh]

Vinterro skrev (44 minutter siden):

Man reduserer jo ikke døgnforbruket ved å putte vaskemaskin på til andre tider. Problemet er jo energimangel og da er vel eneste mulighet rasjonering?

Som du ser av posten min så foreslo jeg at det finnes mekanismer hvor kunder tilpasser energiforbruket sitt permanent, og ikke bare skyver det rundt på kort sikt.

-k

[Gazer75]

13 hours ago, J-Å said:

Vindkraftverk har en typisk driftstid på 200 døgn i året.

Kor i all verden får du det til? Høgste gjennomsnittleg brukstid er 2020 som var 3273 timar. Det vert omlag 136 døgn.
Det beste over tid er Raggovidda heilt nordaust i Finnmark. Dei har vore over 4000 timar alle år bortsett frå 2019.
Mesteparten av dei store (i GWh) ligg rundt 3000-3500 timar, eller 125-146 dagar.

[Vinterro]

knutinh skrev (34 minutter siden):

Som du ser av posten min så foreslo jeg at det finnes mekanismer hvor kunder tilpasser energiforbruket sitt permanent, og ikke bare skyver det rundt på kort sikt.

-k

Ja, det er bra dersom kunder blir selvforsynt opptil en viss grad, dersom det var det du mente?

[knutinh]

Vinterro skrev (10 minutter siden):

Ja, det er bra dersom kunder blir selvforsynt opptil en viss grad, dersom det var det du mente?

Jeg vet ikke hva du snakker om.

Spørsmålet var hvorvidt det finnes elastisitet i etterspørselen etter strøm. Jeg nevnte  eksempler på langsiktig og kortsiktig tilpasning til høye strømpriser.

Kortsiktig tilpasning går nok ofte på å skyve på det samme forbruket. Dvs unngå effekt-topper. Det høres likevel ut som en potensiell bra ting siden det lar oss klare oss med endelig kapasitet i nettet, og endelig kapasitet på turbiner.

Langsiktig tilpasning kan potensielt endre den totale energien som etterspørres. Hvis en batteri-fabrikk aldri blir bygd (eller et aluminiumsverk nedlagt) så er det en permanent reduksjon i forventet etterspørsel etter strøm. Hvis en kunde kjøper en varmepumpe, evt en ekstra så er det en permanent reduksjon i etterspørsel, dvs mindre energi.

-k

Endret 30. september 2022 av knutinh

[MegaMann2]

8 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Kan ikke huske at at det har vært sagt at effektkapasiteten er kritisk. Det kan endre seg om vi får store nye strømbrukere vi ønsker oss (som batterifabrikker, hydrogenfabrikker, overgang fra naturgass til strøm for ammoniakkproduksjon, overgang til strøm til jern og stålproduksjon og stadig mer elektrifisering av transport og anleggsvirksomhet).

 

Det har nok ikke vært snakket like høyt om, men både Norge og Europa går fra å ha et energidimensjonert systemt til å nå være effektdimensjonert. NVE estimerer at vi kan få timer med effektunderskudd allerede i 2030. NVE peker på oppgradering av vannkraft til å gi høyere effekt som et viktig virkemiddel for å unngå effektmangel.

Effekt i kraftverkene kreves i langt større grad nå enn før som man må kunne gjevne ut sol og vind.

Kilde: https://publikasjoner.nve.no/rapport/2022/rapport2022_20.pdf

[sk0yern]

Sitat

For kraftselskapene innebærer det økt grunnrenteskatt og en ekstraskatt på 23 prosent av den delen av kraftprisen som overstiger 70 øre/kWh.

Hva var egentlig kraftprisen når Lyse besluttet dette prosjektet?

[J-Å]

2 hours ago, Gazer75 said:

Kor i all verden får du det til? Høgste gjennomsnittleg brukstid er 2020 som var 3273 timar. Det vert omlag 136 døgn.
Det beste over tid er Raggovidda heilt nordaust i Finnmark. Dei har vore over 4000 timar alle år bortsett frå 2019.
Mesteparten av dei store (i GWh) ligg rundt 3000-3500 timar, eller 125-146 dagar.

Jeg brukte tall fra Hywind: https://e24.no/olje-og-energi/i/EoPX0P/equinors-flytende-vindpark-leverer-over-all-forventning-en-kjempesuksess

Det er jo også slik at når vi får bedre overføringskapasitet, så får vi utnyttet fordelen med et langstrakt land, ved at når det er vindstille ett sted så blåser det et annet sted. Vi har jo også utenlandskablene, som gjør at vi kan hente vindkraft fra Tyskland og UK og helt opp til Finnmark. Dessuten kommer solkraft inn. Det er også perioder med lavt kraftbehov, og sprengkulde hvor behovet er ekstra høyt. Så jeg er overbevist om at effektkjøring blir viktig.  Det er også slik at effektkjøring er utfordrende for endel elveløp, og det må derfor gjøres tiltak for å bedre dette. Det er derfor ganske langsiktige prosjekter, som må gå i parallell med havvindutbyggingen.

[J-Å]

10 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Kan ikke huske at at det har vært sagt at effektkapasiteten er kritisk.

Sitat fra rapporten som MegaMann2 referer til over:

" For eksempel var topplasten 25,2 GW vinteren 20/21, mens den laveste tilgjengelige produksjonskapasiteten var 25,8 GW" 

Det er også slik at en kan ikke bare se på kortsiktig tilgjengelig effekt, en må også se på hvor lenge toppeffekt kan opprettholdes før magasinene begynner å tømmes. 

Endret 30. september 2022 av J-Å

[Jens Kr. Kirkebø]

Ekspertkommentator skrev (5 timer siden):

Det med å redusere bruken er en myte. Etterspørsel av strøm er ikke elastisk. Det aller fleste har ikke særlig mulighet på kort varsel til å redusere eller skyve på forbruket uten at det medfører betydelige ulemper.
 

Nå viser det seg at husholdningene har senket forbruket med over 15% i år i forhold til 2021, og nesten alt av kuttene har skjedd der strømmen er dyr. Dvs. at i høykostområdene har kuttene vært vesentlig større enn 15%. Det tyder på en grei elastitet. 

[J-Å]

8 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Nå viser det seg at husholdningene har senket forbruket med over 15% i år i forhold til 2021, og nesten alt av kuttene har skjedd der strømmen er dyr. Dvs. at i høykostområdene har kuttene vært vesentlig større enn 15%. Det tyder på en grei elastitet. 

Det er bra, men det blir interessant å se hvordan toppforbruket blir på ekstremt kalde dager. Endel av reduksjone er gjerne pga mer bruk av varmepumper,  men veldig mange av disse henter varme fra uteluft, og begynner å trekke mer strøm i forhold til avgitt varme, når det er ekstremt kaldt. Smart elbillading og vannvarming hjelper endel, men på ekstremt kalde dager vil nok også mange "tine" bilen uten å tappe batteriet.  

[Gazer75]

1 hour ago, J-Å said:

Jeg brukte tall fra Hywind: https://e24.no/olje-og-energi/i/EoPX0P/equinors-flytende-vindpark-leverer-over-all-forventning-en-kjempesuksess

Offshore vind vil nok ha høgare gjennomsnitt heilt klart.

[Sjørøver]

Jens Kr. Kirkebø skrev (43 minutter siden):

Det tyder på en grei elastitet. 

At folk har sluttet å lage varm mat, ligger under flere tepper og har det veldig kaldt hjemme er ikke en løsning vi kan finne oss i over tid. 

[Knebla Bruker]

Sjørøver skrev (14 minutter siden):

At folk har sluttet å lage varm mat, ligger under flere tepper og har det veldig kaldt hjemme er ikke en løsning vi kan finne oss i over tid. 

Folk har allereie begynnt å fyra og, kjente da godt at andre hadde brent når eg kom heim til den trekkfulle leiligheiten min etter jobb.

[Ketill Jacobsen]

Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

Nå viser det seg at husholdningene har senket forbruket med over 15% i år i forhold til 2021, og nesten alt av kuttene har skjedd der strømmen er dyr. Dvs. at i høykostområdene har kuttene vært vesentlig større enn 15%. Det tyder på en grei elastitet. 

At det går an å være så naiv og uvitende! Nesten all mindrebruk av strøm i år er grunnet i at 2021 var et ekstraordinært kaldt år. 2021 må ses bort fra og en må sammenligne med 2020. Klassekampen hadde en artikkel 6.august som viste så godt som uendret forbruk første kvartal 2020 og 2022 i strømområdene 1, 2 og 5 som hadde syvdoblede priser (i forhold til 2020)!

Strøm har så godt som null priselastisitet på kort sikt (ett par år). Over tid kan mye endres. Jeg vil foreslå at alle som kan slår seg sammen om innkjøp av solcellepaner direkte fra Kina til en pris som er ca en tredjedel av det den er i dag. Oppsetting av panelene på tak er svært enkelt og kan gjøres av en selv og en kan bruke impregnerte trematerialer i stedet for dyrt spesialtilpasset feste/oppstillingsmateriell.

Selve teknologien er enkel og oversiktlig. Å skru på egen bil er som rakettforskning i forhold til dette. Så brukes fagfolk til å se over det hele for å være 100% sikkert på at alt er perfekt.

Tatt i betraktning at solenergi er suverent billigst kraft i dag (ca 12 øre per kWh fra store solparker i Midtøsten) og vi alle kan kjøpe billige og gode solpaneler fra Kina (ca 1.800 kr per kW pluss frakt og moms) og vi kan gjøre der meste av installasjonsarbeidet selv, så kan vi alle produsere ekstremt billige strøm fra egne tak (om vi har). Om en i tillegg har ca 90.000 kr på bankbok som en får ca 0,6% rente på (maks 2,8% fra bank i dag), så vil en nesten få strømmen gratis i 30 år og behøver ikke å tenke på kjipe politikere, kjipe strømprodusenter og kjipe nettselskaper i flere tiår!

Endret 30. september 2022 av Ketill Jacobsen

[Ketill Jacobsen]

J-Å skrev (2 timer siden):

Sitat fra rapporten som MegaMann2 referer til over:

" For eksempel var topplasten 25,2 GW vinteren 20/21, mens den laveste tilgjengelige produksjonskapasiteten var 25,8 GW" 

Det er også slik at en kan ikke bare se på kortsiktig tilgjengelig effekt, en må også se på hvor lenge toppeffekt kan opprettholdes før magasinene begynner å tømmes. 

Toppeffekten kommer bare en sjelden gang i ekstreme kuldeperioder som på det meste varer få dager og få timer per dag (morgen og ettermiddag). Altså intet å si for bassengene. Som sagt tidligere har vi også de få timene det dreier seg om, enorme reserver i utenlandskablene.