Gå til innhold

Lyse dropper milliardinvestering etter skattegrep


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvis ikke Lyse vil følge opp sitt samfunnsoppdrag som er å skaffe nok, strøm, rimelig og stabilt, får andre overta ansvaret for virksomheten!

Grunnrente slår bare inn på overskuddet, så om Lyse investerer i oppgraderinger eller ny kraft, så reduseres grunnrenteinnbetalingen tilsvarende.

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 7
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
51 minutes ago, ACYBN18O said:

2,4 milliarder i overskudd etter skatt bare i 2021.. Skulle ikke ta mange år å nedbetale en oppgradering av anlegget på 5 milliarder med de prisene vi ser nå. Ett par år uten utbytte skulle vel fikse biffen..eller..?

Det er nok sant, men hvis man tjener mer på å la være å oppgradere går de vel for det. De driver neppe med veldedighet 😁

Privat næringsliv søker først og fremst best avkastning til sine aksjonærer. Enkelt og greit og sånn bør det også være. Så får staten legge til rette insentiver basert på denne enkle forutsetningen.

Dette er en av faktorene som gjør at privat næringsliv er mer effektivt sammenlignet med offentlig virksomhet som slipper å forholde seg til samme regel. 

Som del-eiere i Oljefondet skal vi være glade for at det ikke er for mange politiske hensyn innblandet i privat næringsliv. 

 

Lenke til kommentar

Økt skatt går ut over en bedrifts mulighet til å investere. Dette vet de to som sitter på topp i Ap og Sp svært godt. Det dreier seg om politikk og for Ap sin del har de alltid ofret investeringer i det private til fordel for offentlige utgifter. Selv offentlige investeringer må lide, bare se på hva som skjer på veibygging framover.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
daha skrev (30 minutter siden):

Det er nok sant, men hvis man tjener mer på å la være å oppgradere går de vel for det. De driver neppe med veldedighet 😁

Privat næringsliv søker først og fremst best avkastning til sine aksjonærer. Enkelt og greit og sånn bør det også være. Så får staten legge til rette insentiver basert på denne enkle forutsetningen.

Dette er en av faktorene som gjør at privat næringsliv er mer effektivt sammenlignet med offentlig virksomhet som slipper å forholde seg til samme regel. 

Som del-eiere i Oljefondet skal vi være glade for at det ikke er for mange politiske hensyn innblandet i privat næringsliv. 

 

Man tjener ikke mer på å la være å oppgradere. Aksjonærene skyter seg selv i foten ved å ikke oppgradere av den enkle grunn at det ikke er bærekraftig fordi det reduserer den fremtidige muligheten for ekspansjon i kommuner som har potensialet for å tiltrekke seg industri som har behov for mye kraft. Altså er oppgradering en vinn vinn situasjon for både Lyse og eierne på litt sikt fordi nok kraft er nøkkelen til å utvikle samfunnene i fremtiden hvor hele samfunnet skal elektrifiseres. Kraften som ikke lyse klarer å produsere pga gamle utdaterte kraftverk som er ineffektiv,vil industrien måtte skaffe fra andre leverandører hvis det i det hele tatt lar seg gjøre å få tak i nok energi. Så eierkommunene til Lyse vil tape mye mere på sikt ved å ikke oppgradere enn å betale grunnrenteskatt av overskuddet og samtidig oppgradere. Det er bare å justere ned utbytte over noen år og etter nedbetalt oppgradering justere opp utbytte. Det er jo som en kommentar sa her,det er ikke grunnrenteskatt på det overskuddet som blir benyttet til utbygging. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

  

2 hours ago, chrisbt said:

Burde kanskje knyttet økningen i grunnrenteskatten til den potensielle energien til vannet som passerer gjennom kraftverket, slik at eierne ikke får redusert insentivet til å øke effektiviten?

Ja, det gjelder både effektiviteten og effekten.  En god del av oppgraderingsplanen var nemlig å øke effekt (slukeevne) og magasinkapasitet. Altså for å kunne levere mer av kraften i perioder når det er mangel på annen kraft, og prisen dermed er høyere. En ekstra skatt på strømpris over 70 øre, virker nok betydelig inn på lønnsomheten i en slik investering. Når andelen vindkraft  øker er det svært viktig å ha slik ekstra effekt tilgjengelig.

Endret av J-Å
  • Liker 2
Lenke til kommentar
J-Å skrev (19 minutter siden):

En god del av oppgraderingsplanen var å øke effekt og magasinkapasitet. Altså for å kunne levere mer når det er mangel på annen kraft, og prisen dermed er høyere. En ekstra skatt på strømpris over 70 øre, virker nok betydelig inn på lønnsomheten i en slik investering. Slike investeringer viktige for å matche en større andel vindkraft.

Den vannkraften vi har kan matche ca fem ganger mer! Selv Sverige med sine elvekraftverk klare å matche en betydelig mengde atomkraft og dobbelt så mye vindkraft som vi har. Så om du holder på din påstand, får du dokumentere den.

Det Lyse ønsker med sin oppgradering er raskere å tømme sine basseng når strømprisene er høye (så blir gjenværende vann mye dyrere og mer verdt). Så det er kanskje best for oss at de lar være å gjøre denne oppgraderingen.

Lyse vil doble effektkapasiteten fra 600 MW til 1.200 MW og øke produksjonen med 0,2 TWh. 600 MW vil potensialt gi 5,3 TWh så økning i produksjon er minimal, antagelig bare basert på at bassengene flommer over hvert tiende år og en klarer å nyttiggjøre seg dette vannet. Så dette er vinn/vinn for folk flest. Innsparte 5 milliarder og potensialet for lavere priser mye større!

Vi bør nå ha et mye skarpere søkelys på hva som skjer med nettet og strømprodusentene. VI har utenlanskabler med en kapasitet på 80 TWh per år og sender typisk 20 TWh (frem og tilbake). Forbindelsene er altså 400% overdimensjonerte og det betaler vi for!

Videre bygges effektkapasiteten i vannkraftverkene ut til tross for at vi har massiv overkapasitet med til sammen 36 GW mot snittbehov gjennom året på ca 16 GW (norsk forbruk). Også denne ekstra kapasiteten koster mange penger, er nødvendig for eksport og vi må betale!

 

Endret av Ketill Jacobsen
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
18 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Den vannkraften vi har kan matche ca fem ganger mer! Selv Sverige med sine elvekraftverk klare å matche en betydelig mengde atomkraft og dobbelt så mye vindkraft som vi har. Så om du holder på din påstand, får du dokumentere den.

Jeg er litt usikker på hva du vil at jeg skal dokumentere. Jeg har dessverre ingen tall, og det er vel et samspill her, så det kan ikke beregnes for Norge alene.  Sverige bl.a. får vel en betydelig hjelp fra Norge med å stabilisere prisene med vannkraft når det er lite vind. Og vi bruker betydelige mengder vindkraft produsert utenfor Norge.  Det at vannet blir mer verdt bør jo være en fordel for felleskapet. Og da bør beskatningen gjøres slik at det er  insentiv til å sørge for det, men samtidig slik at det ikke blir ekstreme overskudd.

19 minutes ago, StigVidar said:

Da ser du vekk i fra at manglende 600MW inn på nettet vil normalt føre til høyere priser, ikke lavere.

Ja, det gjelder ihvertfall pristoppene. Når det er overskudd på vindkraft vil et kraftverk med god effekt og gode magasiner selvsagt være mindre interessert i å levere, så bunn-nivået kan bli litt høyere. 

Lenke til kommentar
StigVidar skrev (36 minutter siden):

Da ser du vekk i fra at manglende 600MW inn på nettet vil normalt føre til høyere priser, ikke lavere.

For det første er det ikke effektkapasitet vi mangler i Norge (eller kanskje hvis vi ønsker å tømme bassengene på et blunk for å eksportere all kraften). Denne oppgraderingen bidrar bare med 0,2 TWh (sannsynligvis en eller to TWh hvert tiende år). I dagens situasjon er det energi vi mangler (målt i kWh).

De fem milliardene kan brukes til å bygge ut ny vindkraft på land, nok til et ca 270 MW anlegg som vil produsere ca 0,99 TWh som er langt mer enn de 0,2 TWh en får med denne oppgraderingen. Altså ca 1 TWh ny kraft til godt under 30 øre per kWh!

Lyse vil jo ikke (tilsynelatende) inn med ny strømkapasitet (her 1 TWh om de i stedet bygger en ny vindpark) på markedet. Det vil jo føre til lavere priser og det er jo ikke bra!

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, daha said:

Som del-eiere i Oljefondet skal vi være glade for at det ikke er for mange politiske hensyn innblandet i privat næringsliv. 

Det stemmer, oljefondet er ikke så nøye på hva de invester i så lenge Norske media er musestille og folk ikke vet hva som foregår.

Dette er litt på siden av tema her, men jeg må få nevne at Oljefondet hadde ved utgangen av 2021 investert ca 1.5 milliarder NOK i Jardine Matheson, Hong Kong. Jardines Indonesiske business partnere er involvert i etablering av gruvedrift som tar over regnskog som er habitat for de siste Tapanuli Orangutans. Det er 800 igjen og de er derfor på randen av utryddelse.
Dette er rett og slett nitrist.

https://www.ft.com/content/74d17c47-fc3f-47db-a717-e1a2780986fb

Endret av Ekspertkommentator
Lenke til kommentar
J-Å skrev (15 minutter siden):

Jeg er litt usikker på hva du vil at jeg skal dokumentere. Jeg har dessverre ingen tall, og det er vel et samspill her, så det kan ikke beregnes for Norge alene.

På meg så virker det som at påstanden din var fullstendig trukket ut av lufta. Dessuten så er det ikke effektkapasitet som er problemet men mangel på energi (altså vann i bassengene akkurat nå og noen ganger for lite vind i Danmark og Nord-Tyskland).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
46 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Videre bygges effektkapasiteten i vannkraftverkene ut til tross for at vi har massiv overkapasitet med til sammen 36 GW mot snittbehov gjennom året på ca 16 GW (norsk forbruk). Også denne ekstra kapasiteten koster mange penger, er nødvendig for eksport og vi må betale!

Den "massive" overkapasiteten spises fort opp. Det er planlagt elektrifisering av sokkelen, flere batterifabrikker, datasenter, hydrogenanlegg, amonikkfabrikker etc. Ref https://www.nationen.no/motkultur/fra-lovebakken/regnestykket-som-ikke-gar-opp/

Regjeringen planlegger utbygging av 30GW havvind frem mot 2040 -- omtrent samme kapasitet som dagens totale vannkraft!
Ref https://www.nettavisen.no/okonomi/regjeringen-med-gigantiske-ambisjoner-vil-ga-fra-2-til-1500-havvind-moller/s/12-95-3424273928

Men ingen planer for utbygging av overføring av strøm fra havvind frem til brukerene?

Med vind som dominerende kilde for strøm kan vi se frem til jojo priser på permanent basis med gjennomsnitt pris langt over det vi har sett siste 20 årene.

 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Ketill Jacobsen said:

På meg så virker det som at påstanden din var fullstendig trukket ut av lufta. Dessuten så er det ikke effektkapasitet som er problemet men mangel på energi (altså vann i bassengene akkurat nå og noen ganger for lite vind i Danmark og Nord-Tyskland).

Ja, forsåvidt, ut av lufta i form av vind da. Vindkraftverk har en typisk driftstid på 200 døgn i året. . Hvis du ser for eksempel på Suldal I, så er i følge Wikipedia årsproduksjonen på 960 GWh, mens effekten er 169 MW. De må altså kjøre for fullt i 237 døgn for å unngå flomtap (i et normalår).  Dermed må vannkraftverket kjøre endel timer samtidig som det er vindkraft tilgjengelig. Så er det også vedlikeholdsbehov som tilsier at ekstra turbiner og evt. sjakter parallelt er gunstig.

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (10 timer siden):

Hvis ikke Lyse vil følge opp sitt samfunnsoppdrag som er å skaffe nok, strøm, rimelig og stabilt, får andre overta ansvaret for virksomheten!

Grunnrente slår bare inn på overskuddet, så om Lyse investerer i oppgraderinger eller ny kraft, så reduseres grunnrenteinnbetalingen tilsvarende.

Enig - investeringene får de jo fradrag for, så dette virker mer som en trussel.

Også enig i at dersom Lyse ikke kan levere, må andre ta over oppgaven!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (8 timer siden):

Videre bygges effektkapasiteten i vannkraftverkene ut til tross for at vi har massiv overkapasitet med til sammen 36 GW mot snittbehov gjennom året på ca 16 GW (norsk forbruk). Også denne ekstra kapasiteten koster mange penger, er nødvendig for eksport og vi må betale!

Har vi ikke problemer med effekt på de kalde dagene?

Lenke til kommentar
Ekspertkommentator skrev (7 timer siden):

Med vind som dominerende kilde for strøm kan vi se frem til jojo priser på permanent basis med gjennomsnitt pris langt over det vi har sett siste 20 årene.

Jojo-priser kan man vel forsikre seg mot ved å tegne langsiktige prisavtaler på strøm.

Samtidig: hvis alle forbrukerene har fastpris på strøm så får de heller ingen insentiv til å redusere bruken når vi har større etterspørsel enn tilbud.

-k

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...