Relasjon gone wrong

[Gjest a3e43...62e]

Hei dere. Håper på saklige tilbakemeldinger da Kvinneguiden ikke er et fint sted å diskutere noe som helst lenger! 

Jeg har vært i et forhold med en litt eldre fyr i en god stund. Det var vært turbulent og mye rus og alkohol fra han sin side. Han ble lagt inn, kjørte i fylla og hadde ikke jobb da vi møttes. Jeg trodde på fyren da han fortalte om sin fæle ex og hva hun har gjort mot han opp igjennom. De turbulente årene gikk, han straighta seg opp litt,nå er det mye beroligende piller og jeg mistenker at han drikker i skjul. Jeg har hørt fra andre familiemedlemmer av han, at moren han er vokst opp hos, hadde alkohol og rus problemer. Han søker alltid til henne om vi har kranglet eller hva det enn er. For gudene skal vite at de alltid vet best. Alle andre er idioter hvis de sier imot. Han har et tenåringsbarn med denne fæle exen, som forøvrig er gift på nytt og fått barn med ny mann. Hun bor i et annet sted av landet. Så dette tenåringsbarnet er hos oss innimellom. Barnet blir overøst med gaver og godis, ingen hensyn til følelser eller noe for å oppdra barnet når det er her. Pappa er best selvfølgelig,  uten at barnet kan reflektere nok over at gaver ikke betyr så mye i lengden. Barnet får alt det peker på og gjerne store mengder sukkerdrikke og sukkerbombe av en frokost. Barnet rekker ikke leke med alt før det skal tilbake til mor, og neste gang får barnet like mye dritt å fylle opp rommet med. Det går helt over stokk og stein. Jeg blir motsagt og nærmest skreket til av både far og barnet om jeg prøver å si at det finnes grenser for alt. Barnet har hatt svært lite venner opp igjennom og jeg lurer på om det skyldes at det ikke har fått oppdragelse, men bare fått viljen sin på alt. Jeg personlig synes barnet er fryktelig umodent for alderen,  sammenlignet med jevngamle. Men siden den familien mener de er bedre enn alle andre så kan man jo våge å påpeke noe som helst. Uansett, min samboer har vært i full jobb i noen år, han havner stadig i konflikter, hvor jeg mener at det blir ikke røyk uten ild. Han forteller historier som ikke virker sanne og historier som virker som han bare vil være bedre enn alle. Uansett hva det handler om så har han opplevd det. Han er ikke støttende mot meg, det er knapt et klapp på ryggen, men mener at jeg skal være der for han for den mindte ting. Han drikker nok bak ryggen min og kommer dessverre inna med det. Senest i dag skulle vi på et arrangement, han kom etter meg. Sørpe drita og påstod at han hadde bare hatt i seg 2 halvlitere men pga lite mat ble han fullere enn vanlig. Han blir skikkelig uforutsigbar og ufordraglig i fylla. Så jeg klarer ikke å slappe av rundt han. Jeg spurte flere ganger om han hadde drukket mer enn to enheter men da blir han sint og mener jeg maser. Da vi kom hjem spurte jeg hvor tomgodset var og det hadde han lagt i en pose i bilen. Det er ikke første gang han har gjemt unna så ikke jeg skal se hvor mye det er. Han kommer alltid fullest hjem seint på natten etter firmafester og er skikkelig fæl om jeg sier hei på feil måte. Nå er jeg så lei, men vet at hvis jeg bare går på indisier så blir det så mye bråk at jeg ikke orker. Jeg vil ikke ha barn med han, jeg vil egentlig bare ut, men aner ikke hvordan. Vi kjøpte felles bolig for noen år siden, hvor jeg gikk inn med mer enn han. Han unngår temaet og blir irritert om jeg nevner samboerkontrakt og lurer på om jeg ikke stoler på han og han går rett i forsvar og lurer på om jeg skal gå fra han, om det er derfor jeg vil ha kontrakt. Jeg har dessverre ingen å lene meg på da jeg skammer meg og ikke har fortalt det til så mange. Bare min søster og en veninne. Han sier hele tiden at han elsker meg men sier også at jeg har forandret meg og vil ikke ha sex lenger osv. Når han vil så må jeg bare si ja, eller så er han sur i dagesvis. Han er alltid mest sliten, han er alltid mest trøtt, han er alltid mest av alt.  Han må bare overgå meg. Selv om jeg har hatt søvnproblemer fra jeg var spedbarn og vondt i ledd og kropp. Han har det værst om han ikke har sovet så godt en natt eller to, han er alltid mest sliten, selv om han har kontorjobb og jeg har en aktiv jobb. Parterapi vil ikke funke når han er i så benektelse for alt og han kommer garantert til å ringe mora si å snakke om alt vi har diskutert i terapien og få hennes negative synsvinkel på det hele. Han er et lite barn. Havner han i økonomisk trøbbel er det mor som ordner opp det å. Jeg kunne sikkert skrevet en bok,men må stoppe her. Nå er jeg på bristepunktet og må bare få det ut, så beklager rotete tekst. 

Hvordan er det lettest å gå frem her? Hva har jeg og han krav på når vi kjøpte sammen? Jeg vil bare bort og vekk, men vet ikke hva jeg kan kreve da vi eier sammen. Og jeg er redd for hva han kan finne på om jeg blir borte en dag. Har noen vært igjennom liknende? 

Anonymous poster hash: a3e43...62e

[Karltorbj]

Han er en alkoholiker og pillemisbruker, med et sinnsvakt stort selvbedrag, som har en veldig lang vei aa gaa, hvis han i det hele tatt, er ydmyk og reflektert nok, til aa ville, ta den.

Er du interessert i aa gaa den veien, med ham?

Vaer glad for, at det er bare felles bo, det er snakk om, ikke felles barn.

Det er da problemene virkelig kommer, da er han far til ungene dine.

Kontakt en dyktig advokat.

Endret 20. september 2022 av Karltorbj

[Penny]

Her skal du snakke med advokat før du faktisk foretar deg noe, men jeg kan gi noen generelle opplysninger:

- Det dere eier sammen, som boligen, skal fordeles etter faktiske eierforhold, som kan være ulikt hva som er tinglyst.

- Utgangspunktet er at man eier like mye, men den antakelsen ryker så snart man har bevis på noe annet.

- Bevis kan være at den ene har gått inn med mer egenkapital, betalt mer på lån, eller bidratt mer til selvbygging. Litt vanskeligere blir det hvis man påberoper seg at man har bidratt indirekte ved feks å gjøre mer husstell/barnepass og dermed forhindret seg selv fra å tjene mye penger, men samtidig gjorde det mulig for partner å jobbe mer enn hen ellers ville klart om hen skulle gjort 50 % av husstell/barnepass (klassiker: den lavtlønnede kvinnen som går ned i stilling for å passe ungene mens den høytlønnede mannen jobber overtid). En annen vanskelig variant er der man har bidratt økonomisk på en lite synlig måte: Den ene kjøper alle dagligvarene for egne penger, den andre betaler tilsvarende mer på lånet. Begge har bidratt likt til husstanden totalt, men dagligvarer er vanskeligere å dokumentere 15 år etterpå.

Så du gikk inn med mer enn ham opprinnelig, det er en god start, men så blir det et spørsmål hvor mye mer du har fortsatt å bidra med. Siden han har gått inn med noe har han også krav på å få ut noe, sin rimelige andel, og hvis du ikke klarer å betale ham ut (evt ved at banken lar deg øke ditt lån) må du påregne at boligen må selges for at dere skal få ut deres verdier, og så får du finne deg en billigere bolig uten ham.

[Zepticon]

Her er det bare å komme seg vekk. kutt alle bånd og få med deg ut alt du har krav på.

Skaff advokat. Heldigvis har banken oversikt over innbetalinger, og her kan du hente ut kontoopplysninger på hva som er innbetalt fra hhv han og deg.

Hva han kan finne på når du er borte en dag er ikke ditt problem, med mindre han begynner å plage deg. Han vil sikkert forsøke å true deg til å bli med å feks at han kommer til å ta livet sitt osv. Faktum er at om de sier de skal ta livet sitt så gjør de skjeldent det, og motsatt. Da går du til politiet og leverer annmeldelse for stalking osv.