Samboer tar barnetrygden

[Dubious]

RRhoads skrev (28 minutter siden):

Han skriver at det er hun som kjøper klær og utstyr til barna

Han skriver også "Det skjer ikke at barn trenger nye ting til 3.000 hver mnd.. "

[:utakt]

Det går fint an å argumentere for at barnetrygd også kan dekke utgifter til barnehage/SFO, fritidsaktiviteter og annet, i tillegg til "ting", mat og klær. 3000 på en måned kan gå fort, det. 

Alderen på barna er en faktor her. 

[NoBo]

Hvis du har et ~godt forhold til svigers så kan det være en idé å ta en prat med dem, kun du først. Ikke for å ‘rotte dere sammen’ mot din kjære men for å se om ikke de kan bidra i forhold til å få henne til å tenke over hvordan hun håndterer økonomien sin. At de, slik du ser det, gjør datteren en bjørnetjeneste ved å fortsette å gi henne penger. At hun vet at det kommet mer penger etterhvert er også en sovepute når hun ikke aktivt tenker fremover.

[nomore]

Her er det flere ting som dere bør ordne opp i eller sjekke opp i.

Det første er eierbrøk og oppussing. Hva bestemmer eierbrøken, tinglyst andel på eiendommen eller samlivsavtale? Dvs, har dere samlivsavtale som sier noe om hvordan dere har fordelt felles eiendeler og hvordan disse skal fordeles dersom samlivet oppheves? For om dere ikke har avtalt noe spesifikt rundt dette så vil du nok fort oppleve at hun får like stor del av oppussingen som kun du har bidratt til som fordelingen tilsier. Det betyr at selv om du tror du skal få 100% økonomi av oppussingsinnsatsen så får du bare 60% selv om du har ytt 100%, mens hun har ytt 0% og får 40%. Dette er ting dere må ha avtalt skriftlig og ha tydelig definert og avtalt. Regnestykket er for øvrig aldri helt enkelt og entydig da hun kan fort hevde at du kunne ha pusset opp fordi hun tok seg av ungene for eks. En vanlig uenighet mange brenner seg på.

Så er det naturligvis og et spørsmål rundt egenkapital, hvem som hadde mest etc. Dette bør og være i samlivsavtalen eller så kan det bli motbakke om denne ikke er gjenspeilt i eierbrøk.

Det andre er fordeling av fellesutgifter. Her bør en bli enig i hva som er felles og hva som er personlige/individuelle utgifter. Slik jeg om samboer gjør det så er for eks utgifter til bil (drivstoff/strøm/forsikring/parkering/bom/service/lån) personlige utgifter. Samme med treningsavgift, telefonutgifter, klær, sportsutstyr osv. Vi dekker hvert det vi trenger/bruker. Fellesutgifter er mat, husholdningsartikler (vaskemidler etc), forsikring på innbo og hus, bredbånd, strøm, nettleige, kommunale utgifter, eiendomsskatt, renovasjon og oppussing. Og her setter vi opp et tydelig budsjett på hva disse tingene koster og så setter vi 50% av mat og husholdning på en felles brukskonto, og så betaler vi 50% hver av øvrige felles utgifter. Det som er igjen etter en måned da er hver vårt og vi bruker det som vi vil, inkludert sparing.

Livsforsikring og uføreforsikring bør dere ha (eller sjekke opp i om dere ikke har) som dekker lånet dersom en eller begge blir ufør/arbeidsledig, og ikke minst dekker lånet på huset dersom en av dere dør så den andre kan sitte igjen med huset og ungene kan fortsatt bo der.

Felles sparing har sine fallgruver. Den som står som eier av konto er og eier dersom han/hun dør. Den gjenlevende får en del ekstra arbeid med å få tilgang (skifteattest) og skille mellom hva den gjenlevende har bidratt med og hva den avdøde har bidratt med sånn at arv blir rett. Nå har dere så vidt jeg forstår ingen særkullsbarn men det er greit å ha dette ryddig allikevel. Advokaten vår i forbindelse med samlivsavtalen rådet oss veldig tydelig til å spare hver for oss så det ikke ble et tema skulle en av oss dø.

Alt dette krever at man faktisk setter seg ned og diskuterer økonomi. Men det er viktig at man setter seg ned og diskuterer økonomi uten å dømme den andre. Det virker litt som om du ser ned på henne og at dere har ulik økonomisk forståelse eller prioritering. Da blir det lett til at man ikke ønsker å diskutere fordi man ikke ønsker å bli dømt. Men skal man være i et forhold som skal fungere over tid MED barn så mener jeg at det minste en må kunne forlange fra begge er at en er enige om felles økonomiske valg og felles prioritering. Og jeg mener at dette er såpass viktig at man bør kunne forlange at den diskusjonen tas tidlig, og at en må kunne stille kritiske spørsmål til den andre om den andre ikke ønsker å diskutere dette. Jeg forstår at hun ønsker å leve litt og, men de to tingene er ikke ensbetydende ekskluderende.

Men om hun virkelig ikke vil, og dette allerede irriterer deg, hva tenker du er veien videre?

[RRhoads]

NoBo skrev (26 minutter siden):

Hvis du har et ~godt forhold til svigers så kan det være en idé å ta en prat med dem, kun du først. Ikke for å ‘rotte dere sammen’ mot din kjære men for å se om ikke de kan bidra i forhold til å få henne til å tenke over hvordan hun håndterer økonomien sin. At de, slik du ser det, gjør datteren en bjørnetjeneste ved å fortsette å gi henne penger. At hun vet at det kommet mer penger etterhvert er også en sovepute når hun ikke aktivt tenker fremover.

Slik jeg ser det, så har hun altfor høye faste utgifter i forhold til hva hun tjener. Hun tjener 18k og har 20k i faste utgifter. Det er et regnestykke som går i minus. 

Jeg vet ikke hva disse faste utgiftene er, men det kan tenkes at det er fordelt over

Strøm, kommunale avgifter, boliglån, barnehage/sfo, billån og forsikringer, telefon, internett, strømmetjenester. Disse utgiftene må ned. Mye! 44000kr i faste utgifter er ekstremt mye. 20000 i måneden på boliglån er mye. Da snakker vi fort boliglån på nesten 5 Mill da. 

 

[Salvesen.]

Sutekh skrev (2 timer siden):

Moren til de her nusselige små nurkene er uføretrygdet.

Aha, da er det vell noen utbetalinger ja 

[Gjest Baardsen]

Opprett sparekontoer til barna asap. Alt som blir igjen av barnetrygden hver mnd. skal inn der. Da kan det hende hun kvier seg for å bruke det opp. Det er en fantastisk god ide å legge til rette for sine barn før de vet hva de ordene betyr selv.

[TheMoonMan]

Egentlig samme situasjon her. Jeg tjener vesentlig mer enn dama, men hun tjener ikke dårlig av den grunn, typ kanskje 8k mer enn din i måneden. Men barnetrygda disponerer hun. Hun styrer mest med klær og alt til kidsa, jeg styrer med veldig mye annet (servicer på biler, oppussing, digitale tjenester etc). 

For meg, og oss, er dette null problem. Barnetrygden går til barna, og vi stoler på hverandre når det gjelder dette. Har overhodet ingenting jeg bryr meg om når det gjelder barnetrygden. 

Nå har vi vel over en øl også bestemt at mesteparten går til sparing. Null stress, det styrer hun. Vi har det godt akkurat slik vi har det. 

Kanskje problemet ikke er trygden? Du nevner jo andre ting hun bruker penger på som ikke akkurat er slik vi gutter tenker på.  Er det noe annet du egentlig føler er et problem, men bruker trygden som et påskudd for å ta det opp? Jeg bare lurer. 

For vår del så tenker vi ikke så alt for mye på hvem som bruker hva, til hva. Og trives med det. 

[Vinterro]

Du virker til å ha regnet på dette - noe hun sikkert ikke har gjort. Synes du virker smålig. Dere har blitt enige om en fordeling - muligens er dere ikke enig. Du glemmer et par ting: Hvem tar seg av barna og hvem har rett på hva i forhold til det? Teller du antall timer dere bruker med barna?

 

[Fustasjeopphengsforkobling]

Høres ut som mye styr og årsak til konflikt å ikke ha felles økonomi. Aldri hatt, og kunne ikke tenkt meg, selv om jeg har tjent mer enn partner. Mer å dele med den man er glad i er bare fint, men hver sin smak.

[xaco]

Jobber hun fulltid? 18k utbetalt i måneden tilsvarer vel hva? 270-280k i året? Selv ufaglærte tjener vel mer enn det med fulltidsstillinger her i landet.

[arne22]

I ekteskapsloven så er det jo et prinsipp at partene har et gjensidig underholdsplikt og at man må "yte etter evne" slik at det godt kan være at den som tjener mest som også må bidra mest til familien og felleskapet.

Nå gjelder vel ikke denne lovgivningen helt for samboere, men det kan jo være at damen ser tingene slik at hun lever i "et ekteskapslignende forhold". 

https://advokatoslo.no/advokattjenester/advokattjenesterskilsmisse/sentrale-rettsvirkninger-ekteskapet/ektefellenes-underholdningsplikt/ektefellenes-gjensidige-underholdningsplikt/

Tror oversikten i Smartepenger gir et korrekt bilde av situasjonen. Damen har kanskje ikke noen juridisk rett men hun har kanskje et "lokalpolitisk pressmiddel".

https://www.smartepenger.no/samliv/1207-forskjeller-ekteskap-og-samboerskap

 

Endret 17. september 2022 av arne22

[Gufi]

Jeg synes du er litt smålig når du griner om 3000 kr./mnd når hun har ansvaret for kjøp av klær og utstyr  til barna, innkjøp av gaver til familie venner(selv om du skriver  at det bare er hennes familie og venner). I tillegg betaler besteforeldre sportsutstyr og sånt til barna... hvilke besteforeldre bidrar mest her ? Er det hennes foreldre som bidrar mest, så har jo du mye nytte av det økonomisk. 
Samboeren din ligger 2000 kr./mnd i minus pr. mnd, uten bidrag fra foreldrene sine. Uten dem så hadde hun altså måttet "lånt" 2000 kr. mnd. av deg (eller fått en bedre betalt jobb). 
Utenom barnetrygd, så har hun utbetalt  25000 kr. og faste utgifter på 20000 kr., du har utbetalt 38 000 kr.mnd. og har 24000 kr,/mnd. i faste utgifter. Du har 13000 kr. mer utbetalt pr. mnd. og griner over at samboeren ikke gjør regnskap for 3000 kr. mnd. ?
Du vet at klær/utstyr til barn koster (det slites fort, det går hull på klær/glidelåser ryker, osv., barna vokser fra klærne, osv). 
Hvis barnetrygden hadde gått innpå felleskonto, hva ville du gjort da ? Kreve at samboeren måtte bevise nødvendigheten av nye klær? 

Hvordan blir matposten fordelt? Har dere oversikt over hvem av dere voksne som spiser mest (eller kjøper varer som ikke er "mat".f,.eks. øl, som den andre ikke bruker)? Ja, nå velger jeg bevisst å være litt "kranglete" 🙂
Jeg får en følelse av at du ser på forholdet som litt forretningsmessig eller at du er redd for å tape noe  (jeg ser for meg en gjerrigknark), ikke minst at du er så "på" å få halvparten når hun arver penger.  

Sånn du beskriver deg selv, så minner du litt om faren min, og min mor brøt til slutt ut av ekteskapet i stedet for å knapt ha noe igjen pr.mnd. mens min far hadde mye penger til overs pr. mnd (som vi barna heller ikke så mye til). 
Du bør være mer bekymra for hvor lenge samboeren din orker å leve med  deg enn om du går glipp av noen kroner pr. mnd, siden du skriver at hun egentlig ikke bruker mye penger.  
Jeg synes du kan redusert hennes felleskostnader fordi hun har så mye mindre utbetalt enn deg, og ihvertfall ikke grine over at hun tar barnetrygden når hun har ansvaret for å kjøpe klær/utstyr til barna. 

Det vil aldri være mulig å ha alt rettferdig på krona i et samboer/ekteskapsforhold og jeg valgte selv å dumpe en fyr før det evnt. kom barn inn i bildet og risikere å måtte krangle om hver bidige krone som blir brukt. 
Du skriver at samboeren din egentlig ikke bruker mye penger, men at hun unner seg noe (f.eks. nye vipper hver mnd). Klær kan man kjøpe på salg, så det behøver ikke å være en stor utgiftspost for hennes del. 
Ja, hun snuser, det koster penger, det er penger hun bruker som hun får av foreldrene sine (lommepenger, av det som ikke går til å dekke hennes underskudd på 2000 kr/mnd).  

Hvem har mesteparten av ansvaret for barna ? Hvem bidrar mest til husarbeid ? Hvem følger opp barna mest i forhold til barnehage/skole/fritidsaktiviteter (inkl. møter/samtaler  med barnehage/skole og evnt. dugnad hvis barna er med i fritidsaktiviteter )?  

Det er mye du ikke kan regne på  i kroner og øre, og jeg synes det er uhørt at du gnåler om arven hun skal få før hun i det hele tatt har fått arven !  Hva går penger hun får i bursdag-og julegave (20000-30000 kr./året) til ?  Egne ting, eller drypper det litt på deg og barna også ?
Er det foreldrene hennes som bidrar med dyrere sportsutstyr, så er det en verdi i forholdet fordi da slipper du å bruke dine penger på sånt. 

Vær litt rund i kantene, vær litt raus, ikke krev at samboerskap skal være en forretningsmessig greie der hver krone og hvert  øre skal gjøres rede for. Da blir det litt bedre stemning i hjemmet og  det kan hende hun  blir værende hos deg på lang sikt  🙂
Når hun får arven sin, så kan hun bruke det på å betale nødvendig oppussing for sin eierandel. Blir det penger til overs, så bestemmer hun hva de skal brukes på.
Men, slutt å gnål om pengene som hun ikke engang har fått ennå !  


 

Endret 17. september 2022 av Gufi

[Skandinav]

Problemet er kanalisert til å dreie seg om penger, når det egentlig handler om noe helt annet. Hadde denne posten vært oppført i kategorien "Kjærlighet, relasjoner og dating", ville jeg ha sagt at dere må bestemme dere for om dere elsker hverandre og bruke barnetrygden på noen sesjoner parterapi, hvis ikke, er det like så godt å rygge ut av dette forholdet da det åpenbart bare går en vei.

[arne22]

6 hours ago, Skandinav said:

bruke barnetrygden på noen sesjoner parterapi

Diskusjon.no tar saken. Vederlagsfritt. Det er jo bare å poste i vei.

Endret 18. september 2022 av arne22

[NoTrace]

Jeg er i en noenlunde lignende situasjon, bare at jeg har en samboer som er mer på mitt lag og ser behovet for litt økonomisk kontroll på tvers av oss.

Nå har vi ett barn, og nr to nært forestående. Vi har stort gap i inntekt (jeg har ca. dobbelt av henne i fastlønn, 4 ganger hvis man tar med bonus og slikt). 

Jeg er økonomisjef i huset, og styrer den helhetlige økonomien. Vi har ikke felles økonomi.

Bolig
Bolig er fordelt 50/50.
Alle utgifter relatert til bolig som har en effekt på verdien av bolig (eller egenkapital ved salg) fordeles 50/50.
Det kan da være nedbetaling av lån, oppussing eller andre prosjekter (hage osv). 

Øvrige faste utgifter
Her har vi valgt å dele etter inntekt.
Jeg betaler da en del mer enn henne på ting som bensin, strøm, internett, forsikringer, mat, barnehage o.l.
Tanken er at det skal være godt for begge at jeg har en jobb som betaler så godt som den gjør, og at hun også da tar noe mer ansvar i forhold til barn, hverdag og slikt ettersom jeg i snitt jobber noe mer enn henne.

Vi har en felleskonto der vi setter inn en fast sum hver (etter inntektsbrøk) som går til mat, klær til barn og øvrig forbruk. Summen her justerer vi jevnlig (ca. hvert kvartal) basert på forbruket vi har hatt, samt. eventuelle planer om å være mer nøkterne e.l.

Barnebidrag
Så langt har vi satt hele barnebidraget inn i fond øremerket barnet. Med økte utgifter (mat, strøm, bensin osv.) har vi nå bestemt at halve beløpet går på barnets fondskonto, og halve skal til felleskontoen for å dekke forbruk.

Når vi nå får barn nr. 2 får han 100% av beløpet på sin fondskonto til han er på samme alder som barn nr. 1.

Øvrige felles tilleggsutgifter
Dersom vi går ut og spiser, har brukt opp fellesbudsjettet i mnd e.l. er det som oftest jeg som betaler for dette. Jeg har uansett adskillig mer enn min samboer igjen per mnd, og synes som sagt at det skal gagne begge at den ene har en godt betalt jobb. Slik har samboer også anledning til å spare noen tusenlapper selv hver måned.

Personlige utgifter
Dekkes av den enkelte. Det være seg frisør, sko, vesker, klær osv. (med unntak av barna) eller andre ting man selv har lyst på. 

Alt i alt synes vi begge at dette er en rettferdig ordning. Spør gjerne om det er noe du lurer på.

Endret 19. september 2022 av NoTrace

[Mag ne]

Å sørge for at parets minst rike eller mest sløsete part aldri har noe til overs i slutten av måneden er en garanti at det vil fortsette akkurat sånn.

Da er det eneste du kan gjøre noe med dine egne holdninger og forventninger, som med andre ting i et forhold med en irriterende part.