Single kvinner som får barn via donorsæd - Istedenfor å ta til takke med en mann

[knutinh]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (2 timer siden):

Enig, du er en fin person. Ikke alle er slik dessverre, men så vet du også plutselig at det egentlig ikke er ditt barn. Det ville ikke endret forholdet jeg hadde opparbeidet til dette barnet, men det ville reist mange og dype spørsmål. Spesielt for barnet, som kan være svært dyptgripende og ødeleggende. Også for ditt forhold til dette barnet (selv om det ikke er slik sett fra din side, og du ønsker det beste).

Jeg kan selvsagt ikke si med sikkerhet hvordan jeg hadde reagert om et menneske jeg trodde var mitt biologiske barn, viste seg å ikke være det.

Det er heller ikke helt ekvivalent med det å adoptere et barn som ikke er ditt biologiske - da er det ikke noe sjokk og bedrag inne i bildet.

Jeg tror at du overdriver betydningen av biologisk relasjon. Folk utvikler relativt dype relasjoner med hunden sin. Presumptivt fordi vi er flokkdyr, vi vil ta oss av andre og vi vil føle oss elsket og relevant.

-k

[knutinh]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (2 timer siden):

Så et barn har ikke behov for en mann i sitt liv, er det hva du sier?

Det blir påstått at når en stor andel av mennene i enkelte lag av folket i USA er fengslet, så går det ut over barna som mangler mannlige rollemodeller.

Jeg er ikke så sikker på om det må være pappa. Men jeg tror at tradisjonell mamma-rolle og pappa-rolle er utfyllende og bidrar til å lage fine små mennesker.

Kanskje kan bestefar, onkel, en god lærer eller trener ta noe av den rollen. Men jeg tror at gutter har godt av å se hvordan menn håndterer livets utfordringer. Og jeg tror at jenter har godt av å se hvordan gode menn skal være.

-k

Endret 11. september 2022 av knutinh

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (4 timer siden):

Jeg tror at du overdriver betydningen av biologisk relasjon. Folk utvikler relativt dype relasjoner med hunden sin. Presumptivt fordi vi er flokkdyr, vi vil ta oss av andre og vi vil føle oss elsket og relevant.

Hvorfor tror du jeg overdriver betydningen av biologisk relasjon? Jeg har gitt flere grunner til hva som taler for dets betydning, og klarer ikke å se at disse grunnene er tilbakevist. Det er også definert i barnekonvensjonen, og flere personer forteller selv om dets betydning. At vi ønsker andre vel, bygger vennskap og relasjoner endrer ikke dette såvidt jeg kan se. Men vi får bare være enig om å være uenig, så får fremtiden vise om barna det gjelder synes det er helt greit eller ei. Såfremt de får si akkurat hva de mener vel og merke. Det har vært en del donorbarn som har begynt å si ifra, men veien synes kronglete og full av motstand fra sterke krefter.

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (4 timer siden):

Det blir påstått at når en stor andel av mennene i enkelte lag av folket i USA er fengslet, så går det ut over barna som mangler mannlige rollemodeller.

Jeg er ikke så sikker på om det må være pappa. Men jeg tror at tradisjonell mamma-rolle og pappa-rolle er utfyllende og bidrar til å lage fine små mennesker.

Kanskje kan bestefar, onkel, en god lærer eller trener ta noe av den rollen. Men jeg tror at gutter har godt av å se hvordan menn håndterer livets utfordringer. Og jeg tror at jenter har godt av å se hvordan gode menn skal være.

Jeg er ikke uenig i dette, og det hjelper, men kan ikke se at det skyver betydningen av biologisk forelder bort. 

[Fustasjeopphengsforkobling]

Vimsan skrev (6 timer siden):

Og da er du flink, ikke sant? For da gjør du noe som samfunnet ikke forventer av deg. Jeg gjorde alt det samme uten å skryte av det. Og ingen ga meg skryt for det heller. Men, når faren gjorde det, så var det klapp på skulderen. Flink pappa. Altså ligger det mer latent for kvinner å ta seg av barn enn for menn. De trenger oppmuntring og har et behov for å legge til «visste ikke hvor han skulle gjøre av seg» eller «da ble det stille gitt» fordi man føler man har satt noen på plass ved å ta ansvar for eget barn og si det høyt.

Jeg har tatt ansvar for mine barn alene i 10 år. Jeg har vært hjemme med de syke, jeg har hatt 7-8 mnd permisjon, jeg har tatt de med til lege, jeg har passet på de når de har skadet seg, jeg har vært på foreldremøter, håndballkamper, fotballkamper og treninger, selv når barna har vært hos far fordi han var sliten og ikke orket. Jeg har reist og hentet barn hos far fordi han var syk. Selv hadde jeg 40 i feber og crp på over 200 uten at far hadde mulighet til å hente barna som da var 3 og 4 år.

Men ingen har skrytt av meg. Ikke jeg en gang. Det er en selvfølge for meg. Er det ikke? Når jeg er alene..

Jeg hadde en kvinnelig avdelingssjef som sa noe sånt. En av de beste sjefer jeg har hatt, men jeg stusset over det der. Jeg forteller sjelden om personlige ting da dette ofte klusser til diskusjoner. Samt mer personlige grunner, som at jeg hverken forventer, eller er i behov av, den typen "nå var du flink guttebass"-skryt (jeg er ikke 10 år lenger). Jeg gjør det jeg finner det nyttig og bra uavhengig av om det står i feminist-håndboka eller ikke. Konformitet og popularitets-jag driter jeg i.

I samfunnsdebatt er jeg ikke mest opptatt av meg, mitt og mine, men av hva som gagner samfunnet som helhet. Gjør mine barn noe galt så får de beskjed, og det er fint om også andre (eksempelvis lærere) setter dem på plass. Jeg disser ikke lærer av den grunn (som tydeligvis har blitt en greie). Gjør andres barn noe galt så er det atskillig vanskeligere å gi beskjed, men jeg forsøker. Ufavorisert rettferdighet er viktig.

Ellers har jeg lagt merke til at en del kvinner behersker catch-22 kunsten. Å surmule over at menn ikke trengs, men stakkars meg som har gjort A, B, C. Hvor var mannen når jeg trengte ham? Merk at jeg ikke sier at det ikke var synd på deg. Kanskje det var det. Men poenget er at straks mannen gjør noe, så snur man på flisa, og sier at han gjør det bare fordi det gir skryt og stjerner i boka. Det er utenkelig at en mann kan gjøre det fordi det faller ham naturlig. At han har lysst til å stille opp for både partner og barn. Ta vare på dem, forsørge, beskytte etc. Feministisk gift i særklasse dette her. Kritisk teori finner jo alltid det man er på leit etter. Om det så er rasisme, kjønnsrelatert, eller whatever. Det skaper ikke noe godt rom for samarbeid (som det burde være med ens partner). Tvert imot. Du skulle bare visst hvilken suppe jeg har stått til over haken i de seneste årene grunnet en eks som forsøkte å erklære meg som en psykopat som var farlig for barn, voldelig og hadde voldtatt henne. Løgner hun brukte for å skaffe hus, barn, og dekke over at hun lurte meg ut av mitt eget hus, mens hun erstattet meg med en kollega hun hadde funnet - som selv gikk ifra sin kone for å være med henne. Du ville ikke byttet plass med meg om det så smalt i helvete for å si det sånn. Kanskje Bill Burr kan lære deg noe...

Ellers er jeg en som mener at menn og kvinner generelt sett er forskjellige, og som bringer med seg forskjellige egenskaper inn i familien. Noe man burde kunne bruke til sin fordel for å utfylle hverandre, men kvinner og andre kvinner (menn og andre menn) er også innbyrdes forskjellige, så dette må man finne ut av individuelt (og ikke på gruppenivå). Jeg kjøper altså instinkt-argumentasjon av typen "det er mer latent for kvinner å ta seg av barn enn for menn", men det gjelder ikke alle, og det gjelder ikke meg. 

Endret 11. september 2022 av Fustasjeopphengsforkobling

[Gameoflife]

18 hours ago, Regenburg said:

Artig med disse damene som synes de er for god for det som finnes av single menn, men som gjerne blir statens brud.

Kvinner koster samfunnet 3 millioner i snitt ifølge SSB sin rapport i sommer.

Litt ydmykhet over at skattesystemet vårt er en netto-overføring av penger fra menn til kvinner kunne gjort seg. Man skjønner jo hvorfor damer stemmer SV og menn FrP for å si det slik.

Mulig du har lest feil? Skal innrømme at finans er mitt svakeste område, men fra det jeg leser så koster menn i snitt 3.4 mill og kvinner 17 mill. I tillegg til det synes jeg det er relevant å ta med litt mer av teksten fra rapporten:

"Målt i millioner 2020-kroner er livsløpsbidraget til offentlige nettoutgifter 17,0 per kvinne mot 3,4 per mann. Norskfødte menn går dermed med 1 million i pluss når man tar hensyn til SPU-uttakene. For kvinner er det fortsatt 12,6 millioner opp til balanse. Kjønnsforskjellen oppstår i den yrkesaktive livsfasen og reflekterer at det først og fremst er skattebidragene som er langt større for menn enn for kvinner. Dette skyldes at norskfødte kvinner fortsatt har betydelig lavere yrkesinntekt enn menn som følge av færre arbeidstimer og lavere timelønn. Klart mindre betydning har det faktum at kvinner mottar mer offentlig velferd enn menn fordi de lever lengre, føder barn, og mottar mer sykepenger og uføretrygd enn menn.

Beregningene kan kritiseres for å overvurdere livsløpsbidragene til offentlige nettoutgifter fra kvinner, fordi de ikke tar hensyn sterk vekst i andelen kvinner med høyere utdanning siden begynnelsen av 1990-tallet. Beregningene baserer seg på aldersspesifikke yrkesinntekter i 2017. Når dagens kull med unge yrkesaktive når opp i aldersgruppene 50-70 år, vil langt flere kvinner enn menn med høyere utdanning både øke forholdet mellom antall yrkesaktive og arbeidsinntektene i favør av kvinner sammenlignet med det som kan observeres for disse kullene i dag. Selv om dette også vil øke pensjonsutbetalingene til kvinner, vil denne kohorteffekten isolert sett redusere kvinnenes bidrag til offentlige nettoutgifter via økte skattebidrag."

Jeg synes det derfor vil være relevant å peke ut at disse tallene gjaldt en annen generasjon mennesker enn den vi begynner å se i samfunnet idag. 

[Regenburg]

Gameoflife skrev (5 timer siden):

"

Jeg synes det derfor vil være relevant å peke ut at disse tallene gjaldt en annen generasjon mennesker enn den vi begynner å se i samfunnet idag. 

Herregud. 12 millioner i minus. Det er ikke til å tro. 

Men godt poeng om at man vil se utjevning ettersom damene tar høyere lønnede jobber.

[knutinh]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (7 timer siden):

Hvorfor tror du jeg overdriver betydningen av biologisk relasjon? Jeg har gitt flere grunner til hva som taler for dets betydning, og klarer ikke å se at disse grunnene er tilbakevist.

Vi kan presentere argumenter for vår sak, men jeg tror ikke at det er mulig å konkludere på et slikt spørsmål på et diskusjonsforum. Jeg er ikke sikker på om det er mulig for fagfolk heller.

Sitat

Det er også definert i barnekonvensjonen,

At noe er nedfelt i lov eller en konvensjon er ikke et godt argument for at det er lurt. Kron-eksempelet er at grunnloven forbød jøder i kongeriket.

Sitat

At vi ønsker andre vel, bygger vennskap og relasjoner endrer ikke dette såvidt jeg kan se.

Hvis vi kan bygge like sterke relasjoner selv med en annen art som med våre egne barn så endrer vel det alt? Hvis folks relasjon til katten sin ikke lar seg skille hva gjelder ansvar, innsats, empati og offer-vilje ovenfor biologiske barn så betyr det vel at genetisk nærhet er mindre viktig for hvor godt vi kan ta vare på de som er avhengige av oss?

-k

Endret 12. september 2022 av knutinh

[Vimsan]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (7 timer siden):

Jeg hadde en kvinnelig avdelingssjef som sa noe sånt. En av de beste sjefer jeg har hatt, men jeg stusset over det der. Jeg forteller sjelden om personlige ting da dette ofte klusser til diskusjoner. Samt mer personlige grunner, som at jeg hverken forventer, eller er i behov av, den typen "nå var du flink guttebass"-skryt (jeg er ikke 10 år lenger). Jeg gjør det jeg finner det nyttig og bra uavhengig av om det står i feminist-håndboka eller ikke. Konformitet og popularitets-jag driter jeg i.

I samfunnsdebatt er jeg ikke mest opptatt av meg, mitt og mine, men av hva som gagner samfunnet som helhet. Gjør mine barn noe galt så får de beskjed, og det er fint om også andre (eksempelvis lærere) setter dem på plass. Jeg disser ikke lærer av den grunn (som tydeligvis har blitt en greie). Gjør andres barn noe galt så er det atskillig vanskeligere å gi beskjed, men jeg forsøker. Ufavorisert rettferdighet er viktig.

Ellers har jeg lagt merke til at en del kvinner behersker catch-22 kunsten. Å surmule over at menn ikke trengs, men stakkars meg som har gjort A, B, C. Hvor var mannen når jeg trengte ham? Merk at jeg ikke sier at det ikke var synd på deg. Kanskje det var det. Men poenget er at straks mannen gjør noe, så snur man på flisa, og sier at han gjør det bare fordi det gir skryt og stjerner i boka. Det er utenkelig at en mann kan gjøre det fordi det faller ham naturlig. At han har lysst til å stille opp for både partner og barn. Ta vare på dem, forsørge, beskytte etc. Feministisk gift i særklasse dette her. Kritisk teori finner jo alltid det man er på leit etter. Om det så er rasisme, kjønnsrelatert, eller whatever. Det skaper ikke noe godt rom for samarbeid (som det burde være med ens partner). Tvert imot. Du skulle bare visst hvilken suppe jeg har stått til over haken i de seneste årene grunnet en eks som forsøkte å erklære meg som en psykopat som var farlig for barn, voldelig og hadde voldtatt henne. Løgner hun brukte for å skaffe hus, barn, og dekke over at hun lurte meg ut av mitt eget hus, mens hun erstattet meg med en kollega hun hadde funnet - som selv gikk ifra sin kone for å være med henne. Du ville ikke byttet plass med meg om det så smalt i helvete for å si det sånn. Kanskje Bill Burr kan lære deg noe...

Ellers er jeg en som mener at menn og kvinner generelt sett er forskjellige, og som bringer med seg forskjellige egenskaper inn i familien. Noe man burde kunne bruke til sin fordel for å utfylle hverandre, men kvinner og andre kvinner (menn og andre menn) er også innbyrdes forskjellige, så dette må man finne ut av individuelt (og ikke på gruppenivå). Jeg kjøper altså instinkt-argumentasjon av typen "det er mer latent for kvinner å ta seg av barn enn for menn", men det gjelder ikke alle, og det gjelder ikke meg. 

Selvsagt var det ikke synd på meg. Jeg har selv valgt å være mamma, og da er det sånn noen ganger. Det er et bevisst valg, og jeg må «kvinne meg opp» og bare gjøre det noen ganger. Jeg synes bare det er trist at de få gangene jeg har fri, så må jeg sitte hjemme parat u tilfelle eksen leverer barna fordi han ikke klarer/orker/vil/er syk eller hva det nå er. I kraft å være mamma, så gjør jeg bare jobben min. Det er helt åpenbart at det ikke er «bare jobben» til far. Der skal det fotograferes at de et ute på tur og han er bare sååå flink for han har barna sine annenhver helg om det passer han. 
Jeg let heldigvis av det. Synes det et morsomt at han kalles superpappa for å ha barna sine et døgn når de aller fleste andre har barna sine 50/50 uten å skulle skryte av det. Jeg tror han kompenserer med dette skrytet sitt. 

 

[knutinh]

Vimsan skrev (2 timer siden):

Selvsagt var det ikke synd på meg. Jeg har selv valgt å være mamma, og da er det sånn noen ganger. Det er et bevisst valg, og jeg må «kvinne meg opp» og bare gjøre det noen ganger.

Jeg synes godt at man kan være såpass raus med seg selv og med andre at man anerkjenner at «joda, det er synd på deg». Livet kan være krevende. Å ha barn er krevende. Å ha dem alene eller sammen med en forelder som ikke drar sin del av lasset må være betydelig tyngre.

Sitat

Jeg synes bare det er trist at de få gangene jeg har fri, så må jeg sitte hjemme parat u tilfelle eksen leverer barna fordi han ikke klarer/orker/vil/er syk eller hva det nå er. I kraft å være mamma, så gjør jeg bare jobben min. Det er helt åpenbart at det ikke er «bare jobben» til far.

Det høres ut som en fryktelig dårlig ordning. En kyniker ville kanskje spørre hvorfor du valgte å få barn med en slik person. En pragmatiker ville spørre om det er noen måte du kan synliggjøre problemet på og ansvarliggjøre ham? Jeg forstår at slike diskusjoner med eks-er i en allerede vanskelig relasjon er krevende, men hvis han fremdeles har et snev av empati for deg så forstår han kanskje at du har et behov for å ha fri når du har fri? Min erfaring er at mennesker rundt deg raskt tilpasser seg å benytte seg av alle tjenester du tilbyr dem, uten å tenke over hva det koster deg.

Har han venner eller nær familie som kan bidra hvis han blir syk i «sin» tid? Som barna er komfortable med?

Sitat

Der skal det fotograferes at de et ute på tur og han er bare sååå flink for han har barna sine annenhver helg om det passer han. 
Jeg let heldigvis av det. Synes det et morsomt at han kalles superpappa for å ha barna sine et døgn når de aller fleste andre har barna sine 50/50 uten å skulle skryte av det. Jeg tror han kompenserer med dette skrytet sitt. 

Å ta bilde av at man har barna kan nok (og er nok ofte) en slags skryt av seg selv. Men kan det ikke også være en deling av glede over situasjonen? Om venninnene dine deler bilder fra ferie i Toscana, er det bare for å skryte av hvor priviligerte de er, eller er det et slags uskyldig gledes-utbrudd?

Jeg tror at samfunnet forventer mindre av menn som omsorgs-personer. Det gjør at menn får skryt for noe som kvinner forventes å gjøre uten å mukke. Er ikke det egentlig samme fenomen som gjør at det er mulig for kvinner å torpedere fars adgang til å være tilstede i sine barns liv, også når far faktisk er en fullgod omsorgsperson? Samfunnets stereotype syn på kjønnsroller er til menns fordel i det ene tilfellet, og til kvinners fordel i det andre.

Jeg avviser ikke at kvinner i snitt kan være bedre omsorgspersoner enn menn. Men det er som å si at Norsk-Pakistanere i snitt har (?) større sjanse for å være medlemmer av en voldelig gjeng enn majoritets-Nordmenn. Å bruke slik statistikk til å bure inne alle Norsk-Pakistanere ville være ganske latterlig. Det er også på trynet å dømme alle menn om det skulle være slik at flere menn enn kvinner gjør en dårlig jobb med barna.

Personlig så møtte jeg opp på sykehuset et par uker etter fødselen med nurket for førstegangs-kontroll. Jeg ble møtt av en hyggelig sykepleier som utbrøt «nei så flink _pappa_ som kommer hit alene på kontroll». Jeg vil poengtere at jeg ikke forventer ros for å ha kjørt ungen noen kilometer og veid og målt henne. Men jeg har tenkt litt på den setningen i etterkant. Hvilke forventninger hadde hun til fedre siden hun gav meg ros for å gjøre noe helt naturlig? Var hun bare en trivelig person som ville si noen hyggelige ord, eller burde jeg bli krenket over hva hun potensielt tenkte om fedres evne og vilje? Hva ville ha skjedd om en kvinne på kontoret hadde lagd en rapport om neste års budsjett, og så en kunde «klappet henne på hodet» og sa «nei så flink kvinne som bruker Excel helt alene»?

-k

 

Endret 12. september 2022 av knutinh

[Vimsan]

knutinh skrev (2 timer siden):

Jeg synes godt at man kan være såpass raus med seg selv og med andre at man anerkjenner at «joda, det er synd på deg». Livet kan være krevende. Å ha barn er krevende. Å ha dem alene eller sammen med en forelder som ikke drar sin del av lasset må være betydelig tyngre.

Det høres ut som en fryktelig dårlig ordning. En kyniker ville kanskje spørre hvorfor du valgte å få barn med en slik person. En pragmatiker ville spørre om det er noen måte du kan synliggjøre problemet på og ansvarliggjøre ham? Jeg forstår at slike diskusjoner med eks-er i en allerede vanskelig relasjon er krevende, men hvis han fremdeles har et snev av empati for deg så forstår han kanskje at du har et behov for å ha fri når du har fri? Min erfaring er at mennesker rundt deg raskt tilpasser seg å benytte seg av alle tjenester du tilbyr dem, uten å tenke over hva det koster deg.

Har han venner eller nær familie som kan bidra hvis han blir syk i «sin» tid? Som barna er komfortable med?

Å ta bilde av at man har barna kan nok (og er nok ofte) en slags skryt av seg selv. Men kan det ikke også være en deling av glede over situasjonen? Om venninnene dine deler bilder fra ferie i Toscana, er det bare for å skryte av hvor priviligerte de er, eller er det et slags uskyldig gledes-utbrudd?

Jeg tror at samfunnet forventer mindre av menn som omsorgs-personer. Det gjør at menn får skryt for noe som kvinner forventes å gjøre uten å mukke. Er ikke det egentlig samme fenomen som gjør at det er mulig for kvinner å torpedere fars adgang til å være tilstede i sine barns liv, også når far faktisk er en fullgod omsorgsperson? Samfunnets stereotype syn på kjønnsroller er til menns fordel i det ene tilfellet, og til kvinners fordel i det andre.

Jeg avviser ikke at kvinner i snitt kan være bedre omsorgspersoner enn menn. Men det er som å si at Norsk-Pakistanere i snitt har (?) større sjanse for å være medlemmer av en voldelig gjeng enn majoritets-Nordmenn. Å bruke slik statistikk til å bure inne alle Norsk-Pakistanere ville være ganske latterlig. Det er også på trynet å dømme alle menn om det skulle være slik at flere menn enn kvinner gjør en dårlig jobb med barna.

Personlig så møtte jeg opp på sykehuset et par uker etter fødselen med nurket for førstegangs-kontroll. Jeg ble møtt av en hyggelig sykepleier som utbrøt «nei så flink _pappa_ som kommer hit alene på kontroll». Jeg vil poengtere at jeg ikke forventer ros for å ha kjørt ungen noen kilometer og veid og målt henne. Men jeg har tenkt litt på den setningen i etterkant. Hvilke forventninger hadde hun til fedre siden hun gav meg ros for å gjøre noe helt naturlig? Var hun bare en trivelig person som ville si noen hyggelige ord, eller burde jeg bli krenket over hva hun potensielt tenkte om fedres evne og vilje? Hva ville ha skjedd om en kvinne på kontoret hadde lagd en rapport om neste års budsjett, og så en kunde «klappet henne på hodet» og sa «nei så flink kvinne som bruker Excel helt alene»?

-k

 

Sett fra min situasjon har jeg brukt mye tid på å «ta» venninner som har fedre som har barna 50% og det er aldri bra nok. Det er aldri fuckings bra nok! Far tar sin del, han tar de med på ferier, han gjør alt som forventes av en pappa og kanskje mer, men det er aldri bra nok! Og tro meg, jeg har sagt i fra. (Mulig i bitterhet)

Jeg er som sagt ingen feminist. Jeg støtter fedre (de som virker) fullt ut. Jeg er for juridisk abort til og med. Men jeg mener også at en kvinne som vil ha barn, ikke skal hindres fra det fordi de ikke fant en mann å leve med. Så lenge de klarer å ta seg av barnet, så er det ikke noe problem tenker jeg. Og de kvinnene som velger dette er jo ofte de som er veletablerte og ikke koster samfunnet så mye. De er ofte nærmere 40 år og har jobbet i mange år før de tok valget. Og selv om det sitter menn og klager på at de ikke får barn eller dame, så er jo ikke samfunnet tjent med at disse kvinnene skal ta til takke med en de ikke vil ha, men som var tilgjengelig og ønsket seg barn. Da får barn som lever med skilte foreldre en kraftig økning

[sedsberg]

Færre fedre betyr færre barneovergrep og mindre vold i hjemmene. Vinn-vinn!

[skaftetryne32]

sedsberg skrev (5 minutter siden):

Færre fedre betyr færre barneovergrep og mindre vold i hjemmene. Vinn-vinn!

Tallene for overgrep begått av kvinner har steget ganske lenge, en ting med seksuelle overgrep er at det visstnok ikke handler om sex, men makt, med andre ord man begår seksuelle overgrep mot de man er overlegen fysisk og/eller psykisk.   

[Regenburg]

sedsberg skrev (26 minutter siden):

Færre fedre betyr færre barneovergrep og mindre vold i hjemmene. Vinn-vinn!

Det er vel barn som ikke bor med far som er i risikostatistikken. Stefar eller mammas 'venn', voldtar barna hennes førti ganger oftere enn biologisk far.

 

Tall fra USA, men tenker alle som har levd litt vet at stefar statistisk sett er livsfarlig for stebarna sine. Barn drukner vel til og med tre ganger så ofte når steforelder passer dem, sammenlignet med biologiske foreldre.

Endret 12. september 2022 av Regenburg

[Regenburg]

For øvrig trenger dere ikke reise til Danmark for å få inseminasjon damer. Legg dere på Plaza med pose over hodet og PM rom-nr til meg, så får vi forrettet saken.

Jeg er riktignok sterilisert for et par år siden, men håp er lysegrønt.

[ITtraktor]

Regenburg skrev (24 minutter siden):

Legg dere på Plaza med pose over hodet og PM rom-nr til meg, så får vi forrettet saken.

Skal du ha å deg med et lik da? 

[knutinh]

Vimsan skrev (58 minutter siden):

Så lenge de klarer å ta seg av barnet, så er det ikke noe problem tenker jeg. Og de kvinnene som velger dette er jo ofte de som er veletablerte og ikke koster samfunnet så mye. De er ofte nærmere 40 år og har jobbet i mange år før de tok valget. Og selv om det sitter menn og klager på at de ikke får barn eller dame, så er jo ikke samfunnet tjent med at disse kvinnene skal ta til takke med en de ikke vil ha, men som var tilgjengelig og ønsket seg barn. Da får barn som lever med skilte foreldre en kraftig økning

Da er vi tilbake på trådens tema også.

Jeg er enig i at det ikke er samfunnets sak om en kvinne blir lykkelig av å foreta kunstig inseminasjon og dette ikke påfører oss ekstra utgifter og om barnet som en gang skal bli voksen ikke tar skade av det. Selv om dette evt påfører oss noe ekstra utgifter og om barn i snitt har det litt dårligere med å vokse opp på den måten, så må man argumentere med "signifikante ulemper" for å forby noe.

Hvis kunstig inseminasjon-barn har det "3%"*) verre enn snittet av andre barn, men variasjonen blant alle barn er slik at "mange" tradisjonelt befruktede barn kan ha det "15%" verre enn snittet, og "50%" verre før barnevernet griper inn, så taler mye for at man ikke skal forby.

-k

*)Å introdusere tall uten å ha en objektiv skala er selvsagt tullete, og bare en måte å illustrere relativ betydning på for diskusjonens skyld.

 

[skaftetryne32]

Det er ikke sånn at det er så mye bedre med stemødre, de bruker andre våpen, men det er ikke stort bedre det de driver med, psykisk terror, vold, trakassering, pirking og flisespikking. Vi er bare hårløse aper, pattedyr og dyr har en tendens til og mislike andres barn. 

[Regenburg]

ITtraktor skrev (1 minutt siden):

Skal du ha å deg med et lik da? 

Tanken var at sæddonasjoner skjer anonymt. En keite vits bare.

[Regenburg]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

Det er ikke sånn at det er så mye bedre med stemødre, de bruker andre våpen, men det er ikke stort bedre det de driver med, psykisk terror, vold, trakassering, pirking og flisespikking. Vi er bare hårløse aper, pattedyr og dyr har en tendens til og mislike andres barn. 

Jepp

 Barn er som promper. Man kan bare tolerere sine egne.

Den onde stemor er en erketype av en grunn.