Single kvinner som får barn via donorsæd - Istedenfor å ta til takke med en mann

[skaftetryne32]

Vimsan skrev (27 minutter siden):

Og det er jo ikke usant heller. Kvinner er forrædere så snart det er dem til gavn. Det er ingen hemmelighet? Tro meg. Jeg har vært på mange venninnekvelder, og de som ikke kommer er dømt til å bli samtaleemne.

Aldri opplevd noe sånt, dette sier vel mer om deg og din vennekrets, forklarer vel kanskje dine andre merkelige fordommer mot menn om de kommer fra samme gruppe, men nei dette er ikke normalt. 

Og var det ikke blant venninner kvinner fant støtte ? Hvordan er det mulig når de også stikker deg i ryggen så fort de får muligheten ?  

Vimsan skrev (26 minutter siden):

Så hvorfor er det da fortsatt ikke naturlig for menn å snakke om følelser med kompisene?

Det er da helt naturlig det, at du tror at det ikke er det viser vel igjen bare at du har dine fordommer.

[knutinh]

Vimsan skrev (3 timer siden):

Å lenke til et mannsforum for å vise til at du har rett, blir som at jeg skal vise til kvinnegruppen Ottar for å vise at jeg har rett.

Klikket du på linken? Helt i toppen så står det «Vi har fått advokat Øivind Østberg, som er en av juristene i Norge som har mest kompetanse rundt barneloven, til å svare deg på alt du trenger å vite om konsekvenser på brudd på en samværsavtale.»

Før jeg kaster bort 30 minutter på google, mener du eller mener du ikke at lov og rettspraksis er til ulempe for menn som ønsker delt samvær, i tilfeller hvor mor slett ikke ønsker dette?

-k

[Fustasjeopphengsforkobling]

Iki skrev (11 timer siden):

Du mener vel ikke ærlig talt at en donor skal kunne komme å ta ungen som sin egen?

Nei. Hvis du leser dialogen, så kommer det tydelig frem hva jeg mener om donor-ordningen.

[Vimsan]

Regenburg skrev (18 minutter siden):

Ensomhet blant ivinner er jo et kjempeproblem. Venninnene er jo mer trolig å stjele mannen hennes enn å holde henne fra selvmord.

De fleste kvinner jeg kjenner begynner gråte om de skal snakke om venninneskap. Særlig utestengning er tungt for mange.

Det er å dra det litt langt… 

[Vimsan]

skaftetryne32 skrev (12 minutter siden):

Aldri opplevd noe sånt, dette sier vel mer om deg og din vennekrets, forklarer vel kanskje dine andre merkelige fordommer mot menn om de kommer fra samme gruppe, men nei dette er ikke normalt. 

Og var det ikke blant venninner kvinner fant støtte ? Hvordan er det mulig når de også stikker deg i ryggen så fort de får muligheten ?  

Det er nok mer vanlig enn du tror. Kommer vel an på om du er mann eller kvinne om du har opplevd det eller ikke. Vennekretsen min er ikke så ille. De aller dypeste tingene, sagt en til en, er ofte godt bevarte hemmeligheter. Likevel er det greit med lekkasje. Og det vet vi selvsagt. Jeg vet at alle de gangene jeg takker nei (som er rimelig ofte), så blir jeg snakket om. Positivt og/eller negativt. Og det går helt fint. 

 

skaftetryne32 skrev (16 minutter siden):

Det er da helt naturlig det, at du tror at det ikke er det viser vel igjen bare at du har dine fordommer.

Dette har vel menn selv uttalt. Det er ikke noe nytt det. 

[knutinh]

Vimsan skrev (1 time siden):

At fler menn sitter i fengsel har kanskje noe å gjøre med at de oftere begår kriminelle handlinger. 

Hvis man skal ta identitetspolitikken på alvor så er det vel ikke menns egen skyld at vi blir kriminelle, det er matriarkatet, det undertrykkende samfunnet, det at politiet oftere sjekker om menn gjør noe kriminelt enn kvinner, og en systemisk undertrykkelse som har gjort normal maskulin adferd om til noe skammelig? 😉

[Vimsan]

knutinh skrev (13 minutter siden):

Klikket du på linken? Helt i toppen så står det «Vi har fått advokat Øivind Østberg, som er en av juristene i Norge som har mest kompetanse rundt barneloven, til å svare deg på alt du trenger å vite om konsekvenser på brudd på en samværsavtale.»

Før jeg kaster bort 30 minutter på google, mener du eller mener du ikke at lov og rettspraksis er til ulempe for menn som ønsker delt samvær, i tilfeller hvor mor slett ikke ønsker dette?

-k

Du har googlet deg frem til en artikkel, lest den, nikket og tenkt «dette kan jeg bruke».

Hvem sier at han er den fremste juristen i Norge på dette?

Link til bloggen til en av Norges beste advokater:

http://www.barnefjern.org/tag/oivind-ostberg/
 

[Vimsan]

knutinh skrev (1 minutt siden):

Hvis man skal ta identitetspolitikken på alvor så er det vel ikke menns egen skyld at vi blir kriminelle, det er matriarkatet, det undertrykkende samfunnet, det at politiet oftere sjekker om menn gjør noe kriminelt enn kvinner, og en systemisk undertrykkelse som har gjort normal maskulin adferd om til noe skammelig? 😉

Eller: det er kvinners feil fordi de beskylder menn for ting de ikke har gjort ig alle tror på kvinner. 

[knutinh]

Vimsan skrev (3 minutter siden):

Link til bloggen til en av Norges beste advokater:

 

 

http://www.barnefjern.org/tag/oivind-ostberg/
 

kan du henvise til noe spesifikt som jeg bør lese på den bloggen som er relevant for påstandene i linken jeg postet?

-k

Endret 11. september 2022 av knutinh

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (7 timer siden):

Jeg var litt upresis. Hvor mye mener vi at blodsbånd skal bety for hvordan samfunnet regulerer foreldreskap?

Ok. Hvis de fleste mener at biologisk tilhørighet er viktig for dem, så ser jeg ikke hvorfor man skal neglisjere viktigheten det sannsynligvis også vil ha for barnet? Og her er det snakk om barn som ikke er satt til verden enda. Ergo hva man vet og planlegger utifra, med barnets beste i tankene. Det er noe annet når barnet allerede er der, og det uheldigvis befinner seg i en uønsket situasjon. Hvor mye kjærlighet er nok til at det skal bety noe for hvordan samfunnet regulerer foreldreskap? Det er ikke godt å gi eksakte svar der. Det må nesten vurderes fra sak til sak, og de ulike situasjoner, men det skal mye til for at samfunnet tar fra noen barnet deres, og såklart samtidig, at barnet blir fratatt sine foreldre. Å neglisjere noe så viktig, dypt, og nært som opphav og slektsbånd finner jeg hårreisende, og det er mange barn som gir uttrykk for hvor sårt og vanskelig dette er for dem til tross for at de er glad i sine steforeldre. Millie Fontana er en (som forøvrig har møtt kanselleringskulutrens og "love is love"-gjengens vrede).

Sitat

Jeg tror ikke at du helt forstod hvor jeg ville med spørsmålet. Hvis vi bare vil barnets beste, så må vi også være forberedt på å ta alle barn ut fra foreldrene og plassere dem på barnehjem hvis det viser seg at det skulle være til deres beste.

Mulig jeg misforstod, men jeg har ikke sagt at det kun er barnets beste som betyr noe oppi dette. Jeg har sagt dette: 

Det biologiske foreldreskap har altså i første rekke barnets beste som formål: Det skal ivareta den svakeste og mest omsorgstrengende parts behov for en tryggest mulig oppvekst. Deretter handler det biologiske foreldreskap om foreldres lykke, men denne oppnås ved en ansvarlig utøvelse og forvaltning av egne biologiske forutsetninger, og ved å legge til side egoistiske tilbøyeligheter for å imøtekomme barnets behov for nærhet, tilhørighet, ubetinget kjærlighet, trygghet.

Du skrev: Jeg er enig i at barns behov for en god oppvekst trumfet foreldrenes behov for å få barn.

Det er jeg enig i, men jeg har ikke sagt at man ikke også skal ta hensyn til foreldre og deres knytning til sine barn oppi dette. Så man kan ikke kun tenke "hva er best for barnet". Da blir det jo som du sier. Hvis det er bedre med barnehjem, så må barnet på barnehjem istedenfor hos sine foreldre. Andre hensyn spiller også inn, men barnets hensyn trumfer altså voksnes behov for å bli foreldre. Er barnet født, og har det fint hos sine foreldre, men kan få det litt bedre på barnehjem eller hos naboen, så er det en annen situasjon enn når barnet ikke er født, men hvor det planlegges og bestemmes at deres opphav og slektsbånd er ubetydelig.

Sitat

Ja, jeg ville ha blitt nysgjerrig og oppsøkt mine biologiske foreldre. Men jeg tror ikke at oppveksten min plutselig hadde blitt dårlig av den grunn.

Enig, men det hadde også reist mange og dype spørsmål i hodet mitt. Er det greit at ting har blitt holdt skjult for meg? Å ha blitt lurt/løyet for? Hvorfor? Hvem er egentlig min far/mor? Er min far/mor så fæle at jeg ikke burde hatt kontakt med dem? Hvem er egentlig mine tanter, onkler, besteforeldre? Er det greit at jeg sier ifra at jeg føler at jeg har gått glipp av en oppvekst med min egentlige familie?

Sitat

Hvis barnet mitt viste seg å ikke være mitt biologiske så ville det skape en tillitskrise mellom meg og barnets mor. Jeg tror ikke at det ville endre forholdet til mitt barn i vesentlig grad.

Enig, du er en fin person. Ikke alle er slik dessverre, men så vet du også plutselig at det egentlig ikke er ditt barn. Det ville ikke endret forholdet jeg hadde opparbeidet til dette barnet, men det ville reist mange og dype spørsmål. Spesielt for barnet, som kan være svært dyptgripende og ødeleggende. Også for ditt forhold til dette barnet (selv om det ikke er slik sett fra din side, og du ønsker det beste).

[Vimsan]

knutinh skrev (5 minutter siden):

kan du henvise til noe spesifikt som jeg bør lese på den bloggen som er relevant for påstandene i linken jeg postet?

-k

Du kan jo se av navnet «barnefjern» at dette ikke er rett mann til å uttale seg om barnefordeling. Han mener åpenbart at foreldres ønsker går foran barnas rettigheter. I likhet med Fardal. Hvis du kan vise til at han er en av Norges mest kyndige på barnefordeling, så skal jeg ta meg tiden. Men ved goodlesøk, så finner jeg ikke noe om det. Men jeg finner en blogg der han utleverer barn og samtidig mener de har et vern. Det vekker ikke tillit rett og slett. Og det er relevant

[Fustasjeopphengsforkobling]

Vimsan skrev (5 timer siden):

Ja, jeg forsøker å få han til å være mer tilstede. Tro det eller ei, men etter å ha vært alene i snart 10 år, kunne jeg tenke meg å finne en mann å leve med, men det er umulig å treffe bien bår jeg aldri har tid. 

Så bra. Fint å høre. 

Sitat

Man kan få barn uten å ha en mann. 

Med dagens ordning så kan du det (på en måte), men du er fremdeles avhengig av at en mann har donert sæd. Du tenker på "en mann å leve sammen med"? Det er selvsagt mulig å være alenemor, men da er vi over på foreldreroller, og ikke det som er en forutsetning for å få barn. 

Sitat

Et barn trenger en person for å gi dem det de trenger. Forskningen sier at et barn ikke trenger både nor og far. De trenger kun en person som gir dem det de trenger. 

Hvilken forskning? Typ likestilling, kjønns og kvinnestudier? Egentlig kunne strengt tatt en robot gitt et menneske hva det trenger for å leve, og da trengs hverken mor eller far (i denne forstand). Det er likevel en svært enkel, og jeg vil si utilstrekkelig, måte å tenke om hva et menneske trenger.

Sitat

Nesten alle barn som har vokst opp led omsorgssvikt fra foreldre kan fortelle om den ene de hadde i livet; en lærer, en trener eller en i barnevernet, som gjorde at de klarte å overleve. 

"Klarte å overleve" bør ikke være standarden eller målet vi sikter mot.

Sitat

For å bli født trenger det en eggcelle, en sædcelle og en som bærer det i 8-9 mnd.

Absolutt

Sitat

Jeg har ikke sett at dette er forvaltet feil i Norge. Kvinner og menn som er barnløse kan få barn, kvinner og kvinner kan få barn, og kvinner kan få barn uten at hun trenger forholde seg til en mann om hun ikke ønsker det. 

Du er nå blitt informert om noe av det problematiske ved dette. Hva du velger å overse er opp til deg. Men da stemmer det som jeg skrev; ...man kan overse barnets rettigheter og behov for egne foreldre, og gjøre det likevel.

[skaftetryne32]

Vimsan skrev (27 minutter siden):

Dette har vel menn selv uttalt.

Bare fordi noen sier det gjør det ikke nødvendigvis sant. 

 

Vimsan skrev (27 minutter siden):

Vennekretsen min er ikke så ille

 Men de prater dritt om deg ? Og du prater dritt om dem når andre ikke er der. Og likevel så er det menn som ikke snakker om følelsene sine ? kanskje de ikke trenger det så mye, da de ikke har venner å dysfunksjonelle vennskap som det der. 

 

Endret 11. september 2022 av skaftetryne32

[Vimsan]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (12 minutter siden):

Med dagens ordning så kan du det (på en måte), men du er fremdeles avhengig av at en mann har donert sæd. Du tenker på "en mann å leve sammen med"? Det er selvsagt mulig å være alenemor, men da er vi over på foreldreroller, og ikke det som er en forutsetning for å få barn. 

Nei, det kan man ikke. Genuin omsorg kan ikke en robot gi. Det er et av de menneskelige behovene. 

[Fustasjeopphengsforkobling]

Vimsan skrev (6 timer siden):

Når du blir far, så kan jo du børe det frem, men alle ulemper det har med seg. Du kan være hjemme med barnet i 7 mnd, du kan ta alle legebesøk og alle dagene barnet er sykt. Du kan få alle problemene et svangerskap kan føre til etter at det er gjennomført. Problemet er at du, på grunn av absolutt biologi ikke KAN minst to av de tingene kvinner kan. Derfor blir det automatisk kvinner som må gjøre det. Men vi bytter gjerne om det en gang blir mulig. 

Ja takk. Jeg skulle gjerne ønsket at jeg kunne bært frem barnet. Kjent det vokse og knytte bånd til det i magen, selv med ulempene det kan medføre. Bærer jeg nag til kvinner fordi jeg ikke kan det? Absolutt ikke. Jeg er glad på deres vegne. Akkurat som jeg var glad på min partners vegne da hun fikk gå hjemme med barnet, mens jeg måtte gå på jobb. Skulle gjerne vært mer hjemme, men vi delte 50/50. På jobb fikk jeg spørsmålet; du må bare si ifra hvis du vil ha færrest mulig permisjonsuker, så skal vi ordne det (med et lite flir). Jeg svarte; Nei takk. Jeg ønsker å være mest mulig hjemme med barnet. Da visste ikke sjefen helt hvor han skulle gjøre av seg, men sånn er nå det.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Vimsan skrev (2 minutter siden):

Nei, det kan man ikke. Genuin omsorg kan ikke en robot gi. Det er et av de menneskelige behovene. 

Så et barn har ikke behov for en mann i sitt liv, er det hva du sier?

[Vimsan]

skaftetryne32 skrev (14 minutter siden):

Bare fordi noen sier det gjør det ikke nødvendigvis sant. 

Ditto

 

skaftetryne32 skrev (14 minutter siden):

Men de prater dritt om deg ? Og du prater dritt om dem når andre ikke er der. Og likevel så er det menn som ikke snakker om følelsene sine ? kanskje de ikke trenger det så mye, da de ikke har venner å dysfunksjonelle vennskap som det der. 

Jeg vet ikke hva de sier om meg. De forteller jo ikke hva de har sagt til meg. I kjent kvinnestil. Men jeg blir likevel invitert hver gang, så de liker meg. Og de betror seg til meg, så de stoler på meg. Jeg slenger ikke så mye dritt, men ja, jeg kan le av ting andre forteller om flaue ting en ikke-tilstedeværende har gjort. Og hadde vi trodd eller visst at våre dypeste hemmeligheter ble fortalt videre, så hadde vi jo ikke fortalt om dem til hverandre. 

[skaftetryne32]

Vimsan skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke hva de sier om meg. De forteller jo ikke hva de har sagt til meg. I kjent kvinnestil. Men jeg blir likevel invitert hver gang, så de liker meg. Og de betror seg til meg, så de stoler på meg. Jeg slenger ikke så mye dritt, men ja, jeg kan le av ting andre forteller om flaue ting en ikke-tilstedeværende har gjort. Og hadde vi trodd eller visst at våre dypeste hemmeligheter ble fortalt videre, så hadde vi jo ikke fortalt om dem til hverandre. 

Men de er forrædere så fort det er dem til gavn ? Dine ord. 

[Vimsan]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (4 minutter siden):

Ja takk. Jeg skulle gjerne ønsket at jeg kunne bært frem barnet. Kjent det vokse og knytte bånd til det i magen, selv med ulempene det kan medføre. Bærer jeg nag til kvinner fordi jeg ikke kan det? Absolutt ikke. Jeg er glad på deres vegne. Akkurat som jeg var glad på min partners vegne da hun fikk gå hjemme med barnet, mens jeg måtte gå på jobb. Skulle gjerne vært mer hjemme, men vi delte 50/50. På jobb fikk jeg spørsmålet; du må bare si ifra hvis du vil ha færrest mulig permisjonsuker, så skal vi ordne det (med et lite flir). Jeg svarte; Nei takk. Jeg ønsker å være mest mulig hjemme med barnet. Da visste ikke sjefen helt hvor han skulle gjøre av seg, men sånn er nå det.

Og da er du flink, ikke sant? For da gjør du noe som samfunnet ikke forventer av deg. Jeg gjorde alt det samme uten å skryte av det. Og ingen ga meg skryt for det heller. Men, når faren gjorde det, så var det klapp på skulderen. Flink pappa. Altså ligger det mer latent for kvinner å ta seg av barn enn for menn. De trenger oppmuntring og har et behov for å legge til «visste ikke hvor han skulle gjøre av seg» eller «da ble det stille gitt» fordi man føler man har satt noen på plass ved å ta ansvar for eget barn og si det høyt.

Jeg har tatt ansvar for mine barn alene i 10 år. Jeg har vært hjemme med de syke, jeg har hatt 7-8 mnd permisjon, jeg har tatt de med til lege, jeg har passet på de når de har skadet seg, jeg har vært på foreldremøter, håndballkamper, fotballkamper og treninger, selv når barna har vært hos far fordi han var sliten og ikke orket. Jeg har reist og hentet barn hos far fordi han var syk. Selv hadde jeg 40 i feber og crp på over 200 uten at far hadde mulighet til å hente barna som da var 3 og 4 år.

Men ingen har skrytt av meg. Ikke jeg en gang. Det er en selvfølge for meg. Er det ikke? Når jeg er alene..

[Vimsan]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

Men de er forrædere så fort det er dem til gavn ? Dine ord. 

Jepp! Forræder kan jo være det ene og det andre. De kan fortelle at jeg klina med Per på en fest om en mann hun har interesse for viser interesse for meg. Hun kan fortelle at jeg var litt løs i 20-årene om en mann hun ikke vil se meg sammen med viser interesse. Og det vet jeg. En skaler fucked up omsorg eller noe. Men vi kvinner er full av feil. Vi har like så mye dårlige egenskaper som menn. Men vi har forskjellige ting å tilby barn. Og som jeg skrev er det positivt.