Single kvinner som får barn via donorsæd - Istedenfor å ta til takke med en mann

[Simen1]

Vimsan skrev (3 minutter siden):

Men barn som vokser opp med kun mamma lider ikke av å ha en foreldre som er god på omsorg.

Hvor har du det fra? Hvorfor antar du at mødre er bedre eller viktigere omsorgspersoner enn fedre? I utgangspunktet er nok begge like viktige og ofte er det en fordel å være to. Uten at det betyr at single fedre eller mødre nødvendigvis gjør en dårlig jobb. Det finnes også par som gjør en dårlig jobb, men som sagt tidligere i tråden, de aller fleste barn har det bra i norske hjem. I stedet for fordommer mot det ene eller andre kjønnet, eller mot single foreldre, forsøk heller utgangspunktet at folk som regel er gode foreldre. Så får man heller ta sorgene og barnevernvarslene for de unntakene som finnes. Uavhengig av foreldrenes kjønn og singel/par.

Vimsan skrev (3 minutter siden):

Altså disse ur-behovene i mennesker dekker naturlig mor bedre enn far.

Barn husker lite eller ingenting fra sine første leveår. Så hvem som ammer er ikke relevant for store barns oppfattelse av foreldreskap. Men ser vi historisk på det fra den tiden, mannen jobbet og kvinnen passet barna, eller litt nyere historie der kvinnene statistisk får en stor del av foreldrepermisjonen, så er det ikke utenkelig at barna knyttes mer til mor de første leveårene. Men det skyldes nok også hvordan samfunnet legger opp foreldrepermisjonen.

Vimsan skrev (3 minutter siden):

Jeg er ingen kvinnesak-kvinne. 

Det vet jeg ingenting om, men jeg ser på dine uttalelser som fordomsfulle og nedlatende ovenfor menn som omsorgspersoner.

[Simen1]

Regenburg skrev (10 minutter siden):

Jeg har mange barn jeg. Hørtes greit ut for meg det du tegner opp. Poenget er at man får ikke barn alene, og å belønne dem som starter familier de ikke kan forsørge, er jeg ikke helt med på.  

Hvorfor tror du single ikke klarer å forsørge en familie? Hvis vi ser på alenemødre generelt så tror jeg donor-gruppen muligens er både de mest pengesterke, høyest utdannede og med størst familiær støtte av alle "grupper" av alenemødre. Jeg tror ikke det er ressurssvake kvinner som betaler i dyre dommer for donorsæd.

[skaftetryne32]

Vimsan skrev (17 minutter siden):

En av disse tingene er viktigere enn den andre.

Det er bra at du anerkjenner hvor mye viktigere lek er for barns utvikling enn påføring av et plaster, men ...  

 

Vimsan skrev (45 minutter siden):

I de aller fleste tilfeller er mor viktigere i barns liv enn far.

dette er bare tull, det er dessverre noe mange kvinner kollektivt tror, det som eventuelt gjør dere viktigere er den tradisjonelle morsrollen, men menn kan ta den forsørger rollen, ja selv til et spebarn, null problem. 

[Regenburg]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Hvorfor tror du single ikke klarer å forsørge en familie? 

Fordi så mange av dem er på stønad.

[Regenburg]

Vimsan skrev (16 minutter siden):

Hvorfor antar du at alenemødre ikke kan forsørge barna? 

Fordi så mange av dem befinner seg en gruppe som er nettomottakere av stønader og trygdeordninger. 

[Vimsan]

Simen1 skrev (7 minutter siden):

Hvor har du det fra? Hvorfor antar du at mødre er bedre eller viktigere omsorgspersoner enn fedre? I utgangspunktet er nok begge like viktige og ofte er det en fordel å være to. Uten at det betyr at single fedre eller mødre nødvendigvis gjør en dårlig jobb. Det finnes også par som gjør en dårlig jobb, men som sagt tidligere i tråden, de aller fleste barn har det bra i norske hjem. I stedet for fordommer mot det ene eller andre kjønnet, eller mot single foreldre, forsøk heller utgangspunktet at folk som regel er gode foreldre. Så får man heller ta sorgene og barnevernvarslene for de unntakene som finnes. Uavhengig av foreldrenes kjønn og singel/par.

Det er ingen antakelse. 

 

Simen1 skrev (7 minutter siden):

Barn husker lite eller ingenting fra sine første leveår. Så hvem som ammer er ikke relevant for store barns oppfattelse av foreldreskap. Men ser vi historisk på det fra den tiden, mannen jobbet og kvinnen passet barna, eller litt nyere historie der kvinnene statistisk får en stor del av foreldrepermisjonen, så er det ikke utenkelig at barna knyttes mer til mor de første leveårene. Men det skyldes nok også hvordan samfunnet legger opp foreldrepermisjonen.

De trenger ikke huske det. Barn som ikke får nærhet i sine første leveår har ofte tilknytningsproblemer i voksen alder. Altså er det viktig å dekke bars behov også i tidlig alder. Amming er en viktig tilknytning. Derfor har «flaskebarn» som har fått alle måltider av far ofte mindre knytting til mor. Og så er det sånn. At hvis du tenker etter. Mødre har en helt spesiell lukt. Jeg har aldri møtt noen som har nektet for det. Det er et ubevisst minne

 

Simen1 skrev (10 minutter siden):

Det vet jeg ingenting om, men jeg ser på dine uttalelser som fordomsfulle og nedlatende ovenfor menn som omsorgspersoner.

Jeg har ikke en nedlatende eller fordomsfull holdning til menn. Jeg bare poengterer at de aller fleste barn klarer seg uten en far. De som mangler en mor har ofte en bestemor eller tante de har knyttet seg ekstra sterkt til. De som mangler far har ikke like stort behov for en bestefar eller onkel. Og det ser jeg på mine egne barn også. Er far tilstede så er det supert! Han har egenskaper mor ikke har (det glemte du å ta med at jeg skrev), men i normalt fungerende mødre ligger det meste av urinstinktet om å beskytte og gi omsorg i mye større grad enn hos menn. 

[Vimsan]

skaftetryne32 skrev (4 minutter siden):

Det er bra at du anerkjenner hvor mye viktigere lek er for barns utvikling enn påføring av et plaster, men ...  

Her bekrefter du det jeg sier; du tror at det et barn trenger når det slår seg er et plaster, og det er ikke så viktig. Det de trenger er en klem, empati, nærhet og trygghet. Plaster kommer aldri på før barnet er trøstet og rolig, og har fått dekket sitt behov for omsorg når det har fått vondt

[Vimsan]

Regenburg skrev (6 minutter siden):

Fordi så mange av dem befinner seg en gruppe som er nettomottakere av stønader og trygdeordninger. 

Fordi de kan, ikke fordi de må. 

[Rudde]

knutinh skrev (19 timer siden):

Får man kunstig befruktning uansett, eller er det som med adopsjon hvor man må vise seg verdig (fast jobb, rulleblad og lignende)?

I følge ssb så er de fleste av oss et tapsprosjekt for samfunnet. Med unntak av en kort periode i 40-årene for menn, og for Svensker som jobber her fra 25 til 67 og eller holder seg borte, så er enhver borger et tapsprosjekt. Rent økonomisk så har vi det tydeligvis bedre jo færre vi blir. Invester pensjonsfondet klokt, lev av rentene og lei inn østeuropeere til å pleie oss. Jeg finner den tanken deprimerende.

 

Forøvrig så vil jeg kanskje si at om man graver seg ned under ideer om «den rette», kjærlighet og sånt så ender man vel alle opp med en som «tar til takke med deg» og «en du tar til takke med» - eller ingen i det hele tatt. Det er en fin tanke at mannen/kona/kjæresten ville ha plukket akkurat deg blant en million fremmede før dere ble kjent, men for de fleste av oss er det nok ikke sant. Det er ikke en gang sikkert at hun/han ville ha fortsatt å være sammen med deg om fritt valg på øverste hylle var på bordet. Skillsmissetallene tyder på at vi shopper livs utkårede litt som alt annet.

-k

Det stemmer at det er flere enn single mødre som er en påkjenning på skattesystemet, det betyr jo ikke at jeg støtter at folk villig gjør seg til påkjenninger på samfunnet med vilje fordi andre også er en påkjenning for meg. 

[skaftetryne32]

Vimsan skrev (7 minutter siden):

Her bekrefter du det jeg sier; du tror at det et barn trenger når det slår seg er et plaster, og det er ikke så viktig. Det de trenger er en klem, empati, nærhet og trygghet. Plaster kommer aldri på før barnet er trøstet og rolig, og har fått dekket sitt behov for omsorg når det har fått vondt

LOL det kommer jo med plasteret, det er ikke noe unikt med kvinner som gjør at de forstår empati bedre enn menn. Du setter den ene over den andre, dette er skikkelig gammeldags fordomsfullt tullprat fra din side. Jeg har stort sett vært enig med deg, men dette er subjektivt bullshit på alle mulige måter. Denne kollektive troen på at kvinner er bedre egnet til foreldrerollen har ført til mye lidelse for norske barn som ved samlivsbrudd er blitt  plassert hos mor på forvalg, det er et problem. 

  

[Vimsan]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

LOL det kommer jo med plasteret, det er ikke noe unikt med kvinner som gjør at de forstår empati bedre enn menn. Du setter den ene over den andre, dette er skikkelig gammeldags fordomsfullt tullprat fra din side. Jeg har stort sett vært enig med deg, men dette er subjektivt bullshit på alle mulige måter. Denne kollektive troen på at kvinner er bedre egnet til foreldrerollen har ført til mye lidelse for norske barn som ved samlivsbrudd er blitt  plassert hos mor på forvalg, det er et problem. 

  

Jeg ser ikke noe omsorg i et plaster. Som regel trengs ikke et plaster. Men nå er jeg en mamma da, ikke en pappa, så jeg ser det annerledes kanskje? Kvinner forstår ikke empati bedre, jeg har en del mangler på sådan, men de er bedre på å gi det.

Hvem som er best i foreldrerollen er opp til hver enkelt å finne ut av, men når det kommer til de enkle behovene, så er mødre bedre på det. Og det trenger ikke være noe galt i det heller. Begge deler trengs, men skal man velge et av dem, så er basic needs viktigere. Og det er ofte (les ofte) mødre bedre på enn fedre. Derfor har jeg ikke noen innsigelser på at kvinner velger å få barn uten å ha en mann. De klarer å dekke behovene. Og når det kommer til at de skal være en belastning på samfunnet, så har det aldri stått «støtte til alenemor på Hamar» på min lønnsslipp.

[Snikpellik]

Regenburg skrev (33 minutter siden):

Fordi så mange av dem befinner seg en gruppe som er nettomottakere av stønader og trygdeordninger. 

Så mange? Av rundt 250.000 aleneforsørgere i Norge mottar kun i underkant av 14.000 av disse stønad i en eller annen form. Det er 5.6%. Tall fra 2019 viser at 28% av aleneforsørgere lever under fattigdomsgrensa, så her er det vel heller snakk om at veldig få av disse mottar stønad de burde fått, og at dette er en gruppe som blir nedprioritert av samfunnet - selv om de jobber mer enn de fleste.

Endret 11. september 2022 av Snikpellik

[Regenburg]

Snikpellik skrev (20 minutter siden):

Så mange? Av rundt 250.000 aleneforsørgere i Norge mottar kun i underkant av 14.000 av disse stønad i en eller annen form. Det er 5.6%. Tall fra 2019 viser at 28% av aleneforsørgere lever under fattigdomsgrensa, så her er det vel heller snakk om at veldig få av disse mottar stønad de burde fått, og at dette er en gruppe som blir nedprioritert av samfunnet - selv om de jobber mer enn de fleste.

Det er langt mer enn 5.6% av aleneforsørgende mødre som mottar stønad. Bostøtte alene er nok høyere enn 5.6%.

[Regenburg]

Vimsan skrev (47 minutter siden):

Fordi de kan, ikke fordi de må. 

Ok. Det er et fair argument, og det må jeg si meg enig i. Så da bør man kutte i stønadene da. 

[Snikpellik]

Regenburg skrev (5 minutter siden):

Ok. Det er et fair argument, og det må jeg si meg enig i. Så da bør man kutte i stønadene da. 

Stønad til enslig forsørger er mer enn halvert siden 2013. I underkant av 14.000 aleneforsørgere med stønad nå, sammenlignet med rundt 31.000 i 2013.

[Regenburg]

Ser for øvrig at det har snudd veldig i samfunnet angående alenemødre. Siden det først ble veldig fokus på dem rundt 2000 med Mette-Marit og gullfuglen hun skjøt, med medlidenhet og sympati osv, har det snudd til at "ingen" av ungguttene jeg har på jobb kunne tenke seg å bli sammen med ei.

Det er så få ekte alenemødre. Man snakker om fake alenemødre (som har 1 uke på og 1 uke av) og derfor fester og durer som før de fikk barn. Og man snakker om damer der man må forholde seg til både en og to barnefedre, og to til fire besteforeldre. I tillegg til alt rotet om man selv skal ha barn med dem. Jeg kunne greit ha blitt sammen med ei som hadde barn, men så er jeg jo barn av det sene 1970-tallet. Ikke 1990-talls baby som unguttene med studiomuskler og spray on tan på sjekkemarkedet i dag. Jaja.

[Regenburg]

Snikpellik skrev (1 minutt siden):

Stønad til enslig forsørger er mer enn halvert siden 2013. I underkant av 14.000 aleneforsørgere med stønad nå, sammenlignet med rundt 31.000 i 2013.

Joda. Men andelen som er på uføretrygd alene er nok langt over de 5.6% som du nevnte. For ikke snakke om sykefraværet til disse damene, og da er ikke omsorgsdagene til barna tatt med engang. 

[Vimsan]

Regenburg skrev (10 minutter siden):

Ok. Det er et fair argument, og det må jeg si meg enig i. Så da bør man kutte i stønadene da. 

Alle, eller bare de til alenemødre? For noen trenger det jo vikrkelig.

[Vimsan]

Regenburg skrev (3 minutter siden):

Ser for øvrig at det har snudd veldig i samfunnet angående alenemødre. Siden det først ble veldig fokus på dem rundt 2000 med Mette-Marit og gullfuglen hun skjøt, med medlidenhet og sympati osv, har det snudd til at "ingen" av ungguttene jeg har på jobb kunne tenke seg å bli sammen med ei.

Det er så få ekte alenemødre. Man snakker om fake alenemødre (som har 1 uke på og 1 uke av) og derfor fester og durer som før de fikk barn. Og man snakker om damer der man må forholde seg til både en og to barnefedre, og to til fire besteforeldre. I tillegg til alt rotet om man selv skal ha barn med dem. Jeg kunne greit ha blitt sammen med ei som hadde barn, men så er jeg jo barn av det sene 1970-tallet. Ikke 1990-talls baby som unguttene med studiomuskler og spray on tan på sjekkemarkedet i dag. Jaja.

Og så har man de fedrene som gjør akkurat det samme som de fake alenemødrene, og det er den vel unt. Ironien i det hele….

[Regenburg]

Vimsan skrev (1 minutt siden):

Alle, eller bare de til alenemødre? For noen trenger det jo vikrkelig.

Noen er jo mer enn bare alenemødre. Noen er jo alenemor og alvorlig psykisk syk f.eks. Da må de jo få stønad, ettersom de mangler forsørgerevne for seg selv.

Bare noterer at Norge er laget for at man skal ha 2 inntekter i en husstand for å greie seg. Da blir det et evig klasseskille med dem som kjører på som bevisst alenemor, innvandrere med kone på stas og annet. Muligens greier man seg på landet med en inntekt pga lave boligpriser, eller der hvor en av partene har særdeles høy inntekt, men likevel.