Tråden om Rings of power (bruk spoiler!!)

[ChopperRead]

Dotten skrev (8 timer siden):

Hans navn er Ismael Cruz Cordova. Det var ingen av skuespillerne som måtte gå gjennom flere castingrunder enn han, de brukte noen måneder på å bestemme seg. En veldig hyggelig og sjarmerende fyr i virkeligheten. 

Alvene regisseres til å minimere ansiktsuttrykk, det samme var tilfellet for Bloom under Peter Jackson (men fikk litt mer å spille på, på bekostning av Gimli-karakteren som ble comic relief). 

Ismael Cruz Cordova var iallefall ganske bra som en totalt ødelagt mann som systematisk pulte si suicidale søster hele livet i en sesong av Ray donovan.

[Gjest Slettet-QB4VTZbn]

Tomeito skrev (11 minutter siden):

Er både greit inne i Tolkiens univers og tror jeg har en del forståelse for verkene hans og konteksten rundt, sluker ikke ting ukritisk, er bevisst debatten og alt det der i underholdningsbransjen osv i USA - OG liker serien fortsatt. 

OK, det er greit å ha ulike meninger, så lenge vi kan diskutere med hverandre på en respektfull måte.  Hygg deg videre med serien, men jeg har dessverre fått nok.

[disk]

8 hours ago, ChopperReid said:

Ismael Cruz Cordova var iallefall ganske bra som en totalt ødelagt mann som systematisk pulte si suicidale søster hele livet i en sesong av Ray donovan.

Det var der eg hadde han fra. Husker nå at han spilte den rollen veldig bra. Han ble jo presentert som en som hadde livet i orden, og det var veldig troverdig. Spilte mye bedre i donavan enn han gjør i RoP, og hvem sin feil er det? Eg mistenker regissørene eller formidling av selve rollen. Eg bare ser ikke helt for meg at han er alv, og nå tenker eg ikke på langt hår eller hudfarge, men hvordan han ustråler seg.

[scuderia]

Altså, denne serien er i fullstendig fritt fall. Startet ikke så altfor galt men dette blir bare verre og verre. Det er så mye som er galt at man ikke legger merke til det opplagte PK greien. Dialogene er i en katastrofal pompøs krise og hva skjedde med kostymeavdelingen? ME beste hær ser ut som er utsmykket av en 6 år gammel jente til Barbie samlingen sin. Og "kamp" scenene.. selv det klarte de å rote til.. og logikken av alle involverte? De har altså en festning men velger å ødelegge denne (med en brennende pil???) for så å ta "kampen" i en landsby som er umulig å forsvare. Hva skjedde? Halvparten av alle involverte virker nesten hjernedøde. Og ja ikke minst.. Hver eneste scene.. Galadriel er så flott..flink.. fantastisk.. og mer slow motion takk. Fa.. meg en parodi snart.

Dette har de altså brukt 700 millioner dollar på?

[Dotten]

hatredFan911 skrev (På 2.10.2022 den 18.17):

Godt hende han er hyggelig og alt det der, men eg synes ikke han passet i den rollen. I fravær av ansiktsutrykk kunne han hatt karisma eller noe utstråling (stemme osv), men han har ingen av delene. Se bare på Geladriel også, null karisma får eg av henne. Alle går som de har en stokk opp i ræven. Synes watchwarden hadde det eg savnet fra de andre. 
En annen serie, Andor, og der er skuespillet på et helt annet nivå. 

Hans rolle er den tause og alvorlige, i et Romeo og Julie-lignende forhold. Målestokken blir nok mer om damene digger han.

Skuespillerteknisk håndterer han  den rollen helt fint.

En annen type enn den joviale og cocky Robert Downey JR.-type rollen som gjerne mannfolk liker å kjenne seg igjen i og applauderer. Her har vi en rolle som ikke forsøker å få hele verdens oppmerksomhet, eller som elsker å høre sin egen stemme. En lytter fremfor en preker. 

Morfydd Clark gjør en veldig solid rolle som en handlekraftig og litt for selvsikker alv. Finner slike rollefigurer både sjarmerende og karismatiske, men det er vel mer en smakssak. 

[del_diablo]

Selvsikker vil jeg nå ikke si. Å vise tenner eller bruske seg opp er det motsatte av å være selvsikker.
Tror ingen vil si at skuespillerne gjør en dårlig job. Men det er ingen ambisjon bak hvem nå enn som dirigerer og setter opp.

[DukeNukem3d]

Hvorfor venter de ikke på et fantastisk manus før de lager et så gigantisk prosjekt som dette? Folk kan da fint vente 5 år.

[DukeNukem3d]

scuderia skrev (2 timer siden):

Altså, denne serien er i fullstendig fritt fall. Startet ikke så altfor galt men dette blir bare verre og verre. Det er så mye som er galt at man ikke legger merke til det opplagte PK greien. Dialogene er i en katastrofal pompøs krise og hva skjedde med kostymeavdelingen?

Interessant nok gjør de mange av de samme feilene som D&D gjorde med GOT da de gikk tom for materiale fra originalbøkene. F.eks gjentagende frekvenser. 4 ganger var det at en av karakterene SÅVIDT unngikk å bli knivstukket i samme episode, det minner om da Arya SÅVIDT hoppet unna i den kollapsende byen 3-4 ganger. Er det noen som fortsatt synes det er spennende gang nr 4? 

Det vitner om dårlig script rett og slett. Det er helt unødvendig. George R.R Martin sier at han skriver maks en side per dag (går vel enda treigere nå). Selv om det finnes forfattere som jobber i langt større tempo så forteller det en del hvor mye omhu og tanke som ligger bak hvert kapittel. Man kan ikke rushe prosjekt som dette, det er ikke en episode av day of our lives de lager.

Endret 4. oktober 2022 av DukeNukem3d

[disk]

50 minutes ago, Dotten said:

Hans rolle er den tause og alvorlige, i et Romeo og Julie-lignende forhold. Målestokken blir nok mer om damene digger han.

Skuespillerteknisk håndterer han  den rollen helt fint.

En annen type enn den joviale og cocky Robert Downey JR.-type rollen som gjerne mannfolk liker å kjenne seg igjen i og applauderer. Her har vi en rolle som ikke forsøker å få hele verdens oppmerksomhet, eller som elsker å høre sin egen stemme. En lytter fremfor en preker. 

Morfydd Clark gjør en veldig solid rolle som en handlekraftig og litt for selvsikker alv. Finner slike rollefigurer både sjarmerende og karismatiske, men det er vel mer en smakssak. 

Eg husker han fra Ray donavan, og der spilte han fantastisk, så eg begynner å lure på om det ikke er skuespillerene det er noe i veien med i denne serien, men alt annet bak. 

[Zeph]

Når litterære verk skal på TV så må det bli endringar. Dei har ganske lite tid i ein film eller serie om det baserer seg på eit større verk. I dette tilfellet er grunnlaget ganske oppstykka og overordna, så dei må dikte opp mykje sjølve, og då med TV-sjåarane i tankane, i mindre grad Silmarillion, som dei færraste har lese.

Dei gjer òg endringar med tankane til TV-produsentar i 2022, som er heilt andre tankar enn Tolkien hadde som forfattar for hundre år sidan. Det betyr meir fokus på det visuelle, kampscenar, dramatikk og karakterar. Historia forsvinn tidvis litt i bakgrunnen. Det fører ofte til store skilnader samanlikna med ei bok, der historia er det viktigaste.

Eg kom på eit sitat av John D. MacDonald i introduksjonen til samleverket Night Shift av Stephen King:

Sitat

Diligence, word-lust, empathy equal growing objectivity and then what?

Story. Story. Dammit, story!

Story is something happening to someone you have been led to care about. It can happen in any dimension —physical, mental, spiritual—and in combinations of those dimensions.
Without author intrusion.

“Author intrusion” for meg er mangfold. Kampakrobatikk i sakte film. Humor som passar i det 21. århundre, i ein film som føregår langt tilbake i tid eller i eit alternativt univers langt tilbake i tid. Alt som dreg meg ut av bobla eg helst vil vere i når eg ser underhaldning på skjermen. Blir det for mange av dei så tar det mykje fokus og eg har lettare for å ikkje berre oppdage, men leite etter fleire.

Litteratur vil alltid (etter mi meining) vere eit betre format til å fortelje ei historie. Når det skal skytast på film må dei audiovisuelle komponentane prioriterast, ofte på bekostning av historie. Då får me ein og ein halv time med eit slags slag.

Game of Thrones-produsentane synest eg klarte ganske bra å balansere det filmatiske og historie, i alle fall dei første sesongane. Der såg me eit stort karaktergalleri med infløkte forhold og eit fokus på dialogar og kvar dei fører til.

Dei store filmane i dag er superheltfilmar der det visuelle er i særskilt fokus, med ei platt historie som ingen bryr seg om eller heng med på. Det viktigaste er å sjå ein karakter med superkrefter kaste ein anna karakter med superkrefter inn i murbygningar. TV og film har fått eit langt større fokus på at ting skal sjå slåande og dramatisk ut enn det var nokre tiår bakover i tid. Trailerscenar om du vil. Forskjellane mellom dei filmane og gode, litterære verk er større enn noko gang.

[Dotten]

del_diablo skrev (2 timer siden):

Selvsikker vil jeg nå ikke si. Å vise tenner eller bruske seg opp er det motsatte av å være selvsikker.
Tror ingen vil si at skuespillerne gjør en dårlig job. Men det er ingen ambisjon bak hvem nå enn som dirigerer og setter opp.

Arrogansen hun utviser er et karaktertrekk som viser forskjellen mellom den hun var da og den hun senere blir i Ringenes Herre. Den er et gjentagende særtrekk ved alvene, som illustrerer hvorfor det er en mistro mellom de og andre raser. 

Karakterutviklingen der vil ventelig gå i retningen å bli litt mer ydmyk, nødvendig for at alliansen skal bli en realitet. 

Hadde du elsket alvene fra første episode ville det blitt lite troverdig å forstå hvorfor de ikke enkelt samarbeider med dverger, mennesker, numenorians osv. 

En av Clarks interesser har vært å utvise hvordan selv noen som er tusener av år gammel har noe å lære. Det vil jeg si hun lykkes med. 🙂

[del_diablo]

2 minutes ago, Dotten said:

 

Jeg tror det er så enkelt som at du er desillusjonal eller har et mål i sikte.
Vedlig mange girlboss-karakterer fremstår som usikre neuvrotiske vrak da arroganse og selvsikkerhet krever en vis grad med stabilitet og hovmod.

[Dotten]

Det var da er lite nobelt svar, det er noe å hente i å sette litt høyere krav til egen diskurs. Får håpe det jeg skrev var av interesse for andre.

[Mr.Duklain]

Jeg synes at de første to episodene var helt ok, men synes den har blitt ganske bedriten etter de to episodene.

[disk]

Det eneste som trekker serien opp, er at det kommer fra den fiksjonsverden eg elsker aller mest. Egentlig er veldig mye søppel her. Det kommer nok nye serier om LotR senere uansett, om en så må vente 20 år. 
Virker som de har noen sjekkpoints for å dumme ned serien fordi de har en veldig spesiell gruppe folk de må ta hensyn til, kanskje et aldersspenn. eg vet ikke. 

[Tomeito]

Hva er det de "dummer ned" og hvem er de i så fall dummer ned for? 

[DukeNukem3d]

Jeg vet ikke om det skyldes at karakteren er elendig eller at skuespilleren er elendig. Men Galadriel får meg til å heie på Sauron. Det er jo en interessant tvist og ikke helt den opplevelsen jeg hadde under filmene 

Har hun bare lært ett ansiktsuttrykk iløpet av teaterstudiene?

Endret 5. oktober 2022 av DukeNukem3d

[Revie]

Tomeito skrev (20 minutter siden):

Hva er det de "dummer ned" og hvem er de i så fall dummer ned for? 

Rings of Power er langt fra den eneste serien som bruker veldig mange enkle grep i formidlingen for tiden. Syns derimot de bruker alle enkle triks i boka og mange av disse i hver eneste episode. Typiske MacGuffins i form av eksempelvis sverdnøkkelen. Fysiske gjenstander som fungerer som en krykke eller plottrigger og gjerne blir irrelevant raskt etterpå. Det kan være at nøkkelen har noen fortsatt uforklarte egenskaper, men per nå har den altså vært:
- en direkte substitutt for Den ene (for Theo), slik at en ellers så uskyldig gutt får noen karakterbrister uten at vi skal miste sympati.
- en nøkkel for å slippe vannet ut av demningen. Tilsynelatende ingen annen mulighet for orkene/Adar å åpne denne;
- derfor også enkel plot-rustning for landsbyboerne i Southlands. Etter at de gjorde det strategiske smarte valget om å ødelegge forsvarsposisjonen sin bak murer med en flaskehals av en inngang til fordel for et hus med masse tre og halm åpent fra alle sider, gjorde sverdnøkkelen sin jobb for at orkene ikke bare kunne brenne ned bygningen. 
- så kommer Numenor som en deus ex machina til akkurat riktig tid til akkurat riktig landsby, etter en reise på 2000 miles over sjø og land. 

I tillegg har du denne "en annen karakter forteller hvilken personlighet og ferdigheter den nye hovedkarakteren har til enten karakteren selv eller en i nærheten umiddelbart"-fortellerstilen. Igjen, RoP er langt fra den eneste serien som bruker dette trikset, men det er direkte latskap. Akkurat det siste er tonet ned nå som hovedpersonene er introdusert, men hva med å la tid og handlinger, samt dialog, etablere karakterer på en god måte? Hva med å la seeren komme fram til et par konklusjoner eller teorier på egenhånd? Hvorfor må vi fores med teskje hvordan alle er og alt som skjer, som om vi var gjess som skal bli foie gras?

Jeg kan for øvrig sette pris på en god homage, et velplassert easter egg og faktisk også litt direkte billig fan service. I RoP er det derimot så ofte og så tydelig at det begynner å direkte ligne på klipp og lim fra Ringenes Herre:
- orkene mot festningen = Helm's Deep
- Adar som ser tårnet ramle mot seg (Gothmog foran Minas Tirith)
- Arondir som hamrer på sverdet med en liten hammer. Da treskaftet knekker, "innehar de ingen egenskaper til å ødelegge denne" (Elrond i rådsmøtet)
- Numenors ritt (Rohirrims ritt)
- Arondir vs megaorken som heldigvis glemte våpenet sitt (Aragorn vs uruk-haien Lurtz)
Dette er kun fra siste episode.

Angående hvem denne serien er lagd for, så er det utvilsomt for et så stort publikum som mulig. Det har kommet ut artikler hvor insidere påstår at mye av Amazons fremtidige tv-satsing avhenger av denne serien, noe som kanskje er en selvfølgelighet.
 

[Dotten]

Tomeito skrev (4 timer siden):

Hva er det de "dummer ned" og hvem er de i så fall dummer ned for? 

Jeg vil si ingen. Det er alt fra høyt utdannede professorer til unge ferske geeks på 20 år som er happy og gleder seg til neste episode. Og de med lignende bakgrunn som ikke liker den. 

Fenomenet med kulturell kapital, hvor noen bruker egen smak til å fremheve/posisjonere seg selv, er forsket på i noen tiår nå (Pierre Bourdieou er vel den vanlige inngangsvinkelen der for nysgjerrige sjeler).

Det er en modningsprosess å komme dit hen i livet at man kan finne glede og respektere ulike perspektiver og opplevelser av eksempelvis en serie. 

Noe så enkelt som å sove dårlig natten før, eller oppleve nyforelskelse, vil biologisk påvirke ens oppfattelse av det man ser den dagen. 

At jeg har møtt og diskutert serien med de som lager den og spiller i den påvirker selvfølgelig oppfattelsen av det jeg ser, det er en annen innsikt. Påvirkes også av at jeg er en fagmann som koser meg i livet. At jeg har høyere utdannelse og arbeidserfaring enn folk flest er ikke noe jeg ville brukt som argument for at det er "riktig" å like denne serien. 

Jeg gleder meg enn så lenge til fredager. Det gjør også familien og kolleger, denne er kjekt å snakke om på jobb og hjemme. Så lenge det vedvarer er jeg happy, så får vi se om den klarer å levere de to neste episodene.

[disk]

41 minutes ago, Dotten said:

Det er en modningsprosess å komme dit hen i livet at man kan finne glede og respektere ulike perspektiver og opplevelser av eksempelvis en serie. 

Før i min ungdom likte eg actionscener, nå synes eg egentlig ikke noe særlig om de. Om det blir for mye kjeder eg meg, typisk Avengers og Thor filmer får meg til å kjede meg noe så grufullt. Er det bare eg som ikke er moden nok til å elske dritt?