Ingen økonomiske rettigheter?

[Tabby]

Hei

Bakgrunn:
For flere år siden valgte jeg "feil" og sa opp jobben min da jeg var gravid - for å ta meg av de barna jeg etterhvert fikk.
Planen var å gå tilbake til jobb når barna ble litt større. Men pga alvorlig og langvarig sykdom hos en av mine nærmeste, ble min retur til jobb utsatt. Samtidig fikk ett av mine barn problemer som krevde mye av meg.
Da det endelig ble min tur til å tenke på egen "karriere" igjen, hadde jeg vært borte fra arbeidslivet i litt over 10 år.
Jeg begynte å søke på alle de aktuelle ledige jobber jeg fant i overkommelig nærhet - etterhvert også mindre relevante jobber. Helt forgjeves. Jeg registrerte meg også hos NAV.
Å være uten jobb har mange ulemper, ikke minst økonomiske.
Jeg sa opp jobben frivillig, er samboer med mine barns far, eier en liten del av huset vårt og har noen få kroner i banken - urørt fra tiden i jobb.
Dermed har jeg overhodet ikke har krav på noen form for øknomisk støtte, sies det. Jeg har passert 50 med noen år og min økonomiske situasjon begynner tære på.

Mitt spørsmål:
Er det virkelig riktig at jeg ikke har noen muligheter til økonomisk hjelp? Noen som kjenner regelverket?

 

 

[ITtraktor]

Du kan eventuelt ha krav på sosialstønad som alle andre. 

[BadCat]

Hvilken bransje jobbet du i?

[Tabby]

ITtraktor skrev (43 minutter siden):

Du kan eventuelt ha krav på sosialstønad som alle andre. 

Det har jeg tydeligvis ikke. Tror det er fordi jeg er samboer med barnas far.

Endret 30. august 2022 av Tabby

[Tabby]

BadCat skrev (9 minutter siden):

Hvilken bransje jobbet du i?

Jeg har søkt mange ulike jobber i flere år. Jeg har jo hørt at mange sier det er vanskelig å få jobb etter fylte 50 og når jeg da i tillegg har et "hull" i CV'n blir det ikke enklere. Livserfaring teller ikke som jobb-erfaring.

[Gjest 851c9...cb9]

Tabby skrev (1 time siden):

Det har jeg tydeligvis ikke. Tror det er fordi jeg er samboer med barnas far.

Sosialstønad eller bostøtte fra kommune, du får ikke ut støtte av det blå uten å ha puttet noe inn i samfunnet. 

Neste stopp kassa på nærbutikken eller at NAV omplasserer deg geografisk.

Anonymous poster hash: 851c9...cb9

[ITtraktor]

Jeg vil også tro at du har krav på minstepensjon når den tid kommer. Du har nok dessverre gått i den klassiske kvinnefella.

Endret 31. august 2022 av ITtraktor

[steinrawr]

Så vidt jeg vet kan du ikke ha fast eiendom hvis du søker om sosialhjelp. Første tilbakemelding da her: Du eier hus, det må du selge først. 

Du får vel heller ikke sosialstønad i din situasjon når barnefar bor sammen med deg eller er registrert partner/gift.

Jeg tror ikke det er umulig å få jobb som 50-åring, men forventingene til hvilken jobb du får, spesielt om du ikke har en spesiell utdanning, må kanskje justeres. 

I en jobbsøknad ville jeg brukt tid på å "omgjøre" kompetansen du sitter på fra 10 år med barneoppdragelse og å ta vare på familie og slekt til noe som er relevant for en arbeidsgiver. I en butikkjobb kan dette helt sikkert omgjøres til at du er pliktoppfyllende og har høy arbeidskapasitet. I en resepsjonsjobb gir det deg kanskje en fordel mtp service/kunden først. osv. 

Jeg tror også det å møte opp personlig er viktig mtp. å bli kjent med potensielle arbeidsgivere. Ring på forhånd, be om fem-ti minutter til å snakke om mulighetene for å arbeide for X arbeidsgiver. Det kan være lurt å starte med f.eks. tilkalling, vikariater ol. Sett deg inn i hva bedriften driver med og vær klar for å fortelle hva du spesifikt har å bidra med.

[Gjest 7c7c7...78e]

Dette sier jeg ikke for å være frekk eller slem, men er du litt "utafor" sosialt?

Keitete, "kleine gamlinger" er absolutt ikke ettertraktede i arbeidsmarkedet.

Hvorfor jeg spør er fordi du kan alltids endre deg "utad"  Å dra på en persona for jobben sin del altså. Har flere bekjente som gjør det, og ja det tærer.. Men det er likevel inntekt som er viktig i denne perioden.

Flere jeg kjenner oppi åra jobber i butikk, og fant seg selv i samme situasjon som deg, fikk null napp uansett tidligere erfaring pga hull i arbeidslivet. Og ikke minst at de var litt "typisk" gamlinger.  Så vi begynte å øve.. Bli litt mer sosial, smilende, imøtekommende, rett å slett mer jovial.. Og jeg tuller ikke når jeg sier at 2 av disse gikk fra 0 respons etter intervjuer til å bli tilbudt 4 av 4 jobber etterpå.

Sier ikke at det funker for alle, men vi kan alle lære.  Nå jobber de fortsatt i butikk, riktig nok som en eller annen leder eller butikksjef.  Og stortrives!

 

Det viktigste man gjør når man står i en utfordrende situasjon er å se seg selv i speilet å spørre de vanskelige spørsmålene

 

Masse lykke til! Dette har du!

 

Anonymous poster hash: 7c7c7...78e

[Herr Brun]

Kort fortalt, og med forbehold om at jeg ikke er spesialist på dette så det kan være noe jeg ikke har sett her:

Nei, det er ingen støtte/velferdsordninger som treffer deg i din situasjon. Dette var økonomisk sett et svært dumt valg å ta, særlig uten å gifte seg og/eller å ha klar avtale om hvordan og i hvilken utstrekning barnefaren skal forsørge deg. 

Dersom du og barnefaren går hvert til deres vil du etter omstendighete igjen kunne kvalifisere til sosialstønad og bostøtte. Da vil du måtte selge din andel av huset, og når de pengene er brukt opp kan du få penger fra måned til måned mer eller mindre på kommunens nåde. Når du fyller 67 får du alderspensjon. Den pensjonen kommer sannsynligvis til å være svært lav, men den blir i alle fall sikker.

Hvis du vil oppnå noe bedre enn dette må du nok inn i arbeidsmarkedet igjen. Det kan forhåpentligvis NAV hjelpe deg med.  

[tigerdyr]

2 hours ago, ITtraktor said:

Jeg vil også tro at du har krav på minstepensjon når den tid kommer. Du har nok dessverre gått i den klassiske kvinnefella.

Det har ikke noe med det å være kvinne å gjøre.  Hun er medeier av huset og således ikke helt blakk og i Norge er det dessverre slik at man som regel ikke får hjelp før man har brukt opp alle livslinjer og har blitt hjelpeløs.  Mange tror at vi har et så fantastisk "sikkerhetsnett" siden det brukes som begrunnelse for de høye skattene, men det gjelder kun i særlige situasjoner som f.eks. hvis man blir ufør.  Jeg er langt fra nogen sosialist, men hadde foretrukket at sikkerhetsnettet slo inn på et langt tidligere tidspunkt så folk kunne hjelpes mens der fortsatt er håp for at de kan komme tilbake i en eller annen grad, fremfor å vente til de står på gaten med lua i hånden; tror også det hadde blitt billigere i det lange løp. 

[Rawls]

Tabby skrev (16 timer siden):

Hei

Bakgrunn:
For flere år siden valgte jeg "feil" og sa opp jobben min da jeg var gravid - for å ta meg av de barna jeg etterhvert fikk.
Planen var å gå tilbake til jobb når barna ble litt større. Men pga alvorlig og langvarig sykdom hos en av mine nærmeste, ble min retur til jobb utsatt. Samtidig fikk ett av mine barn problemer som krevde mye av meg.
Da det endelig ble min tur til å tenke på egen "karriere" igjen, hadde jeg vært borte fra arbeidslivet i litt over 10 år.
Jeg begynte å søke på alle de aktuelle ledige jobber jeg fant i overkommelig nærhet - etterhvert også mindre relevante jobber. Helt forgjeves. Jeg registrerte meg også hos NAV.
Å være uten jobb har mange ulemper, ikke minst økonomiske.
Jeg sa opp jobben frivillig, er samboer med mine barns far, eier en liten del av huset vårt og har noen få kroner i banken - urørt fra tiden i jobb.
Dermed har jeg overhodet ikke har krav på noen form for øknomisk støtte, sies det. Jeg har passert 50 med noen år og min økonomiske situasjon begynner tære på.

Mitt spørsmål:
Er det virkelig riktig at jeg ikke har noen muligheter til økonomisk hjelp? Noen som kjenner regelverket?

 

 

Hvis du får lite respons på jobbsøknadene så bør du spørre NAV om du kan bli meldt på et jobbsøkerkurs. Det kan hende at du bør få noe tilbakemelding på jobbsøknadene og da vil du kunne få noe tiltakspenger på de dagene du tar kurset. Ellers så kan du prate med veilederen din om lønnstilskudd som kan hjelpe deg til å få en jobb. Kanskje du også bør vurdere tiltak hvor du får arbeidstrening, siden det er en del år siden du har vært i arbeid. Da får du kanskje relevant erfaring og du vil kunne få tiltakspenger i perioden.

[Loko]

Du har erfaring med barn... Barnehager trenger folk med erfaring fra barn. Start med tilkalling/vikar jobbing ved å kontakte feks styrer direkte, og bygg deg opp fra det.

Det er alltid lettere å få en jobb ved å ha en annen jobb, og da igjen komme til noe som du synes er mer relevant. Har du først en jobb så er det ikke noe "galt med deg" lengre.

[Gjerrigknarken]

Bli ringevikar i helsevesenet. Boliger for psykisk utviklingshemmede f.eks har alltid behov for ringevikarer. Du er spesielt attraktiv som ringevikar siden du er godt voksen og du kan jobbe når som helst pga at du ikke har noen annen jobb som opptar tida di.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Tabby skrev (På 31.8.2022 den 0.17):

Da det endelig ble min tur til å tenke på egen "karriere" igjen, hadde jeg vært borte fra arbeidslivet i litt over 10 år. Jeg begynte å søke på alle de aktuelle ledige jobber jeg fant i overkommelig nærhet - etterhvert også mindre relevante jobber. Helt forgjeves.

Det er ikke umulig å få ny jobb selv om man er rundt 50 år. Søker du på de riktige jobbene? For å komme i betraktning er det viktig at man presenterer seg på best mulig måte når man søker. Har du fått hjelp til å skrive søknad og CV? Har du referanser? Det som er viktig er at du får deg en jobb (nesten hva som helst), da det er lettere å få drømmejobben når man allerede er i jobb.

[Gufi]

Ta kontakt med NAV,kanskje du kan få tilbud om arbeidstrening eller utdanning med økonomisk støtte?

Kanskje må du tenke nytt i forhold til det du har vurdert hittil?

Ei jeg kjenner fikk hjelp av NAV til å ta førerkort på buss da hu var 40+,  nå har hu jobba som bussjåfør i 3 år og stortrives🙂

Tenk over hva du har lyst til og hva som er realistiskt å få til.

 

Endret 3. september 2022 av Gufi

[KVTL]

Så lenge du har formue vil det nok være uaktuelt med sosialstøtte antar jeg, her må du nesten høre med sosialtjenesten.

For å komme tilbake til arbeid kan du være aktuell for kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gir deg to ganger grunnbeløpet pluss eventuelle tilleggsstønader. Dette stiller krav om deltaking og aktivitet, men dette utarbeides i samarbeid med veileder. Ut i fra din beskrivelse samt at du har vært langvarig ute av arbeidsforhold så virker du som en potensiell kandidat til dette programmet.

Eventuelt kan du ha tiltakspenger, men du får tiltakspenger kun i den perioden du er i et godkjent tiltak hos NAV. Når tiltaket er ferdig, slutter også tiltakspengene.

Siden du skriver noe om sykdom kan du eventuelt ha rett til AAP hvis du fyller sykdomsvilkårene. Stønadsnivået her er så og si det samme som du får på kvalifisieringsprogrammet hvis du ikke har hatt inntekt fra tidligere.

[FrihetensRegn]

Det er trist at vi ikke har et bedre system som kan hjelpe eldre (55+)  arbeidsføre mennesker ut i arbeid. Det er heller ingen selvfølge at noen som har vært utenfor arbeidslivet så lenge greier seg utmerket i jobb med det første. Og det vet sikkert også næringslivet, som ikke ønsker noen som blir skadet eller syk etter noen få måneder i arbeid.

Slik jeg forstår det er du arbeidsfør og har dermed ikke noen rett på sosiale stønader fra det offentlige. Jeg mener du har rett på hjelp til å skaffe deg jobb via NAV, men jeg ville ikke stolt blindt på at den etaten får deg ut i jobb sånn uten videre. Ofte er det lettest og raskest å skaffe seg jobb via sosialt nettverk, kanskje du kjenner noen som vet om en ledig stilling en plass som kan passe deg.

Om du har helseproblemer, har du rett på AAP. Men da må du først få en diagnose hos fastlegen.