Nå får vi alle dårligere råd

[VG.no]

Nordmenn flest har allerede merket at det er trangere tider. Nå må staten også knipe igjen.

Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 29.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning.
VGs politiske redaktør svarer for lederen. Tegning: Roar Hagen

Regjeringen er i sluttspurten i arbeidet med sitt forslag til statsbudsjett for 2023. I forkant av denne ukens budsjettkonferanse, har både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum varslet kutt og innstramminger.

Mye er endret siden Støre tok over som statsminister i fjor høst.

Vanlige folk har ikke fått det bedre. Tvert om.

Strøm, drivstoff og mat koster mye mer nå enn for bare noen måneder siden. Rentene har økt - og det er varslet om ytterligere renteøkninger.

Mange familier går i disse dager gjennom sin egen økonomi. For noen holder det å justere det daglige forbruket, og å bli mer bevisste på bruk av strøm og drivstoff.

For andre innebærer de mange og kraftige prisøkningene en mye tøffere hverdag, med store bekymringer og søvnløse netter.

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har en krevende oppgave når han og hans regjering
skal ferdigstille sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG

Må legge bort løfter

Regjeringen har en krevende oppgave, når den både skal sørge for at de som blir hardest rammet, får hjelp til å klare seg gjennom krisen, og samtidig forberede alle oss andre på at vi ikke lenger kan regne med at den offentlige pengebruken kan fortsette som før.

Kostbare valgløfter må legges bort. Det blir trangere budsjetter på mange områder.

Slik må det bli, med en omfattende internasjonal energikrise, krig i Europa og det som ser ut til å bli en global matkrise. Ikke noe tyder på at situasjonen blir bedre med det første.

Dette krever mye av våre ledere. Både i ord og i handling.

For at folk skal akseptere det som kommer, må de forstå hvorfor det skjer. Her har Støre og Vedum ligget langt etter skjema i fortellingen om den kommende krisen.

Vedum lovet så sent som i våres at nordmenn flest ville få bedre privatøkonomi.

Støre har først i det siste vært tilstrekkelig klar og tydelig på hvor vanskelig situasjonen er, og hvor vanskelig det blir i tiden fremover.

Russlands president Vladimir Putins krig i Ukraina skaper store problemer. Foto: MIKHAIL TERESHCHENKO / AFP

Et tungt ansvar

Men nå er de der. Oljepengebruken må strammes inn. Økt pengebruk nå kan gjøre situasjonen enda verre. Både for folks privatøkonomi i form av enda kraftigere renteøkninger.

Og i form av dårligere vilkår for norske varer i utlandet, fordi prisstigning her hjemme kan gjøre våre varer for dyre i konkurranse med tilsvarende varer fra andre land.

Det vil ramme norske arbeidsplasser, og derigjennom skape enda større problemer i norsk økonomi.

Samtidig som det må strammes inn, må forsvaret og den generelle beredskapen styrkes - kraftig.

Vi må være i stand til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, og vi må gi solid økonomisk støtte til det krigsherjede landet.

Og de her hjemme som er svakest stilt, og som rammes hardest av de kraftige prisøkningene, må få hjelp til å klare seg gjennom en beinhard høst og vinter.

Det hviler et tungt ansvar på våre ledere. Særlig i tider som dette.

Svaret på om de består prøven de er satt på, får vi først i ettertid, når det verste er over. Det bør Støre og hans statsråder ha i bakhodet, når de samles denne uken.

View full artikkel

[debattklovn]

De kan jo begynne med å legge ned Norad, vipps så er 40 mrd. spart. 
Videre kan vi jo kutte ut alt til kunst så slipper vi at millioner av skattepenger går til voksne folk som leker med avføring og mensblod.

Det er plenty av budsjettposter det fint går an å spare i. 

[Morromann]

debattklovn skrev (10 timer siden):

De kan jo begynne med å legge ned Norad, vipps så er 40 mrd. spart. 
Videre kan vi jo kutte ut alt til kunst så slipper vi at millioner av skattepenger går til voksne folk som leker med avføring og mensblod.

Det er plenty av budsjettposter det fint går an å spare i. 

Fjerne momsfritaket til dagspressen kan også være en god start.

[Aiven]

Enda en leder med likegyldig svada. Energikrisen har jo vært en gullgruve for den norske stat siden den – til tross for endel iherdige politikere – ennå eier en god del olje- gass- og strømproduksjon. Hvorfor det derfor skal strammes inn i forhold til et normalår, noe skribenten synes å mene, er ikke godt å forstå. Men har man betalt for å mene ting, så skal man vel liksom mene et eller annet.

Det er mulig at det må strammes inn etter koronapengebruken, men mange av disse utgiftene skulle man tro falt naturlig bort.

Endret 31. august 2022 av Aiven

[Morromann]

Aiven skrev (9 timer siden):

Enda en leder med likegyldig svada. Energikrisen har jo vært en gullgruve for den norske stat siden den – til tross for endel iherdige politikere – ennå eier en god del olje- gass- og strømproduksjon. Hvorfor det derfor skal strammes inn i forhold til et normalår, noe skribenten synes å mene, er ikke godt å forstå. Men har man betalt for å mene ting, så må man vel mene noe.

Det er mulig at det må strammes inn etter koronapengebruken, men mange av disse utgiftene skulle man tro falt naturlig bort.

Stemmer jo ikke at ALLE får dårligere råd heller. Stortingspolitikerne har jo sørget for en ganske så generøs "lønnskompenasjon" til seg selv selvfølgelig; betalt av oss plebeiere og kraftprofittørene har hatt tidenes utbyttefest. 

Nei, jeg tror ikke VG som er enig med regjeringen uansett hva de foretar seg selv vet hvorfor det skal strammes inn; men de kjøper vel Støres og Vedums egen forklaring om at det gjelder å forhindre inflasjon; dog skjønner jeg ikke hvordan det kan være bra for en økonomi at bedrifter må legges ned og folks kjøpekraft blir puliverisert. En sunn økonomi er jo avhengig av en befolkning med kjøpekraft eller har jeg misforstått noe grunnleggende?

[knutinh]

Aiven skrev (9 timer siden):

Energikrisen har jo vært en gullgruve for den norske stat siden den

Hvor mye mer har hhv Stat og kommuner tjent på energikrisen sammenlignet med et normalår?

Hvor mye mer har borgere og bedrifter betalt i form av økte priser (minus strømstøtte) over et normalår pga energikrisen?

Hvis borgerene hadde betalt X milliarder ekstra inn til staten så hadde det i praksis vært en slags skatteinnskjerpelse, proporsjonal med strømbruk x lokal strømpris. Når noen av eierene er kommuner så blir fordelingen av gevinsten mer ujevn men fremdeles en slags nasjonal nullsum-øvelse. Når vi eksporterer energi til utlandet så er merprisen en slags overføring fra utlandet til Norge som de fleste av oss vil sette pris på.

-k

Endret 31. august 2022 av knutinh

[Roger Dyrøy]

Nå er det vanlige folks hyttetur

[Aiven]

knutinh skrev (10 timer siden):

Hvor mye mer har hhv Stat og kommuner tjent på energikrisen sammenlignet med et normalår?

Hvor mye mer har borgere og bedrifter betalt i form av økte priser (minus strømstøtte) over et normalår pga energikrisen?

Hvis borgerene hadde betalt X milliarder ekstra inn til staten så hadde det i praksis vært en slags skatteinnskjerpelse, proporsjonal med strømbruk x lokal strømpris. Når noen av eierene er kommuner så blir fordelingen av gevinsten mer ujevn men fremdeles en slags nasjonal nullsum-øvelse. Når vi eksporterer energi til utlandet så er merprisen en slags overføring fra utlandet til Norge som de fleste av oss vil sette pris på.

-k

Strøm er ikke alt, uten at jeg har sjekket tallene, så burde staten ha håvet inn nokså mye på olje og gass, både fra eierskap og skatt de siste åra.

 

Jeg er ikke i utgangspunktet imot å se på økte energiutgifter som en form for akseptabel ekstraskatt, men er bekymret for politikernes privatiseringsiver, i fjor var vi helt nede i 81% offentlig eid kraftproduksjon, om jeg husker rett. Denne prosenten vil gå nedover hvert eneste år, dersom trenden fra de siste 20 åra fortsetter, noe alt tyder på, fordi EU vil ha privatisering og fordi politikerne oppfører seg mer og mer som EUs representanter i Norge.
 

19% av de enorme strømsubsidiene går altså rett i lomma på private kraftselskaper, i hovedsak utenfor Norge. 

I oljesektoren har vi selvsagt solgt oss mye lengre ned enn 81%, hvis noen gidder sjekke tallene hadde det vært fint, ellers skal jeg gjøre det sjøl når jeg har gidd og ork.

Endret 31. august 2022 av Aiven

[knutinh]

Aiven skrev (17 timer siden):

Strøm er ikke alt, uten at jeg har sjekket tallene, så burde staten ha håvet inn nokså mye på olje og gass, både fra eierskap og skatt de siste åra.

Mine Engelske bekjente er bekymret for vinteren. Ikke pga strømpriser, men gass. Hvor Norge vel pumper alt hva rem og tøy holder for å holde Europa varm - og tjener en god slant.

Sitat

Jeg er ikke i utgangspunktet imot å se på økte energiutgifter som en form for akseptabel ekstraskatt, men er bekymret for politikernes privatiseringsiver, i fjor var vi helt nede i 81% offentlig eid kraftproduksjon, om jeg husker rett. Denne prosenten vil gå nedover hvert eneste år, dersom trenden fra de siste 20 åra fortsetter, noe alt tyder på, fordi EU vil ha privatisering og fordi politikerne oppfører seg mer og mer som EUs representanter i Norge.
 

19% av de enorme strømsubsidiene går altså rett i lomma på private kraftselskaper, i hovedsak utenfor Norge. 

I oljesektoren har vi selvsagt solgt oss mye lengre ned enn 81%, hvis noen gidder sjekke tallene hadde det vært fint, ellers skal jeg gjøre det sjøl når jeg har gidd og ork.

Vi har vel petroleumsskatten på 78% som sikrer samfunnet et godt utbytte på privat henting av olje så lenge selskapene ikke bruker opp all gevinsten på leting/utbygging?

Jeg er enig i at en «skatt» som går 81% til det offentlige og 19% til private aktører ikke er en tapsfri utveksling mellom borgere og stat. Videre så er det selvsagt tap forbundet med å drifte selv regulær statlig omfordeling - skattefuten skal f.eks. ha lønn han også.

Samtidig så synes jeg at offentlig retorikk i denne debatten er rar. Noen argumenterer som om en krone fra meg til staten er jevngodt med å fyre for kråka. Da må man enten legge til grunn et veldig negativt syn på staten, evt innta et slikt syn for debattens skyld. På samme måte så er det noen som argumenterer som om at om jeg betaler 10.000 til staten og staten betaler 10.000 tilbake så er det inflasjonsdrivende. Det er vanskelig å forstå for meg - null sum burde være null endring?

 

Det som er litt dillete er dersom staten selger rettigheter til strømproduksjon til private, og den samme staten så regulerer markedet tungt. Det blir litt som om staten først lot meg få bygge et hus, og så bestemte at hagen skulle være en slags park for allmenheten og toalettet skulle være fritt tilgjengelig for trengende som gikk forbi.

-k 

Endret 1. september 2022 av knutinh

[Aiven]

knutinh skrev (15 timer siden):

Mine Engelske bekjente er bekymret for vinteren. Ikke pga strømpriser, men gass. Hvor Norge vel pumper alt hva rem og tøy holder for å holde Europa varm - og tjener en god slant.

Ikke sant. Man må vel nesten være lederskribent i VG for ikke å ha fått med seg dette 

 

knutinh skrev (15 timer siden):

Vi har vel petroleumsskatten på 78% som sikrer samfunnet et godt utbytte på privat henting av olje så lenge selskapene ikke bruker opp all gevinsten på leting/utbygging?

 

Var faktisk ikke klar over at prosenten var så høy, så takk for den informasjonen! Da blir jeg litt mindre skeptisk til privatiseringen i oljesektoren, men jeg er redd for at prosenten kan erodere over tid 

 

knutinh skrev (15 timer siden):

Jeg er enig i at en «skatt» som går 81% til det offentlige og 19% til private aktører ikke er en tapsfri utveksling mellom borgere og stat. Videre så er det selvsagt tap forbundet med å drifte selv regulær statlig omfordeling - skattefuten skal f.eks. ha lønn han også.

 

19% privat kraftproduksjon er ille nok, men til å leve med. Om 20 år ser vi fort på 50%, hvis ikke før.

 

knutinh skrev (15 timer siden):

Samtidig så synes jeg at offentlig retorikk i denne debatten er rar. Noen argumenterer som om en krone fra meg til staten er jevngodt med å fyre for kråka. Da må man enten legge til grunn et veldig negativt syn på staten, evt innta et slikt syn for debattens skyld. På samme måte så er det noen som argumenterer som om at om jeg betaler 10.000 til staten og staten betaler 10.000 tilbake så er det inflasjonsdrivende. Det er vanskelig å forstå for meg - null sum burde være null endring?

Ja, det er mye rart. Hadde vært helt greit for meg med dyr strøm, om all produksjonen var offentlig eid. Det er null-sum ja. En ting jeg ikke hadde tenkt over før, men som blir litt artig i denne sammenhengen er jeg tror det får opp BNP. Så politikerne kan vel skryte av BNP vekst i neste års fest-taler, selv om det meste av veksten er en gigantisk null-sum strømstøtte, slik du sier. Mulig de trekker dette fra BNP da, det er over min pay grade.

 

knutinh skrev (15 timer siden):

Det som er litt dillete er dersom staten selger rettigheter til strømproduksjon til private, og den samme staten så regulerer markedet tungt. Det blir litt som om staten først lot meg få bygge et hus, og så bestemte at hagen skulle være en slags park for allmenheten og toalettet skulle være fritt tilgjengelig for trengende som gikk forbi.

-k 

Det er muligens dillete, men slik har vi hatt det i hundre år og det private har bygd ut allikevel, selv om de visste om det på forhånd. En bedre analogi blir om de fortalte deg det på forhånd og da kunne du jo bare bygd hus et annet sted i stedet.

 

Endret 1. september 2022 av Aiven

[knutinh]

Aiven skrev (5 timer siden):

Det er muligens dillete, men slik har vi hatt det i hundre år og det private har bygd ut allikevel, selv om de visste om det på forhånd. En bedre analogi blir om de fortalte deg det på forhånd og da kunne du jo bare bygd hus et annet sted i stedet.

Hvis jeg skal bruke sparepengene mine på å etablere en bedrift så vil jeg gjerne ha «forutsigbarhet». Verden er full av uforutsigbarhet (en meteoritt kan treffe jorden i morgen). Men en stat som først selger noe til meg under ett sett forutsetninger, og så endrer disse forutsetningene radikalt vil være uheldig.

Hvis myndighetene etablerer reglene før jeg betaler så er det selvsagt mye mer oversiktlig. Men for private aktører som har bygd ut vannkraft med 50-100 års perspektiv, er en evt makspris på strøm noe de burde ha forutsett og lagt inn i sine kalkyler?

-k

[scuderia]

On 8/31/2022 at 9:09 AM, knutinh said:

Hvor mye mer har hhv Stat og kommuner tjent på energikrisen sammenlignet med et normalår?

Hvor mye mer har borgere og bedrifter betalt i form av økte priser (minus strømstøtte) over et normalår pga energikrisen?

Hvis borgerene hadde betalt X milliarder ekstra inn til staten så hadde det i praksis vært en slags skatteinnskjerpelse, proporsjonal med strømbruk x lokal strømpris. Når noen av eierene er kommuner så blir fordelingen av gevinsten mer ujevn men fremdeles en slags nasjonal nullsum-øvelse. Når vi eksporterer energi til utlandet så er merprisen en slags overføring fra utlandet til Norge som de fleste av oss vil sette pris på.

-k

Staten Norge med gass, olje og alt det der ligger an til å tjene 1000 milliarder (!) ekstra i år. Strøm inntektene er bare en liten fjert av dette men koster oss innbyggere dyrt.

Endret 2. september 2022 av scuderia

[Sjørøver]

Aiven skrev (6 timer siden):

Var faktisk ikke klar over at prosenten var så høy, så takk for den informasjonen! Da blir jeg litt mindre skeptisk til privatiseringen i oljesektoren, men jeg er redd for at prosenten kan erodere over tid 

De får ditto høyt fradrag for utgifter, feks på borring av letebrønn. 

 

Aiven skrev (6 timer siden):

Så politikerne kan vel skryte av BNP vekst i neste års fest-taler, selv om det meste av veksten er en gigantisk null-sum strømstøtte, slik du sier. Mulig de trekker dette fra BNP da, det er over min pay grade.

En snakker ofte om hvor stor andel av BNP offentlig sektor utgjør. Den er skremmende høy i Norge. 

[knutinh]

scuderia skrev (56 minutter siden):

Staten Norge med gass, olje og alt det der ligger an til å tjene 1000 milliarder (!) ekstra i år. Strøm inntektene er bare en liten fjert av dette men koster oss innbyggere dyrt.

Men staten Norge og innbyggerne er ikke «konkurrenter». Staten er et kollektiv som utgjøres/eies av innbyggerne. Hvis staten tjener mer penger så blir det mer penger til sykehus og vei.

Man kan kritisere at vi (total-)skattlegges for hardt, og at strømpriser rammer enkelte urimelig hardt. Man kan kritisere Nordmenn for å tjene usolidarisk mye på kriser i Europa. Man kan kritisere staten for å disponere kollektiv velstand feil, og vi har valg som lar oss agere på den misnøyen (samt ytringsfrihet som dette hvor vi kan raffinere egne og andres tanker og påvirke opinionen fram til neste valg).

-k

Endret 2. september 2022 av knutinh

[Noxhaven]

knutinh skrev (25 minutter siden):

Men staten Norge og innbyggerne er ikke «konkurrenter». Staten er et kollektiv som utgjøres/eies av innbyggerne. Hvis staten tjener mer penger så blir det mer penger til sykehus og vei.

Man kan kritisere at vi (total-)skattlegges for hardt, og at strømpriser rammer enkelte urimelig hardt. Man kan kritisere Nordmenn for å tjene usolidarisk mye på kriser i Europa. Man kan kritisere staten for å disponere kollektiv velstand feil, og vi har valg som lar oss agere på den misnøyen (samt ytringsfrihet som dette hvor vi kan raffinere egne og andres tanker og påvirke opinionen fram til neste valg).

-k

Det er jo omfordelingen av resursene som er casen.
Staten sitter med et enormt overskudd både via internasjonalt salg og økte nasjonale inntekter. De nasjonale inntektene er bare en overføring fra folket og fra norske bedrifter til den norske stat - som igjen leder til lavere kjøpekraft, dyrere varer i butikkene og høyere rente på lån. Som igjen leder til at bedrifter sliter og som begynner føre til et presset arbeidsmarked med nedleggelse av næring og arbeidsplasser.

Noe tilbakebetales via strømstøtte ordningen til husholdninger, men det er fortsatt et stort minus sammenlignet med snittet de siste 10 år. Det vi trenger er at mer blir omfordelt så mannen i gata har råd til å handle, så næring kan stabilisere økonomien sin så de tør å investere, så de tør og bruke kapital.

Som du er inne på så blir staten rik, og med det så drypper det ekstremt mye over på sykehus, politi, veiarbeidere, politikere, kraftbransjen, oljebransjen, statsbygg og deres innleide entreprenører og ingeniører ..og så klart kunstverk selgere m.m.
Men ikke så mye på støperier, bakere, mekanikere, vask og renseri, universiteter, butikker, lageransatte, pensjonister og.. tja, folk flest.
For disse så blir alt bare dyrere. Strøm, drivstoff, renter fra lån, mat, husleie, alt skyter i været samtidig som arbeidsplassen deres blir mer og mer usikker grunnet høyere utgifter og lavere salgstall via tvunget økte priser. De bedriftene som ikke kan øke prisene sine grunnet kontrakter sliter ennå mer.

Nå begynner til og med boligprisene å falle. Sverige regner med et fall på 15-20% det neste året. Norske eksperter håper det går bedre her men sier at det absolutt kan gå samme veien. (Det er færre leiligheter/hus i Norge pr. innbygger så de lener seg på at etterspørselen vil stabilisere prisene)
Men jeg vet ikke helt jeg. Om nok folk ikke klarer seg økonomisk så de må selge og de ikke finner noe rimeligere å kjøpe så må de selge billigere og leie. Flere hus vil være til salgs og folk som ikke har råd til å bo der de bor blir tvunget til å selge til under markedspris.
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/spar-svensk-boligprissjokk-ikke-utenkelig-at-det-samme-skjer-i-norge/15056174/

Kjedelig å ha ta tatt lån og kjøpt noe til 4 millioner som man må selge til neste år for 3 millioner om det går den veien. 

[Maskinfører]

Mye renner ut i offentlig sløseri