Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Aiven skrev (4 timer siden):

Det er ikke en snøballs sjans i helvete at over 50% i Norge stemmer Rødt, men skulle det allikevel skje ville jeg stemt Høyre. Jeg er vel egentlig litt agnostisk, men legger mine 2 øre på at balanse er best, vi er nå i ferd med å komme skikkelig i ubalanse andre veien.

Interessant tilnærming.

Legger du til grunn at det finnes et «absolutt» og uforanderlig sentrum eller tyngdepunkt? Norge i 2000 var vel adskillig blåere enn Norge i 1980. Man kunne omsette boliger til markedspris. Man kunne få telefon uten å vente i månedsvis. Var 2000 et avvik fra 1980 eller var 1980 et avvik fra 2000? Og hva med tida før AP, hvor «rød» tankegang var mer eller mindre ikke-eksisterende?

Jeg setter pris på fløypartiene. Ikke så mye fordi de balanserer ut sentrum, men fordi de utfordrer gjengs forståelse. Rødt og Frp har typisk hatt lite å tape på å kritisere det bestående fordi de (inntil nylig for Frps del) ikke har vært med på å definere det bestående. Jeg vil absolutt ha et parti som sier at Sverige ikke får melde seg inn i NATO. Som gir oss alternativer. Og som viser hvor det kan bære hvis vi slutter å bry oss om politikk.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Aiven skrev (5 timer siden):

Det er ikke en snøballs sjans i helvete at over 50% i Norge stemmer Rødt, men skulle det allikevel skje ville jeg stemt Høyre. Jeg er vel egentlig litt agnostisk, men legger mine 2 øre på at balanse er best, vi er nå i ferd med å komme skikkelig i ubalanse andre veien.

Enig, balanse er absolutt det beste, og eneste fornuftige løsning. Hvorfor er vi skikkelig i ubalanse nå, altså hva er det som er så fryktelig galt?

Aiven skrev (5 timer siden):

Forskjellene blir større ja. Ser gjerne kilder på levestandard, gjennomsnittsalder og sykehusstandard

Den øker vel uansett, så kanskje jeg bommer litt i argumentasjonen der. Tror det er vanskelig å finne kilder på dette som gir noen mening i diskusjonen, så du arresterer meg og jeg tar på håndjernene velvillig.  Min frykt er for mye statstyrt industri og i helsesektoren. Jeg tror rett og slett ting har en tendens til å bli mindre effektivt, når byråkrater og folk uten kompetanse skal sette feks budsjetter. 

Aiven skrev (5 timer siden):

De høye prisene skyldes at politikerne har gjort helomvending på det som har vært tre generasjoner med billig strøm til folket. Plutselig skal det være markedspris i stedet. Det tåpelige med denne avgjørelsen blir ekstra tydelig med et EU som virkelig har driti på draget i energipolitikken, noe som skyldes en rekke faktorer, hvor Ukraina-krigen og manglende russisk gass kun er en del av bildet. Selv med russisk gass på full pupp ville strømprisene vært svært høye i Europa, historisk sett. De var høye før krigen startet.

Det blir selvsagt ekstra patetisk med politikere som insisterer på EUs fortreffelighet, når vi gang på gang utsettes for inkompetansen og korrupsjonen som foregår på høyeste nivå der nede. Merkelig nok er det ennå få partier som er interessert i å skaffe seg velgere med å påpeke dette og føre en annen politikk.

Mulig jeg er på jordet (igjen), men vi har vel solgt dyrt til europa samtidig som vi har gitt innbyggere i landet billig strøm, og også hatt vesentlig biligere strøm enn ellers i Europa? Det er for meg fornuftig å selge overskudd dyrt når vi har mulighet til det. Og så har jo det som ikke skulle skje skjedd, en energikrise av enorme proposjoner. Da er plutselig ikke løsningen særlig morsom lenger. På sikt, så kan det allikevel tenkes at det er fornuftig, at vi kan selge strøm vi produserer billig, når oljen osv skal fases ut. 

Så tror jeg både blodrødt og mørkeblått er innstilt på å finne en løsning her, hvis de ikke gjør det så vil de ikke sitte lenge ved makta. 

 

Lenke til kommentar
knutinh skrev (15 timer siden):

Fra gårdagens Klassekampen. (En samfunnsøkonom snakker om fordelene med sentraliserte lønnsforhandlinger, og hvordan det tenderer til å akselerere seleksjonen av effektive bedrifter.)

565462C2-AECF-4BC9-87DC-5EA08395BAF0.jpeg



Hvis jeg skal klare å se på dette som noe annet enn et konstruert narrativ fra uredelige aktører over dammen, får samfunnsøkonomen forklare hvorfor Norge er et av landene i verden med desidert mest fordeling, men også i verdenstoppen på BNP per innbygger.

Klassekampen har gradvis mistet fotfestet og sklidd med på lasset i den tektoniske forskyvningen som har foregått med det norske politiske landskapet siden før avisen ble startet. Den startet som en anti-imperiell og sosialistisk avis tidlig på 70-tallet. Det er lite igjen av dette nå, den framstår i stedet som NTB-stoff og anemisk plapring for skravleklassen og moralske posører, med noen få hederlige unntak i staben.

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (5 timer siden):

Hvis jeg skal klare å se på dette som noe annet enn et konstruert narrativ fra uredelige aktører over dammen, får samfunnsøkonomen forklare hvorfor Norge er et av landene i verden med desidert mest fordeling, men også i verdenstoppen på BNP per innbygger.

Det er vel nettopp det han forklarer. Sentraliserte lønnsforhandlinger fører i følge ham til mer utjevning _og_ mer produktivitet.

-k

Lenke til kommentar
Theo343 (takk for meg) skrev (1 minutt siden):

Som alle andre politikere med andre ord?

Alle politikere prøver å overbevise oss om at deres politikk er best. Ofte så overselger de det hele ved å nekte for at det finnes kompromisser og prioriteringer i deres foretrukne linje.

At de prøver å «hjernevaske» oss antyder at de har en skjult agenda, eller at de prøver å få oss med på en politikk som de vet er imot våre interesser. Jeg tror ikke at det er sånn. Jeg tror at de fleste kjemper for en politikk fordi de tror at de fleste da vil få bedre liv.

-k

Lenke til kommentar
21 minutes ago, knutinh said:

Alle politikere prøver å overbevise oss om at deres politikk er best. Ofte så overselger de det hele ved å nekte for at det finnes kompromisser og prioriteringer i deres foretrukne linje.

At de prøver å «hjernevaske» oss antyder at de har en skjult agenda, eller at de prøver å få oss med på en politikk som de vet er imot våre interesser. Jeg tror ikke at det er sånn. Jeg tror at de fleste kjemper for en politikk fordi de tror at de fleste da vil få bedre liv.

-k

Helt enig med deg, ergo kalte jeg innlegget svada :)

Jeg husker vi hadde "politikerleken" når vi var hos en barndomsvenn. Jeg hadde aldri vært med på det og spurte hva det var. "Du skal overbevise meg om at jeg vil ha noe som jeg egentlig ikke vil ha". Så valgte man kort og der stod det et tema man skulle overbevise den andre om at var bra og at de ville ha det.

Ganske morsom lek egentlig. Reglene var enkle, det var helt greit å vri noen runder på sannheten så lenge man ikke kunne bli tatt i ren løgn. Noe som ikke er så nøye i virkeligheten når løgnen kan være flere år gammel når den blir avslørt.

Endret av Theo343 (takk for meg)
Lenke til kommentar
Aiven skrev (På 2.9.2022 den 0.27):



Hvis jeg skal klare å se på dette som noe annet enn et konstruert narrativ fra uredelige aktører over dammen, får samfunnsøkonomen forklare hvorfor Norge er et av landene i verden med desidert mest fordeling, men også i verdenstoppen på BNP per innbygger.

Klassekampen har gradvis mistet fotfestet og sklidd med på lasset i den tektoniske forskyvningen som har foregått med det norske politiske landskapet siden før avisen ble startet. Den startet som en anti-imperiell og sosialistisk avis tidlig på 70-tallet. Det er lite igjen av dette nå, den framstår i stedet som NTB-stoff og anemisk plapring for skravleklassen og moralske posører, med noen få hederlige unntak i staben.

Vel, er dette Klassekampens egen mening? Etter hva jeg ser er dette fra et intervju med en økonom, ikke avisens egen leder. KK er en avis med ganske god takhøyde synes jeg(milevis over Aftenposten)og det er jo det som utgjør en god avis, at de lar personer med andre perspektiver enn dem selv slippe til.

 

knutinh skrev (På 1.9.2022 den 9.06):

Interessant tilnærming.

Legger du til grunn at det finnes et «absolutt» og uforanderlig sentrum eller tyngdepunkt? Norge i 2000 var vel adskillig blåere enn Norge i 1980. Man kunne omsette boliger til markedspris. Man kunne få telefon uten å vente i månedsvis. Var 2000 et avvik fra 1980 eller var 1980 et avvik fra 2000? Og hva med tida før AP, hvor «rød» tankegang var mer eller mindre ikke-eksisterende?

Jeg setter pris på fløypartiene. Ikke så mye fordi de balanserer ut sentrum, men fordi de utfordrer gjengs forståelse. Rødt og Frp har typisk hatt lite å tape på å kritisere det bestående fordi de (inntil nylig for Frps del) ikke har vært med på å definere det bestående. Jeg vil absolutt ha et parti som sier at Sverige ikke får melde seg inn i NATO. Som gir oss alternativer. Og som viser hvor det kan bære hvis vi slutter å bry oss om politikk.

-k

En viktig og demokratisk funksjon fløypartier også har er at de kan bli tungen på vekstkåalen i flere saker; altså bidra til å velte en regjering som har misbrukt sitt mandat fra folket noe jeg i aller høyeste grad vil påstå at regjeringen Støre nå gjør.

Lenke til kommentar
Morromann skrev (26 minutter siden):

En viktig og demokratisk funksjon fløypartier også har er at de kan bli tungen på vekstkåalen i flere saker; altså bidra til å velte en regjering som har misbrukt sitt mandat fra folket noe jeg i aller høyeste grad vil påstå at regjeringen Støre nå gjør.

I en forenklet 1-dimensjonal lineær forståelse av partipolitikk, hvor man bare fokuserer på utfall og ikke personer eller tillit, så vil vel fløyparti som regel ende opp som en slags rendyrking av regjeringen de aktivt/passivt støtter?

Hvis Støre ønsker å gi 1 milliard i strømstøtte så ønsker Rødt å gi 10 milliarder. Hvis Høyre vil begrense innvandring så vil Frp begrense det enda mer. I tilfeller hvor det er slik, så er det vel ikke naturlig for fløypartiet å felle regjeringen for å ende opp med en politikk som potensielt er enda lengre unna deres mål? Dermed blir de fort redusert til en passiv heia-gjeng hvis støtte man kan ta for gitt.

Nå er ikke politikk så enkel som jeg legger til grunn, og i spørsmål om strømpriser så er vel f.eks. Rødt og Frp ganske enige seg imellom, og mot de tunge partiene nærmere sentrum (?). I tillegg så kan de involverte ha god eller dårlig personlig kjemi, og et fløyparti kan kanskje nettopp felle «sin» regjering og ofre sin politikk for å sette skapet på plass.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...