Rimelig strøm igjen – om noen år

[KjeRogJør]

Jeg mener å si at en varm sommer sørpå ikke er mer statistikk nå en det har vert før. Varmere blir det, men enkeltår har blitt avfeid som naturlige svigninger før også, og Ikke av meg. Den er en i en rekke av somre.

Så vi får se om mange senere somre blir som denne. Det kan komme våtere somre også. Vi er nok heldige som ikke blir så brune, men heller ikke mangler vann, foreløpig.

Kanskje hadde rør for vann vert like kjerkomment som strømkabler, og gassrør. Mye vann renner på havet.

I Spania transporteres vann i rør over større avstander.

 

Endret 22. august 2022 av KjeRogJør

[leifeinar]

Sitat

Jeg mener å si at en varm sommer sørpå ikke er mer statistikk nå en det har vert før. Varmere blir det, men enkeltår har blitt avfeid som naturlige svigninger før også, og Ikke av meg. Den er en i en rekke av somre.

Ironisk nok så har nordnorge hatt de varmeste dagne hver sommer de siste år. også i år. Kam melde om en over normalen varm sommer i tromsø, riktig nok fuktig. i midt norge på halgeland har det regnet hardt og vært kjørlig.

[Gazer75]

5 hours ago, Sjørøver said:

Angrer veldig på at jeg ikke godtok fastpris på 79 øre/kWh som jeg fikk tilbud om oktober i fjor.

Mange som sikkert angrar no. Eg såg på både 3 og 5 års avtale i 2020 når prisane var ned mot 0.
Meiner det var litt over 30 øre for 3 år og 40 øre for 5 år.

Ikkje i min villaste fantasi såg eg for meg prisar over 1 kr/kWh over så lang tid.
Kanskje midtvinters på det kaldaste, men ikkje slik som dette.

Resultatet av det vi ser no er nok at slike avtalar aldri vil kome att. Trur ingen leverandør vil gå under 1kr på slike avtalar i framtida. Då må i så fall produksjonen og overskot på kraft i Norge auke enormt.

Endret 23. august 2022 av Gazer75

[Roger Dyrøy]

Man trenger ikke være Einstein for å forstå at utskifting er eneste løsning. Full utskifting, utvask og utlufting av Stortinget er påkrevd. 

[Ekspertkommentator]

14 hours ago, Svein M said:

Beste løsningen er vel å komme seg ut av felles prissystem med andre land.

Korrekt. 

Norge kan bygge ut og eksportere mye mer støm enn hva vi gjør i dag, MEN hvis en tar hensyn til
1. Dages Nordpool pris model, og at
2. Norge er et mye mindre marked enn Europa
så vil forbrukere i Sør Norge fortsatt betale omtrent det samme som i sentral Europa.
 
Norge må tilbake til den prismodellen vi hadde før Nordpool og som ligner på hva Sveits har i dag,
1. Norske kraftleverandører må først dekke innenlandsbehov og selge til produksjonskost pluss påslag i %. Høyere pris for overforbruk.
2. Overskudd selges via Nordpool.
3. Underskudd kjøpes inn via Nordpool.
Teknisk er dette enkelt å få til. Problemet er politisk vilje og påvirkning fra de som tjener store penger på status quo.

Nordpool er slik jeg ser det greit for effektiv flyt av strøm men ikke for å håndtere store kraftunderskudd og store variasjoner i tilgang på kraft som resultat av kraft fra vind (og sol). Da blir resultatet urealistisk høy pris og dramatiske prissvinginger med gode dager for spekulanter.

Nå for tiden presser høy gasspris opp strømprisen på Nordpool, d.v.s. Norske forbrukere har ingen nytte av å ha billig vannkraft som nærmeste nabo! Referer til figurer nedenfor tatt fra ft.com, som forklarer Nordpool prising. Det eneste som får ned prisene nå er redusert forbruk eller tilgang på strømkilder som er billigere enn gass!

Hva har vi i vente? Nordpool økte i April maksimum "clearing" pris til 52 kr/kWh p.g.a. høye priser i Frankrike! Takket være ACER avtalen!

 

Endret 23. august 2022 av Ekspertkommentator

[Ekspertkommentator]

13 hours ago, jacobandersen said:

Vi må bekjmpe klimaendingene. Det gjør vi ved å legge ned all produksjon, verdiskapning og forbruk i Europa og flytte det til Kina, India og Asia.

Findus står på for å redusere CO2 utslipp i Norge. Fisk sendes til Kina for filetering og returneres til Europa og Norge for salg...

https://www.nrk.no/nordland/norsk-torsk-sendes-til-kina-og-fylles-med-vann-og-kjemikalier-1.14393315
 

[Mr.M]

blir vel også en kamp mellom å elektrifisere industri vs bilparken.

Tyskland trenger over 1000 TWh hvis de skal legge ned atomkraftverk og dekke forbruket til en liten del av bilparken på 5-7 mill. kjøretøy. Og så kommer industri i tillegg. Det blir mye vindmøller.

[NERVI]

Hvordan er det mulig å bli overrasket over at norsk kraftforsyning i løpet av halvannet år beskrives "presset"? Man har jo "frigitt" nye 2,8 GW til handel med UK og kontinentet.

De fysiske forutsetningene for å kunne handle stort med kraft i et felles marked er jo langt fra etablert. Det heter flaskehalser, men mellom NO2 og utlandet er flaskehalsen borte. "Flaska" ble halvtom på mindre enn et år, og det årgangsvannet fra Blåsjø og Svartevann ble tydelig vis borte.

Skal kraftprisen være premisset for hvor mye vannkraft som produseres, så må man også finne seg i at man reduserer kvaliteten på vannkraftsystemet i sør til et eneste stort elvekraftverk med lav produksjon vinter som sommer.

 

Endret 23. august 2022 av NERVI

[sk0yern]

Mr.M skrev (29 minutter siden):

Det blir mye vindmøller

Fryktelig mye vindmøller...

[Simen1]

locked skrev (13 timer siden):

Endå en idiot som har fått for seg at endå meir vindkraft er løysinga..

"Ja til og med atomkraft" herregud, atomkraft er langt meir realistisk og stabilt enn vindkraft. Billigare er det og!

At atomkraft er realistisk? Hvor god bakkekontakt har du egentlig med det politiske landskapet i Norge?

Kjør litt langs norskekysten så ser du hva som er realistisk: Vindmølleparker. Stabilt er det også ettersom energien lagres i Europas største "batterier" og kan brukes når man ønsker, ikke bare når vinden blåser. Med andre ord så kommer 100% av vindkrafta til nytte selv om forbruket er lavere akkurat når det blåser.

[Mr.M]

Simen1 skrev (7 minutter siden):

Kjør litt langs norskekysten så ser du hva som er realistisk: Vindmølleparker.

til havs ja. (og det koster, spesielt bunnfaste installasjoner)

men, landbasert i den omfattingen som sies å være nødvendig, er urealistisk.

forøvrig blåser det vel ikke mindre på kystene i Skottland, Irland, England, etc. og med tanke på behovet for fornybar energi burde slike nasjoner vært mer på hugget enn Norge i utbygging. 

[Simen1]

Mr.M skrev (18 minutter siden):

Simen1 skrev (33 minutter siden):

Kjør litt langs norskekysten så ser du hva som er realistisk: Vindmølleparker.

til havs ja. (og det koster, spesielt bunnfaste installasjoner)

Kjørt litt langs kysten med brillene på. Så ser du at de ikke står til havs. Når man snakker om realistisk så blir det jo noe merkelig å regne den kraftformen det bygges klart mest av for tida, som urealistisk. Det er bygget over 10 TWh landbasert vindkraft i løpet av noen ganske få år. Norge har hatt strøm i over 100 år. Hadde norsk kraftproduksjon vært bygget ut like raskt i 100 år så hadde vi hatt 1000 TWh nå. Det blir bare rart å kimse av byggetakten til vindkraft på land.

[BadCat]

Har noen sjekket om de har reparert eller  oppgradert det som er av turbiner på eksisterende vannkraft? Det har vært nevnt som et problem siste 25 år.

[Simen1]

BadCat skrev (1 time siden):

Har noen sjekket om de har reparert eller  oppgradert det som er av turbiner på eksisterende vannkraft? Det har vært nevnt som et problem siste 25 år.

Det er sjekket ja. Det er derfor de vet om det og har god kontroll på både forbedringspotensialet og kostnader. For eksempel kan en turbin være på sitt 25. av 50 års levetid og ha 88% virkningsgrad, mens en ny og oppgradert variant kan gi nye 50 års levetid med 92% virkningsgrad. Det er ganske mange TWh potensiale i å oppgradere eksisterende turbiner, men man må jo også regne med lang nedetid midtlivs i levetida i stedet for å la den leve helt ut før man oppgraderer. Regner man på det så kan det gi mer energi å bare la den jobbe ut levetida. Noen ganger vinner man energi på det totalt sett og da må det vurderes opp mot merkostnaden av å ta en fungerende turbin ut av drift midtlivs. Turbiner er dyre saker så det skal ofte mye til før det lønner seg.

Utskiftingen tar altså lang tid fordi man venter på et økonomisk gunstig tidspunkt i livssyklusen. Det gir billigere strøm enn å forhaste seg med kostbare oppgraderinger for små energi-gevinster.

Apropos timing så ville jeg definitivt styrt unna oppgraderinger nå som krafta er så dyr. Fro to år siden fikk kraftverkene nesten ingenting for strømmen og da var det et godt tidspunkt. Hvem vet når prisene blir nesten null igjen?

[sk0yern]

Simen1 skrev (1 time siden):

Apropos timing så ville jeg definitivt styrt unna oppgraderinger nå som krafta er så dyr. Fro to år siden fikk kraftverkene nesten ingenting for strømmen og da var det et godt tidspunkt. Hvem vet når prisene blir nesten null igjen?

Timingen burde jo være utmerket for de som har tømt magasinet sitt.
Fin tid for å la det få fylle seg litt igjen.

[Mannen med ljåen]

Hva er leveringstiden på en ny turbin nå? Det er jo mangel på alt mulig.

[BadCat]

@Simen1 
Da er det ikke så ille som før, men fremdeles noe ubrukt potensiale. Det var vel økonomi som var saken før også. Da var det billigere å la det surre å gå på lavere kapasitet enn å sette i stand.

[hoj]

"Rimelig strøm igjen – om noen år"

Bare glem det, neppe realistisk siden det blir stadig vanskeligere å å ta beslutninger om nye utbygninger.

Byråkratiet setter bremser og "nei-menneskene" vil ikke akseptere noe som helst.

Vi vil sannsynligvis få enda flere "perfekte stormer" i framtiden::::

[OttarL]

Forfatteren av kommentaren vet tydeligvis ikke forskjell mellom fusjon og fisjon.

[OttarL]

Strømmangel rammer Europa. Ved nok overføringskapasitet så kan alle dele byrden likt. I realiteten er overføringskapasiten begrenset, derfor får vi ulike priser, men de påvirker hverandre.

Av og til har også Norge behov for å importere strøm. Faktisk kan Norge tjene ganske mye på å kjøpe strøm om natta når den er billig (fordi Europa har mye termisk kraft som er langsom og vanskelig å regulere). Dette nyter også vi forbrukere godt av. Vi har hatt 30 år med lave og ekstremt lave priser i Norge p.g.a. markedspris på strøm. Uten utenlandskablene så ville vi ikke hatt de fordelene vi har. Akkurat nå kunne det selvsagt være fristende å "la resten av Europa" i stikken, men hvis ikke vi følger de reglene vi er blitt enige om og som har tjent oss godt i mange år, hvem vil da samarbeide med oss? 

England har mye offshore vind på trappene. Dette gir billig strøm når det blåser vi kan nyte godt av. Hvis det blir mye vindenergi i Europa så kan vi, når det blåser mye, kjøpe den billige strømmen, pumpe vannet opp i reservoarene våre og selge strømmen til mye bedre pris senere. Og før du protesterer på at dette gir tap, ja, men faktisk overraskende lite tap, mye mindre tap enn f.eks. å gå om hydrogen. Sveits bygger slik anlegg nå og i Norge har vi f.eks. Ulla/Førre kraftverkene som gjør dette.

Elektrifiseringen av Norge kommer (selv om mange her protesterer), da trenger vi å importere mer strøm fra utlandet, f.eks. England, men som sagt vi kan kjøpe strøm når den er billig. Det er dette som ligger i begrepet "Europas grønne batteri". Akkurat nå er batteriet relativt utladet, men det skyldes en krig. Krig rammer ulikt. Skal vi isolere oss og håpe at resten av Europa ikke bryr seg? Energi er en viktig eksportvare for Norge. Forutsigbarhet er et nøkkelord. Det gjelder all energi, strøm, olje og gass. Vi kan ikke forvente å få alle fordeler og ingen ulemper.

Pr. i dag skjermes i stor grad norske forbrukere med 80% som blir 90% støtten. Det betyr at det er norske bedrifter som tar størsteparten av regninga. Når tilbudet er mindre enn etterspørselen så går prisen opp slik at det blir balanse. Når forbrukere "sponses" så er det bedriftene som må ta regninga fordi forbrukerne får "billig" strøm. Bedriftene har i liten grad bedt om støtte fordi bedriftslederne i større bedrifter forstår hvor viktig det er å ha et fungerende marked. Ja, nå er strømmen dyr, men det er den også hos europeiske konkurrenter. Dermed har ikke de fleste norske bedrifter store problemer med strømprisen. Men, selvsagt finnes det mange unntak.

Når prisene går opp så blir noen ulønnsomme prosjekt lønnsomme, til og med uten subsidier. Da kan vi få mer fornybar som ikke var lønnsom tidligere. Det lønner seg også å gjøre ENØK tiltak som tidligere var ulønnsomme. Kanskje var det dette vi trengte for å komme bort fra en situasjon hvor Russland hadde kontroll over Europa?

Til slutt. Mange omtaler strøm som noe vi nordmenn har rett på. Strøm er en ressurs på samme måte som olje, gass og fisk. Det må forvaltes på en fornuftig måte. Markedspris og fornuftige reguleringer er veien til god forvaltning. Det har fungert i 30 år. Ja, en kan godt argumentere for at det er kaldt i Norge (det er det også i andre nordiske land) og at vi kanskje derfor bør kunne få hjelp til å holde varmen. I så fall bør det skje som et fast støttebeløp som sørger for at ingen fryser, men at alle tjener på å ha et bevist forhold til energiforbruket sitt.