foreldre fra forskjellige land, og slektning dør med gjeld?

[Gjest 30b7f...0fc]

hvis man har en forelder fra Norge, og den andre forelderen fra ett annet land. Men deres barn blir selvfølgelig født i Norge, og har bare norsk statsborgerskap. Men den andre forelderen har familie i hjemlandet som dør, og etterlot seg masse gjeld. Disse kreditorene kommer dermed etter den andre forelderen (som frasa seg arven, fordi man ikke ønsket å sitte igjen med gjeld) og kreditorene kommer derfor etter barna, som er bosatt i Norge. 

hvordan kan disse barna egentlig frasi seg gjelden etter den avdøde, når de fremdeles er under atten år gamle? må den norske forelderen og / eller den andre forelderen (fra det andre landet) frasi seg gjelden på barnas vegne? eller må de utnevnes en uavhengig verge, eller noe? 

Anonymous poster hash: 30b7f...0fc

[krikkert]

Det kommer an på hvilket annet land det er snakk om. 

I internasjonal privatrett er regelen at arvingers ansvar for gjeld etter avdøde reguleres av lovgivningen i den staten der avdøde var bosatt på dødstidspunktet, se for så vidt arveloven § 78. For de nordiske land følger dette av den nordiske arv- og dødsbokonvensjonen artikkel 17, og for EU-land (men ikke Norge) av forordning 650/2012 artikkel 23. 

Man må altså se hen til det aktuelle landets regler. Som en tommelfingerregel anerkjenner de fleste land at foreldre opptrer for sine barn, men det er begrensninger på dette. Blant annet krever vi i Norge at foreldrene får statens (statsforvalterens) samtykke for å gi avkall på arv for sine barn. Dette må undersøkes i det aktuelle landet. 

Selv om det aktuelle landet skulle påtvinge mindreårige barn dette ansvaret, så må forfølgelsen skje i Norge all den tid barna bor i Norge. Gjeldsforfølgelse i Norge skjer naturlig nok etter norsk lov, selv om ansvaret er etablert etter utenlandsk lov. Etter arvelova § 81 kan en fremmedrettslig regel ikke påberopes i Norge hvis resultatet av regelen strider mot grunnleggende prinsipper i norsk rett (ordre public). Forarbeidene sier at det man har i tankene er regler som er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, f.eks. regler som er diskriminerende på bakgrunn av rase, kjønn, seksualitet mv. Det er ikke utenkelig at også et ubetinget gjeldsansvar for mindreårige kan være i strid med ordre public.