Nesten ingen norske bedrifter har systemer for energisparing

[bzzlink]

For å understreke at veldig mange bedrifter ikke kan energieffektivisere eller ta det igjen på prisen ut til kunde

https://www.nettavisen.no/strompriser/stromstotte/trening/roddy-bruker-en-halv-mill-pa-varmepumper-blir-bare-en-drape-i-havet-med-dagens-strompriser/s/5-95-620204?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR2uq64i1PMX_0iCpYw9ePng4W7MH9moVe2XI3v9JF1jfDl5UxLPjjo9dJk#Echobox=1661592799

[Simen1]

Som motstykke til Klassekampens elendige innsamling av data for norsk kraftforbruk så fant jeg en artikkel med mer detaljerte data, for flere år, hos iTromso. Her ser vi ganske tydelig, konsekvent over mange måneder og over flere prisområder, at forbruket har vært lavere der strømmen har vært dyr, og høyere der den har vært billig. Med andre ord, markedskreftene fungerer - priselastisitet finnes i strømmarkedet. Stikk i mot hva enkelte her har prøvd å slå fast på bakgrunn av Klassekampens svært mangelfulle data.

 

 

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Som motstykke til Klassekampens elendige innsamling av data for norsk kraftforbruk så fant jeg en artikkel med mer detaljerte data, for flere år, hos iTromso. Her ser vi ganske tydelig, konsekvent over mange måneder og over flere prisområder, at forbruket har vært lavere der strømmen har vært dyr, og høyere der den har vært billig. Med andre ord, markedskreftene fungerer - priselastisitet finnes i strømmarkedet. Stikk i mot hva enkelte her har prøvd å slå fast på bakgrunn av Klassekampens svært mangelfulle data.

 

Hvor store utslag snakker vi om? Promiller, prosenter eller titalls prosenter ut fra trettdobling av pris (fra 2020 til annen halvdel 2022)? At det er mulig å finne utslag av redusert strømforbruk grunnet ekstreme priser, er det ingen som nekter for. 

Jag skjønner ikke din foraktfulle holdning overfor Klassekampen og dens artikkel. Artikkelen sammenligner første kvartal 2020 og 2022, to år der temperatur og vær og andre forhold er ganske like. En går ut fra registrert strømbruk i hver av de fem strømregionene de to årene. Hvis ikke dette er en grundig og saklig tilnærming til saken om priselastisitet, så er knapt noe som holder mål, inklusive vitenskapelige utredninger.

Har du lest artikkelen som du har så sterke meninger om?

Endret 4. september 2022 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Hvor store utslag snakker vi om? Promiller, prosenter eller titalls prosenter ut fra trettdobling av pris (fra 2020 til annen halvdel 2022)? At det er mulig å finne utslag av redusert strømforbruk grunnet ekstreme priser, er det ingen som nekter for. 

Jeg vet, elendig fargpalett på de grafene, men det er en skala der. Ca 10% over normalt forbruk i Nord-Norge (som ligger på ca 1/10 av normal pris), og ca 10% under normalt forbruk i Sørøst-Norge, som ligger i størrelseorden 10 ganger normal pris.

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Jag skjønner ikke din foraktfulle holdning overfor Klassekampen og dens artikkel.

Jeg har ikke noe i mot klassekampen som sådan eller artikler om forbruk. Jeg har bare noe i mot dårlig vitenskapelig, matematisk og statistisk arbeide. Det handler om å "veie" kvaliteten på sine kilder og det har Klassekampen et særdeles svakt materiale. Som du ser fra grafene over her er det en del naturlig varians. Klassekampen har étt målepunkt for stigning. Et eneste målepunkt og lager en lang artikkel med sterk overskrift og sterke konklusjoner ut fra det teoretisk svakeste statistiske grunnlaget det er mulig å oppdrive: Ett målepunkt (for stigning/reduksjon). Jeg har lest den og er forferdet over hvor lite statistisk materiale de klarer å koke sammen til mye tekst og sterke konklusjoner.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (20 minutter siden):

Jeg vet, elendig fargpalett på de grafene, men det er en skala der. Ca 10% over normalt forbruk i Nord-Norge (som ligger på ca 1/10 av normal pris), og ca 10% under normalt forbruk i Sørøst-Norge, som ligger i størrelseorden 10 ganger normal pris.

Jeg har ikke noe i mot klassekampen som sådan eller artikler om forbruk. Jeg har bare noe i mot dårlig vitenskapelig, matematisk og statistisk arbeide. Det handler om å "veie" kvaliteten på sine kilder og det har Klassekampen et særdeles svakt materiale. Som du ser fra grafene over her er det en del naturlig varians. Klassekampen har étt målepunkt for stigning. Et eneste målepunkt og lager en lang artikkel med sterk overskrift og sterke konklusjoner ut fra det teoretisk svakeste statistiske grunnlaget det er mulig å oppdrive: Ett målepunkt (for stigning/reduksjon). Jeg har lest den og er forferdet over hvor lite statistisk materiale de klarer å koke sammen til mye tekst og sterke konklusjoner.

Hvis en korrigerer for temperatur så vil en se at strømbruken er nærmest identisk fra et år til et annet. Du prøver å bevise noe ut fra grafer og så har du ikke en gang korrigert for den mest utslagsgivende faktoren! En ser at en kald juli gir stort utslag i Midt-Norge og pa samme måte en varm august gir lav strømbruk i Sør-Norge. Din bruk av grafer her ville bli dømt nedenom og hjem om innlegget ditt var presentert i en vitenskapelig sammenheng.

 

Å påstå at målinger over et kvartal i to ganske like år er kun et målepunkt, er en ganske ekstrem påstand. Det dreier seg naturligvis om millioner av målinger over hele landet (både strøm og temperaturer).

I Klassekampens artikkel tar en utgangspunkt i summen av alle disse målingene.

Endret 4. september 2022 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (2 minutter siden):

Å påstå at målinger over et kvartal i to ganske like år er kun et målepunkt, er en ganske ekstrem påstand. Det dreier seg naturligvis om millioner av målinger over hele landet (både strøm og temperaturer).

For å måle stigning (den deriverte) trenger man minst to målepunkter. Antall deriverte (stigning) blir N-1. Når N=2 så ser du at antall deriverte blir 1. Klassekampen valgte Q1 2020 og Q1 2022 og fikk én verdi for deriverte. At hvert av de to målepunktene de valgte representerer et gjennomsnitt over et helt land gjør det ikke til "flere" målepunkter. Det er fortsatt to målepunkt, som ble derivert og dermed étt målepunkt for stigning.

Grafene jeg viste er ikke temperaturkorrigert, men viser likevel et forbruk utenfor alle de tidligere årene. Det er selvsagt ikke perfekt,  men i hvert fall mange hakk over Klassekampens ene målepunkt for deriverte.

 

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (52 minutter siden):

For å måle stigning (den deriverte) trenger man minst to målepunkter. Antall deriverte (stigning) blir N-1. Når N=2 så ser du at antall deriverte blir 1. Klassekampen valgte Q1 2020 og Q1 2022 og fikk én verdi for deriverte. At hvert av de to målepunktene de valgte representerer et gjennomsnitt over et helt land gjør det ikke til "flere" målepunkter. Det er fortsatt to målepunkt, som ble derivert og dermed étt målepunkt for stigning.

Grafene jeg viste er ikke temperaturkorrigert, men viser likevel et forbruk utenfor alle de tidligere årene. Det er selvsagt ikke perfekt,  men i hvert fall mange hakk over Klassekampens ene målepunkt for deriverte.

 

Her synes jeg du tar veldig feil! Primært er spørsmålet her om husholdninge har endret sin strømbruk fra to nærliggende år over samme tidsperiode (første kvartal 2020 og 2022) når pris på strøm er ti til trettidoblet . Denne perioden er den beste da strømbruken er på sitt høyeste og de to årene var ganske like med hensyn til temperatur (den viktigste faktoren for nivået på strømbruken). Om du mener Klassekampen's data og konklusjon om  null priselastisitet er feil, så får du argumentere for det! Grafer som ikke er korrigert for temperatur er fullstendig skivebom!

[qualbeen]

Simen1 skrev (7 timer siden):

Som motstykke til Klassekampens elendige innsamling av data for norsk kraftforbruk så fant jeg en artikkel med mer detaljerte data, for flere år, hos iTromso. Her ser vi ganske tydelig, konsekvent over mange måneder og over flere prisområder, at forbruket har vært lavere der strømmen har vært dyr, og høyere der den har vært billig. Med andre ord, markedskreftene fungerer - priselastisitet finnes i strømmarkedet. Stikk i mot hva enkelte her har prøvd å slå fast på bakgrunn av Klassekampens svært mangelfulle data.

 

 

Svært spennende artikkel! Takk for at du deler. 

Grafene blir litt mer lesbare hvis du slår av "mørkt modus", siden iTromsø tydeligvis ikke støtter dette særlig godt ... 🙈

Grafen over sørvest-Norge bekrefter riktignok ikke din hypotese. Så vidt jeg kan se er forbruk i 2022 relativt gjennomsnittlig (den røde linjen), og fokuserer vi på hele 2021 er det enda mer dystert. All time high, til tross for høye priser! 
 

Endret 4. september 2022 av qualbeen
Edit: fremstår ikke hele '21 som et rekordår, da? 🤔

[Ketill Jacobsen]

qualbeen skrev (32 minutter siden):

Svært spennende artikkel! Takk for at du deler. 

Grafene blir litt mer lesbare hvis du slår av "mørkt modus", siden iTromsø tydeligvis ikke støtter dette særlig godt ... 🙈

Grafen over sørvest-Norge bekrefter riktignok ikke din hypotese. Så vidt jeg kan se er forbruk i 2022 relativt gjennomsnittlig (den røde linjen), og fokuserer vi på hele 2021 er det enda mer dystert. All time high, til tross for høye priser! 
 

2021 var et spesielt kaldt år i januar og februar og på slutten av året. Korrigerer en for temperatur er det knapt forskjell i husholdningene fra år til år. Selv ikke når prisen på strøm ti til tredvedobles. Priselastisiteter altså nær null som også Klassekampen's artikkel.slo fast.  Noe vi alle visste inderlig godt fra før (unntatt noen professorer i økonomi i Bergen)!

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (17 timer siden):

Her synes jeg du tar veldig feil!

Merkelig svar. Som om fakta bryr seg om synsing. Fakta er at klassekampen har 1 -ett- målepunkt for stigning, og det er syltynt statistisk materiale.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (1 time siden):

Merkelig svar. Som om fakta bryr seg om synsing. Fakta er at klassekampen har 1 -ett- målepunkt for stigning, og det er syltynt statistisk materiale.

Kan du ikke komme med noe konkret i stedet for den falske påstanden om ett målepunkt? Hvordan kan du forklare at ikke strømbruken ikke går ned i 2022 til tross for ti til trettidoblet pris per kWh? Du har så langt ikke klart å angi noen forskjeller på de to årene.

På tide å erkjenne de faktiske forhold om null priselastisitet for strøm og oppgi ditt retoriske felttog!

Endret 5. september 2022 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Klassekampen har to målepunkter, som deriveres og blir til étt målepunkt. Bare les artikkelen så ser du. Det er ikke noe å forklare ut over at Klassekampens konklusjoner er trukket på et syltynt statistisk grunnlag. Grafene jeg viste lengre opp her har mange målepunkter og de viser konsistent lavere forbruk i alle månedene hittil i år i NO1 og konsistent høyere i NO4. Du får lese seg opp på statistikk og beregne variansen i Klassekampens ene målepunkt.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (21 minutter siden):

Klassekampen har to målepunkter, som deriveres og blir til étt målepunkt. Bare les artikkelen så ser du. Det er ikke noe å forklare ut over at Klassekampens konklusjoner er trukket på et syltynt statistisk grunnlag. Grafene jeg viste lengre opp her har mange målepunkter og de viser konsistent lavere forbruk i alle månedene hittil i år i NO1 og konsistent høyere i NO4. Du får lese seg opp på statistikk og beregne variansen i Klassekampens ene målepunkt.

Hva er du driver med? Er.det  voksenopplæring i vitenskapelig teori med fokus på måling og derivering du driver med?. I NO1 har pris gått opp 800% og forbruk gått ned med 1,85%. Det forteller oss at priselastisiteten er null. Du indikerer at befolkningen i NO1 er blitt fordoblet siden 2020 og forbruket reelt har gått mye ned grunnet høy pris. Intet tyder på det og ingen andre relevante endringer har skjedd. Ditt felttog mot Klassekampens artikkel er uforståelig og ingen andre har kommet med liknende innvendinger (abonnerer på Klassekampe og tre andre aviser).

[Jens Kr. Kirkebø]

Ketill Jacobsen skrev (6 timer siden):

Kan du ikke komme med noe konkret i stedet for den falske påstanden om ett målepunkt? Hvordan kan du forklare at ikke strømbruken ikke går ned i 2022 til tross for ti til trettidoblet pris per kWh? Du har så langt ikke klart å angi noen forskjeller på de to årene.

På tide å erkjenne de faktiske forhold om null priselastisitet for strøm og oppgi ditt retoriske felttog!

Det er nok litt for tidlig å konkludere. Vent til november og desember er over så kan vi se ståa da. Forrige vinter var alt for tidlig for at folk kunne ha gjort tiltak. Det har de forhåpentligvis rukket nå, så jeg vil tro forbruket blir en del lavere denne vinteren. 

Vi regner med å kutte forbruket 10- 20% i år, i tillegg til en dobling av solcelleproduksjonen. Egentlig ligger vi ganske bra an foreløpig med et forbruk på under 1000kWh i juli og ca. 1100kWh i august. I fjor var tallene 1451kWh og 1852kWh. 

[qualbeen]

Jens Kr. Kirkebø skrev (8 timer siden):

Det er nok litt for tidlig å konkludere. Vent til november og desember er over så kan vi se ståa da. Forrige vinter var alt for tidlig for at folk kunne ha gjort tiltak. Det har de forhåpentligvis rukket nå, så jeg vil tro forbruket blir en del lavere denne vinteren. 

Vi regner med å kutte forbruket 10- 20% i år, i tillegg til en dobling av solcelleproduksjonen. Egentlig ligger vi ganske bra an foreløpig med et forbruk på under 1000kWh i juli og ca. 1100kWh i august. I fjor var tallene 1451kWh og 1852kWh. 

Hvilke tiltak har folk flest gjort? 

Såklart, noen har handlet inn større kvanta ved, og planlegger mindre elektrisk oppvarming enn normalt. Noen få har kanskje omsider somlet seg til å investere i varmepumpe (selv om de fleste har hatt dette noen år nå). En og annen har kanskje pælmet elbilen og gått tilbake til diesel? Fler solcellepanel har vi nok riktignok sett.

Men grovt sett, summa sumarum, har de fleste husholdninger svært få tiltak å gå på. Magisk vis forvandle bygningskroppen til et pluss-hus med alt hva det innebærer? Nei, tror ikke det!

De tiltak som fungerer best, er vel at industrien legger ned og flagger ut. Det har vi sett noen eksempler på.

Selv er jeg riktignok ikke veldig glad i å pisse i buksa for å holde varmen, men dette er tydeligvis ikke noe problem for våre handlingslammede politikere...

[Jens Kr. Kirkebø]

qualbeen skrev (5 timer siden):

Hvilke tiltak har folk flest gjort? 

Såklart, noen har handlet inn større kvanta ved, og planlegger mindre elektrisk oppvarming enn normalt. Noen få har kanskje omsider somlet seg til å investere i varmepumpe (selv om de fleste har hatt dette noen år nå). En og annen har kanskje pælmet elbilen og gått tilbake til diesel? Fler solcellepanel har vi nok riktignok sett.

Men grovt sett, summa sumarum, har de fleste husholdninger svært få tiltak å gå på. Magisk vis forvandle bygningskroppen til et pluss-hus med alt hva det innebærer? Nei, tror ikke det!

De tiltak som fungerer best, er vel at industrien legger ned og flagger ut. Det har vi sett noen eksempler på.

Selv er jeg riktignok ikke veldig glad i å pisse i buksa for å holde varmen, men dette er tydeligvis ikke noe problem for våre handlingslammede politikere...

Sparedusjhode, kortere/sjeldnere dusjer, skru ned varmen en grad eller to, kjøre mindre bil om man har elbil, skru av lyset i rom man ikke oppholder seg i og dimme ned i de man er i er enkle tiltak som svært mange kan gjennomføre. Selv lot vi bl.a være å fylle og varme opp utendørs boblebad i år og skrudde av varmekablene på baderomsgulvet på sommeren. 

[Kalle Klo]

10 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Sparedusjhode, kortere/sjeldnere dusjer, skru ned varmen en grad eller to, kjøre mindre bil om man har elbil, skru av lyset i rom man ikke oppholder seg i og dimme ned i de man er i er enkle tiltak som svært mange kan gjennomføre. Selv lot vi bl.a være å fylle og varme opp utendørs boblebad i år og skrudde av varmekablene på baderomsgulvet på sommeren. 

Kutt i rent luksusforbruk (boblebad) er en ting, og monner kanskje en del, avhengig av hvor mye man bruker det. Noen dusjer vanvittig lenge/ofte, og da kan det nok monne noe. Å skru av lys har ganske begrenset effekt; en "60W-ekvivalent" LED pære bruker 7W. Det vil si 60kWh i året hvis du lar den stå på hele tiden. Når en vanlig enebolig bruker ~20 000 kWh i året, så er det kanskje ikke der man bør fokusere. Blir litt lei meg når jeg hørte om pensjonister som sto opp midt på natten for å koke seg kaffe forrige vinter...

Oppvarming og til dels varmtvann er vel det eneste som hjelper noe særlig. Enova har noen gjennomsnittsbetraktniger her:

https://www.tu.no/artikler/hoye-strompriser-i-sor-norge-dette-trekker-mest-strom-hjemme-hos-deg/513128

qualbeen har et poeng; husholdninger+landbruket er ikke en så stor bidragsyter totalt, dersom et par smelteverk tar seg pause, så monner det bra. Politikerne burde bruke litt tid på dette, man kunne fått til en stor reduksjon i strømforbruk med relativt lav påvirkning på arbeidsplasser, det er mye verre å la det skure og gå, og så konker masse små/mellomstore bedrifter med mange fler ansatte totalt enn det som finnes i kraftkrevende industri. Går det skikkelig skeis med Tyskland i vinter, så er det ikke sikkert at de trenger så mye stål og aluminium allikevel. 

Endret 7. september 2022 av Kalle Klo

[Dubious]

Kalle Klo skrev (3 minutter siden):

dersom et par smelteverk tar seg pause

Så sender de mer strøm til utlandet. 

[Kalle Klo]

2 minutes ago, Dubious said:

Så sender de mer strøm til utlandet. 

Jo, det er sant. Og for norske forbrukere må de betale "strømstøtte", det slipper de med tyske. 

[Dubious]

Kalle Klo skrev (Akkurat nå):

Jo, det er sant. Og for norske forbrukere må de betale "strømstøtte", det slipper de med tyske. 

Hva skjer i vinter når det er null vann i magasinene og Tyskland ikke har overskudd på strøm?

Folk kommer til å fryse ihjel fordvi ingen har strøm, så den strømstøtten vil være null verdt.