Gå til innhold

Makspris på 5,49 kroner per kWh for strøm fredag


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kan dere vennligst fjerne følgende standard avsnitt (sitert i bunn av innlegget) i disse reportasjene, da det er på en side som burde forvente en viss teknisk kompetanse slik at dette ikke trengs forklares, og at hele avsnittet er egentlig totalt irrelevant for artikkelens innhold og forståelse av denne? 

For egen del så synes jeg avsnittets eksempel tjener ingen andre formål enn å dumme ned brukeren og ikke minst journalisten. Hva har mengden energi forbrukt på en dusj, med forståelsen av kW vs kWh? Spesielt er det og at forbeholdene er så store, at opplysningen i seg selv har null verdi, så lenge man ikke har med de parameterne som forklarer regnestykket.

"En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer."

Lenke til kommentar

Siden dette er en NTB pressemelding så synes jeg det hører med. Fint å få fokus på dusjvann i stedet for lyspærer som sitter i ryggmargsrefleksen fra besteforeldregenerasjonen.

Jeg synes derimot at vi i TU fortjener vår egen artikkel, skrevet av TU for et teknisk oppegående publikum. Linket til den samme tråden selv om artikkelen oppdateres daglig. Det kan da ikke være så vanskelig eller kostnadsdrivende å bare oppdatere tallene og trykke republiser daglig.

Et annet forslag til artikkel er ukentlige oppdaterte artikler om produksjon, forbruk, overskudd, tilsig og fyllingsgrad i hvert prisområde, samt grafikk med piler for energitransport mellom regionene. Tykkere pil = mer energi.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Snowleopard said:

Kan dere vennligst fjerne følgende standard avsnitt (sitert i bunn av innlegget) i disse reportasjene, da det er på en side som burde forvente en viss teknisk kompetanse slik at dette ikke trengs forklares, og at hele avsnittet er egentlig totalt irrelevant for artikkelens innhold og forståelse av denne? 

For egen del så synes jeg avsnittets eksempel tjener ingen andre formål enn å dumme ned brukeren og ikke minst journalisten. Hva har mengden energi forbrukt på en dusj, med forståelsen av kW vs kWh? Spesielt er det og at forbeholdene er så store, at opplysningen i seg selv har null verdi, så lenge man ikke har med de parameterne som forklarer regnestykket.

"En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer."

Er vel enklest å skrive at "en watt er hvor fort strøm brukes, en kilowattime er mengden strøm som brukes"

Lenke til kommentar
TheSnidr skrev (6 minutter siden):

Er vel enklest å skrive at "en watt er hvor fort strøm brukes, en kilowattime er mengden strøm som brukes"

Man bruker vel ofte KJ eller MJ for energimenge men ofte regner man om til KWh selv om omregningen bare er 3.6 eller 3600

Litt rart. På matvarer bruker man KJ mens på strøm er det kWh. Kanskje man burde oppgi energimengde i kWh på matvarer også slik at folk kan regne ut hvor mye de betaler for mat i forhold til strøm. En kilo smør koster 60kr og inneholder ca 8 kWh

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (15 minutter siden):

Siden dette er en NTB pressemelding så synes jeg det hører med. Fint å få fokus på dusjvann i stedet for lyspærer som sitter i ryggmargsrefleksen fra besteforeldregenerasjonen.

Jeg synes derimot at vi i TU fortjener vår egen artikkel, skrevet av TU for et teknisk oppegående publikum. Linket til den samme tråden selv om artikkelen oppdateres daglig. Det kan da ikke være så vanskelig eller kostnadsdrivende å bare oppdatere tallene og trykke republiser daglig.

Et annet forslag til artikkel er ukentlige oppdaterte artikler om produksjon, forbruk, overskudd, tilsig og fyllingsgrad i hvert prisområde, samt grafikk med piler for energitransport mellom regionene. Tykkere pil = mer energi.

Poenget er at eksempelet nok er gresk for de som ikke kan dette allerede, og man forstår like lite eller enda mindre når de leser dette. Her må de komme med en langt bedre forklaring, uten å bli "nerdespråk" for de denne egentlig prøver å treffe. Denne står nå til stryk slik den er skrevet.

Forøvrig enig i at enten skriver de en bedre artikkel for sitt publikum, eller så kan de nesten la være å publisere den på TU.no.

TheSnidr skrev (16 minutter siden):

Er vel enklest å skrive at "en watt er hvor fort strøm brukes, en kilowattime er mengden strøm som brukes"

Er ihvertfall en bedre forklaring enn TU sin. Sikker på at de klarer å skrive noe lettforståelig og forklarende, om de bare orker.

Lenke til kommentar
16 minutes ago, Trestein said:

Man bruker vel ofte KJ eller MJ for energimenge men ofte regner man om til KWh selv om omregningen bare er 3.6 eller 3600

Litt rart. På matvarer bruker man KJ mens på strøm er det kWh. Kanskje man burde oppgi energimengde i kWh på matvarer også slik at folk kan regne ut hvor mye de betaler for mat i forhold til strøm. En kilo smør koster 60kr og inneholder ca 8 kWh

Joule brukes gjerne når man fokuserer på varmeenergi og ikke tenker strøm i utgangspunkt (energiinnhold i brensler inkl mat).

Men det virker som om man går bort fra det også: så en privat gassregning nylig som var oppgitt i kWh.

Endret av trikola
Lenke til kommentar
trikola skrev (1 time siden):

Joule brukes gjerne når man fokuserer på varmeenergi og ikke tenker strøm i utgangspunkt (energiinnhold i brensler inkl mat).

Men det virker som om man går bort fra det også: så en privat gassregning nylig som var oppgitt i kWh.

Ja men en jole er en joule enten det er strøm smør eller diesel. Som sagt så kan man forvirre folk totalt med enheter. Hva sier en heat rate på 8000KJ/kWh deg? Helt vanlig måte å oppgi virkningsgrad på kraftverk. Misliker forøvrig den enheten sterkt

Lenke til kommentar
13 minutes ago, Trestein said:

Hva sier en heat rate på 8000KJ/kWh deg? Helt vanlig måte å oppgi virkningsgrad på kraftverk.

Viste jeg ikke. Har alltid bare sett %.

Men gir mening: brenselenergi/avgitt elektrisk energi. Er jo også vanligvis resiprok: avgitt energi/brenselenergi - da blir det virkelig forvirrende, ja.

Er du sikker på at det da betegnes som virkningsgrad? Innsatsfaktor skulle man tro.

 

Endret av trikola
Lenke til kommentar
trikola skrev (1 time siden):

Viste jeg ikke. Har alltid bare sett %.

Men gir mening: brenselenergi/avgitt elektrisk energi. Er jo også vanligvis resiprok: avgitt energi/brenselenergi - da blir det virkelig forvirrende, ja.

Er du sikker på at det da betegnes som virkningsgrad? Innsatsfaktor skulle man tro.

 

Kj inn fyrt delt på produsert kWh . Men KJ kan omskrives til kWh ved å dele på 3600sek Da får man tallet 8000/3600 som er 2.22kWh/kWh eller kun 2.22 snur man det på hodet og sier 1/2.22 får man 0.45 som igjen kan sies å være termisk virkningsgrad 45%

Som sagt så er det helt vanlig men ved litt omregning har det ingen enhet og betyr bare innfyrt energi delt på avgitt. Avgitt delt på innfyrt er virkningsgrad. Som sagt et meningsløst tall med mindre du regner om til virkningsgrad eller kWh/kWh

Lenke til kommentar
4 hours ago, trikola said:

Joule brukes gjerne når man fokuserer på varmeenergi og ikke tenker strøm i utgangspunkt (energiinnhold i brensler inkl mat).

Men det virker som om man går bort fra det også: så en privat gassregning nylig som var oppgitt i kWh.

Joule kan brukes om så mangt. For eksempel energien for å flytte bits i en databrikke pJ/bit (picoJoule per bit). Eventuelt pJ/s. picoJoule kan konvereres til effektrbruk i Watt.

Du skriver tenker "strøm". Nordmenn har en lei tendens til å bruke ordet  støm når de ikke mener strøm.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...