Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Sett fra kraftkommunenes perspektiv er det ikke nødvendigvis så rosenrødt som det kan virke ved første øyekast. Ja, mange kommuner i Norge tjener masse ekstra på høye strømpriser, siden vi har vært så smarte å knytte lokale fordeler til strømproduksjonen. Det bidrar i stor grad til drift av helse- og skolevesen i de kommunene som har slike inntekter. Disse inntektene øker nå, og det blir ett godt år for regnskapsavdelinga. 

Men avhengig av hvem som sitter i Regjering, betyr dette at Regjeringen vil avgjøre hvor mye disse kommunene skal kuttes i statlige overføringer. Hvis en kommune får en milliard ekstra i strøminntekter, betyr det at Staten har mulighet til å kutte tilsvarende mye i statlige overføringer til kommunen. Dette er penger som da heller kan brukes til noe annet.

Det er da opp til hvilke partier som sitter i Regjering hvordan disse midlene blir kuttet. Dersom man har en regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan vi forvente at Senterpartiet vil sloss mot kutt til kommunene. Dersom man derimot har en regjering bestående av Venstre, Framskrittspartiet og Høyre kan man forvente at disse midlene vil gå til skattekutt. Uansett hvem som er i regjering må kraftkommunene regne med mindre statlige overføringer når de selv går godt.

Interessante spørsmål vil da være om kuttene på sikt er betydelige, i verste fall til og med større enn merinntektene for kraftkommunene, og i hvilken grad dette øker eller minker overføringene også til de andre kommunene som ikke har kraftinntekter. Et mulig utfall er at kraftkommunene får noe bedre økonomi mens de andre kommunene får betydelig dårligere økonomi enn før.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Sitat

 

Dansk politi har pågrepet og siktet åtte ansatte i et energiselskap i Danmark, fremgår av en pressemelding onsdag kveld.
Politiet mistenkter at de ansatte, deriblant personer i ledelsen, skal ha fått en ulovlig fortjeneste på et tresifret millionbeløp, opplyses det.
– På bakgrunn av etterforskningen har vi i dag kunnet siktet åtte personer som er ansatt i et dansk energihandelsselskap som handler strøm på den nordiske børsen. Vi har en sterk mistanke om at de ansatte har skaffet seg ulovlig fortjeneste ved markedsmanipulasjon for et tresifret millionbeløp, og med dagens pågripelser har stoppet dem i deres antatt ulovlige virksomhet, sier visepolitiinspektør Sasha Nielsen i NSK.

 

Lenke til kommentar
Ronerik skrev (26 minutter siden):

i den del av Norge där produktionen av el är minst miljövänlig, på grund av några procent gaskraft, är elen också billigast.

I den delen av landet der vi har mest reinsdyr, er strømmen billigst.
I den delen av landet der det er kaldest, er strømmen billigst.
I den delen av landet der man ikke har tett tilknytning til dysfunksjonelle markeder, er strømmen billigst.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, tommyb said:

Ahnold klasse one-liner, men jeg tenker du forsto at budskapet er at billig overskuddsenergi er et gode.

Om du ser på samme bilde så ser det ikke ut som at vi får særlig mye billigere strøm av det. Hva tror du skjer egentlig?

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
3 hours ago, oldboy said:

Om du ser på samme bilde så ser det ikke ut som at vi får særlig mye billigere strøm av det. Hva tror du skjer egentlig?

Jeg kommenterte ikke bildet. Jeg kommenterte at overskuddsenergi fra uregulerbar energi er et gode. Det er naturligvis et gode man må legge til rette for å bruke. Om det ikke er lagt til rette for det, kan det oppstå situasjoner som den du viser til i illustrasjonen. Hvis produsenten av denne kraften hadde evne og mulighet til å lagre energi, hadde situasjonen ikke oppstått. Om andre organisasjoner i landet hadde denne evnen, kunne de absorbert denne energien gratis eller mot overføringskost. Da hadde heller ikke den situasjonen oppstått. Det er mye man kunne gjort med overskuddsenergi. Pumpekraftverk er det enkleste eksemplet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når det gjelder hva jeg tror skjer, burde jeg vel strengt tatt lest meg opp på det før jeg uttaler meg. Det virker i alle fall ikke som prisen sprer seg til nabolandene. Det skjer noe eksport, så da er det vel noen i andre enden som tjener både på å ta i mot og på å selge videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
44 minutes ago, tommyb said:

Jeg kommenterte at overskuddsenergi fra uregulerbar energi er et gode. Det er naturligvis et gode man må legge til rette for å bruke. Om det ikke er lagt til rette for det, kan det oppstå situasjoner som den du viser til i illustrasjonen. Hvis produsenten av denne kraften hadde evne og mulighet til å lagre energi, hadde situasjonen ikke oppstått. Om andre organisasjoner i landet hadde denne evnen, kunne de absorbert denne energien gratis eller mot overføringskost. Da hadde heller ikke den situasjonen oppstått. Det er mye man kunne gjort med overskuddsenergi. Pumpekraftverk er det enkleste eksemplet.

Dette er jo akkurat hva som er problemet med uregulerbar kraftproduksjon. Vi skaper et problem som er helt unødvendig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
oldboy skrev (På 20.4.2023 den 16.36):

Om du ser på samme bilde så ser det ikke ut som at vi får særlig mye billigere strøm av det. Hva tror du skjer egentlig?

Jeg kan forklare deg det. Tenk på sentraleuropa som en diger vindturbin og Norge som et digert batteri, en kabel mellom disse og forbrukere på begge sider av kabelen. Det som skjer er at når sentraleuropa sliter med negative priser så har vi på batterisiden ganske normal pris. Vi skjermes altså for de enorme prissvingningene de har i sentraleuropa. Når jeg sier sliter med negative priser så mener jeg produsentene. De taper penger så det suser på dette. Det ikke sunt for markedet. Forbukerne i sentraleuropa nyter selvsagt godt av at produsentene gir de både penger og strøm, men det må selvsagt tas igjen senere eller så går jo produsentene konk. Derfor får de også mye høyere pristopper der. Vel, ikke bare på grunn av at de må ta igjen det tapte, men også fordi tilgangen på strøm er for knapp når det ikke blåser. Da gjelder budrunder. Her på batterisiden av kabelen er vi skjermet for de høye pristoppene.

Norges "batteri" skjermer oss kraftig fra prissvingninger. Både topper og bunner.

Store svingninger er et stort problem for både industrien og private siden de i stor grad må justere forbruket etter prisene opp og ned, ofte ikke takt med det de ellers ønsker. Selv her i Norge med våre små svingninger er det folk som klager på at det svinger. Det sier litt om hvor ille svingningene er nedover sentraleuropa.

Framstillingen er selvsagt veldig forenklet, men jeg tror det tar fram nerven i det som skjer på en pedagogisk måte.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Spådom: Regulering av forbruk etter pris og akkumulering av energi til man har behov for den kommer til å bli ennå viktigere de neste ti årene. Det skyldes at uregulerbar kraft bygges ut kraftig i hele Europa. I det begrepet legger jeg også kjernekraft. Kjernekraft er ikke særlig regulerbart etter svingende forbruk. Konstant ikke-regulerbar kraft løser ikke problemer når forbruket varierer. Derfor er våre vannmagasiner verdifulle batterier for resten av Europa. Kapasitetsmessig er kablene alt for spinkle til å gjøre hele jobben alene og våre vannkraftverk er ikke designet for så kraftig effektkjøring som Europa har behov for. Det monner ikke, men vi kan likevel tjene milliarder på å skyfle kraft inn og ut et par ganger i døgnet. Europa trenger også egen energiakkumulering og mer regulerbar kraft.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...