Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Jarmo]

Sitat

 

Under en pressträff på måndagskvällen uppgav Eduardo Prieto, driftschef på REE, att 15 gigawatt elproduktion plötsligt ”saknades” i systemet. Det motsvarar 60 procent av Spaniens hela elkonsumtion vid tillfället.

Dippen fick kopplingen mellan det spanska och franska elnäten att brytas, vilket gjorde att elnätet i Spanien kollapsade.

 

https://www.expressen.se/nyheter/varlden/darfor-forsvann-elen-helt-i-spanien/

Vi bør vel ha store batterier da

Endret 29. april av Jarmo

[Smule8o]

24 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Det finnes også mange mikrogrid-systemer uten roterende masse i det hele tatt. 

Ja det gjør det. Men hva har det med frekvensstabilitet i store nasjonale system å gjøre?

Blir litt som å si at brannsikring av store boligblokker ikke betyr noe da det finnes mange vedskjul helt uten brannsikring 

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (30 minutter siden):

"Batteries can supply power to the grid in fractions of a second in the event of a drop in frequency and are the fastest power reserve available"

Så vidt jeg har forstått så stemmer det at batterier kan gjøre alle typer stabilisering i et kraftnett (det er mange typer stabiliseringstjenester). Men det er ikke alle typene batterier er konkurransedyktig på. Derfor har roterende masse fortsatt en viktig rolle i kraftnettet.

https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/sup/temarapport---stabilitet-i-et-kraftsystem-i-endring.pdf

Endret 29. april av Simen1

[Gazer75]

Simen1 skrev (1 time siden):

Har du noen formening om når NO4 klarer å komme ned mot median fyllingsgrad og dermed opp på mer normale priser?

Nei har nok ikkje det. Med mykje snø så blir det nok fulle magasin utover våren.

Kanskje dei må betale Svenske kraftverk for å ikkje produsere slik at ein kan eksportere meir

Skal rette meg sjølv litt. Ser at marknadskapasiteten på linjene over grensa er på 700+250MW. Kva som gjer at ei 420kV lineje har så då dårleg kapasitet veit eg ikkje. Kan vere flaskehalsar på Svensk side. Ei slik linje burde klare 1500MW åleine. Det er jo også ei 132kV linje over grensa der kor E10 går som også vil vere ein del av NO4<->SE1.
Sørover til NO3 er den sett til 1200MW ser eg.

Hjelper nok heller ikkje at det var havari på ei mast på linja mellom Kobbelv og Ofoten i midten av mars. Pga dette så er NO4->NO3 redusert til 500MW, NO4->SE1 er kun 200MW og NO4->SE2 er på 150MW.
Ved siste oppdatering for to veker sidan var sluttdato 9. mai på denne feilen.

[Simen1]

Det går også en 220kV fra Varangerbotn til Finland (Open infrastructure map), men det er visst bare opp mot 100 MW i følge Statnett. Det ser ut som det går hus forbi for Nordpool.

[Gazer75]

Linja til Finland er ikkje ein del av marknaden generelt. Usikker på kvifor. Den har uansett låg kapasitet begge vegar og var kun meint som ein reserve for aust-Finnmark når den vart bygd. Det er kun ei 132kV linje mellom Lakselv og Adamselv, så om den er ute så ville heile det området vore i såkalla øydrift utan linja til Finland.

Et vel snakk om å byggje eit "back-to-back" HVDC anlegg i ein eventuell ny 420kV stasjon nokre km vest for dagens stasjon i Varangerbotn. Då vil dei ha full kontroll på flyten.

[Jarmo]

Gazer75 skrev (3 minutter siden):

Linja til Finland er ikkje ein del av marknaden generelt. Usikker på kvifor. Den har uansett låg kapasitet begge vegar og var kun meint som ein reserve for aust-Finnmark når den vart bygd. Det er kun ei 132kV linje mellom Lakselv og Adamselv, så om den er ute så ville heile det området vore i såkalla øydrift utan linja til Finland.

Et vel snakk om å byggje eit "back-to-back" HVDC anlegg i ein eventuell ny 420kV stasjon nokre km vest for dagens stasjon i Varangerbotn. Då vil dei ha full kontroll på flyten.

https://gavcci.no/to-losninger-samme-kapasitet-hvorfor-velge-den-dyreste-kraftlinjen/

[Gazer75]

Det er vel søkt om meir kraft enn det ei 132kV linje har kapasitet til, så om dette skal leverast så må ei 420kV linje byggjast.

https://www.statnett.no/vare-prosjekter/region-nord/skaidi-varangerbotn/lebesby-seidafjellet/

Endret 29. april av Gazer75

[trikola]

2 hours ago, Simen1 said:

Så vidt jeg har forstått så stemmer det at batterier kan gjøre alle typer stabilisering i et kraftnett (det er mange typer stabiliseringstjenester). Men det er ikke alle typene batterier er konkurransedyktig på. Derfor har roterende masse fortsatt en viktig rolle i kraftnettet.

Det er jo egentlig ikke batteriene men "grid-forming" invertere mellom batteri og nett som kan stabilisere i dag. Har man allerede masse-rik roterende generering med passende frekvens er stabilisering innebygd uten inverter.

Forøvrig har jeg lært at slike batterier tilkoblet nettet ikke oppgis i MWh (energi) men i MW (invertereffekt). For egentlig er det jo invertereffekten som er relevant. Et kullkraftverk oppgis jo heller ikke med lagringsplassen for kull.

Endret 29. april av trikola

[J-Å]

2 hours ago, Simen1 said:

Så vidt jeg har forstått så stemmer det at batterier kan gjøre alle typer stabilisering i et kraftnett (det er mange typer stabiliseringstjenester). Men det er ikke alle typene batterier er konkurransedyktig på. Derfor har roterende masse fortsatt en viktig rolle i kraftnettet.

Ja, hvis en batteripakke skal brukes til de raskeste endringene, så vil på de mest brukte batteriene for tiden,  bare en liten del av energikapasiteten utnyttes ved noen sekunders topplast. Slike batterier egner seg best for ladings- og utladingsperioder på ca. 0.5- 1 time (Charge rate 1C-2C). Mens for eksempel superkondensatorer egner seg for kortere perioder

[Simen1]

trikola skrev (14 minutter siden):

Forøvrig har jeg lært at slike batterier tilkoblet nettet ikke oppgis i MWh (energi) men i MW (invertereffekt). For egentlig er det jo invertereffekten som er relevant. Et kullkraftverk oppgis jo heller ikke med lagringsplassen for kull.

For batterier er begge deler relevante. For kullkraftverk så er det annerledes fordi lagringsplass til kull er tilnærmet gratis. Et kullkraftverk kan for eksempel ha 1000 ganger mer energi enn et batteri på lager, uten at det koster mer enn batteriet. Derfor er ikke lagringsplass for kull en begrensende faktor man regner med.

Bare celle-prisen på batterier ligger i størrelseorden 1000 kr/kWh. Kull koster i størrelseorden 1000 kr/tonn, der hvert tonn inneholder ca 8000 kWh energi. Selv med bare 37% virkningsgrad i et dårlig kullkraftverk så koster batterier i størrelseorden 3000 ganger mer per kWh. Derfor er det en faktor man tar med når det gjelder batterier, men ikke kull.

[Jarmo]

https://www.tn.se/ekonomi/42571/nya-forslaget-pa-elomraden-de-kan-bli-vinnarna/

https://www.tn.se/hallbarhet/42566/nya-algoritmen-skapar-kaos-i-elsystemet-sa-drabbas-du/

Endret 29. april av Jarmo

[kremt]

Første gang jeg har sett minuspriser i NO3. Torsdag kveld blir det -7 en time og -2 neste time. Jeg ser elven er stor for tiden så det er nok mye smelting + en god del vanlig nedbør også i det siste. 

[Jarmo]

kremt skrev (2 timer siden):

Første gang jeg har sett minuspriser i NO3. Torsdag kveld blir det -7 en time og -2 neste time. Jeg ser elven er stor for tiden så det er nok mye smelting + en god del vanlig nedbør også i det siste. 

https://www.europower.no/kraftmarked/setter-rekord-i-antall-minustimer-for-hele-maneden-pa-ett-dogn/2-1-1734220?zephr_sso_ott=u9KLw3

[Jarmo]

 

Sitat

 

For andre år (2023) på rad var vinden den viktigste strømkilden og sto for 23,3 % av dem samlede produksjonen. Solenergi utgjorde 14 %, mens 9,5 % kom fra vannkraft, opplyser REE.

20,3 % av strømmen i Spania kom fra atomkraft, en andel som holdt seg stabil, mens gass falt fra rundt 24 prosent til 17,2 prosent.

Altså Spania har 6 atomkraftverk og 7 vannkraftverk, som står for ca. 29,8% av kraftforsyning.

Det er da altså ikke nevnt i media, bare fornybar energi.

Nå hjalp dette lite da stabiliteten i strømnettet kollapset.

 

I følge avisa The Guardian var Spanias kraftnett klokken 12:30 den 28. april dominert av fornybare energikilder. Rundt 80 prosent av strømproduksjonen kom fra solenergi og vindkraft. The Guardian skriver at dette ga et kraftsystem med lite av den bevegelsesenergien som er lagret i roterende turbiner og generatorer. Denne energien er kritisk for å holde strømnettet stabilt.

I følge Red Electrica, Spanias nasjonale nettoperatør, utløste en plutselig og ekstrem svingning i nettfrekvensen over hele landet og inn i Portugal. El País rapporterer at det var det verste frekvensavviket på over et tiår, der landet mistet 15 gigawatt energi i løpet av få øyeblikk. Noen eksperter mener at en viktig årsak til at systemet ikke kunne stabilisere seg, var mangel på “treghet” i den moderne strømmiksen. Strømnettet i Europa må opprettholde en konstant frekvens på 50 hertz (Hz), noe som betyr at vekselstrømmen endrer retning 50 ganger per sekund. Denne synkroniserte rytmen sikrer at alt utstyr som er koblet til nettet, fungerer trygt og effektivt. Ustabil vindkraft og solkraft må ha backup. Strømnettet, transformatorer og systemet er ikke bygget for ustabil vind og solkraft. Det er svigningene utenfor 49,9 og 50,1 Hz, ideelt 50 Hz. Det er ikke bare 220 volt som bestemmer, men vekselstrømmen AC som er problemet når det blir voldsomme svigninger i Hz (stort forbruk/lite forbruk).Når en stor strømkilde plutselig svikter, vingler den frekvensen, noe som destabiliserer hele systemet og fører til omfattende strømbrudd.

 

I tradisjonelle strømsystemer leveres treghet av store, roterende turbiner i gass-, kull-, vann- eller kjernekraftverk. Men etter hvert som Spania raskt har gått over til fornybar energi – spesielt solenergi (PV) og vind – er landet nå avhengig av energikilder som ikke naturlig gir treghet.

Da frekvensen falt i går, klarte ikke nettet å absorbere sjokket.

Hele systemet raste sammen – noe som førte til det som kalles et «black start»-scenario: en fullstendig omstart av det nasjonale kraftsystemet, med start fra bunnen av ved hjelp av spesielle reservestasjoner.

 

 

 

Kilde: Energi Watch og SI (Spania i dag)

Endret onsdag kl 17:46 av Jarmo

[helsten2]

[Simen1]

Jarmo skrev (17 timer siden):

Kilde: Energi Watch og SI (Spania i dag)

Vestlige land har satset 100% på at kraftforsyning skal være et altomfattende nettverk der bransjen selv har tatt lederrollen i filosofien bak nettverket: Personlig eller områdevis selvforsyning "øydrift" er uønsket siden det "omgår" bransjens nettverk. Norge har til og med lovfestet rett til å koble seg til kraftnettet: forsyningsplikt. Filosofien bak dette er delvis at kraftnett skal få flere kunder å fordele kostnadene på, samt at denne "retten" i praksis tar ut bunnen av markedet for øydrift og selvforsyning. Konsesjoner på både produksjon og distribusjon tar også bort markedet for å lage lokale nettverk der f.eks en bygd forsyner seg selv på sin måte. Leverandørkjedene til øydrift-utstyr er dermed ikke-eksisterende. Noe selvsagt bransjen bak nettverkstankegangen tjener på gjennom 100% markedsandel = monopol.

De siste tiårene har derimot øydrift blitt stadig mer aktuelt og tilgjengelig gjennom både solcelleanlegg, mikrokraftverk og byggeforskrifter som reduserer kraftbehovet så mye at selvforsyning blir mer oppnåelig.

Jeg bare kaster inn en brannfakkel i diskusjonen her om at kanskje vestens nettverkstankegang har vært for dominerende. Klart det har mange fordeler å flytte kraft geografisk, men i lys av strømbruddet i Spania, sårbarheten i krigsherjede Ukraina og jojo-prisene i spesielt Tyskland, så må man jo innrømme at nettverkstankegangen har store beredskapsmessige svakheter. Kanskje bransjene bak denne tankegangen har fått for stor makt og at strømmarkedet er mer nettverks-basert enn det som er best for folk, land og industrier.

Kanskje vi rett og slett burde legge til rette for en kombinasjon av øydrift og nettverksdrift. At de fleste lokalsamfunn kan klare seg sånn nogen lunde på lokal kraft, i tilfelle nettverket rammes av domioneffekter, naturkatastrofer eller terror. Eksempler:

At boliger utstyres med solceller som kan gi litt strøm i tilfelle kraftnettet ikke kan det, samt at det potensielt kan avlaste kraftnettet.

At industribedrifter (punktforbruk) i større grad kobles opp mot lokale kraftverk (produsenter) omtrent som moderne invertere til solceller, nemlig slik at overskuddsproduksjon potensielt kan sendes ut på kraftnettet og at underskudd potensielt kan dekkes av kraftnettet. Men med øydrift som ønsket normaltilstand.

At geografiske områder som f.eks kommuner og fylker i utgangspunktet er nogen lunde selvforsynte slik at man ikke er totalt avhengig av sentralnettet for at samfunnet skal fungere, slik vi så i Spania på mandag.

Hele ideologien bak hybriddrift (øy og nettverk) vil nok møte stor motstand i kraftbransjen som er totalt dominert av nettverkstankegangen og har sitt livsgrunnlag på den. Hvis man skal få til noe politisk rundt dette så er det viktig at ikke politikerne bare hviler seg på kunnskap og rapporter fra nevnte inhabile bransje. Øydrift, beredskap og distribuerte kraftmodeller må også få en stemme og høres grundig nok.

[Jarmo]

Statkraft har kansellert en kontrakt med hydrogenselskapet Nel om produksjon av grønt hydrogen. Prosjektet var ikke lønnsomt, mener Statkraft.

https://radioh.no/statkraft-skrinlegger-hydrogenprosjekt-kansellerer-kontrakt-med-nel/?utm_source=dlvr.it&utm_medium=facebook

[sk0yern]

Jarmo skrev (1 time siden):

Statkraft har kansellert en kontrakt med hydrogenselskapet Nel om produksjon av grønt hydrogen. Prosjektet var ikke lønnsomt, mener Statkraft.

https://radioh.no/statkraft-skrinlegger-hydrogenprosjekt-kansellerer-kontrakt-med-nel/?utm_source=dlvr.it&utm_medium=facebook

Var vel det Ola Borten Moe mer eller mindre sa. Ble faktasjekk av faktisk.no, som konkluderte med at han tok feil.

Jaja.

[Jarmo]

https://www.vg.no/nyheter/i/1MpgPK/batteri-eksplosjon-i-hytte-flere-skadede-personer