Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Det var lett å skape kraftkristen.   Erna og Jens i fellesskap signerte bort rettighetene til krafta vår til utenlandske krefter.

Da bør det være lett å løse kraftkrisen også.

(Jaja, jeg skjønner at det neppe blir populært å bryte idiotisk ugunstige avtaler for Norge som våre landssvikerske politikere har undertegnet.)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
J-Å skrev (17 timer siden):

Jeg får prøve igjen da, litt mer detaljert. Jeg vet ikke om jeg har de nyeste tallene, men jeg finner at Norges utvekslingskapasitet mot utlandet er omtrent 9000 MW.  Det norske forbruket har vært oppe i 25230 MW. Altså over 34000 MW tilsammen. 

Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2024 en samlet installert produksjonskapasitet på 40077 MW. Av dette er 77% regulerbar kraft, altså knapt 31000 MW. I praksis er det mindre kraft tilgjengelig. Den norske produksjonsrekorden for én enkelttime er på 28293 MW

I NO2 er det enda større knapphet. Vi vil ikke få blackout, nei, for før eller siden når vi prisen i andre enden av eksportkablene. Da vil jo eksporten reduseres. Men det er altså slik vi importerer ekstrempriser.

Selskapene bør tjene penger på å øke effekt, men selvfølgelig må de da før eller siden forholde seg til konkurranse.  når de tilsammen kan produsere mer enn utenlandskabler og innenlands forbruk kan ta imot.  Så lenge prisreduksjonen er mindre enn effektøkningen, så er det jo likevel god butikk. 

 

Dette er hva NVE skriver:

Sitat

På grunn av stor tilgang til regulerbar vannkraft har det tradisjonelt vært mye kortsiktig fleksibilitet og overskudd av effekt i det norske kraftsystemet. Utbygging av produksjonskapasitet har historisk fulgt utviklingen i effektbehov nokså tett (se Figur 1), noe som har sørget for en god effektbalanse i Norge de siste tiårene. Vi har i dag fortsatt god tilgang til effekt i det norske kraftsystemet, og effekttoppen vi så i februar 2021 viste at Norge fortsatt klarer å dekke sitt eget effektbehov, også i stramme situasjoner.

Selvfølgelig kan man klare å ødelegge dette i framtiden, med å basere seg mer på effekt som avhenger av dagens vær.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 2/10/2025 at 8:24 AM, sedsberg said:

Kan noen forklare meg hvorfor det er en selvfølge at strømforbruket stiger omvendt lineært med strømprisen?? Setter dere flere og flere panelovner ut på verandaen jo billigere strømmen blir? Når prisen synker fra 2kr/kwh til 1kr/kwh så åpner dere halvparten av alle vinduene i huset?

Selv med 40 øre/kwh så blir totalprisen ganske høy pga. nettleia.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/nordmenn-kan-drikke-champagne-svenskene-ma-tusle-i-raggsokker/17441733/

Det gjør det selvsagt ikke. Det er mye gaslighting når det gjelder dette med strøm. Strømforbruket mitt styres utelukkende av utetemperaturen. Er det kaldt bruker jeg mye strøm. Hverken selve strømprisen eller nettleietrinnene har noen som helst påvirkning på været, altså har det null relevans for mitt forbruk. Jeg har ingenting det gir mening å skru på om natta, og som forelder er jeg nødt til å gjøre ting når det passer – strømpris har ingenting med det å gjøre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Fatninja said:

Det var lett å skape kraftkristen.   Erna og Jens i fellesskap signerte bort rettighetene til krafta vår til utenlandske krefter.

Da bør det være lett å løse kraftkrisen også.

(Jaja, jeg skjønner at det neppe blir populært å bryte idiotisk ugunstige avtaler for Norge som våre landssvikerske politikere har undertegnet.)

Hva konkret har Jens og Erna gjort for å signere bort rettighetene våre?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
2 hours ago, Simen1 said:

Statnett har publisert en ny rapport om kraftmarkedet framover. Nettavisen omtaler rapporten her:

https://www.nettavisen.no/okonomi/statnetts-nye-langsiktige-kraftanalyse-ser-mer-pessimistisk-pa-fremtidnen/s/5-95-2270425

De har flere brannfakler:

- CO2 kvotesystemet kan rakne

- Hydrogensamfunnet avkles som en virkelighetsfjern fantasi

Jøss, nesten som å lese hva flere av oss her har jazzet om i lengre tid. Hvorfor kommer ikke Statnett med "der er bare å" løsninger mtp fleksibelt forbruk og lagring mon tro? Kanskje det rett og slett ikke er "bare å"?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
5 hours ago, sk0yern said:

Dette er hva NVE skriver:

"...Vi har i dag fortsatt god tilgang til effekt i det norske kraftsystemet, og effekttoppen vi så i februar 2021 viste at Norge fortsatt klarer å dekke sitt eget effektbehov, også i stramme situasjoner..."

Selvfølgelig kan man klare å ødelegge dette i framtiden, med å basere seg mer på effekt som avhenger av dagens vær.

Jeg vet ikke hvilken kompetanse som ligger bak denne uttalelsen til NVE, men det er helt klart at de da baserer seg på at all effekt er tilgjengelig der den trengs, og at prisen går så høyt at eksporten på utenlandskablene stanser opp,  eventuelt blir snudd til import. Og det betyr jo at prisene kan ga helt ut av kontroll. Vi må altså ha nok effekt til å dekke toppforbruk pluss full eksport. Først da kan vi få kontroll på prisene. 

Lenke til kommentar
4 minutes ago, J-Å said:

Jeg vet ikke hvilken kompetanse som ligger bak denne uttalelsen til NVE, men det er helt klart at de da baserer seg på at all effekt er tilgjengelig der den trengs, og at prisen går så høyt at eksporten på utenlandskablene stanser opp,  eventuelt blir snudd til import. Og det betyr jo at prisene kan ga helt ut av kontroll. Vi må altså ha nok effekt til å dekke toppforbruk pluss full eksport. Først da kan vi få kontroll på prisene. 

Mängden vann tillgängligt er noe du antar är oändlig eller i alla fall alltid tillräckligt?  

Lenke til kommentar
1 hour ago, tommyb said:

Skulle nesten tro du hadde gjenoppdaget tittelen på denne tråden ^^, 

Det har vært mange som har foreslått at det er "bare å" pumpe, batteri, hydrogen, smart-grid osv i denne tråden (eller noen av de andre hvor samme har vært diskutert)

Lenke til kommentar

 

33 minutes ago, Smule8o said:

Det har vært mange som har foreslått at det er "bare å" pumpe, batteri, hydrogen, smart-grid osv i denne tråden (eller noen av de andre hvor samme har vært diskutert)

https://www.cleanenergywire.org/news/battery-tsunami-projects-totalling-226-gigawatts-seek-connection-approval-germany

Quote

Transmission grid operators had received 650 connection requests for large battery storage systems by the start of January, but many of these are at an early planning stage, complicating predictions about how many will be realised, according to the article. The latest figures represent an increase of around 40 percent versus three months earlier, when requests totalled only around 161 GW.

The grid storage boom is driven mainly by rapidly dropping battery prices and the possibility of using them for profiting from electricity price fluctuations. The implications for Germany’s electricity system could be huge: even if only half the projects are realised, the storage capacity could supply more than 30 million households for a day, back-of-the-envelope calculations suggest.

Tilgi dem at de skriver om batterikapasitet i gigawatt, de mener inverterkapasitet - har vært i kontakt med dem.

Til sammenlikning er vår kabel til DE på 1 GW om jeg husker rett.

Lenke til kommentar
1 hour ago, fredrik2 said:

Mängden vann tillgängligt er noe du antar är oändlig eller i alla fall alltid tillräckligt?  

Godt poeng, men siden vi får stadig mer norsk og importert vindkraft inn på nettet, så kan vannkraftverkene spare på vannet når prisen er lav. En god utbygging kan typisk bestå av et vindkraftverk i par med ekstra løp og turbiner i et vannkraftverk, med omtrent samme effekt. 

Lenke til kommentar
14 minutes ago, trikola said:

 

https://www.cleanenergywire.org/news/battery-tsunami-projects-totalling-226-gigawatts-seek-connection-approval-germany

Tilgi dem at de skriver om batterikapasitet i gigawatt, de mener inverterkapasitet - har vært i kontakt med dem.

Til sammenlikning er vår kabel til DE på 1 GW om jeg husker rett.

Men ikke ett eneste tall på hvor mye energi som kan lagres i disse batteriene? Og kostnad? Kvalitetsjournalistikk...

Inverterkapasitet er nå mer en kurositet for spesielt interesserte

Har de ikke brukt nok penger på sitt feilslåtte energiewende snart

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For nettinnmatingen er inverterkapasiteten viktigere. Batteriet kan jo utvides senere uten at det endrer noe for nettet. Også SoC på batteriet kan jo variere. Kan tenke meg at batterikapasiteten øker etterhvert når batteriprisene synker enda mer.

Slik jeg har oppfattet er alt dette private investorer. Nettoperatørene har ikke lov å drive med kraftproduksjon.

 

 

Lenke til kommentar

Fordelene med slik batteri effekt er å binde skiftande fornybar med fossil.
Store delar av Europa har mangel på roterande masse og då treng dei noko som kan hjelpe til ved overgangen. Dei kan også hjelpe til ved topplast over kortare periodar.
For dei som lurar så er roterande masse turbinar av ulike slag. Om dei brukar råstoff direkte, via damp eller ein kombinasjon som f.eks. CCGT. Her i Norge så er det alle turbinane i vasskrafta vår.
Fordelen med vasskraft er at turbinane kan køyrast opp og ned raskare. Men moderne gasskraft er også vorte ganske raske til å endre effekt.
Sidan slike også har omformarar, sidan batteri er likestraum, så kan dei yte reaktiv effekt som kan stabilisere nettet.

Lenke til kommentar

Problemet her i Norge er først og fremst hvordan vi skal beholde vann i magasinene til det trengs, d.v.s. langsiktig bevaring av energi over måneder, mens batterier vel skal sørge for utjevning av forbruk/produksjon over kortere tidsperioder (timer/dager).

Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg men jeg ser ikke helt verdien av batterier i det norske strømnettet. Det kan hende at det er lønnsomt p.g.a. svingninger i prisen grunnet prissmitte men den samfunnsøkonomiske nytteverdien for Norge må vel sies å være liten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
TAC-2 skrev (1 minutt siden):

Problemet her i Norge er først og fremst hvordan vi skal beholde vann i magasinene til det trengs, d.v.s. langsiktig bevaring av energi over måneder, mens batterier vel skal sørge for utjevning av forbruk/produksjon over kortere tidsperioder (timer/dager).

Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg men jeg ser ikke helt verdien av batterier i det norske strømnettet. Det kan hende at det er lønnsomt p.g.a. svingninger i prisen grunnet prissmitte men den samfunnsøkonomiske nytteverdien for Norge må vel sies å være liten.

Det er veldig enkelt og løse, man bygger rett og slett flere demninger og fiskevann.

Lenke til kommentar
1 hour ago, Gazer75 said:

For dei som lurar så er roterande masse turbinar av ulike slag.

Det finnes også 'grid-forming inverter' som oppfører seg som roterende turbiner. Det jobbes også i Norge med slike (kilde: Tekna-foredrag, Knut Hornnes, Statnett)

1 hour ago, TAC-2 said:

Problemet her i Norge er først og fremst hvordan vi skal beholde vann i magasinene til det trengs, d.v.s. langsiktig bevaring av energi over måneder, mens batterier vel skal sørge for utjevning av forbruk/produksjon over kortere tidsperioder (timer/dager).

Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg men jeg ser ikke helt verdien av batterier i det norske strømnettet. Det kan hende at det er lønnsomt p.g.a. svingninger i prisen grunnet prissmitte men den samfunnsøkonomiske nytteverdien for Norge må vel sies å være liten.

Enig, betyr nok svært lite med mye vannkraft

59 minutes ago, Trulss said:

Det er veldig enkelt og løse, man bygger rett og slett flere demninger og fiskevann.

Trodde kraftverkdammer var dårlige fiskevann pga svært variabel vannstand

Endret av trikola
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...