Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Mannen med ljåen]

Kan de bygge den vindmølleparken i et annet land, og ikke koble den til det norske strømnettet, som skal gi nordmenn billig vannkraft?

[leifeinar]

Trulss skrev (4 minutter siden):

Melkøya kan vel finansiere sin egen lille vindmøllepark så slipper vi å rasere hele Norge?

Ja. Er jo akkurat det man kan lure på. De kan jo fint sette opp en havvindpark ved melkøya. Som de da finansiere selv. 

[Gazer75]

Minkowski skrev (6 timer siden):

Men en annen konsekvens av å begrense overskuddet er at de heller ikke taper noe på økte kostnader og dermed ender man ofte opp med unødvendig dyre løsninger.

Det er litt feil faktisk. Du får lese deg opp på korleis nettleiga vert rekna ut trur eg
Dei faktiske kostnadane tel kun 30%, 70% er basert på ein kostnadsnorm.

Sitat

Kostnadsnormen gjenspeiler kostnadene til et virtuelt selskap som utfører de samme oppgavene som det aktuelle nettselskapet, men som kan anses å være gjennomsnittlig effektivt. Kostnadsnormen viser altså hva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vært, gitt at nettselskapet driftet, utviklet og utnyttet sitt strømnett gjennomsnittlig effektivt. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 70 %.

Du kan lese meir på RME si side om dette.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

[Trulss]

Min nettleie har økt kraftig de siste årene, både for KWh og fastbeløp, og det helt uten at det har vært noen utbygging av nettet. Det som derimot har vært en realitet er at netteier har slått seg sammen med en annen for å kunne effektivisere. Det kan virke som om denne sammenslåingen hadde motsatt effekt.

Videre driver netteier å sponser idrettslag og alt mulig annet. Det er liksom ikke grenser for hvor de ikke stikker fingrene sine. Jeg undres hvor mye netteleien kunne vært redusert om de faktisk holdt seg til de de skal

[J-Å]

19 hours ago, Trulss said:

Melkøya kan vel finansiere sin egen lille vindmøllepark så slipper vi å rasere hele Norge?

Ja, det kan de nok, men det trengs kraft når det er vindstille også. Og det å gjøre nok balansekraft tilgjengelig for Melkøya er ikke så enkelt. Det eneste gode alternativet til et gasskraftverk er en HVDC kabel nedover kysten. Slik gjøres det for eksempel i Canada (Newfoundland) og UK(Shetland). En slik kabel blir en stor investering, men vil binde sammen landet og havområdene på en god måte, uten store miljøkonflikter.  

https://openinframap.org/#9.08/70.656/23.7296/L,P

[Trulss]

J-Å skrev (1 time siden):

Ja, det kan de nok, men det trengs kraft når det er vindstille også. Og det å gjøre nok balansekraft tilgjengelig for Melkøya er ikke så enkelt. Det eneste gode alternativet til et gasskraftverk er en HVDC kabel nedover kysten. Slik gjøres det for eksempel i Canada (Newfoundland) og UK(Shetland). En slik kabel blir en stor investering, men vil binde sammen landet og havområdene på en god måte, uten store miljøkonflikter.  

https://openinframap.org/#9.08/70.656/23.7296/L,P

De kan vel bare brenne av litt gass de dagene vinden ikke blåser og solen ikke skinner.
Kan ikke skjønne at dette skal være så vanskelig.
 

[Gazer75]

Trulss skrev (7 timer siden):

Min nettleie har økt kraftig de siste årene, både for KWh og fastbeløp, og det helt uten at det har vært noen utbygging av nettet. Det som derimot har vært en realitet er at netteier har slått seg sammen med en annen for å kunne effektivisere. Det kan virke som om denne sammenslåingen hadde motsatt effekt.

Videre driver netteier å sponser idrettslag og alt mulig annet. Det er liksom ikke grenser for hvor de ikke stikker fingrene sine. Jeg undres hvor mye netteleien kunne vært redusert om de faktisk holdt seg til de de skal

Når du ikkje seier kva nettselskap dette er så er det vanskeleg å forklare. Dei alle fleste nettselskapa driv med fornying og oppgradering av nett utan at ein kanskje ser det. Kostnader for materiell og løn har jo også auka kraftig siste åra.
Alt arbeid i distribusjonsnettet, altså ≤22kV, krev ikkje behandling hjå NVE då dette går under områdekonsesjonen dei har.

Ein del av kostnaden er nok også for å dekke tap i nettet. Er sluttkunde som faktisk betalar det som forsvinn på vegen. Blir vel litt som at ein butikk prisar varene for å dekke eventuelt svinn.
Når spotprisen er høg så vil også kostnaden for nettselskapet stige når dei må kjøpe denne straumen.
Ein del av dette blir dekka av Statnett som betalar ut delar av sine flaskehalsinntekter til nettselskapa for å kompensere.
Siste vedtak frå RME kan ein lese om her.

Kva kraftselskapet som eig nettselskapet brukar pengar på vil ikkje virke inn på nettleiga sidan denne er regulert.
Om du hadde lest det som står i linken eg posta rett før hadde du kanskje ikkje kome med denne påstanden. Men her er den igjen.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Ein kan heilt klart diskutere korleis nettleige blir berekna. Det er nokre ting der som burde vore endra meiner eg.
Spesielt det med at dei kan velte tap i nettet over på kunden og samtidig få utbytte på avkastning. Er kanskje noko eg overser der, men skulle tru det ikkje vil gi insentiv til å redusere tap når dei berre sender kostnaden vidare.

Etter mi meining brude nettet vore drifta på lik linje med andre offentlege tenester som renovasjon, skule og eldreomsorg. Altså at det ikkje skal tenast pengar på å eige nett. Då vil også kostnaden bli meir rettferdig fordelt slik at dei som har lite frå før ikkje blir straffa like hardt som millionæren. Ein kunne redusert til eit nettselskap per fylke + Statnett så vil ein kanskje også redusere administrasjonskostnader osv.
I dag har vi jo over 80 stk som så langt eg veit er heilt unikt i verden for eit så lite land. Mange av desse driftar kun distribusjonsnettet med ein områdekonsesjon i ein eller fleire kommunar, medan stasjonar og linjer over 22kV er det ofte dei større nettselskapa som tek seg av. Litt meir komplisert med eigarforhold internt i trafostasjonane sidan det virkar variere kven som eig transformatoren, men overordna så er det slik.

[Trulss]

Gazer75 skrev (54 minutter siden):

Når du ikkje seier kva nettselskap dette er så er det vanskeleg å forklare. Dei alle fleste nettselskapa driv med fornying og oppgradering av nett utan at ein kanskje ser det. Kostnader for materiell og løn har jo også auka kraftig siste åra.
Alt arbeid i distribusjonsnettet, altså ≤22kV, krev ikkje behandling hjå NVE då dette går under områdekonsesjonen dei har.

Ein del av kostnaden er nok også for å dekke tap i nettet. Er sluttkunde som faktisk betalar det som forsvinn på vegen. Blir vel litt som at ein butikk prisar varene for å dekke eventuelt svinn.
Når spotprisen er høg så vil også kostnaden for nettselskapet stige når dei må kjøpe denne straumen.
Ein del av dette blir dekka av Statnett som betalar ut delar av sine flaskehalsinntekter til nettselskapa for å kompensere.
Siste vedtak frå RME kan ein lese om her.

Kva kraftselskapet som eig nettselskapet brukar pengar på vil ikkje virke inn på nettleiga sidan denne er regulert.
Om du hadde lest det som står i linken eg posta rett før hadde du kanskje ikkje kome med denne påstanden. Men her er den igjen.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Ein kan heilt klart diskutere korleis nettleige blir berekna. Det er nokre ting der som burde vore endra meiner eg.
Spesielt det med at dei kan velte tap i nettet over på kunden og samtidig få utbytte på avkastning. Er kanskje noko eg overser der, men skulle tru det ikkje vil gi insentiv til å redusere tap når dei berre sender kostnaden vidare.

Etter mi meining brude nettet vore drifta på lik linje med andre offentlege tenester som renovasjon, skule og eldreomsorg. Altså at det ikkje skal tenast pengar på å eige nett. Då vil også kostnaden bli meir rettferdig fordelt slik at dei som har lite frå før ikkje blir straffa like hardt som millionæren. Ein kunne redusert til eit nettselskap per fylke + Statnett så vil ein kanskje også redusere administrasjonskostnader osv.
I dag har vi jo over 80 stk som så langt eg veit er heilt unikt i verden for eit så lite land. Mange av desse driftar kun distribusjonsnettet med ein områdekonsesjon i ein eller fleire kommunar, medan stasjonar og linjer over 22kV er det ofte dei større nettselskapa som tek seg av. Litt meir komplisert med eigarforhold internt i trafostasjonane sidan det virkar variere kven som eig transformatoren, men overordna så er det slik.

Vi er nok ikke helt uenige, så det ingen tvil om at det er mye å hente på restrukturering av nettleien og driften rundt. Det er vanskelig å rive ned byråkratiet som er bygget opp, og begge deler koster enormt med penger. Nå ser vi også at EU legger seg opp hver minste lille ting, og direktivene vil bli enda mer tilspisset i tiden som kommer. Jeg synes det ser bekmørkt ut.