Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Trulss skrev (4 minutter siden):

Melkøya kan vel finansiere sin egen lille vindmøllepark så slipper vi å rasere hele Norge?

Ja. Er jo akkurat det man kan lure på. De kan jo fint sette opp en havvindpark ved melkøya. Som de da finansiere selv. 

Lenke til kommentar
Minkowski skrev (6 timer siden):

Men en annen konsekvens av å begrense overskuddet er at de heller ikke taper noe på økte kostnader og dermed ender man ofte opp med unødvendig dyre løsninger.

Det er litt feil faktisk. Du får lese deg opp på korleis nettleiga vert rekna ut trur eg ;)
Dei faktiske kostnadane tel kun 30%, 70% er basert på ein kostnadsnorm.

Sitat

Kostnadsnormen gjenspeiler kostnadene til et virtuelt selskap som utfører de samme oppgavene som det aktuelle nettselskapet, men som kan anses å være gjennomsnittlig effektivt. Kostnadsnormen viser altså hva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vært, gitt at nettselskapet driftet, utviklet og utnyttet sitt strømnett gjennomsnittlig effektivt. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 70 %.

Du kan lese meir på RME si side om dette.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Min nettleie har økt kraftig de siste årene, både for KWh og fastbeløp, og det helt uten at det har vært noen utbygging av nettet. Det som derimot har vært en realitet er at netteier har slått seg sammen med en annen for å kunne effektivisere. Det kan virke som om denne sammenslåingen hadde motsatt effekt.

Videre driver netteier å sponser idrettslag og alt mulig annet. Det er liksom ikke grenser for hvor de ikke stikker fingrene sine. Jeg undres hvor mye netteleien kunne vært redusert om de faktisk holdt seg til de de skal

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
19 hours ago, Trulss said:

Melkøya kan vel finansiere sin egen lille vindmøllepark så slipper vi å rasere hele Norge?

Ja, det kan de nok, men det trengs kraft når det er vindstille også. Og det å gjøre nok balansekraft tilgjengelig for Melkøya er ikke så enkelt. Det eneste gode alternativet til et gasskraftverk er en HVDC kabel nedover kysten. Slik gjøres det for eksempel i Canada (Newfoundland) og UK(Shetland). En slik kabel blir en stor investering, men vil binde sammen landet og havområdene på en god måte, uten store miljøkonflikter.  

https://openinframap.org/#9.08/70.656/23.7296/L,P

Lenke til kommentar
J-Å skrev (1 time siden):

Ja, det kan de nok, men det trengs kraft når det er vindstille også. Og det å gjøre nok balansekraft tilgjengelig for Melkøya er ikke så enkelt. Det eneste gode alternativet til et gasskraftverk er en HVDC kabel nedover kysten. Slik gjøres det for eksempel i Canada (Newfoundland) og UK(Shetland). En slik kabel blir en stor investering, men vil binde sammen landet og havområdene på en god måte, uten store miljøkonflikter.  

https://openinframap.org/#9.08/70.656/23.7296/L,P

De kan vel bare brenne av litt gass de dagene vinden ikke blåser og solen ikke skinner.
Kan ikke skjønne at dette skal være så vanskelig.
 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Trulss skrev (7 timer siden):

Min nettleie har økt kraftig de siste årene, både for KWh og fastbeløp, og det helt uten at det har vært noen utbygging av nettet. Det som derimot har vært en realitet er at netteier har slått seg sammen med en annen for å kunne effektivisere. Det kan virke som om denne sammenslåingen hadde motsatt effekt.

Videre driver netteier å sponser idrettslag og alt mulig annet. Det er liksom ikke grenser for hvor de ikke stikker fingrene sine. Jeg undres hvor mye netteleien kunne vært redusert om de faktisk holdt seg til de de skal

Når du ikkje seier kva nettselskap dette er så er det vanskeleg å forklare. Dei alle fleste nettselskapa driv med fornying og oppgradering av nett utan at ein kanskje ser det. Kostnader for materiell og løn har jo også auka kraftig siste åra.
Alt arbeid i distribusjonsnettet, altså ≤22kV, krev ikkje behandling hjå NVE då dette går under områdekonsesjonen dei har.

Ein del av kostnaden er nok også for å dekke tap i nettet. Er sluttkunde som faktisk betalar det som forsvinn på vegen. Blir vel litt som at ein butikk prisar varene for å dekke eventuelt svinn.
Når spotprisen er høg så vil også kostnaden for nettselskapet stige når dei må kjøpe denne straumen.
Ein del av dette blir dekka av Statnett som betalar ut delar av sine flaskehalsinntekter til nettselskapa for å kompensere.
Siste vedtak frå RME kan ein lese om her.

Kva kraftselskapet som eig nettselskapet brukar pengar på vil ikkje virke inn på nettleiga sidan denne er regulert.
Om du hadde lest det som står i linken eg posta rett før hadde du kanskje ikkje kome med denne påstanden. Men her er den igjen.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Ein kan heilt klart diskutere korleis nettleige blir berekna. Det er nokre ting der som burde vore endra meiner eg.
Spesielt det med at dei kan velte tap i nettet over på kunden og samtidig få utbytte på avkastning. Er kanskje noko eg overser der, men skulle tru det ikkje vil gi insentiv til å redusere tap når dei berre sender kostnaden vidare.

Etter mi meining brude nettet vore drifta på lik linje med andre offentlege tenester som renovasjon, skule og eldreomsorg. Altså at det ikkje skal tenast pengar på å eige nett. Då vil også kostnaden bli meir rettferdig fordelt slik at dei som har lite frå før ikkje blir straffa like hardt som millionæren. Ein kunne redusert til eit nettselskap per fylke + Statnett så vil ein kanskje også redusere administrasjonskostnader osv.
I dag har vi jo over 80 stk som så langt eg veit er heilt unikt i verden for eit så lite land. Mange av desse driftar kun distribusjonsnettet med ein områdekonsesjon i ein eller fleire kommunar, medan stasjonar og linjer over 22kV er det ofte dei større nettselskapa som tek seg av. Litt meir komplisert med eigarforhold internt i trafostasjonane sidan det virkar variere kven som eig transformatoren, men overordna så er det slik.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Gazer75 skrev (54 minutter siden):

Når du ikkje seier kva nettselskap dette er så er det vanskeleg å forklare. Dei alle fleste nettselskapa driv med fornying og oppgradering av nett utan at ein kanskje ser det. Kostnader for materiell og løn har jo også auka kraftig siste åra.
Alt arbeid i distribusjonsnettet, altså ≤22kV, krev ikkje behandling hjå NVE då dette går under områdekonsesjonen dei har.

Ein del av kostnaden er nok også for å dekke tap i nettet. Er sluttkunde som faktisk betalar det som forsvinn på vegen. Blir vel litt som at ein butikk prisar varene for å dekke eventuelt svinn.
Når spotprisen er høg så vil også kostnaden for nettselskapet stige når dei må kjøpe denne straumen.
Ein del av dette blir dekka av Statnett som betalar ut delar av sine flaskehalsinntekter til nettselskapa for å kompensere.
Siste vedtak frå RME kan ein lese om her.

Kva kraftselskapet som eig nettselskapet brukar pengar på vil ikkje virke inn på nettleiga sidan denne er regulert.
Om du hadde lest det som står i linken eg posta rett før hadde du kanskje ikkje kome med denne påstanden. Men her er den igjen.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Ein kan heilt klart diskutere korleis nettleige blir berekna. Det er nokre ting der som burde vore endra meiner eg.
Spesielt det med at dei kan velte tap i nettet over på kunden og samtidig få utbytte på avkastning. Er kanskje noko eg overser der, men skulle tru det ikkje vil gi insentiv til å redusere tap når dei berre sender kostnaden vidare.

Etter mi meining brude nettet vore drifta på lik linje med andre offentlege tenester som renovasjon, skule og eldreomsorg. Altså at det ikkje skal tenast pengar på å eige nett. Då vil også kostnaden bli meir rettferdig fordelt slik at dei som har lite frå før ikkje blir straffa like hardt som millionæren. Ein kunne redusert til eit nettselskap per fylke + Statnett så vil ein kanskje også redusere administrasjonskostnader osv.
I dag har vi jo over 80 stk som så langt eg veit er heilt unikt i verden for eit så lite land. Mange av desse driftar kun distribusjonsnettet med ein områdekonsesjon i ein eller fleire kommunar, medan stasjonar og linjer over 22kV er det ofte dei større nettselskapa som tek seg av. Litt meir komplisert med eigarforhold internt i trafostasjonane sidan det virkar variere kven som eig transformatoren, men overordna så er det slik.

Vi er nok ikke helt uenige, så det ingen tvil om at det er mye å hente på restrukturering av nettleien og driften rundt. Det er vanskelig å rive ned byråkratiet som er bygget opp, og begge deler koster enormt med penger. Nå ser vi også at EU legger seg opp hver minste lille ting, og direktivene vil bli enda mer tilspisset i tiden som kommer. Jeg synes det ser bekmørkt ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nye vannrekorder – vurderer frislipp for å kvitte seg med «luksusproblemet»

Vannmagasinene i Nord-Norge er så fulle at flere aktører nå vurderer å åpne slusene uten å produsere strøm.

Det skriver Europower.

Det er nemlig ikke plass til vanlig tilsig det neste halve året, og både Troms Kraft og Statkraft vurderer nå om de bare må la vanne renne forbi.

Europower skriver at det aldri før har vært et så stort overskudd som det er per nå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Prisene i NO4 har vært absurd lave i vinter, noe som betyr maksimal eksport ut av NO4-området, blant annet sørover i Norge og via Sverige og inn helt nede i NO1. Det har nok bidratt til å senke prisene i hele Norden. Håper vannet kommer mest mulig til nytte. Det høres jo ut som vanvittig sløsing å bare la det renne forbi turbinene. Men må man så må man for å dempe flom senere.

Finnes det andre ad hoc måter å eksportere denne energien? Kunne vi leid inn et tankskip, fylt det med vann, kokt det opp til 100 grader og skipet det sørover f.eks til Tyskland og mate det inn på tankene til fjernvarmenettene der? En vakker dag får jeg sikker tid til å regne litt på både energimengder, energitap og lønnsomhet.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (34 minutter siden):

Finnes det andre ad hoc måter å eksportere denne energien? Kunne vi leid inn et tankskip, fylt det med vann, kokt det opp til 100 grader og skipet det sørover f.eks til Tyskland og mate det inn på tankene til fjernvarmenettene der? En vakker dag får jeg sikker tid til å regne litt på både energimengder, energitap og lønnsomhet.

Jeg regnet kjapt på det. De største tankskipene lagrer ca. 500 mill. liter. Men du må ha isolasjon for å frakte varm væske, så si vi klarer 300 mill.  liter. Om vi kan hente ut 50 graders temperaturforskjell gir det en verdi på lasten på rundt 17 millioner kroner om prisen er 1,- per kWh. Tankratene er vel omkring en million per dag nå og det tar noen dager å gå en slik rundtur + fylling/tømming av energien. 

I praksis får du ikke utnyttet 50 grader til fjernvarme, og medregnet tapet underveis blir det et håpløst ulønnsomt prosjekt selv om du får energien gratis. 

Lenke til kommentar

Kortversjonen

  • Equinor skal øke olje- og gassproduksjonen sammenlignet med tidligere planer, mens de grønne satsingene nedprioriteres.
  • Selskapet reduserer fornybarmålene sine for 2030, og sier at det tilpasser seg markedssituasjonen.
  • Equinor forventer å betale ut opptil ni milliarder dollar til eierne i år (om lag 101 milliarder kroner), ned fra 14 milliarder dollar i fjor.
  • Konsernsjef Anders Opedal skylder på markedssituasjonen for de reduserte grønne målene, og sier at energiomstillingen må være balansert og finansielt bærekraftig.
  •  
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (22 timer siden):
Simen1 skrev (23 timer siden):

Finnes det andre ad hoc måter å eksportere denne energien? Kunne vi leid inn et tankskip, fylt det med vann, kokt det opp til 100 grader og skipet det sørover f.eks til Tyskland og mate det inn på tankene til fjernvarmenettene der? En vakker dag får jeg sikker tid til å regne litt på både energimengder, energitap og lønnsomhet.

Jeg regnet kjapt på det. De største tankskipene lagrer ca. 500 mill. liter. Men du må ha isolasjon for å frakte varm væske, så si vi klarer 300 mill.  liter. Om vi kan hente ut 50 graders temperaturforskjell gir det en verdi på lasten på rundt 17 millioner kroner om prisen er 1,- per kWh. Tankratene er vel omkring en million per dag nå og det tar noen dager å gå en slik rundtur + fylling/tømming av energien. 

I praksis får du ikke utnyttet 50 grader til fjernvarme, og medregnet tapet underveis blir det et håpløst ulønnsomt prosjekt selv om du får energien gratis. 

Jeg har en digresjon om isolasjonen. Isolasjon trengs ikke. Det utnytter prinsippet om at overflate skalerer med størrelse i andre mens volum skalerer med størrelse i tredje, slik at forholdet mellom volum (varmeinnhold) og overflate (varmetap) skyves ut til helt ekstreme verdier. Varmetapet blir neglisjerbart når volumet er så stort. Dette er uansett skip med dobbelt skrog, som bør være mer enn nok isolasjon. Det er riktignok en annen praktisk ulempe og det er at skipet må tåle den høye temperaturen, noe dagens tankskip neppe gjør.

Jeg har satt inn tall selv og finner ut at lasten inneholder 29 GWh. Dersom dette kjøpes for 10 øre (som har vært prisen i NO4 lenge nå) så er kjøpesummen 2,9 millioner kroner. Dersom det kan selges i Tyskland for 1 kr/kWh så kan det selges for 29 millioner kroner. Da regner jeg også 50 grader utnyttet temperaturforskjell. Det vil si at rundturen går i null dersom den kan gjøres i løpet av 26 dager. Jo raskere det går jo høyere blir profitten.

Tysk fjernvarme har nylig fått et pristak på 9,5 eurocent = 110 øre, men de har en stram kvote på hvor mye man får kjøpe til denne rabatterte prisen så i praksis blir det nok noe mer.

NO4 har ca 4 TWh til overs nå i forhold til medianen. Det er nok til 138 rundturer med en inntekt på i størrelseorden 4 milliarder kroner, der ca 10% går med til å kjøpe energien i NO4. Med 11 knop hastighet vil selve reisen t/r ta ca 7 dager. Regner vi 3 dager lasting og 3 dager lossing så blir det ca 14 dager per rundtur som koster ca 14 millioner. Da sitter man igjen med et overskudd på ca 10 millioner per runde.

En fin ting med skip i stedet for kraftkabler er at de ikke er fast infrastruktur, så de kan lettere flyttes rundt etter hvert som behovet endrer seg. Med sesong, nedbør, etc.

Jeg synes lønnsomheten virker lovende og verdt å regne mer seriøst på.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 4.2.2025 den 23.29):

Prisene i NO4 har vært absurd lave i vinter, noe som betyr maksimal eksport ut av NO4-området, blant annet sørover i Norge og via Sverige og inn helt nede i NO1. Det har nok bidratt til å senke prisene i hele Norden. Håper vannet kommer mest mulig til nytte. Det høres jo ut som vanvittig sløsing å bare la det renne forbi turbinene. Men må man så må man for å dempe flom senere.

Finnes det andre ad hoc måter å eksportere denne energien? Kunne vi leid inn et tankskip, fylt det med vann, kokt det opp til 100 grader og skipet det sørover f.eks til Tyskland og mate det inn på tankene til fjernvarmenettene der? En vakker dag får jeg sikker tid til å regne litt på både energimengder, energitap og lønnsomhet.

Kunne hatt dammer eller reservoar høgt oppe som kunne ta imot store mengder vatn og brukt straumen når det er overskot til å pumpe vatn opp så den kan brukast til produksjon seinare.

Lenke til kommentar

De dammene er allerede bygd og de er fullere enn de bør være for årstiden. Når snøen begynner å smelte forlenges problemet med fulle magasin. Det er ikke nok strømforbruk eller eksport ut fra NO4 til å sluke unna vannet det neste halve året. Det er derfor det er på billigsalg nå.

Lenke til kommentar

Innestengd produksjon i NO4 er Statnett si feil. Dei er 5-10 år bak der dei burde vere i planlegging og utbygging av nett.
Forstår ikkje at dei ikkje føresåg at nettet i Sverige kunne bli fylt opp av vindkraft når dei har bygd så mykje der borte. Virkar som at folka i Statnett har sove i timen.

Det burde vore dobbel 420kV frå Nedre Røssåga (Korgen) og sørover heile vegen til Sunndalsøra, og så ei vidare heilt til Oslo. Altså at dagens gamle 300kV burde vore oppgradert allereie i dag.
Då kunne ein sende meir kraft frå Trøndelag (NO3) sørover og så vil kraft frå NO4 flyte dit.
Kunne kanskje også vurdert ei linje frå Nea/Tya til Rendalen og oppgradert stasjon og linje vidare mot Oslo. Då vil ein kunne få meir kapasitet sørover. SE2->SE3 snittet er ofte sprengt i dag, så då kan ein sende via NO3 og så vidare til NO1. Det vil også avlaste nettet i SE2 som vist nok har hatt utfordringar som resulterte i redusert kapasitet mot NO1.

Det virkar som at alle planar frå Statnett tidlegare har ignorert NO3-NO1 snittet.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Litt mer info, mye bra her:

Sitat

Næringsstøtten har økt kraftig og er i for stor grad rettet mot enkeltnæringer. Staten er uegnet til å plukke vinnere.

  • Satsingen på havvind bør settes på pause.
  • CO2-kompensasjonsordningen og regjeringens batterisatsing bør avvikles.
  • Staten bør ikke støtte utbygging av samfunnsøkonomisk ulønnsom kraftproduksjon eller subsidiere økt kraftforbruk, og bør definitivt ikke støtte begge deler på en gang.
  • Det er et paradoks at næringspolitikken begrunnes med et mål om «å skape arbeidsplasser» samtidig som regjeringen vektlegger knapphet på arbeidskraft som en hovedutfordring fremover.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressemelding-fra-finanspolitikkutvalget/id3086636/

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...