Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Hva er EØS-avtalen, egentlig? 

Da den først ble undertegnet stod det ikke at Norge var forpliktet til å ha strømkrise. Det handlet om handel. Så blir den endret til å inkludere mer og mer. Vi må kunne gå tilbake til en tidligere utgave. En som tillot handel på fordelaktige vilkår uten å ha strømkrise.

Slik det er nå, er det bedre å bryte hele avtalen enn å forplikte oss til å ødelegge landet. 

Jeg husker nittitallet og tidlig 2000-tallet. Norge var en pariastat. Vi jobbet som gateselger på gangen med lua i hånda. Vi var selvforsynt med strøm og kriminalitet, så vi trengte ikke å utveksle dette med utlandet. Vi hadde handel med andre land, men vi hadde lov til å ha en egen kulturell identitet. Vi hadde råd til mat og strøm.

Som Europas svar på Nord-Korea, med planøkonomi, var vi verdens beste, rikeste, likeste land. Vi var en fungerende stat. 

Nå som vi har tilgang til det felleseuropeiske samarbeidet, (som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av) går alt rett vest.

Jeg lurer på om EU-tilhengere har bløffet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, Mannen med ljåen said:

Hva er EØS-avtalen, egentlig? 

Da den først ble undertegnet stod det ikke at Norge var forpliktet til å ha strømkrise. Det handlet om handel. Så blir den endret til å inkludere mer og mer. Vi må kunne gå tilbake til en tidligere utgave. En som tillot handel på fordelaktige vilkår uten å ha strømkrise.

"Strømkrisa", altså prissmitte fra land sør for oss, er utelukkende pga kabelforbindelser utredet og vedtatt av Stortinget. Byggingen av de har ingenting med EØS eller EU å gjøre. En av de to med størst kapasitet går til og med til Storbritannia som hverken er med i EU, EØS eller ACER.

Valget om å la all ekstrafortjenesten staten har på disse gå rett i i statsbudsjettet for å bli sløst vell på tull og tøys er det også utelukkende Stortinget og Regjeringen som står bak.

1 hour ago, Mannen med ljåen said:

Slik det er nå, er det bedre å bryte hele avtalen enn å forplikte oss til å ødelegge landet. 

Jeg husker nittitallet og tidlig 2000-tallet. Norge var en pariastat. Vi jobbet som gateselger på gangen med lua i hånda. Vi var selvforsynt med strøm og kriminalitet, så vi trengte ikke å utveksle dette med utlandet. Vi hadde handel med andre land, men vi hadde lov til å ha en egen kulturell identitet. Vi hadde råd til mat og strøm.

På hvilken måte medfører EØS at vi ikke får lov til å ha egen kulturell identitet?

1 hour ago, Mannen med ljåen said:

Som Europas svar på Nord-Korea, med planøkonomi, var vi verdens beste, rikeste, likeste land. Vi var en fungerende stat. 
 

Hat Norge noengang praktisert planøkonomi? Bør vi innføre planøkonomi? Er det et eneste land i hele verden som har fått planøkonomi til å fungere?

1 hour ago, Mannen med ljåen said:

 

Nå som vi har tilgang til det felleseuropeiske samarbeidet, (som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av) går alt rett vest.

I følge næringslivet selv er det nå først og fremst skattepolitikken som er problematisk nå. Den er vedtatt av regjeringen helt uten innblanding fra EU. Og hva går ellers rett vest?

1 hour ago, Mannen med ljåen said:

Jeg lurer på om EU-tilhengere har bløffet

Lenke til kommentar

At vi blir Nord-Korea med planøkonomi er et argument jeg har sett flere ganger her på forumet.
Derfor er det viktig at norske myndigheter overhode ikke har en plan for å hindre strømkrise, men lar EU bestemme.
Vi praktiserte altså planøkonomi helt frem til strømprisen eksploderte.

EU-regler forplikter også åpne grenser, så vi får enorme mengder mangfold. Nordmenn får fremdeles bo her, men på visse vilkår. Befolkningen øker, men energibruk, trafikk, utslipp osv. skal ned. Vi kan ikke ha et tillitbasert samfunn med så mange alternative tolkninger av etiske spørsmål, så tilliten og følelsen av felleskap forsvinner. De innvandrerne som vil jobbe kan underby oss på lønnsvilkår, og de som velger å ikke jobbe er en byrde på skattenivå, helsevesen, politi og boligmarked.
De som kjører bil gjør at trafikken går opp, så vi må bygge bomstasjoner for å hindre mobiliteten til de med dårlig råd og oppfylle nullvekstmålene med økonomisk tvang. De bruker strøm, så vi må bruke mindre selv for å kunne oppfylle våre forpliktelser overfor Tyskland. Ytringsfriheten er under press, siden mange av de vi er forpliktet til å ta inn ikke tåler kritikk av livssynet deres.
Helsekøene blir lengre siden det blir flere som trenger helsehjelp, finansiert av færre skattebetalere.
Hytte og natur er viktig for nordmenn, men det er økonomisk utilgjendelig siden hver skattebetaler må finansiere trygdeboliger i stedet. Stadig flere trange leiligheter bygges på matjorda.

Her burde norske myndigheter kunne vise mer selvstendighet, og ikke vedta alt som kommer fra FN og EU.
EØS strammer stadig grepet for hva vi kan bestemme selv. Nå har vi ikke råderett over strømmen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

AP har mistet hodet, og bryter med det som i tiår har vært en fremtidsrettet kraftpolitikk. Prissmitten fungerer for alle praktiske formål som en ekstra skatt, der noe går til kommuner og fylker, men det aller meste til staten. Dette skulle vært løst gjennom skattesystemet og med bostøtte der skattelettelser ikke treffer, helt uavhengig av forbruk.

Listhaug og tabloid presse klarer sikkert å finne en minstepensjonist med 300 kvm uisolert sveitservilla, men det store bildet er at det er ekstremt sterk korrelasjon mellom inntekt og strømforbruk. Støtte som er knyttet til forbruk gir minimalt til de med lavest inntekt og små leiligheter, og mye til de med høy inntekt og store villaer med elementer av rent luksusforbruk. Det er også de med høy inntekt som representerer en reell priselastisitet, både på kort sikt på grunn av forbruk som ikke er strengt nødvendig, og på lengre sikt gjennom økonomi til å gjøre større enøktiltak. Enøktiltak som nå blir ulønnsomme å gjennomføre.

Endringer i generelle rammebetingelser, som gjennom skattesystemet, i stedet for subsidiering av strømforbruk, kunne også treffe næringslivet uten å komme i strid med konkurranseregler i EØS.

Jeg kan bare spekulere i hvorfor AP har valgt denne dårlige løsningen, i stedet for å bruke skattesystemet. Er det for at den i større grad harmonerer med høylydte krav fra misnøyevelgere? Eller er det for å unngå i størst mulig grad å synliggjøre at de høye strømprisene først og fremst er en enorm overføring fra næringslivet til staten?

Endret av farnol
Tegnsetting.
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Mannen med ljåen said:

Hva er EØS-avtalen, egentlig? 

Da den først ble undertegnet stod det ikke at Norge var forpliktet til å ha strømkrise. Det handlet om handel. Så blir den endret til å inkludere mer og mer. Vi må kunne gå tilbake til en tidligere utgave. En som tillot handel på fordelaktige vilkår uten å ha strømkrise.

Slik det er nå, er det bedre å bryte hele avtalen enn å forplikte oss til å ødelegge landet. 

Jeg husker nittitallet og tidlig 2000-tallet. Norge var en pariastat. Vi jobbet som gateselger på gangen med lua i hånda. Vi var selvforsynt med strøm og kriminalitet, så vi trengte ikke å utveksle dette med utlandet. Vi hadde handel med andre land, men vi hadde lov til å ha en egen kulturell identitet. Vi hadde råd til mat og strøm.

Som Europas svar på Nord-Korea, med planøkonomi, var vi verdens beste, rikeste, likeste land. Vi var en fungerende stat. 

Nå som vi har tilgang til det felleseuropeiske samarbeidet, (som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av) går alt rett vest.

Jeg lurer på om EU-tilhengere har bløffet.

Vi har ingen strømkrise, vi har en strømpriskrise for deler av næringslivet. 

EØS-avtalen ødelegger ikke landet. Du skal slite med å finne en eksportrettet bedrift i dette landet, selv på Sørlandet, som vil skrote EØS-avtalen. Det vil i tilfelle være for å erstatte B-medlemskapet uten stemmerett med fullverdig EU-medlemsskap. 

Strømpriskrisen på grunn av prissmitte dreier seg om et fordelingsproblem internt i Norge, og bør løses som et internt fordelingsproblem. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Poor Old Gil said:

Da 95% av befolkningen betaler mva på strøm bør det opplyses om det.

Hvis jeg har slått opp de riktige tallene for de riktige arealene - Nordland, Troms og Finnmark - er det 90,9%, ikke 95%. Innbyggerne i 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge betaler altså ikke MVA på strøm.

Uansett om tallene oppgis med eller uten MVA bør det komme fram. Det jeg sier er bare at for strømpriser er det ikke nødvendigvis praksis å inkludere MVA.

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (45 minutter siden):

Nja? Nettleie med effekt tariff er også en faktor i dette gamet. Og hvordan har du tenkt deg tilpassing eller løsning  via skatter?

Enkelt. Staten tar over finansieringen av nettet og nettleien for forbrukere kan fjernes helt. Energiinntektene er så store for staten at dette har de råd til. Dessuten kan den nye enormt profitable næringen selv dekke behovet for utbygging av nettet som følge av deres eget behov.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
tommyb skrev (7 minutter siden):

Innbyggerne i 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge betaler ikke MVA på strøm, hvis jeg har slått opp de riktige tallene.

Om du betaler moms på strømmen avhenger av hvor i landet du bor. Kunder som bor i fylkene Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke moms på strømmen.

Bor ca. 35% av oss der?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Smule8o said:

Hat Norge noengang praktisert planøkonomi? Bør vi innføre planøkonomi? Er det et eneste land i hele verden som har fått planøkonomi til å fungere?

Planøkonomi ble praktisert i Norge under krigen, og deretter i minkende grad i noen år. Det er fornuftig å ikke tenke dogmatisk på planøkonomi, da det i mange situasjoner er prekært å styre økonomien etter andre behov enn inntjening. Det mangler naturligvis mye av dynamikken til markedsøkonomi og har potensiale for å gå helt galt, type hungersnød. Men det har også markedsøkonomi. De fleste stater praktiserer en mellomting der markedet ikke er uregulert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Trulss skrev (1 minutt siden):

Enkelt. Staten tar over finansieringen av nettet og nettleien for forbrukere kan fjernes helt. Energiinntektene er så store for staten at dette har de råd til. Dessuten kan den nye enormt profitable næringen selv dekke behovet for utbygging av nettet som følge av deres eget behov.

Ikke bare energi inntekter. Over 2 år gammel info men viser også andre inntekter: https://www.nrk.no/rogaland/staten-har-tjent-nesten-11-milliarder-mer-pa-stromkundene-i-ar-1.16089463

Lenke til kommentar
4 minutes ago, Jarmo said:

Bor ca. 35% av oss der?

Les sitatet i ditt innlegg en gang til. Med fokus på det jeg satte i kursiv for at du skulle slippe å skrive det innlegget du akkurat gjorde.

Jeg oppga også i samme innlegg hvor mange som ikke bor der. Ved å trekke det tallet fra 100%, kommer du til hvor mange som bor der.

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
tommyb skrev (11 minutter siden):

Les sitatet i ditt innlegg en gang til. Med fokus på det jeg satte i kursiv for at du skulle slippe å skrive det innlegget du akkurat gjorde.

Jeg oppga også i samme innlegg hvor mange som ikke bor der. Ved å trekke det tallet fra 100%, kommer du til hvor mange som bor der.

Jeg var ute etter ja eller nei, ikke en avhandling om saken siden jeg ikke vet svaret. Gi meg folketallet/husholdninger  som ikke betaler MVA så er jeg fornøyd.

Bor 35% av oss i Norge der?

Lenke til kommentar
43 minutes ago, Jarmo said:

Nja? Nettleie med effekt tariff er også en faktor i dette gamet. Og hvordan har du tenkt deg tilpassing eller løsning  via skatter?

Snittforbruket for eneboliger i Norge ligger rett under 26 000 kWh i året, og høyinntektsgruppene ligger høyere. Senker du gjennomsnittlig strømpris med 30 øre utgjør det 7800 kroner i året for gjennomsnittseneboligen. 

Nettleien er mer komplisert, med forskjellig pris og oppløsning fra selskap til selskap. Skulle du være maksimalt heldig, og går ett trinn ned alle månedene i året, kan det kanskje utgjøre 2500 kroner i året om du ikke har et svært høyt forbruk i utgangspunktet. Enøk-tiltak vil uansett først og fremst senke gulvet på forbruket, og ikke endre toppene utover det som følger av det senkede gulvet. 

Jeg mener skattesystemet bær være så enkelt som mulig, med minst mulig insitament for skatteplanlegging. For personskatten er det enkleste og også i tråd med andre målsetninger med skattesystemet å øke bunnfradraget. Bedriftsbeskatningen er selvsagt langt mer komplisert. 

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (43 minutter siden):

Jeg var ute etter ja eller nei, ikke en avhandling om saken siden jeg ikke vet svaret. Gi meg folketallet/husholdninger  som ikke betaler MVA så er jeg fornøyd.

Bor 35% av oss i Norge der?

I Finnmark fylkeskommune har det vært en økning i antall innbyggere. I 2023 var det 74 112 innbyggere, og i 2024 er det 75 053 innbyggere i fylket. Ved utgangen av 1. kvartal 2024 var det 169 934 innbyggere i Troms. Per 1. januar 2024 har Nordland 243.081 innbyggere, og er med dette fjerde minste fylke målt i folketall. 

Folketall, så skal finne ut antall husholdninger.

Lenke til kommentar
farnol skrev (26 minutter siden):

Snittforbruket for eneboliger i Norge ligger rett under 26 000 kWh i året, og høyinntektsgruppene ligger høyere. Senker du gjennomsnittlig strømpris med 30 øre utgjør det 7800 kroner i året for gjennomsnittseneboligen. 

Og hva blir det til hvis man klarer å senke strømforbruket f. eks 10% i gjennomsnitt ? Jeg klarte det fint, brukte bare hoved mitt litt mer. Gikk ned fra ca.10.000kWh til ca. 9000 i løpet av et år. Hva kan ca 5.5 millioner gjøre da?

Note: de som ikke kan gjøre det så har vi vel fremdeles ca. 70-80% som kan?

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
2 hours ago, tommyb said:

Planøkonomi ble praktisert i Norge under krigen, og deretter i minkende grad i noen år. Det er fornuftig å ikke tenke dogmatisk på planøkonomi, da det i mange situasjoner er prekært å styre økonomien etter andre behov enn inntjening. Det mangler naturligvis mye av dynamikken til markedsøkonomi og har potensiale for å gå helt galt, type hungersnød. Men det har også markedsøkonomi. De fleste stater praktiserer en mellomting der markedet ikke er uregulert.

Blandingsøkonomi praktiserer vi forsåvidt enda, med stort hell. Men det er forskjell på en blandingsøkonomi som inneholder elementer av planøkonomi og ren planøkonomi.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...