Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

En artist spurte om nettselskapet ga blaffen i om folk fikk strøm. Det kom et langt svada svar, og dette stod til slutt, ganske typisk

Quote

Regjeringen har nylig lagt frem Totalberedskapsmeldingen, og konklusjonene fra dette arbeidet blir trolig at vi som samfunn må være villig til å investere og betale langt mer for å styrke egen beredskap og sikkerhet fremover.

De vil altså ha langt mer penger. Hva med de 30-40 % av dagens nettleie som de ikke bruker men sender videre til stat og kommuner. Det poengteres at de jobber visstnok ekstremt hardt hver eneste dag for at folk skal ha lys i husene sine. Jeg tviler litt. Det er mye sjefer og store ord. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
kremt skrev (16 minutter siden):

Hva med de 30-40 % av dagens nettleie som de ikke bruker men sender videre til stat og kommuner.

Dette er nettleie:

Sitat

Reglene om nettleie finner du i forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 14-2 (lovdata.no). Hvis du og nettselskapet ditt er uenige om nettleien, kan dere bringe saken inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).  

Nettselskapet fastsetter nettleien – RME fører kontroll 

Nettselskapene har monopol på å forsyne hvert sitt geografiske område med strøm, og de blir derfor regulert av myndighetene. RME bestemmer årlig hvor høye inntekter hvert enkelt nettselskap kan ha. Det er nettselskapet som fastsetter nettleien, mens RME kontrollerer at selskapets inntekter ikke er høyere enn tillatt.  

Hvis inntektene er høyere enn tillatt, selskapet betale differansen mellom faktisk og tillatt inntekt tilbake til kundene gjennom redusert nettleie i årene etter. Har de hatt lavere inntekter enn det som var tillatt, kan de hente inn differansen fra kundene gjennom økt nettleie fremover. Over tid må nettselskapene sørge for at faktisk inntekt er lik tillatt inntekt.

Nettleie er altså non-profit. Forveksler du det med kraftproduksjon?

Dessuten samrører du beredskap og normal infrastruktur. Egenberedskap i henhold til beredskapsmeldingen har lite eller ingenting med nettleie å gjøre.

Kan jeg få se innlegget eller artikkelen du snakker om? Det med artistens spørsmål og nettselskapets svar.

Lenke til kommentar
kremt skrev (18 minutter siden):

En artist spurte om nettselskapet ga blaffen i om folk fikk strøm. Det kom et langt svada svar, og dette stod til slutt, ganske typisk

De vil altså ha langt mer penger. Hva med de 30-40 % av dagens nettleie som de ikke bruker men sender videre til stat og kommuner. Det poengteres at de jobber visstnok ekstremt hardt hver eneste dag for at folk skal ha lys i husene sine. Jeg tviler litt. Det er mye sjefer og store ord. 

Pengene forsvinner ikke, de bare bytter plass. So, be there where your money gonna stay. 

Lenke til kommentar
59 minutes ago, Simen1 said:

Kan jeg få se innlegget

Finner begge her

Hvordan fastsettes tillatt inntekt? Det virker ikke som nettleie er null-profitt, eller at de kun krever akkurat så mye som det koster å drifte nettet. Nettselskapet her har omsetning på 1452 mill siste år, av dette var hele 456 millioner rent overskudd. Er det dette du kaller non-profit? For min del høres det ut som veldig, veldig god profitt. Men fortsatt øker de nettleia ennå mer, enda de vasser over av penger som de ikke bruker på drift, vedlikehold eller utbygging av nettet. De kan vel alltids skvise inn et par direktører til sikkert....

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
kremt skrev (4 minutter siden):

Hvordan fastsettes tillatt inntekt?

Det står i linken til lovdata som jeg siterte i forrige innlegg.

Null profitt betyr nettopp det. Det er noen utjevningsordninger sånn at overskudd ett år vil medføre at nettleia reduseres tilsvarende i årene som kommer. Hvis jeg ikke husker feil er det noe vekting over 3 år og sånt. Det skal ikke være utbytte.

Lønnskostnader regnes ikke som profitt. Det regnes på utgiftsiden. Men det finnes visstnok noen regler om å unngå voldsom inflasjon i lederlønninger og annet fjas. Jeg kjenner ikke detaljene. Poenget er at nettleia i sin helhet skal gå til drift, vedlikehold og utbygging av nettet.

Lenke til kommentar

https://e24.no/energi-og-klima/i/5Ek40z/kraftkrangelen-slik-vil-partiene-ta-kontroll?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Hva fan er problemet f.eks. med UK kabelen som vi har lovfestet rett til å si opp avtalen. Artikkel 9.

Sitat

Denne avtalen skal tre i kraft ved undertegning og gjelder inntil til den termineres enten ved at den ene av partene sier opp avtalen med 12 måneders skriftlig varsel til den andre eller ved en felles skriftlig enighet mellom partene om en dato for terminering av avtalen.

Sitat

Da vi undersøkte dette vinteren 2021-22 så sa RME at det ikke var anledning til dette. Da må man melde Norge ut av Acer, slik at RME ikke lenger kan nekte dette. RME er Acers organ i Norge, sier Myhrvold.

Hiv ut kroppen, alle avtaler har klausul.

 

Ps. Dette er ikke min personlig mening..

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (Akkurat nå):

Hvilket nettselskap betaler utbytte? Hvor har du det fra?

Sjekk rekneskapa for alle kraftselskapa. Dei tek ut pengar frå nettselskapet sitt som utbytte. Dette kjem frå investeringar dei gjer i nettet, så meir nett blir meir verdiar som igjen gjev meir utbytte.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

RME Fakta 2021-1

Sitat

HVORFOR SKAL NETTSELSKAPENES INNTEKT OGSÅ DEKKE AVKASTNING?
De fleste som binder opp pengene sine i en investering, forventer at investeringen skal være lønnsom og gi dem en form for avkastning. Det finnes ulike investeringsobjekter, blant annet eiendom, infrastruktur, aksjer eller andre verdipapirer. For nettselskaper snakker vi først og fremst om investeringer i kostbare nettanlegg, som blant annet transformatorer, strømlinjer og -kabler.

Forutsatt at nettselskapet driver effektivt, tjener de inn investeringene gjennom nettleien i løpet av 30-50 år. Nettleien er altså etterskuddsvis betaling for tidligere investeringer, og ikke forskuddsbetaling for fremtidige investeringer.

Gjennom den økonomiske reguleringen bestemmer vi nettselskapenes inntekter og avkastning over tid. Avkastningen skal dekke renter på lån og avkastning på egenkapital. Egenkapitalavkastningen blir til overskudd i regnskapet.

Avkastningen må stå i stil med den risiko som nettselskapene står ovenfor. Hvis den forventede avkastningen er for lav, vil få ønske å investere i nettvirksomhet, og vi vil kunne få færre investeringer i strømnettet enn det som trengs. Hvis den forventede avkastningen derimot er for høy, vil mange ønske å investere i nettvirksomhet, og vi vil kunne få mer investeringer i strømnettet enn det som trengs.

Vi legger også til at ikke alle nettselskaper nødvendigvis er profittmaksimerende. Et eksempel er nettselskaper organisert i samvirkelag (SA), hvor selskapet i praksis er eid av nettkundene. Med en slik organisering, kan hensynet til en lavere nettleie veie tyngre enn ønsket om et høyt overskudd i selskapet. Og inntektsreguleringen er ikke til hinder for at nettselskapene kan hente inn en lavere nettleie enn hva de har anledning til.

Sitat

HVOR MYE KAN NETTSELSKAPENE TA I UTBYTTE?
Som for annen næringsvirksomhet, bestemmer eierne hvordan overskuddet i nettselskapet skal disponeres. De velger selv hvor mye som skal holdes tilbake som egenkapital i selskapet, og hvor mye som skal tas i utbytte. Rammene for dette følger av ordinær selskapslovgivning, og vi har ikke anledning til å gripe inn i nettselskapenes utbyttepolitikk.

Hvor mye utbytte eierne tar ut av nettselskapene til enhver tid, har ingen betydning for nettleien. Nettleien påvirkes heller ikke av om investeringene er finansiert av lån eller egenkapital. Det som er avgjørende for nivået på nettleien fremover, er hvor mye selskapet investerer og hvor mye penger de bruker på drift og vedlikehold.

Alle faktaarka finn ein på:
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Endret av Gazer75
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Det som skurrar for meg er argumentet om at nettvirksomheit må ha avkastning.
Det offentlege driv og brukar pengar på mange ting som ikkje gjev inntekter. Tenar kommunane pengar på vatn og avløp eller er avgiftene der for å dekke drift og vedlikehald?
Kva med skular og eldreomsorg?

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Gazer75 skrev (4 minutter siden):

Det som skurrar for meg er argumentet om at nettvirksomheit må ha avkastning.
Det offentlege driv og brukar pengar på mange ting som ikkje gjev inntekter. Tenar kommunane pengar på vatn og avløp eller er avgiftene der for å dekke drift og vedlikehald?
Kva med skular og eldreomsorg?

Tyst nå, vi har fremdeles dagens regjering..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Simen1 said:

Poenget er at nettleia i sin helhet skal gå til drift, vedlikehold og utbygging av nettet.

Det er feil. Nettselskapene har lov å ta det som kalles en rimelig avkastning. Hva som er en rimelig avkastning er ikke definert, men det er stadig økende.

Nettavisen hadde en fin kritisk artikkel på dette.

https://www.nettavisen.no/okonomi/nve-mener-nettleien-skal-oke-kraftig-frem-mot-2030/s/5-95-2013808

Quote

Det er likevel ikke investeringskostnadene i seg selv som er største bidragsyteren til at nettleien øker. Økningen på 11 milliarder fordeler seg slik:

Avkastning: Øker med 4,1 milliarder (37 prosent)

Avskrivninger (investeringer): Øker med 3,4 milliarder (31 prosent)

Drift og vedlikehold: Øker med 1,6 milliarder (15 prosent)

Nettapskostnader: Øker med 2,3 milliarder (21 prosent)

Systemkostnader: Synker med 390 millioner (-4 prosent)

 

Rødt og Frp er meg bekjent eneste parti som er kritisk til det som i praksis er skjult beskatning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Minkowski skrev (På 23.1.2025 den 19.15):

Ja, kraftkablene er en bra løsning. De skaffer oss både økt forsyningssikkerhet og inntekter. Det er nødvendig å sørge for en hensiktsmessig fordeling av kostnader og inntekter her i landet og det er det mange som mener at man ikke har gjort på en god måte etter at strømprisene gikk i været. Men det er absolutt håndterbart.

 

Hva er det du mener her egentlig? Mener du at vi ikke har noe annet valg enn å si opp avtalene om kraftutveksling og destruere utenlandskablene?

Det er akkurat slik politikere som Støre og Aaasland formulerer seg uten å ense (eller kjenne til?) at energisikkerhet har vært et tema gjennom utvekslingskabler til Sverige (i første rekke), Danmark, Finland og til og med Russland i Øst-Finnmark helt siden 60 tallet. Og dette har fungert fint.

De to siste kablene til hhv England og Tyskland er bygget utelukkende med tanke for salg til europeiske priser dvs. høyest mulig for Statnett, Statkraft, og andre kraftselskap. Prissmitten til Norge er bare en ekstra bonus.
Kraften skal til Europa og vanlige folk og næringsliv skal sitte igjen med regningene.
Totalt sett et negativt regnestykke på alle måter.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Alle disse beregningene som kommer fra bransjeorganene viser seg å være feil, gang på gang.
Man beregner utfra det resultatet som er bestilt.

Selvsagt ønsker bransjen å tjene mest mulig penger til seg og sine eiere på bekostning av forbrukerne.
Jeg kan ikke skjønne at noe annet skal diskuteres opp og i mente.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
16 hours ago, Simen1 said:

Hvilket nettselskap betaler utbytte? Hvor har du det fra?

Det hentes utbytte fra alle nettselskapene. Det tillates en "rimelig avkastning" på kapitalen, men personlig synes jeg eierne får ta ut for mye i forhold til investeringene. Eierne – kommuner og fylker – behøver i veldig liten grad bruke løpende skatteinntekter eller belaste sine disposisjonsfond for investeringer i nettet. 

https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/3a569609-2421-4535-8e78-08d956e63ee0/202119109/3425688 

Lenke til kommentar
20 hours ago, Mannen med ljåen said:

Jo mer vindmøller vi bygger, og jo mer vi samarbeider med andre land, dess dyrere blir strømmen.

(...klippet...)

Det er på tide å gi opp, og satse på å beholde norsk vannkraft. Tyskland må ta et valg. Legge ned så mye industri at de kan klare seg uten atomkraft, eller svelge stoltheten, og starte opp atomkraftverk igjen. Hvis de vil ha strømmen vår i mellomtiden, får de betale så mye at nordmenn får penger tilbake.

Strømmen ville vært dyrere i hele landet uten vindkraften, og de uvanlig lave kraftprisene i Nord-Norge de siste årene skyldes vindkraft i Nord-Sverige. Med andre ord både vindturbiner og samarbeid med andre land. 

(Jeg har klippet vekk dine oppfordringer til sabotasje på verdifull norsk infrastruktur.) 

Tyskerne betaler så mye at nordmenn "får pengene" tilbake. Kraftutvekslingen med Tyskland er svært god butikk for Norge som nasjon. Tyskerne har skutt seg selv i foten, og Norge tjener grovt på det. Det er ikke der problemet ligger. Problemet er en ekstremt grådig stat. For hver krone staten tjener direkte på kraftutvekslingen med utlandet, tjener den ti kroner innenlands på grunn av prissmitte. Det er et fordelingsspørsmål innenlands, mellom staten på den ene siden og næringsliv og husholdningeer på den andre siden. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...