Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Minkowski]

fredrik2 skrev (20 minutter siden):

Detta är ju uppenbart ikke nok då man inte vet hur vädret kommer bli senare. Är rimeligt sikker på att man ikke har tillräckligt höga minimumsnivåer för att man kan garantera att ha tillräckligt med vann senare. 

Är ju bara att se på 2022. Rekord låga nivåer på sommaren och början på hösten. Man har alltså inte tidigare haft så låga nivåer. Det var alltså mer vann i magasinen hösten innan man fick problem vintern 2010-2011. 

Hvis du mener at man burde ha større marginer, så er det fullt mulig å oppnå uten å gjøre noe med utenlandskablene. Flere utenlandskabler er som sagt gunstig i så måte. Når det er sagt, er jeg ikke enig i at marginene var for små i 2022. Fyllingsgraden var som sagt aldri under 18% i NO2. Men i 2003 var den nede under 17% i NO2. Nå ser jeg det er noen som protesterer på at 2022 var et tørrår, men for vannmagasinene i NO2 var det definitivt det. Jeg husker noen pekte på store nedbørsmengder på Tjøme i 2022, men dette handler om nedbøren som faller høyt i fjellet og den kom ikke som normalt i 2022. Likevel var man som sagt aldri under 18% i NO2. Hvilke holdepunkter har du for å hevde at dette er for lite?

Forresten var jo dette bunnpunktet før sommeren, når man vet at det kommer noen måneder med lavt forbruk og økende vannstand i magasinene. Fyllingsgraden gikk jo raskt opp til rundt 50% og stabiliserte seg der på sensommeren. Hvorfor mener du at dette er for lite? Hva mener du at nedre grense for fyllingsgraden burde være på sensommeren? Og til slutt, hvordan kan du hevde at utenlandskablene ståt i veien for at det settes en slik grense?

[fredrik2]

10 minutes ago, Minkowski said:

Hvis du mener at man burde ha større marginer, så er det fullt mulig å oppnå uten å gjøre noe med utenlandskablene. Flere utenlandskabler er som sagt gunstig i så måte. Når det er sagt, er jeg ikke enig i at marginene var for små i 2022. Fyllingsgraden var som sagt aldri under 18% i NO2. Men i 2003 var den nede under 17% i NO2. Nå ser jeg det er noen som protesterer på at 2022 var et tørrår, men for vannmagasinene i NO2 var det definitivt det. Jeg husker noen pekte på store nedbørsmengder på Tjøme i 2022, men dette handler om nedbøren som faller høyt i fjellet og den kom ikke som normalt i 2022. Likevel var man som sagt aldri under 18% i NO2. Hvilke holdepunkter har du for å hevde at dette er for lite?

Forresten var jo dette bunnpunktet før sommeren, når man vet at det kommer noen måneder med lavt forbruk og økende vannstand i magasinene. Fyllingsgraden gikk jo raskt opp til rundt 50% og stabiliserte seg der på sensommeren. Hvorfor mener du at dette er for lite? Hva mener du at nedre grense for fyllingsgraden burde være på sensommeren? Og til slutt, hvordan kan du hevde at utenlandskablene ståt i veien for at det settes en slik grense?

Tycker den här grafen visar vad jag vill fram till angående fyllningsgraden 2022 (den lavaste) vs 2010 (som resulterade i problem året efter) och min verdien de senaste 20 åren. 50% uke 38 innan man var heldig och fikk mye regn er faktiskt lavt och det lavaste det har varit de senaste 20 åren. Hvis man följer din argumentation har Norge aldrig haft så pass lite vann att man varit i närheten av att få problem med forsyningsikerheten de senaste 20 åren. 

Men intressant att du nu sier att det var ett torrår 2022 genom att se på fyllningsgraden. Så du tror alltså inte att all eksport under 2022 spelade någon roll?

Kan lägga till 2003 också. Var nog rätt lite i magasinen för årstiden fram till uke 38 2022.

Men du har rätt på en måte och det verkar vara det du tänker på. Hvis producenterna sätter upp priset tillräckligt högt så är allt (förutom priset på ström och att det kan ränna över) bättre.  

[Mr.M]

Ja, nå kan regjeringen ryke

https://www.vg.no/nyheter/i/yEyGWr/eus-energipakke-regjeringen-kan-ryke

 

Støre forsøker vel snikinnføre EU's fjerde energimarkedspakke, ved å vedta de ulike bitene trinnvis. For er vel det det ender med, -jo flere av bitene som blir vedtatt, så når det etterhvert et punkt hvor argumentet kommer til bli; "nå har vi implementert såpass mye av pakken at det ikke gir mening å stå utenfor"

Tror dette fort kan bli et selvmordsoppdrag for Støre/AP og noe de kan tape neste valg på.

 

I rettferdighetens navn, AP lanserer også noen lindrende tiltak

https://www.vg.no/nyheter/i/Oo0yw3/arbeiderpartiet-med-nye-stroemgrep

 

spørs dog om dette kan oppveie at energipakkene og EU har dårlig klang der ute.

 

[Minkowski]

fredrik2 skrev (1 time siden):

Tycker den här grafen visar vad jag vill fram till angående fyllningsgraden 2022 (den lavaste) vs 2010 (som resulterade i problem året efter) och min verdien de senaste 20 åren.

Ok, så du mener at man burde styre mot en fyllingsgrad på mer enn 65% i uke 40 siden du mener det gav problemer for 15 år siden. Hvordan mener du at utenlandskablene hindrer oss i å gjøre det? Og bare så det er sagt; fyllingsgraden har ligget betydelig lavere enn det du mener den burde være lenge før de nye utenlandskablene kom i drift. Se. f.eks. på 2006.

fredrik2 skrev (1 time siden):

50% uke 38 innan man var heldig och fikk mye regn er faktiskt lavt och det lavaste det har varit de senaste 20 åren.

Det var like mye som i 2006. Men det blir helt feil å forumulere det som at vi "var heldige og fikk mye regn". Det var overhodet ikke det som skjedde. Vi fikk betydelig mindre nedbør høyt i fjellet den høsten enn det som er normalt, men det kom selvsagt noe nedbør. Det virker rart å kalle det flaks at det kommer noe nedbør når man omtaler året som et tørrår.

fredrik2 skrev (2 timer siden):

Men intressant att du nu sier att det var ett torrår 2022 genom att se på fyllningsgraden.

Det er ikke ved å se på fyllingsgraden at jeg sier at 2022 var et tørrår. Du kan lese litt om det her:

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/uvanlig-lite-nedboer-i-store-deler-av-soer-norge/

fredrik2 skrev (2 timer siden):

Så du tror alltså inte att all eksport under 2022 spelade någon roll?

Selvsagt spilte eksporten en rolle. Det samme gjorde importen. Men eksport/import kan man regulere akkurat som man ønsker ved å sette prisen ned eller opp.

fredrik2 skrev (2 timer siden):

Men du har rätt på en måte och det verkar vara det du tänker på. Hvis producenterna sätter upp priset tillräckligt högt så är allt (förutom priset på ström och att det kan ränna över) bättre.  

Ja, da ser det ut til at du likevel forstår hva jeg mener, og det er jo slik dette reguleres, gjennom prisingen. Da det ble gitt instruks om å spare på vannet i 2022, så var det en de facto ordre om å sette opp strømprisene så mye at eksporten ble begrenset til ønsket nivå. Og det er her mitt forslag til en smartere strømstøtte kommer inn. Da trenger man ikke å ta hensyn til norske strømkunder når man setter prisen, man kan sette prisen for å oppnå nøyaktig det man ønsker med hensyn til import/eksport. Og så kan en smart strømstøtte brukes, i tillegg til å kompensere norske strømkunder for den høye prisen, til å påvirke hvordan og når folk bruker strøm akkurat som man ønsker.

[sedsberg]

2 hours ago, Mr.M said:

Tror dette fort kan bli et selvmordsoppdrag for Støre/AP og noe de kan tape neste valg på.

Og så kommer neste regjering og innfører den i stedet.

[trikola]

https://ember-energy.org/latest-insights/european-electricity-review-2025/

Om året som gikk i kraft-Europa

[sk0yern]

Minkowski skrev (7 timer siden):

Ok, så du mener at man burde styre mot en fyllingsgrad på mer enn 65% i uke 40 siden du mener det gav problemer for 15 år siden. Hvordan mener du at utenlandskablene hindrer oss i å gjøre det? Og bare så det er sagt; fyllingsgraden har ligget betydelig lavere enn det du mener den burde være lenge før de nye utenlandskablene kom i drift. Se. f.eks. på 2006.

Det var like mye som i 2006. Men det blir helt feil å forumulere det som at vi "var heldige og fikk mye regn". Det var overhodet ikke det som skjedde. Vi fikk betydelig mindre nedbør høyt i fjellet den høsten enn det som er normalt, men det kom selvsagt noe nedbør. Det virker rart å kalle det flaks at det kommer noe nedbør når man omtaler året som et tørrår.

Det er ikke ved å se på fyllingsgraden at jeg sier at 2022 var et tørrår. Du kan lese litt om det her:

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/uvanlig-lite-nedboer-i-store-deler-av-soer-norge/

Selvsagt spilte eksporten en rolle. Det samme gjorde importen. Men eksport/import kan man regulere akkurat som man ønsker ved å sette prisen ned eller opp.

Ja, da ser det ut til at du likevel forstår hva jeg mener, og det er jo slik dette reguleres, gjennom prisingen. Da det ble gitt instruks om å spare på vannet i 2022, så var det en de facto ordre om å sette opp strømprisene så mye at eksporten ble begrenset til ønsket nivå. Og det er her mitt forslag til en smartere strømstøtte kommer inn. Da trenger man ikke å ta hensyn til norske strømkunder når man setter prisen, man kan sette prisen for å oppnå nøyaktig det man ønsker med hensyn til import/eksport. Og så kan en smart strømstøtte brukes, i tillegg til å kompensere norske strømkunder for den høye prisen, til å påvirke hvordan og når folk bruker strøm akkurat som man ønsker.

Vi bør generelt ha en høy fyllingsgrad.
Både pga forsyningssikkerheten, og fordi kraftproduksjonen også er mer effektiv med mer vann i magasinene.
2022 var ikke et tørrår, men man gikk inn i 2022 med magasiner som var tappet hardt ned, grunnet en voldsom eksport i 2021.

Denne eksporten fortsatte inn i 2022, helt til det ble såpass mye at noe måtte gjøres.
Statnett:

Sitat

Rett før sommeren (2022) endret Statnett kategoriseringen av kraftsituasjonen i det sørlige Norge fra normal (grønn) til stram (gul). Ved siden av den ekstreme situasjonen med stort behov for strøm i nær hele Europa hadde tilsiget til vannmagasinene vært lavere enn vanlig. Dersom dette fortsatte og vi fikk en kald og tørr vinter ville det medføre stort behov for import, samtidig som det var en svært usikker og anstrengt energisituasjon i Europa. Fra juli ble kraftprodusentene bedt om å rapportere sin regulerbare kraftproduksjon for at Statnett og myndighetene skulle få et bedre grunnlag for å vurdere forsyningssikkerheten inn mot og gjennom vinteren.

Vi kan bestemme eksport, men vi kan ikke bestemme at andre skal eksportere til oss.
Derfor er det altså bedre forsyningssikkerhet å ha mye vann i magasinene enn å tro at England og Tyskland skal sende strøm vår vei.

 

[Snikpellik]

Det går riktig vei  

Nesten halvparten av EUs energibruk er fra fornybare kilder
https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/o3PP1B/nattens-viktigste-nyheter

Andelen energi fra fornybare kilder brukt i EU-land økte til rekordhøye 47 prosent i 2024. For første gang har solenergi gått forbi kull. Det kommer fram i en ny rapport fra klimatenketanken Ember. Den ble publisert i natt.

I 2024 sto solenergi for 11 prosent av EUs elektrisitet og gikk dermed forbi kull, som for første gang falt under 10 prosent. Vindkraft sto for mer elektrisitet enn gass for andre år på rad. Nesten tre fjerdedeler av EUs elektrisitet slipper ikke ut klimagasser. 24 prosent av strømmen kommer fra kjernekraft, ifølge rapporten. Dette er langt høyere enn i land som USA og Kina, der nesten to tredjedeler av energien fortsatt produseres fra fossilt brensel som kull, olje og gass.

[Minkowski]

sk0yern skrev (17 minutter siden):

Vi bør generelt ha en høy fyllingsgrad.
Både pga forsyningssikkerheten, og fordi kraftproduksjonen også er mer effektiv med mer vann i magasinene.
2022 var ikke et tørrår, men man gikk inn i 2022 med magasiner som var tappet hardt ned, grunnet en voldsom eksport i 2021.

Du får velge selv om du vil kalle det et tørrår, men det er altså på det rene at det kom uvanlig lite nedbør i store deler av Sør-Norge og det er alt som betyr noe. I tillegg var det, som du selv linker til at NVE sier: "lite snø ved inngangen av året".

Det du kaller "voldsom eksport" i 2021 var i virkeligheten ganske nær det normale:

Nettoeksporten i 2021 var 17.58 TWh og det er omtrent på samme nivå som i 2012, 2014, 2015, 2016, 2017 og 2020 hvor det har ligget rundt 15-20 TWh.

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/tidenes-hoyeste-krafteksport-i-2021#:~:text=Norge eksporterte 25%2C8 TWh,del fra år til år.

sk0yern skrev (40 minutter siden):

Vi kan bestemme eksport, men vi kan ikke bestemme at andre skal eksportere til oss.
Derfor er det altså bedre forsyningssikkerhet å ha mye vann i magasinene enn å tro at England og Tyskland skal sende strøm vår vei.

England og Tyskland har så langt sendt strøm vår vei når vi har trengt det. For øvrig er det ingen motsetning mellom å ha mye vann i magasinene og å ha kraftutveksling med England og Tyskland. Tvert imot, denne kraftutvekslingen gir oss større rom for å styre fyllingsgraden som vi vil. Det virker som om du av en eller annen grunn har en helt annen oppfatning enn NVE om hvor stor fyllingsgrad vi bør ha. Hvis du er misfornøyd med hvordan dette styres, er det her du må rette fokus. Det blir feil å skylde på utenlandskablene. Det blir som å skylde på BMW fordi råkjørere kappkjører på E18.

[Jens Kr. Kirkebø]

Minkowski skrev (12 timer siden):

Nei, det vil det ikke. Tvert imot, solcelleanlegg vil kunne lønne seg mye mer enn i dag. Nå kjenner jeg ikke alle detaljer i alle plusskundeavtalene (disse kan selvsagt også endre på om man finner det hensiktsmessig), men dagens strømstøtteordning begrenser hvor mye penger man sparer på å kutte i strømforbruket og/eller erstatte noe av det med egenprodusert solenergi, når man ser på kraftkostnaden. Hvis strømprisen med dagens ordning er 200 øre/kWh + mva, så må man betale drøyt 109 øre/kWh fordi man får strømstøtte. Hvis man erstatter 5000 kWh i løpet av et år med egenprodusert solenergi, så sparer man da 5500 kr av kraftkostnaden på et år. I tillegg sparer man vel en del i nettleie, men som sagt kjenner jeg ikke alle detaljer i slike plusskundekontrakter.

Hvordan du enn vrenger på det så vil man med solcelleanlegg og gratis grunnbelastning på 1000W "miste" 1kWh med gratis strøm hver eneste time man forsyner huset med solcellestrøm. Enda verre blir det for alle med batteripakke, de vil miste opptil 24kWh med gratis strøm hvert døgn. 

[sk0yern]

https://www.europower.no/produksjon/nve-kan-ikke-gripe-inn-for-det-blir-kraftrasjonering/2-1-1095840

Sitat

Samtidig viser tall fra kraftbørsen Nord Pool at Norge så langt i år har netto eksport til Tyskland på 2,9 TWh, mens Englands-kabelen har en netto eksport på 0,7 TWh på den korte tiden den har vært i drift. Totalt har Norge en netto strømeksport på 14,4 TWh i det vi er omtrent halvveis i november måned.

Europower tok kontakt med NVE for å høre hva de kan gjøre hvis 2022 blir et tørrår. Det viser seg å være fint lite. Det er først når kraftrasjonering eventuelt er et faktum, at de kan gripe inn.

Netto eksport på 14,4 TWh, betyr åpenbart at vi har mange mindre TWh vann i magasinene, enn vi ellers kunne hatt.
Og nei, NVE styrer ikke hvor stor fyllingsgrad vi skal ha.

Nei, 2022 var ikke et tørrår, uansett hvordan man snur og vender på det, langt derifra.

[fredrik2]

8 hours ago, Minkowski said:

Ok, så du mener at man burde styre mot en fyllingsgrad på mer enn 65% i uke 40 siden du mener det gav problemer for 15 år siden. Hvordan mener du at utenlandskablene hindrer oss i å gjøre det? Og bare så det er sagt; fyllingsgraden har ligget betydelig lavere enn det du mener den burde være lenge før de nye utenlandskablene kom i drift. Se. f.eks. på 2006.

Tror ikke vi kommer noenstans. Tycker alla din tal och argumenter här är bra argument för att Norge helt enkel har tillräckligt mye energi själva. Det har ju tydligen aldrig tidigare varit noe problem med fyllnadsgraden tidigare. 

Att det var en massa mass om lavfyllningsgrad och att det kunde medföra problem 2022 verkar du också ha glömt. 

8 hours ago, Minkowski said:

Det var like mye som i 2006. Men det blir helt feil å forumulere det som at vi "var heldige og fikk mye regn". Det var overhodet ikke det som skjedde. Vi fikk betydelig mindre nedbør høyt i fjellet den høsten enn det som er normalt, men det kom selvsagt noe nedbør. Det virker rart å kalle det flaks at det kommer noe nedbør når man omtaler året som et tørrår.

Greit, fyllningsgraden ökade fra 33% under normalen till 7% under normalen samtidigt som det verkar varit netto eksport utan att det kom mye regn. Ok. Vad du menar med kommentaren om torrår förstår jag inte ens. 

8 hours ago, Minkowski said:

Det er ikke ved å se på fyllingsgraden at jeg sier at 2022 var et tørrår. Du kan lese litt om det her:

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/uvanlig-lite-nedboer-i-store-deler-av-soer-norge/

Selvsagt spilte eksporten en rolle. Det samme gjorde importen. Men eksport/import kan man regulere akkurat som man ønsker ved å sette prisen ned eller opp.

Menade självklart netto eksporten hvis det var oklart. Ja, producenterna kan göra det. Frågan är vel vad deras beslut resulterar i. Resulterar de i lave eller höga magasin nivåer? I 2022 såg vi hur det blev hur det blir vidare vet vi ikke. Har väl varit bra med nedbör de senaste åren. 

[Minkowski]

Jens Kr. Kirkebø skrev (18 minutter siden):

Hvordan du enn vrenger på det så vil man med solcelleanlegg og gratis grunnbelastning på 1000W "miste" 1kWh med gratis strøm hver eneste time man forsyner huset med solcellestrøm. Enda verre blir det for alle med batteripakke, de vil miste opptil 24kWh med gratis strøm hvert døgn. 

Bare for å ta det viktigste budskapet først, siden du ikke later til å ha fått det med deg første gang jeg skrev det: Det var ikke min hensikt å krangle om nøyaktig hva satsene burde være og hva alle konsekvensene av et forenklet eksempel ville blitt. Poenget mitt er at det er mulig å oppnå så å si akkurat hva man vil gjennom en mer avansert strømstøtte enn den man har i dag.

Det er for øvrig fullt mulig å komme rundt problemet med at man "mister" 1 kW gratis strøm mens man produserer solenergi, f.eks. gjennom plusskundeavtalen som uansett må utformes spesifikt for dem som har solcelleanlegg. For den saks skyld kan man finne andre måter å motivere folk til å jevne ut forbruket sitt enn det enkle eksempelet jeg gav og så kan man rett og slett gi strømabonnenten et pengebeløp hver måned (i form av et fratrekk på strømregningen). Ønsker man å øke insentivene for å spare strøm, kan man øke både dette pengebeløpet og strømprisen. På den måten kan man velge marginalpris og totalpris uavhengig av hverandre. Uansett hva du mener man bør gjøre og ikke gjøre, så er det mulig å optimalisere en slik modell.

Så kan det jo legges til at det ikke er opplagt at man faktisk ønsker å gi insentiver til å investere i solenergi. Det kan vel fort bli en stor belastning for strømnettet med tanke på at alle i et område vil produsere samtidig.

"Alle med batteripakke" er vel et ganske sært hensyn å ta i denne forbindelse, men det er jo fullt mulig å belønne utjevning av forbruk på en måte som gjør at de med batteripakke får passe mye glede av dette. Men dette er altså beside the point. Hovedpoenget er at man faktisk kan oppnå nøyaktig det man ønsker hvis man bare tar seg bryet med å forbedre strømstøtteordningen og gjør de tilpasningene som kreves for å oppnå ønsket resultat.

[fredrik2]

1 hour ago, Minkowski said:

  Det virker som om du av en eller annen grunn har en helt annen oppfatning enn NVE om hvor stor fyllingsgrad vi bør ha. Hvis du er misfornøyd med hvordan dette styres, er det her du må rette fokus. Det blir feil å skylde på utenlandskablene. Det blir som å skylde på BMW fordi råkjørere kappkjører på E18.

Merklig, han siterar fra Statnett  och NVE lagade ukesrapport efter att nivån vara lave men det är alltså han som ikke förstår vad statnett och NVE tycker er lave nivåer.

Men det är ju intressant att man i en period med ovanligt lite insig har en stor netto eksport. Resultatet såg vi andra, inklusive statnett och NVE.

[Simen1]

sk0yern skrev (36 minutter siden):

Og nei, NVE styrer ikke hvor stor fyllingsgrad vi skal ha.

Fyllingsgraden styres i to trinn. NVE definerer rammen for fyllingsgrad og vannføring for hvert kraftverk gjennom konsesjon. I trinn to er det opp til kraftverket å holde seg innenfor rammene av konsesjonen. Da må de tenke strategier som balanserer forventet nedbør og tilsig, forventet forbruk og priser, innenfor de rammene de er tildelt.

[Minkowski]

fredrik2 skrev (10 minutter siden):

Tror ikke vi kommer noenstans. Tycker alla din tal och argumenter här är bra argument för att Norge helt enkel har tillräckligt mye energi själva. Det har ju tydligen aldrig tidigare varit noe problem med fyllnadsgraden tidigare.

Jeg har aldri opplevd at det ikke var strøm i stikkontakten hjemme hos meg som følge av for lav fyllingsgrad. Har du opplevd det? Har noen andre i landet opplevd det?

fredrik2 skrev (11 minutter siden):

Att det var en massa mass om lavfyllningsgrad och att det kunde medföra problem 2022 verkar du också ha glömt. 

Ja, det var mye mas om dette, det husker jeg, og så ble det gjort grep som løste hele problemet. Norge hadde en periode på 5 uker med sammenhengende import. Har du glemt det?

Den eneste bivirkningen var at vi hadde dyr strøm i Norge, men jeg har allerede beskrevet hvordan dette problemet kan løses.

fredrik2 skrev (14 minutter siden):

Greit, fyllningsgraden ökade fra 33% under normalen till 7% under normalen samtidigt som det verkar varit netto eksport utan att det kom mye regn. Ok.

Det var ikke tørt i denne perioden da fyllingsgraden økte (uke 38 til uke 45), langt ifra! Men det var tørt nærmest sammenhengene i 30 uker fra uke 8 til uke 38 i NO1 og NO2. Med ett unntak (uke 26, da det lå litt over gjennomsnittet) var såkalt nyttbart tilsig konsekvent lavere enn gjennomsnittet hver eneste uke i NO1 og NO2. At det til slutt kom en del nedbør var jo uunngåelig. Hvis man ikke kan legge til grunn at det kommer nedbør, så kan man ikke basere seg på vannkraft i det hele tatt, det burde være enkelt å forstå.

fredrik2 skrev (16 minutter siden):

Vad du menar med kommentaren om torrår förstår jag inte ens.

Når NVE skriver: Uvanlig lite nedbør i store deler av Sør-Norge, forstår du hva det betyr?

fredrik2 skrev (33 minutter siden):

Menade självklart netto eksporten hvis det var oklart. Ja, producenterna kan göra det. Frågan är vel vad deras beslut resulterar i. Resulterar de i lave eller höga magasin nivåer? I 2022 såg vi hur det blev hur det blir vidare vet vi ikke. Har väl varit bra med nedbör de senaste åren. 

Høy pris (alt er relativt, så du må sammenligne med prisene i områdene rundt) vil over tid resultere i høyere fyllingsgrad. For det første vil strømkundene i området bruke mindre når strømmen er dyr, og for det andre vil eksport/import flyte fra områder med lav pris til områder med høy pris. Dersom man ikke stoler på den mekanismen, så kan man nesten ikke stole på noe som helst her i verden, så jeg mener man kan legge til grunn at det er slik.

Den desidert beste løsningen for Norge er derfor å fortsette med kraftutveksling, regulere eksport/import for å sikre god marginer i vannmagasinene gjennom prissettingen, og kompensere strømkundene i Norge for de ekstra utgiftene de får som følge av dyr strøm. Jeg kan ikke se noen negative sider med det og ingen her har til nå kunnet nevne noen.

[sk0yern]

Minkowski skrev (41 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd at det ikke var strøm i stikkontakten hjemme hos meg som følge av for lav fyllingsgrad. Har du opplevd det? Har noen andre i landet opplevd det?

Så hele greia med "anstrengt kraftsituasjon" er altså bare tull.
Greit å vite.

Minkowski skrev (42 minutter siden):

At det til slutt kom en del nedbør var jo uunngåelig.

Dermed kan vi egentlig bare drite i fyllingsgrad, at de blir fyllt opp igjen er uungåelig.

Minkowski skrev (43 minutter siden):

Når NVE skriver: Uvanlig lite nedbør i store deler av Sør-Norge, forstår du hva det betyr?

Et år varer fra uke 1-52(53).
For hele Norge var diff fra årsgjennomsnitt +0,6TWh, for NO2 0,0TWh.
Tror du virkelig NVE er enig med deg i at 2022 var et tørrår?

Minkowski skrev (49 minutter siden):

For det første vil strømkundene i området bruke mindre når strømmen er dyr, og for det andre vil eksport/import flyte fra områder med lav pris til områder med høy pris. Dersom man ikke stoler på den mekanismen, så kan man nesten ikke stole på noe som helst her i verden, så jeg mener man kan legge til grunn at det er slik.

Så hvis Tyskland eller England ikke har strøm nok til sin egen befolkning, så bør vi stole på at de fortsatt eksporterer til oss, siden vi trenger det?
Tror ikke det.

[Simen1]

Kalenderåret 2022 var ikke tørrår fordi det kom mye nedbør helt på tampen, i 4 kvartal. Da var det liksom ikke tørt de første 3 kvartalene... 2021 var svært tørt i 4. kvartal. Så totalt et år sammenhengende med svært lite nedbør, som skapte høye priser i forkant av krigen i Ukraina og alt det førte med seg. Et år i strekk - ja. Kalenderår - nei. Jeg synes det er temmelig tynnt halmstrå å henge seg opp i om det tørre året var fra januar-desember eller oktober-september. Tørt var det i hvert fall et år = 12 mnd = 365 dager i strekk. Ikke sant?

[fredrik2]

Tycker nog datan visar att man var heldig på sen hösten med tanke på nedbör.

 

Men jag tycker att dina inlägg i stort verkar si att kraftkablarna är en bra lösning för ett problem som du samtidigt argumenterar för ikke eksister samtidigt som priset på ström inte spelar noen roll. 

 

[trikola]

11 minutes ago, sk0yern said:

Så hvis Tyskland eller England ikke har strøm nok til sin egen befolkning, så bør vi stole på at de fortsatt eksporterer til oss, siden vi trenger det?

Når DE eller UK importerer fra oss har det samme årsak som når vi importerer fra dem: strømmen er billigere på den andre enden av kabelen.

Når vi importerer betyr det jo heller ikke at våre magasiner er tomme.