Minkowski Skrevet 4 timer siden Del Skrevet 4 timer siden fredrik2 skrev (20 minutter siden): Detta är ju uppenbart ikke nok då man inte vet hur vädret kommer bli senare. Är rimeligt sikker på att man ikke har tillräckligt höga minimumsnivåer för att man kan garantera att ha tillräckligt med vann senare. Är ju bara att se på 2022. Rekord låga nivåer på sommaren och början på hösten. Man har alltså inte tidigare haft så låga nivåer. Det var alltså mer vann i magasinen hösten innan man fick problem vintern 2010-2011. Hvis du mener at man burde ha større marginer, så er det fullt mulig å oppnå uten å gjøre noe med utenlandskablene. Flere utenlandskabler er som sagt gunstig i så måte. Når det er sagt, er jeg ikke enig i at marginene var for små i 2022. Fyllingsgraden var som sagt aldri under 18% i NO2. Men i 2003 var den nede under 17% i NO2. Nå ser jeg det er noen som protesterer på at 2022 var et tørrår, men for vannmagasinene i NO2 var det definitivt det. Jeg husker noen pekte på store nedbørsmengder på Tjøme i 2022, men dette handler om nedbøren som faller høyt i fjellet og den kom ikke som normalt i 2022. Likevel var man som sagt aldri under 18% i NO2. Hvilke holdepunkter har du for å hevde at dette er for lite? Forresten var jo dette bunnpunktet før sommeren, når man vet at det kommer noen måneder med lavt forbruk og økende vannstand i magasinene. Fyllingsgraden gikk jo raskt opp til rundt 50% og stabiliserte seg der på sensommeren. Hvorfor mener du at dette er for lite? Hva mener du at nedre grense for fyllingsgraden burde være på sensommeren? Og til slutt, hvordan kan du hevde at utenlandskablene ståt i veien for at det settes en slik grense? Lenke til kommentar
fredrik2 Skrevet 3 timer siden Del Skrevet 3 timer siden 10 minutes ago, Minkowski said: Hvis du mener at man burde ha større marginer, så er det fullt mulig å oppnå uten å gjøre noe med utenlandskablene. Flere utenlandskabler er som sagt gunstig i så måte. Når det er sagt, er jeg ikke enig i at marginene var for små i 2022. Fyllingsgraden var som sagt aldri under 18% i NO2. Men i 2003 var den nede under 17% i NO2. Nå ser jeg det er noen som protesterer på at 2022 var et tørrår, men for vannmagasinene i NO2 var det definitivt det. Jeg husker noen pekte på store nedbørsmengder på Tjøme i 2022, men dette handler om nedbøren som faller høyt i fjellet og den kom ikke som normalt i 2022. Likevel var man som sagt aldri under 18% i NO2. Hvilke holdepunkter har du for å hevde at dette er for lite? Forresten var jo dette bunnpunktet før sommeren, når man vet at det kommer noen måneder med lavt forbruk og økende vannstand i magasinene. Fyllingsgraden gikk jo raskt opp til rundt 50% og stabiliserte seg der på sensommeren. Hvorfor mener du at dette er for lite? Hva mener du at nedre grense for fyllingsgraden burde være på sensommeren? Og til slutt, hvordan kan du hevde at utenlandskablene ståt i veien for at det settes en slik grense? Tycker den här grafen visar vad jag vill fram till angående fyllningsgraden 2022 (den lavaste) vs 2010 (som resulterade i problem året efter) och min verdien de senaste 20 åren. 50% uke 38 innan man var heldig och fikk mye regn er faktiskt lavt och det lavaste det har varit de senaste 20 åren. Hvis man följer din argumentation har Norge aldrig haft så pass lite vann att man varit i närheten av att få problem med forsyningsikerheten de senaste 20 åren. Men intressant att du nu sier att det var ett torrår 2022 genom att se på fyllningsgraden. Så du tror alltså inte att all eksport under 2022 spelade någon roll? Kan lägga till 2003 också. Var nog rätt lite i magasinen för årstiden fram till uke 38 2022. Men du har rätt på en måte och det verkar vara det du tänker på. Hvis producenterna sätter upp priset tillräckligt högt så är allt (förutom priset på ström och att det kan ränna över) bättre. Lenke til kommentar
Mr.M Skrevet 2 timer siden Del Skrevet 2 timer siden Ja, nå kan regjeringen ryke https://www.vg.no/nyheter/i/yEyGWr/eus-energipakke-regjeringen-kan-ryke Støre forsøker vel snikinnføre EU's fjerde energimarkedspakke, ved å vedta de ulike bitene trinnvis. For er vel det det ender med, -jo flere av bitene som blir vedtatt, så når det etterhvert et punkt hvor argumentet kommer til bli; "nå har vi implementert såpass mye av pakken at det ikke gir mening å stå utenfor" Tror dette fort kan bli et selvmordsoppdrag for Støre/AP og noe de kan tape neste valg på. I rettferdighetens navn, AP lanserer også noen lindrende tiltak https://www.vg.no/nyheter/i/Oo0yw3/arbeiderpartiet-med-nye-stroemgrep spørs dog om dette kan oppveie at energipakkene og EU har dårlig klang der ute. Lenke til kommentar
Minkowski Skrevet 1 time siden Del Skrevet 1 time siden fredrik2 skrev (1 time siden): Tycker den här grafen visar vad jag vill fram till angående fyllningsgraden 2022 (den lavaste) vs 2010 (som resulterade i problem året efter) och min verdien de senaste 20 åren. Ok, så du mener at man burde styre mot en fyllingsgrad på mer enn 65% i uke 40 siden du mener det gav problemer for 15 år siden. Hvordan mener du at utenlandskablene hindrer oss i å gjøre det? Og bare så det er sagt; fyllingsgraden har ligget betydelig lavere enn det du mener den burde være lenge før de nye utenlandskablene kom i drift. Se. f.eks. på 2006. fredrik2 skrev (1 time siden): 50% uke 38 innan man var heldig och fikk mye regn er faktiskt lavt och det lavaste det har varit de senaste 20 åren. Det var like mye som i 2006. Men det blir helt feil å forumulere det som at vi "var heldige og fikk mye regn". Det var overhodet ikke det som skjedde. Vi fikk betydelig mindre nedbør høyt i fjellet den høsten enn det som er normalt, men det kom selvsagt noe nedbør. Det virker rart å kalle det flaks at det kommer noe nedbør når man omtaler året som et tørrår. fredrik2 skrev (2 timer siden): Men intressant att du nu sier att det var ett torrår 2022 genom att se på fyllningsgraden. Det er ikke ved å se på fyllingsgraden at jeg sier at 2022 var et tørrår. Du kan lese litt om det her: https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/uvanlig-lite-nedboer-i-store-deler-av-soer-norge/ fredrik2 skrev (2 timer siden): Så du tror alltså inte att all eksport under 2022 spelade någon roll? Selvsagt spilte eksporten en rolle. Det samme gjorde importen. Men eksport/import kan man regulere akkurat som man ønsker ved å sette prisen ned eller opp. fredrik2 skrev (2 timer siden): Men du har rätt på en måte och det verkar vara det du tänker på. Hvis producenterna sätter upp priset tillräckligt högt så är allt (förutom priset på ström och att det kan ränna över) bättre. Ja, da ser det ut til at du likevel forstår hva jeg mener, og det er jo slik dette reguleres, gjennom prisingen. Da det ble gitt instruks om å spare på vannet i 2022, så var det en de facto ordre om å sette opp strømprisene så mye at eksporten ble begrenset til ønsket nivå. Og det er her mitt forslag til en smartere strømstøtte kommer inn. Da trenger man ikke å ta hensyn til norske strømkunder når man setter prisen, man kan sette prisen for å oppnå nøyaktig det man ønsker med hensyn til import/eksport. Og så kan en smart strømstøtte brukes, i tillegg til å kompensere norske strømkunder for den høye prisen, til å påvirke hvordan og når folk bruker strøm akkurat som man ønsker. Lenke til kommentar
sedsberg Skrevet 10 minutter siden Del Skrevet 10 minutter siden 2 hours ago, Mr.M said: Tror dette fort kan bli et selvmordsoppdrag for Støre/AP og noe de kan tape neste valg på. Og så kommer neste regjering og innfører den i stedet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå