Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[trikola]

5 hours ago, Ruskepus said:

Det koster 14 øre, å lage en KW med strøm! Hvor faen blir det av avansen????

Stort sett i stats- hhv. (fylkes-)kommunekasser.

[oldboy]

8 hours ago, HF- said:

Hinckley point c er på 14,8 cent/kWh. Vil sei alt over 50 øre/kWh er dyrt. 

Litt av poenget med å bruke kineserne var jo for å få ned kostnadene ved bygging. 

[oldboy]

6 hours ago, Neptun1 said:

Vi skal aldeles ikke etterleve kraftlobbyens vanvittige planer om å kaste bort vannkraften vår til dette.
Alle gode krefter må motkjempe makt til å gjennomføre dette for Støre-Erna.

Leste du hele innlegget mitt? Poenget her var jo å bygge kjernekraft 

[Simen1]

Minkowski skrev (8 timer siden):

Jeg har ikke bedt deg regne på noe som helst, jeg bare opplyser om at gjennomsnittsprisen ikke viser hele bildet.

Hele bildet av hva da? Privatøkonomien til folk? Det var aldri hensikten heller.

[Simen1]

Ruskepus skrev (7 timer siden):

Det koster 14 øre, å lage en KW med strøm! Hvor faen blir det av avansen????

I et konkret kraftverk du vet om, eller i snitt over et område eller noe sånt?

Hva koster det en sagmølle å produsere en planke? Forventer du å få kjøpe den til kostpris? I vårt tilfelle, kraftverk, så er det heldigvis rundt 90% offentlig eide kraftverk, som betyr at overskudd returneres til samfunnet gjennom offentlige budsjetter.

[obygda]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Hele bildet av hva da? Privatøkonomien til folk? Det var aldri hensikten heller.

Lag en års og døgn profil og regn ut  vektet snitt. Det er ikke vanskelig. Jo mer volatile priser vi får gjennom sesong og døgn,jo mindre opplysende er snittpriser. Vektet snitt vil også variere mellom ulike type forbruk. F.eks enebolig vs leilighet og nye og gamle bygg. 

Er litt lei av å høre om snittpriser når min snittpris er noe helt annet..det forvirrer mer enn opplyser i en del tilfeller.

Når desember er over kan alle finne sin snittpris ved å ta regningen og dividere på forbruk. Så kan man jo sammenligne den med snittet.

[kremt]

11 minutes ago, Simen1 said:

heldigvis rundt 90% offentlig eide kraftverk, som betyr at overskudd returneres til samfunnet gjennom offentlige budsjetter.

Offentlig forbruk er ikke nødvendigvis et gode for borgere eller samfunnet som helhet. F.eks ansettes mye folk bare for å finne på nye skatter og avgifter samt overvåke innkrevingen av disse. LEAN er ikke et kjent begrep i Staten. 

[Simen1]

@obygda Jeg kan tenke meg til tre kategorier av forbruk:

1. Ting som øker faktisk snittpris. F.eks når alle koker middag kl 17-18 når timeprisen ofte topper seg. Dette forbruket vil ha høyere snittpris enn døgnsnittet.

2. Ting som følger snittpris. f.eks varmekabler på badet. Termostaten slår inn omtrent like ofte uavhengig av døgnpris og andres forbruk.

3. Ting som senker faktisk snittpris. F.eks når man konsekvent setter elbilen på lading om natta når strømmen er billigst.

Det går sikkert an å finne tilsvarende sesongbaserte eksempler. Ja, det går an å finregne på om man selv havner over eller under snittet. Antagelig vil ca 50% finne ut at de ligger over snittpris og 50% under snittpris. Det er jo hele konseptet med gjennomsnitt, ikke sant? (Ok, kanskje median for å være helt presis da, men du skjønner hva jeg mener).

obygda skrev (43 minutter siden):

Når desember er over kan alle finne sin snittpris ved å ta regningen og dividere på forbruk. Så kan man jo sammenligne den med snittet.

Helt enig. Som nevnt er nettbanken riktige sted å lete dersom man er mer interessert i å finne ut hva det faktisk koster i sin egen privatøkonomi. Strengt tatt så vil jeg tro 99% bryr seg mer om hvor mange kroner det står på regninga, enn antall kWh eller prisen per kWh. Det er nok bare her i tråden vi har samlet et knippe sære som fokuserer på de to sistnevnte. Jeg er en av de og det var derfor jeg dro fram grafer over prisen per kWh. Hadde dette ikke interessert meg eller dere andre i tråden, så ville jeg jo ikke postet det.

[Den åttende profet]

Eller kapp utenlandskablene, så har vi 3 flunkende nye kjernekraftverk uten å bygge noe som helst.

[helsten2]

[sk0yern]

Ruskepus skrev (9 timer siden):

Det koster 14 øre, å lage en KW med strøm! Hvor faen blir det av avansen????

En haug med folk som lønnes av strømmarkedet nå.
Statkraft og Statnett har doblet antall ansatte de siste årene (og produksjonen står omtrent stille).

Samt alle mulige selgere, fjordkraft, tibber o.s.v.
Så har den kjente saken med tradere som har enorme lønninger, du er selvfølgelig med å betale deres lønn.
https://www.dn.no/energi/statkraft/bonus/skattelistene/fem-statkraft-tradere-i-norge-tjente-170-millioner-kroner-i-fjor/2-1-1747154

[Mannen med ljåen]

Sånn var det i jernbanen også. Folk trodde NSB var topptung og tungrodd. Vi skulle spare milliarder ved å omorganisere og dele opp NSB i mange små organisasjoner som ikke kan samarbeide og tenke helhetlig, men hver for seg fokuserer på sitt budsjett fremfor helheten. Alle skal ha egne direktører, styre, aksjonærer osv.

Plutselig har man enda flere mellomledere og BI-broilere, lytter ikke til innvendinger fra fagfolk, bygget det nye verkstedet for lite på tross av advarsler fra de som jobber der, fjerner stordriftsfordeler og fleksibiliteten det medfører og alt ble dyrere og dårligere. 

De milliardene jeg tjener på strømkrise dekker ikke engang strømregningen min. Det er en farse. Det er bedre med billig strøm enn med strømstøtte.

Privatisering av kritisk, offentlig infrastruktur er ikke løsningen. Det er bare ideologi, ikke positivt på noen som helst måte.

[Neptun1]

oldboy skrev (5 timer siden):

Leste du hele innlegget mitt? Poenget her var jo å bygge kjernekraft 

Det unnskylder ikke resten av det du skrev.
Vi skal ikke bygge kjernekraft for å sløse med strøm på elektrifisering av Melkøya og sokkelen.
Ei heller kaste bort strøm på tull som ikke generer arbeidsplasser av betydning. Har vel nevnt ofte nok hvilke utbygginger jeg sikter til.

[obygda]

Simen1 skrev (3 timer siden):

@obygda Jeg kan tenke meg til tre kategorier av forbruk:

1. Ting som øker faktisk snittpris. F.eks når alle koker middag kl 17-18 når timeprisen ofte topper seg. Dette forbruket vil ha høyere snittpris enn døgnsnittet.

2. Ting som følger snittpris. f.eks varmekabler på badet. Termostaten slår inn omtrent like ofte uavhengig av døgnpris og andres forbruk.

3. Ting som senker faktisk snittpris. F.eks når man konsekvent setter elbilen på lading om natta når strømmen er billigst.

Det går sikkert an å finne tilsvarende sesongbaserte eksempler. Ja, det går an å finregne på om man selv havner over eller under snittet. Antagelig vil ca 50% finne ut at de ligger over snittpris og 50% under snittpris. Det er jo hele konseptet med gjennomsnitt, ikke sant? (Ok, kanskje median for å være helt presis da, men du skjønner hva jeg mener).

Helt enig. Som nevnt er nettbanken riktige sted å lete dersom man er mer interessert i å finne ut hva det faktisk koster i sin egen privatøkonomi. Strengt tatt så vil jeg tro 99% bryr seg mer om hvor mange kroner det står på regninga, enn antall kWh eller prisen per kWh. Det er nok bare her i tråden vi har samlet et knippe sære som fokuserer på de to sistnevnte. Jeg er en av de og det var derfor jeg dro fram grafer over prisen per kWh. Hadde dette ikke interessert meg eller dere andre i tråden, så ville jeg jo ikke postet det.

Jeg tør nesten vedde huset på at 80% av Norges befolkning ser høyere pris enn snittprisen. Selv med elbil og smarthus så klarer jeg ikke matche snittprisen.

Og mitt poeng var at dette utvikler seg videre i takt med mer volatile priser. Dermed blir det nesten tullete å bruke begrepet snittpris fremover. Det er som å si det ligger 50 cm snø i årssnitt i Tromsø. Betyr det at man må dra frem snøfreseren i juli? Nei,dette begrepet snittpris mister gradvis sin verdi i årene som kommer.

[Simen1]

obygda skrev (10 minutter siden):

Jeg tør nesten vedde huset på at 80% av Norges befolkning ser høyere pris enn snittprisen.

Jeg vedder en pakke rakfisk i mot. Dessverre får vi nok neppe et svar med to streker under som kan brukes til å bedømme hvem som vant.

[Jens Kr. Kirkebø]

fredrik2 skrev (20 timer siden):

Merkostnaden för varmbåren varme er vel inte i första hand rören i golven utan dingsen man värmer vannet på. 

Är inte så insatt i sätt att värma en bolig men når jag sökte står det for eksempel här att det är en kostbar investering. 

Man kan varme vannet med en vanlig elkjele, det er billig investering. Så lenge huset har vannbåren varme er det enkelt å oppgradere til varmepumpe senere. Man kan endog varme vannet med f.eks ved, om man har tilgang på gratis ved. 

Ellers koster vel enn luft/vann varmepumpe fra drøye 70k NOK, og utgaver med mer enn nok effekt får man til rundt 80k NOK. F.eks denne:

https://www.varmeshop.no/luft-vann-varmepumper/panasonic-varmepumper/panasonic-aquarea-hc-9-kw-monobloc-luft-vann-varmepumpe/

Ikke en veldig stor investering sammenlignet med alt annet når man bygger hus. 

Bergvarme koster nok 100-120k mer. 

[Smule8o]

54 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Man kan varme vannet med en vanlig elkjele, det er billig investering. Så lenge huset har vannbåren varme er det enkelt å oppgradere til varmepumpe senere. Man kan endog varme vannet med f.eks ved, om man har tilgang på gratis ved. 

Ellers koster vel enn luft/vann varmepumpe fra drøye 70k NOK, og utgaver med mer enn nok effekt får man til rundt 80k NOK. F.eks denne:

https://www.varmeshop.no/luft-vann-varmepumper/panasonic-varmepumper/panasonic-aquarea-hc-9-kw-monobloc-luft-vann-varmepumpe/

Ikke en veldig stor investering sammenlignet med alt annet når man bygger hus. 

Bergvarme koster nok 100-120k mer. 

Men hvorfor skal man ta alle disse ekstrakostnadene? Hvor mange år vil man bruke på å tjene de inn igjen vs rimelige og praktisk talt vedlikeholdsfrie varmekabler?

[fredrik2]

1 hour ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Man kan varme vannet med en vanlig elkjele, det er billig investering. Så lenge huset har vannbåren varme er det enkelt å oppgradere til varmepumpe senere. Man kan endog varme vannet med f.eks ved, om man har tilgang på gratis ved. 

Ellers koster vel enn luft/vann varmepumpe fra drøye 70k NOK, og utgaver med mer enn nok effekt får man til rundt 80k NOK. F.eks denne:

https://www.varmeshop.no/luft-vann-varmepumper/panasonic-varmepumper/panasonic-aquarea-hc-9-kw-monobloc-luft-vann-varmepumpe/

Ikke en veldig stor investering sammenlignet med alt annet når man bygger hus. 

Bergvarme koster nok 100-120k mer. 

Bra med lite andra tal en talet för rören. Hvis man bygger nytt er det vel inte så mycket pengar men hvis man bara ska uppdatera är det en del. 

[obygda]

Smule8o skrev (19 minutter siden):

Men hvorfor skal man ta alle disse ekstrakostnadene? Hvor mange år vil man bruke på å tjene de inn igjen vs rimelige og praktisk talt vedlikeholdsfrie varmekabler?

Poenget er sikkert å spare energi slik at vi kan eksportere mer samt få nok kraft til ny industri som tik-tok,Google og Morrow. Det skjer en omfordeling av grønn energi dersom husholdninger bidrar slik at utenlandske eiere kan nyte godt av vår grønne kraft. Overskuddet siler de utenlandske eierene rett ut av landet ved å føre kostnader i Norge og inntekter i utlandet slik at man unngår så mye skatt som mulig. Tull? Nei,det er dessverre ikke det. Ingen politikere vil gå inn og bremse forbruk til ny industri uansett hva de måtte forbruke energien på.  Får vi nye arbeidsplasser? Nei dessverre. Mye ny industri vil i den grad det er mulig driftes fra lavtlønte i India og i praksis kun ha vakthold og vaktmester tjenester og en og annen tekniker gående i Norge.  Jeg vet,fordi jeg har sett det allerede. Formueskatt kan de jo også glemme på disse eierene.mde bor Jo ikke i Norge. 

Man styrer mot kraftunderskudd og de eneste som blir bedt om å bidra for å bremse utviklingen er stort sett husholdninger...

Godt nytt valgår!

[Jens Kr. Kirkebø]

Smule8o skrev (3 timer siden):

Men hvorfor skal man ta alle disse ekstrakostnadene? Hvor mange år vil man bruke på å tjene de inn igjen vs rimelige og praktisk talt vedlikeholdsfrie varmekabler?

Hvor mange år bruker man på å tjene inn en pipe og et ildsted i et nytt hus? De færreste vil spare på dette, likevel setter man pris på fleksibiliteten det gir for fremtiden. 

Vannbåren varme + varmepumpe i et nytt hus vil nesten garantert spare penger i et 25-års perspektiv. Dessverre er det for langt frem for mange. Hadde vi ikke hatt dagens TEK17 krav hadde nok mange hus fortsatt blitt bygget med 10cm isolasjon i vegger og 2-lags vinduer. Billigere for første eier, men i byggets tekniske levetid vil det totalt sett koste mye mer. Derfor er det greit med krav som ser på hele byggets levetid og ikke bare hvor mye første eier kan spare inn. 

Så er det også snakk om verdifastsettelse ved salg. For egen del, om jeg skulle kjøpt en brukt enebolig til 6-7 millioner, ville vannbåren varme vært et nesten ufravikelig krav. I hvert fall noe jeg glatt hadde betalt 2-300k ekstra for. Dermed får man flere budgivere og høyere pris for boliger med slikt, så det kan godt hende at investering i vannbåren varme hadde vært ren netto innsparing fra år 1. 

Ang. vedlikehold så er det vel enda mindre av det på vannbåren varme. Her har det i hvert fall vært null problemer eller vedlikehold på selve varmefordelingssystemet siden vi oppgraderte og byttet til (hovedsakelig) gulvvarme for over 20 år siden. F.eks termostater for varmekabler har en tendens til å ryke mye raskere enn for vannbåren varme siden de førstnevnte gjerne slår av og på 1000-2000W mens de sistnevnte slår av og på 3-4W. 

Endret 31. desember 2024 av Jens Kr. Kirkebø