Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Jarmo]

Simen1 skrev (35 minutter siden):

Det er en reell forskjell, men jeg må dele opp spørsmålet i faktorer som påvirker produksjonen:

1. Atmosfærisk trykk på 5000m er ca halvparten av det den er på havnivå. Det betyr at atmosfærens påvirkning halveres. Kjapt regnet kan man ta gjennomsnittet av produksjonen ved havnivå og over atmosfæren for å estimere produksjonen i 5000m høyde. Før jeg finner konkrete tall vil jeg raskt gjette på rundt 5-10% høyere produksjon i 5000 høyde, i klarvær enn med samme paneler ved havnivå, i klarvær.

2. Forskjeller i skydannelser. Hvis man hever solcellepanelene opp til 5000m med en ballong så vil de komme over mange lag med skyer, kanskje som oftest alle lagene med skyer. Det vil øke klarværs-prosenten kraftig. Dette kan utgjøre i størrelseorden 10-20% økt produksjon. Hvis derimot panelene plasseres på en 5000m høy fjellrygg så vil lokal plassering og værmønster være svært avgjørende. F.eks vet vi at fjellene på vestlandet (selv om de er mye lavere) produserer skyer som så gir fra seg mye nedbør i forkant av fjellene. Økt skydannelse senker produksjonen. På vestsiden av Andesfjellene ser vi det motsatte. Der tørkes lufta opp når den går fra Amazonas, regner fra deg på østsiden og deretter blir svært tørr på vestsiden der blant annet Atacama-ørkenen befinner seg. Redusert skydannelse gir høyere produksjon.

3. Den ideelle gassloven gir oss en sammenheng mellom lufttemperatur og lufttrykk (indirekte høyde over havet). Litt mer folkelig forklart er det kaldere i høyfjellet enn ved sjøen, selv om det er samme vær og samme luftmasser som passerer. Solcellepaneler trives bedre i lave temperaturer og gir høyere produksjon. Sånn kjapt fra egen erfaring så er temperaturen i 5000m høyde ca 30 grader lavere enn ved sjøen, som i sin tur gir ca 10% høyere energiproduksjon fra solceller.

Takk

Kan det være noe å hente med speiler opp i høyden og som er rettet mot solcellepaneler?  Plassering er seff viktig..

[Simen1]

HF- skrev (32 minutter siden):

Og Norge selg straum som om den skal til å gå ut på dato.

Strømmen går sakte men sikkert ut på dato ja. Det vil si at jo lengre den lagres desto lavere pris kan de oppnå. Så det gjelder å selge nå som strømmen koster det mangedobbelte på andre siden av Skagerak og Nordsjøen. Vannkraftprodusentene er "bundet" til å selge unna tilsiget i løpet av et års tid, eller så brenner de inne med for mye "lagervare" som mister så mye kWh-verdi at det billigste blir å la det renne i sjøen, uutnyttet.

Grunnen til at strømmen er så billig i Norge nå er at Nord-Sverige produserer enorme mengder vindkraft som de oversvømmer det norske markedet med nå. Og det Finske og som trekker ned prisene blant annet i Danmark.

[Simen1]

Jarmo skrev (13 minutter siden):

Takk

Kan det være noe å hente med speiler opp i høyden og som er rettet mot solcellepaneler?  Plassering er seff viktig..

Det er litt tap både på vei gjennom atmosfæren fra solcellenes høyde til speilets høyde, i selve speilet og så opp til solcellene igjen så vinninga går nok opp i spinninga. Dessuten er solceller så billige nå at de koster kanskje til og med mindre enn speil. Da er det bedre å bare sette opp solceller i stedet for et leamikk med speil for å kanalisere lyset.

Infrastruktur og stativet som solcellene monteres på er ganske kostnadsdrivende nåtr det skal montres egne solcelleparker f.eks på et fjell, så det gjelder å finne smarte steder å installere solcellene. Steder de f.eks erstatter andre materialer som takplater eller fasademateriale.

 

[HF-]

Simen1 skrev (8 minutter siden):

Strømmen går sakte men sikkert ut på dato ja. Det vil si at jo lengre den lagres desto lavere pris kan de oppnå. Så det gjelder å selge nå som strømmen koster det mangedobbelte på andre siden av Skagerak og Nordsjøen. Vannkraftprodusentene er "bundet" til å selge unna tilsiget i løpet av et års tid, eller så brenner de inne med for mye "lagervare" som mister så mye kWh-verdi at det billigste blir å la det renne i sjøen, uutnyttet.

Grunnen til at strømmen er så billig i Norge nå er at Nord-Sverige produserer enorme mengder vindkraft som de oversvømmer det norske markedet med nå. Og det Finske og som trekker ned prisene blant annet i Danmark.

Det har vore høg produksjon av Svensk vindkraft lenge, men no går eksporten austover. 

[HF-]

HF- skrev (1 minutt siden):

Det har vore høg produksjon av Svensk vindkraft lenge, men no går eksporten austover. 

-fra NO3 og NO4

[Jarmo]

Simen1 skrev (11 minutter siden):

Det er litt tap både på vei gjennom atmosfæren fra solcellenes høyde til speilets høyde, i selve speilet og så opp til solcellene igjen så vinninga går nok opp i spinninga. Dessuten er solceller så billige nå at de koster kanskje til og med mindre enn speil. Da er det bedre å bare sette opp solceller i stedet for et leamikk med speil for å kanalisere lyset.

Infrastruktur og stativet som solcellene monteres på er ganske kostnadsdrivende nåtr det skal montres egne solcelleparker f.eks på et fjell, så det gjelder å finne smarte steder å installere solcellene. Steder de f.eks erstatter andre materialer som takplater eller fasademateriale.

 

Jaok, tenkte meg det også. Her hos oss er solen vekke ca. 3 mnd men kun ned i dalen. Fjellsidene er solbelyste året rundt. Fra ca. 3-400 meter og oppover.

[Simen1]

HF- skrev (5 minutter siden):

Det har vore høg produksjon av Svensk vindkraft lenge, men no går eksporten austover. 

Det er lave verdier: 299, 54 og 212 MW. Denne energien låner kapasitet i det svenske kraftnettet til å flytte denne norskproduserte energien og litt til (totalt 711 MW) sørover til NO1. Siden prisen i SE3 er høyere enn i NO1 og det likevel flyttes energi "motstrøms prisen" så betyr det at Sverige har ledig kapasitet i kraftnettet som brukes til å flytte energi fra ennå lavere prisede områder, NO3 og NO4, til NO1.

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (1 time siden):

Vi har 7 kraftkabler til/fra utlandet. Disse har en kapasitet på henholdsvis 250, 250, 500, 700, 700, 1400 og 1400 MW. Så ja, 3,4 GW er i samme størrelseorden som samlet kapasitet på alle de norske kraftkablene, 5,2 GW.

7 nei. Totalen er 17, men den til Russland brukes ikke lengre. 

Av de som er i drift går:

8 til Sverige (3995MW)
4 til Danmark (1700MW)
1 til England (1400MW)
1 til Nederland (700MW)
1 til Tyskland (1400MW)
1 til Finland (80MW)

Til sammen 9275MW.

[Simen1]

Jarmo skrev (Akkurat nå):

Jaok, tenkte meg det også. Her hos oss er solen vekke ca. 3 mnd men kun ned i dalen. Fjellsidene er solbelyste året rundt. Fra ca. 3-400 meter og oppover.

Jeg har bodd på Sunndalsøra en periode og da var det mørketid nede i dalen på vinteren, selv om det er langt sør for polarsirkelen. Rukjan ligger på samme måte dypt nede i skyggen i en dal. De har speil oppe på nordsiden som har som funksjon å lyse opp torget på vinteren. Det fungerer fint og er kult. Kanskje også en turistattraksjon. Men neppe særlig lønnsomt med tanke på å spare strøm fra vanlige gatelys på torget, fordi hele speilanlegget kostet mange millioner. Det går nok aldri i pluss pga strømbesparelsene alene, men kanskje det trekker nok turister og gir litt liv og røre i bygda, så det lønner seg sånn sett.

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (9 minutter siden):

7 nei. Totalen er 17, men den til Russland brukes ikke lengre. 

Av de som er i drift går:

8 til Sverige (3995MW)
4 til Danmark (1700MW)
1 til England (1400MW)
1 til Nederland (700MW)
1 til Tyskland (1400MW)
1 til Finland (80MW)

Til sammen 9275MW.

Jeg teller bare de 7 kraftkablene som kraftkabler. De 10 luftstrekkene heter kraftlinjer.

Konteksten var @HF- sitt innlegg om tysk pumpekraft og @fredrik2 sitt innlegg om kapasiteten til de nyere norske kraftkablene. Kraftlinjene er stort sett gamle og har lite med vår eksport til tysk pumpekraft å gjøre.

Endret 26. oktober av Simen1

[Jarmo]

Simen1 skrev (2 minutter siden):

Jeg har bodd på Sunndalsøra en periode og da var det mørketid nede i dalen på vinteren, selv om det er langt sør for polarsirkelen. Rukjan ligger på samme måte dypt nede i skyggen i en dal. De har speil oppe på nordsiden som har som funksjon å lyse opp torget på vinteren. Det fungerer fint og er kult. Kanskje også en turistattraksjon. Men neppe særlig lønnsomt med tanke på å spare strøm fra vanlige gatelys på torget, fordi hele speilanlegget kostet mange millioner. Det går nok aldri i pluss pga strømbesparelsene alene, men kanskje det trekker nok turister og gir litt liv og røre i bygda, så det lønner seg sånn sett.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/lyset-som-forsvant-1.16318931

[Jarmo]

Ps. imens vi chatter her så gikk tempen opp fra ca. 6+ opp til 13 + i løpet av 2 minutter. Fønavind kom,sitter ute på veranda(delvis innkledd, terassevarmer) Der er det energi ja..

Edit: 14,3 grader på det meste..

Endret 27. oktober av Jarmo

[Simen1]

Jarmo skrev (5 minutter siden):

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/lyset-som-forsvant-1.16318931

Aha, trasig. Håper de får det i drift igjen, for jeg synes det er facinerende og inspirerende.

[Jarmo]

Simen1 skrev (9 minutter siden):

Aha, trasig. Håper de får det i drift igjen, for jeg synes det er facinerende og inspirerende.

Jupp, folk kom fra hele verden for å oppleve seansen. Vet om flere finner som tok seg en tur til Rjukan. (leser finske chatter)

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Jeg teller bare de 7 kraftkablene som kraftkabler. De 10 luftstrekkene heter kraftlinjer.

Konteksten var @HF- sitt innlegg om tysk pumpekraft og @fredrik2 sitt innlegg om kapasiteten til de nyere norske kraftkablene. Kraftlinjene er stort sett gamle og har lite med vår eksport til tysk pumpekraft å gjøre.

Sverige har kraftkabler til både Danmark og Tyskland, Danmark har kraftlinje til Tyskland. Med den nye "flytbaserte markedskoblingen" som straks trer i kraft vil det nok bli mer bruk av Sverige som transittland for norsk eksport til Tyskland. Det spiller sånn sett liten rolle om kraften går til Tyskland direkte eller via Sverige og kanskje Danmark først. 

Alder har heller ingenting med saken å gjøre, mange av kablene til Danmark er veldig gamle (de eldste nærmer seg 50 år) men fungerer fortsatt helt fint. 

[Jarmo]

Jens Kr. Kirkebø skrev (50 minutter siden):

Sverige har kraftkabler til både Danmark og Tyskland, Danmark har kraftlinje til Tyskland. Med den nye "flytbaserte markedskoblingen" som straks trer i kraft vil det nok bli mer bruk av Sverige som transittland for norsk eksport til Tyskland. Det spiller sånn sett liten rolle om kraften går til Tyskland direkte eller via Sverige og kanskje Danmark først. 

Alder har heller ingenting med saken å gjøre, mange av kablene til Danmark er veldig gamle (de eldste nærmer seg 50 år) men fungerer fortsatt helt fint. 

Har ikke Danmark fått en ny kabel til UK nå?

Endret 27. oktober av Jarmo

[Jens Kr. Kirkebø]

Jarmo skrev (3 timer siden):

Har ikke Danmark fått en ny kabel til UK nå?

Jo, VikingLink. Så en del UK-eksport vil nok også ta veien via Danmark (og evt. Sverige). 

[Jarmo]

Litt om nettleie og forståelse hvordan alt dette henger i hop.

Om det er rom for justeriner så kan vi tenke andre modeller, eller ikke?

https://www.nettavisen.no/okonomi/nettleien-skyter-i-varet-milliarder-gar-til-utbytte/s/5-95-2068235

 

 

[Smule8o]

1 hour ago, Jarmo said:

Litt om nettleie og forståelse hvordan alt dette henger i hop.

Om det er rom for justeriner så kan vi tenke andre modeller, eller ikke?

https://www.nettavisen.no/okonomi/nettleien-skyter-i-varet-milliarder-gar-til-utbytte/s/5-95-2068235

 

 

Virker som om FrP faktisk har et ok forslag 

Quote

Frp flyr for tiden høyt på meningsmålingene, og i deres nye utkast til partiprogram legges det opp til store endringer for nettselskapene.

I det nye programmet står det at de ønsker å endre reguleringen av nettselskapene, slik at de «i større grad opererer etter selvkostprinsippet og ikke som utbyttemaskiner».

Dumt for stat og kommuners finansiering av garasjer, kulturhus, kommunikasjonsrådgivere osv. Bra for alle andre.

[Mannen med ljåen]

Den tyske bilprodusenten Volkswagen skal få ned kostnadene ved å stenge tre fabrikker og kutte titusener av arbeidsplasser.

https://borsen.dagbladet.no/studio/borsenstudio/608?post=172252

Hvor mye strøm sparer de på dette? Kan det hjelpe på prisene i Sør-Norge?