Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Jarmo]

HF- skrev (2 minutter siden):

Då har eksportkabelen til England kome på nett igjen, og straumprisen i NO2 har gjort ett hopp

Men billigere priser i morgen enn i dag(NO2)

[HF-]

Jarmo skrev (2 minutter siden):

Men billigere priser i morgen enn i dag(NO2)

Fortsatt dyrere enn det har vore i det siste, og i morgen er det laurdag. 

[Jarmo]

HF- skrev (1 minutt siden):

Fortsatt dyrere enn det har vore i det siste, og i morgen er det laurdag. 

Men billigere snitt i år enn 2021-2023.

[HF-]

Jarmo skrev (17 minutter siden):

Men billigere priser i morgen enn i dag(NO2)

 

Jarmo skrev (10 minutter siden):

Men billigere snitt i år enn 2021-2023.

Ja, jo men når det er 3,30 pr MWh i NO3 og NO4, skal oss sei at eksportkablane gjer pittelitt utslag på straumprisen?

[Jarmo]

HF- skrev (4 minutter siden):

 

Ja, jo men når det er 3,30 pr MWh i NO3 og NO4, skal oss sei at eksportkablane gjer pittelitt utslag på straumprisen?

Vel, Folk betaler 3-4- ganger mer for nettleie. Strømpris kommer til å få mindre betydning av hele regningen vi får hver mnd.

[qualbeen]

Jarmo skrev (1 time siden):

Men billigere snitt i år enn 2021-2023.

... som du føler er et representativt utvalg når man skal undersøke snittpris, da, eller?

Hvordan er snittpris for oktober for 2010-2020, f.eks.? Eller tiåret før der igjen? (Viktig å utligne for generell prisvekst, så slike tall bør alltid konverteres til en felles base før sammenligning.)

[Jarmo]

qualbeen skrev (3 minutter siden):

... som du føler er et representativt utvalg når man skal undersøke snittpris, da, eller?

Hvordan er snittpris for oktober for 2010-2020, f.eks.? Eller tiåret før der igjen? (Viktig å utligne for generell prisvekst, så slike tall bør alltid konverteres til en felles base før sammenligning.)

Jeg starter her, din tur neste

https://e24.no/naeringsliv/i/GG6Pe6/11-kroner-kwh-i-trondheim

2010 kroner..

Endret fredag kl 18:02 av Jarmo

[qualbeen]

Jarmo skrev (6 timer siden):

Men billigere snitt i år enn 2021-2023.

 

Jarmo skrev (4 timer siden):

Jeg starter her, din tur neste

https://e24.no/naeringsliv/i/GG6Pe6/11-kroner-kwh-i-trondheim

2010 kroner..

Nå ble jeg forvirret. Er det om å gjøre å presentere de største avvikene forrige tiår, eller snittpris forrige tiår?

(Jeg forventer du har lest artikkelen du linker til, og dermed er godt inneforstått med at dette var en såpass unik hendelse, at den fikk plass i nyhetene. Motsatt av «kjedelige» snittpriser, som neppe får plass i nyhetsredaksjonen ...)

[Jarmo]

qualbeen skrev (8 timer siden):

 

Nå ble jeg forvirret. Er det om å gjøre å presentere de største avvikene forrige tiår, eller snittpris forrige tiår?

(Jeg forventer du har lest artikkelen du linker til, og dermed er godt inneforstått med at dette var en såpass unik hendelse, at den fikk plass i nyhetene. Motsatt av «kjedelige» snittpriser, som neppe får plass i nyhetsredaksjonen ...)

Her er tilbake til 2016. https://www.forbrukerradet.no/strompris/spotpriser

https://slipper.no/historiske-nordpool-strompriser/

https://www.ssb.no/statbank/table/09007/

Skal se om jeg finner noe mer.

[HF-]

4,3 GW vart lagra med pumpekraftverk i Tyskland i dag klokka ett. Pumpekraftverk passa bra til den forutsigbare solkrafta.

[fredrik2]

3 minutes ago, HF- said:

4,3 GW vart lagra med pumpekraftverk i Tyskland i dag klokka ett. Pumpekraftverk passa bra til den forutsigbare solkrafta.

Merkligt at uppgi "hydro storage" i watt. Vad menar man?

[HF-]

fredrik2 skrev (4 minutter siden):

Merkligt at uppgi "hydro storage" i watt. Vad menar man?

Dei har vel pumper på 4,3 GW som står og går, etter en time har en lagra 4,3 GWh( minus ca 20 % svinn) 

[Simen1]

fredrik2 skrev (5 minutter siden):

Merkligt at uppgi "hydro storage" i watt. Vad menar man?

Det er timesverdier så de mener bokstavelig talt det som står der, gigawatt, uten timer.

Hele denne oversikten handler om effekt inn og ut av ulike kilder/lager/forbruk, ikke energi, så det står for eksempel ingenting om lagerbeholdningen i vannkraftverk.

[fredrik2]

Ok, om det är effekten som den körs på vid tillfäller så blir det förståligt. Är vel i samma storleksordning som de nyare norska kablarna. 

[Fatninja]

Bygg kullkraft i Norge.  Åpne gruvene på Svalbard igjen.   Det er det reneste og beste kullet i verden.

Alternativet er:  Ting blir produsert i det blodige diktaturet Kina.  All "klimapolitikk" er dermed værre enn meningsløs.  Den fremmer diktatur og undertrykkelse i tillegg.

[HF-]

fredrik2 skrev (16 minutter siden):

Ok, om det är effekten som den körs på vid tillfäller så blir det förståligt. Är vel i samma storleksordning som de nyare norska kablarna. 

Men det hadde vore interessant å vite kor mykje energi dei kan lagre. Dei nye kablene er på 1,4 GW kvar.

[Jarmo]

Jeg har noen spm, hvor mye er det differanse mellom(klar himmel i dette tilfelle) solceller nede på havnivå og 3000 og 5000 meters høyde?

Altså produsert kWh og effekt med samme/like paneler. Samme plass. Eller er resultat lik`?

 

Endret lørdag kl 15:18 av Jarmo

[Simen1]

fredrik2 skrev (11 minutter siden):

Ok, om det är effekten som den körs på vid tillfäller så blir det förståligt. Är vel i samma storleksordning som de nyare norska kablarna. 

Vi har 7 kraftkabler til/fra utlandet. Disse har en kapasitet på henholdsvis 250, 250, 500, 700, 700, 1400 og 1400 MW. Så ja, 3,4 GW er i samme størrelseorden som samlet kapasitet på alle de norske kraftkablene, 5,2 GW.

Fatninja skrev (8 minutter siden):

Bygg kullkraft i Norge.  Åpne gruvene på Svalbard igjen.   Det er det reneste og beste kullet i verden.

Alternativet er:  Ting blir produsert i det blodige diktaturet Kina.  All "klimapolitikk" er dermed værre enn meningsløs.  Den fremmer diktatur og undertrykkelse i tillegg.

Svalbard har forsvinnende lite kull i global målestokk. Det gjør hverken noe fra eller til i klimaregnskapet. Svalbardkullet har derimot en annen kontrovers: 1. Det er en prestisjesak for den norske regjeringen å kunne flagge at Norge er helt uten kullkraft, altså en symbolsak. 2. Svalbards egenberedskap.

Regjeringen valgte å satse på symbolikk framfor egenberedskap. Kanskje temmelig idiotisk sett med etterpåklokskap på Russlands aggresive imperialisme og målrettede angrep mot ukrainsk energi-infrastruktur. Kull er også usedvanlig godt utnyttet nettopp på Svalbard fordi det er så utrolig god bruk for restvarmen året rundt. I andre deler av verden er restvarmen bare et problem og ekstra kostnad i form av kjøleanlegg.

Skulle det skje noe med transporten av diesel til Svalbard, eller lagertanken deres så er det direkte livstruende for hele samfunnet der oppe. Russland må ikke undervurderes. Kullgruvene bør gjenåpnes og om så subsidieres. Kun for at Svalbard skal bli egenforsynt med energi.

[Simen1]

Jarmo skrev (25 minutter siden):

Jeg har noen spm, hvor mye er det differanse mellom(klar himmel i dette tilfelle) solceller nede på havnivå og 3000 og 5000 meters høyde?

Altså produsert kWh og effekt med samme/like paneler. Samme plass. Eller er resultat lik`?

Det er en reell forskjell, men jeg må dele opp spørsmålet i faktorer som påvirker produksjonen:

1. Atmosfærisk trykk på 5000m er ca halvparten av det den er på havnivå. Det betyr at atmosfærens påvirkning halveres. Kjapt regnet kan man ta gjennomsnittet av produksjonen ved havnivå og over atmosfæren for å estimere produksjonen i 5000m høyde. Før jeg finner konkrete tall vil jeg raskt gjette på rundt 5-10% høyere produksjon i 5000 høyde, i klarvær enn med samme paneler ved havnivå, i klarvær.

2. Forskjeller i skydannelser. Hvis man hever solcellepanelene opp til 5000m med en ballong så vil de komme over mange lag med skyer, kanskje som oftest alle lagene med skyer. Det vil øke klarværs-prosenten kraftig. Dette kan utgjøre i størrelseorden 10-20% økt produksjon. Hvis derimot panelene plasseres på en 5000m høy fjellrygg så vil lokal plassering og værmønster være svært avgjørende. F.eks vet vi at fjellene på vestlandet (selv om de er mye lavere) produserer skyer som så gir fra seg mye nedbør i forkant av fjellene. Økt skydannelse senker produksjonen. På vestsiden av Andesfjellene ser vi det motsatte. Der tørkes lufta opp når den går fra Amazonas, regner fra deg på østsiden og deretter blir svært tørr på vestsiden der blant annet Atacama-ørkenen befinner seg. Redusert skydannelse gir høyere produksjon.

3. Den ideelle gassloven gir oss en sammenheng mellom lufttemperatur og lufttrykk (indirekte høyde over havet). Litt mer folkelig forklart er det kaldere i høyfjellet enn ved sjøen, selv om det er samme vær og samme luftmasser som passerer. Solcellepaneler trives bedre i lave temperaturer og gir høyere produksjon. Sånn kjapt fra egen erfaring så er temperaturen i 5000m høyde ca 30 grader lavere enn ved sjøen, som i sin tur gir ca 10% høyere energiproduksjon fra solceller.

[HF-]

Og Norge selg straum som om den skal til å gå ut på dato.