Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Mannen med ljåen skrev (På 13.9.2024 den 11:59 PM):

Da må vi revurdere hvorvidt ting som går på andre kraftkilder virkelig bør elektrifiseres. Og selvsagt stanse all strømeksport når vi trenger strømmen selv.

 

Vannkraften vår skal holde til minst 2050, og viss man dobler produksjonen som mange av småkraftverka kan(men som ikke gjør det pga skatter/avgifter) så har klarer man seg minst til 2070. På den tiden har man funnet opp noe nytt, eller bygd et atomkraftverk som kan forsyne hele Norge(ønsketenkning)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sk0yern skrev (1 time siden):

Høyre og MDG er selvfølgelig opprørt.
Åpenbart at fornybarlobbyen virkelig har lurt den gjengen trill rundt.

Seriøse statseide bedrifter mot politikere, hva kan gå galen?

#ironi#

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
On 23.9.2024 at 1:27 PM, Jarmo said:

Er det dette som er sånn "grønn vekst" enkelte kretser liker å snakke om? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvor smart var det å slippe Kjerhol inn på dette området tro?
Svaret får vi her: https://e24.no/energi-og-klima/i/JbldQ4/dette-er-aps-kraftplan-skulle-ha-startet-for-8-10-aar-siden
 

Sitat

Norge har akutt behov for strøm for å unngå krise i industrien, mener de.

– Det akutte behovet kommer fordi energipolitikken har vært et forsømt område i for lang tid. Den omstillingen vi står oppe i nå skulle ha startet for 8-10 år siden, da hadde vi vært på rett spor nå i dag, sier Aasland.

Her har de fått tilsendt noe fra Fornybar Norge som de videreformidler.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

TikTok var vel Green Mountain (et israelsk selskap) som inngikk avtale med. TikTok har allerede overtatt noen av byggene så langt tilbake som i slutten av 2023. Men jeg tror fortsatt de (TikTok via Green Mountain) oppskalerer og skal bygge mer (Green Mountain). 

Lovnader om tusen arbeidsplasser hver plass, og i praksis kanskje en håndfull. Det er nok av politikere som ikke liker datasenterene som spretter opp overalt, men det er først og fremst når de sitter i opposisjon. I posisjon liker de lovnader om arbeidsplasser og klarer ikke å sette reguleringer for næringslivet. Det er jo næringslivet, ikke politikerne, som griper disse mulighetene. Skaffer ei tomt, bygger et bygg, ordner en tjukk kabel og garanti om strøm, selger for en milliard til en krypto- eller tilsvarende aktør. Rask profitt. 

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
FriskLuft skrev (På 17.9.2024 den 7:03 PM):

Dermed har man gitt bort komparative fortrinn som har bidratt til å holde en del næring i Norge. Mulig noen poliitkere mener vi skal klare å konkurrere godt med land i varmere strøk selv med lik pris på kraften - men innbyggerene i dette landet må nok se at andelen kostnad til energi vil gå opp relativt sett mer enn hva man vil se lengre sør i Europa. Sånn sett har man kanskje klart å legge to dårlige egg. 1 : Jage vekk de som bidrar mest til samfunnsregnskapet. 2. gi bort våre komparative fortrinn rimelig kraft.

Punkt 1: Enig.

Punkt 2: Ikke enig, dvs. man må se på mer enn bare kraftpriser og heller betrakte de totale inntektene som staten krever inn. Det fortrinnet man har hatt med billig kraft i Norge kan måles i kroner og øre, det er identisk lik prisforskjellen på nevnte kraft mellom Norge og landene man sammenligner med. Med andre ord var ikke den nevnte fordelen med billig kraft større enn de inntektene vi nå har med dyr kraft. Når aktører i Norge mister dette fortrinnet og betaler mer for kraften, så forsvinner ikke disse pengene ut av landet. Tvert imot, ved å knytte Norge tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet, tjener Norge nå enda mer penger enn før fordi Norge i stor grad har mulighet til å regulere kraftproduksjonen slik at vi eksporterer mens prisen er høy og importerer mens prisen er lav. I tillegg har Norge fortsatt et netto overskudd av kraft.

Problemet her, og det er et veldig stort problem, er at inntektene fra kraftutveksling med utlandet ikke dirigeres tilbake til kraftforbrukerne/strømkundene. Isteden grafser staten til seg disse pengene på toppen av alle skatter og avgifter som allerede kreves inn. Men det ville vært fullt mulig å gi skatteletter ev. subsidier tilbake som tilsvarer det fortrinnet man tidligere har hatt med billig kraft. Man kunne sågar gitt enda mer og fortsatt sittet igjen med et overskudd sammenlignet med hvordan det var da Norge hadde billig kraft.

Både politikere og journalister fremstiller det som at dyr kraft er et problem som det er vanskelig å løse, og det later til at de fleste tror på denne fremstillingen. Men realiteten er at jo dyrere kraften er, desto mer penger tjener Norge og det eneste problemet vi har skyldes manglende vilje til å omfordele pengene. Man kunne f.eks. gjort som i rentemarkedet hvor renteinntekter skattlegges og renteutgifter gir skattelette. Man kunne gjort nøyaktig det samme med kjøp og salg av kraft, men ikke nøyd seg med en sats på 22% som man gjør med renter. Man kunne satt satsen til 100% om man ville slik at alle inntekter man hadde ved salg av kraft måtte betales i skatt og alle utgifter man hadde til kjøp av kraft ble trukket av på skatten. Og hvis det skulle finnes nullskatteytere som man ønsket å hjelpe med kraftutgifter, kunne man gjort dette gjennom subsidier.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Minkowski skrev (6 minutter siden):

Punkt 1: Enig.

Punkt 2: Ikke enig, dvs. man må se på mer enn bare kraftpriser og heller betrakte de totale inntektene som staten krever inn. Det fortrinnet man har hatt med billig kraft i Norge kan måles i kroner og øre, det er identisk lik prisforskjellen på nevnte kraft mellom Norge og landene man sammenligner med. Med andre ord var ikke den nevnte fordelen med billig kraft større enn de inntektene vi nå har med dyr kraft. Når aktører i Norge mister dette fortrinnet og betaler mer for kraften, så forsvinner ikke disse pengene ut av landet. Tvert imot, ved å knytte Norge tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet, tjener Norge nå enda mer penger enn før fordi Norge i stor grad har mulighet til å regulere kraftproduksjonen slik at vi eksporterer mens prisen er høy og importerer mens prisen er lav. I tillegg har Norge fortsatt et netto overskudd av kraft.

Problemet her, og det er et veldig stort problem, er at inntektene fra kraftutveksling med utlandet ikke dirigeres tilbake til kraftforbrukerne/strømkundene. Isteden grafser staten til seg disse pengene på toppen av alle skatter og avgifter som allerede kreves inn. Men det ville vært fullt mulig å gi skatteletter ev. subsidier tilbake som tilsvarer det fortrinnet man tidligere har hatt med billig kraft. Man kunne sågar gitt enda mer og fortsatt sittet igjen med et overskudd sammenlignet med hvordan det var da Norge hadde billig kraft.

Både politikere og journalister fremstiller det som at dyr kraft er et problem som det er vanskelig å løse, og det later til at de fleste tror på denne fremstillingen. Men realiteten er at jo dyrere kraften er, desto mer penger tjener Norge og det eneste problemet vi har skyldes manglende vilje til å omfordele pengene. Man kunne f.eks. gjort som i rentemarkedet hvor renteinntekter skattlegges og renteutgifter gir skattelette. Man kunne gjort nøyaktig det samme med kjøp og salg av kraft, men ikke nøyd seg med en sats på 22% som man gjør med renter. Man kunne satt satsen til 100% om man ville slik at alle inntekter man hadde ved salg av kraft måtte betales i skatt og alle utgifter man hadde til kjøp av kraft ble trukket av på skatten. Og hvis det skulle finnes nullskatteytere som man ønsket å hjelpe med kraftutgifter, kunne man gjort dette gjennom subsidier.

Norge som nasjon tjener ikke på høye kraftpriser da pengene går rett /dev/null  dvs staten som brenner dem bort på tull

Og den har en viss negativ påvirkning på kronekursen også og gjør oss alle fattigere. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Minkowski skrev (2 minutter siden):

Punkt 1: Enig.

Punkt 2: Ikke enig, dvs. man må se på mer enn bare kraftpriser og heller betrakte de totale inntektene som staten krever inn. Det fortrinnet man har hatt med billig kraft i Norge kan måles i kroner og øre, det er identisk lik prisforskjellen på nevnte kraft mellom Norge og landene man sammenligner med. Med andre ord var ikke den nevnte fordelen med billig kraft større enn de inntektene vi nå har med dyr kraft. Når aktører i Norge mister dette fortrinnet og betaler mer for kraften, så forsvinner ikke disse pengene ut av landet. Tvert imot, ved å knytte Norge tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet, tjener Norge nå enda mer penger enn før fordi Norge i stor grad har mulighet til å regulere kraftproduksjonen slik at vi eksporterer mens prisen er høy og importerer mens prisen er lav. I tillegg har Norge fortsatt et netto overskudd av kraft.

Problemet her, og det er et veldig stort problem, er at inntektene fra kraftutveksling med utlandet ikke dirigeres tilbake til kraftforbrukerne/strømkundene. Isteden grafser staten til seg disse pengene på toppen av alle skatter og avgifter som allerede kreves inn. Men det ville vært fullt mulig å gi skatteletter ev. subsidier tilbake som tilsvarer det fortrinnet man tidligere har hatt med billig kraft. Man kunne sågar gitt enda mer og fortsatt sittet igjen med et overskudd sammenlignet med hvordan det var da Norge hadde billig kraft.

Både politikere og journalister fremstiller det som at dyr kraft er et problem som det er vanskelig å løse, og det later til at de fleste tror på denne fremstillingen. Men realiteten er at jo dyrere kraften er, desto mer penger tjener Norge og det eneste problemet vi har skyldes manglende vilje til å omfordele pengene. Man kunne f.eks. gjort som i rentemarkedet hvor renteinntekter skattlegges og renteutgifter gir skattelette. Man kunne gjort nøyaktig det samme med kjøp og salg av kraft, men ikke nøyd seg med en sats på 22% som man gjør med renter. Man kunne satt satsen til 100% om man ville slik at alle inntekter man hadde ved salg av kraft måtte betales i skatt og alle utgifter man hadde til kjøp av kraft ble trukket av på skatten. Og hvis det skulle finnes nullskatteytere som man ønsket å hjelpe med kraftutgifter, kunne man gjort dette gjennom subsidier.

Punkt 2: Gitt at samfunnet fikk på plass de omfordelinger du snakker om, slik at krafteksport faktisk kommer oss nordmenn til gode – ser du ikke allikevel langsiktige problemer? 

 

Konkurranseutsatt næring har ikke nubbesjans til å overleve i et høykostland som Norge. Frem til nå hadde vi drøss med ulemper, men i det minste én fordel: billig energi. 

Uten billig energi er det vanskelig å konkurrere mot utlandet. I praksis ender man opp med å legge ned i Norge, og starte opp en identisk produksjoslinje i et land med lavere energi- og/eller lønnskost.

De langsiktige problemene jeg ser, er at arbeidsplasser flytter utenlands. Jobber forsvinner. Og med det forsvinner også nøkkel-kompetanse rundt produksjon. På sikt ender vi opp med en nasjon som kun jobber i tertiærnæring (service- og tjenester). Det er tross alt vrient å utføre hårklipp eller busskjøring i en norsk by fra et lavkostland. Så jobber vil det nok alltids finnes.

Men svært få innenfor sekundærnæringen!!

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...