sveibuen Skrevet 19. september Del Skrevet 19. september Mannen med ljåen skrev (På 13.9.2024 den 11:59 PM): Da må vi revurdere hvorvidt ting som går på andre kraftkilder virkelig bør elektrifiseres. Og selvsagt stanse all strømeksport når vi trenger strømmen selv. Vannkraften vår skal holde til minst 2050, og viss man dobler produksjonen som mange av småkraftverka kan(men som ikke gjør det pga skatter/avgifter) så har klarer man seg minst til 2070. På den tiden har man funnet opp noe nytt, eller bygd et atomkraftverk som kan forsyne hele Norge(ønsketenkning) Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 20. september Del Skrevet 20. september Equinor legger bort sine planer om å produsere hydrogen fra gass og eksportere det via rør til Europa. https://e24.no/energi-og-klima/i/qPvMGg/equinor-dropper-eksport-av-hydrogen-til-europa 4 1 Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 21. september Del Skrevet 21. september Den svenske batterifabrikken Northvolt har vært et slags forbilde for norske Freyr og Morrow. Tross 88 milliarder skattekroner er Northvolt nå i en knipe. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/lare-av-svenskene-northvolt-fiaskoen-bor-gi-norsk-batteristotte-en-realitetsjekk/o/5-95-2022323?fbclid=IwY2xjawFb741leHRuA2FlbQIxMQABHSm6wfeVRlz_XGjF0eKFnvn5xsNGI_cVrBfnZP4KC7y6hl4s9JsCAjEp2A_aem_6mwZ2Sp1ep7PraHEMm8Tkg 1 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 22. september Del Skrevet 22. september Jarmo skrev (På 20.9.2024 den 6:07 PM): Equinor legger bort sine planer om å produsere hydrogen fra gass og eksportere det via rør til Europa. https://e24.no/energi-og-klima/i/qPvMGg/equinor-dropper-eksport-av-hydrogen-til-europa Høyre og MDG er selvfølgelig opprørt. Åpenbart at fornybarlobbyen virkelig har lurt den gjengen trill rundt. 1 Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 22. september Del Skrevet 22. september (endret) sk0yern skrev (1 time siden): Høyre og MDG er selvfølgelig opprørt. Åpenbart at fornybarlobbyen virkelig har lurt den gjengen trill rundt. Seriøse statseide bedrifter mot politikere, hva kan gå galen? #ironi# Endret 22. september av Jarmo Lenke til kommentar
Gouldfan Skrevet 22. september Del Skrevet 22. september oldboy skrev (På 19.8.2024 den 10:34 PM): Merk, ikke noe problem i Norge... Vi har masse ubebodd skau og sykt lite innbygger tall. Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 23. september Del Skrevet 23. september Det svenske batteriselskapet Northvolt, som produserer batterier til elbiler, sier opp 1600 av sine ansatte. https://www.nettavisen.no/nyhetsvarsel/batteriselskapet-northvolt-sier-opp-1600-ansatte/s/5-95-2031908?fbclid=IwY2xjawFeL7BleHRuA2FlbQIxMAABHbh5UYoT29HDRGLeFgENG5Gd-DcMznA0DA0GG3k-YWHz_ILX1eQv5i-VvQ_aem_4uMQ2PyJmO9x-w9uMYq1aw 1 1 Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 25. september Del Skrevet 25. september Norsk Hydro planlegger et nytt pumpekraftverk ved Illvatn i Luster kommune og estimerer den samlede investeringen til 1,2 milliarder kroner, går det frem av en pressemelding onsdag. https://www.finansavisen.no/energi/2024/09/25/8183847/norsk-hydro-skal-bygge-nytt-kraftverk 2 Lenke til kommentar
sedsberg Skrevet 25. september Del Skrevet 25. september https://www.nrk.no/vestland/1-av-3-som-leier-bolig-fryser-om-vinteren_-viser-undersokelse-fra-forbrukerradet-1.17054352 At folket må fryse er nok en pris politikerne våre er villige til å betale. 1 Lenke til kommentar
Smule8o Skrevet 25. september Del Skrevet 25. september On 23.9.2024 at 1:27 PM, Jarmo said: Det svenske batteriselskapet Northvolt, som produserer batterier til elbiler, sier opp 1600 av sine ansatte. https://www.nettavisen.no/nyhetsvarsel/batteriselskapet-northvolt-sier-opp-1600-ansatte/s/5-95-2031908?fbclid=IwY2xjawFeL7BleHRuA2FlbQIxMAABHbh5UYoT29HDRGLeFgENG5Gd-DcMznA0DA0GG3k-YWHz_ILX1eQv5i-VvQ_aem_4uMQ2PyJmO9x-w9uMYq1aw Er det dette som er sånn "grønn vekst" enkelte kretser liker å snakke om? 2 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 26. september Del Skrevet 26. september Det sier seg selv at vi ikke kan ha industri i Norge og Sverige. Disse grønne prosjektene er en måte å bruke opp billig vannkraft slik at det skal bli behov for vindmøller, så kan private investorer få milliarder i statsstøtte til å bygge begge deler. Så slår de seg konkurs, og pengene fordufter. 1 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 26. september Del Skrevet 26. september NVE har presentert oppdaterte tall på antatte byggekostnader for ulik kraftproduksjon https://www.europower.no/produksjon/nve-kjernekraft-omtrent-fire-ganger-sa-dyrt-som-vindkraft-og-vannkraft/2-1-1715936 https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/ 154 øre for flytende havvind skriver de. Litt pussig når det skal koste 270 øre i Skottland? https://montelnews.com/nordic/news/982568f5-d90a-4f1e-a623-f1371aee7ca8/britisk-auksjon-setter-standard-for-flytende-havvind 1 Lenke til kommentar
sk0yern Skrevet 26. september Del Skrevet 26. september Hvor smart var det å slippe Kjerhol inn på dette området tro? Svaret får vi her: https://e24.no/energi-og-klima/i/JbldQ4/dette-er-aps-kraftplan-skulle-ha-startet-for-8-10-aar-siden Sitat Norge har akutt behov for strøm for å unngå krise i industrien, mener de. – Det akutte behovet kommer fordi energipolitikken har vært et forsømt område i for lang tid. Den omstillingen vi står oppe i nå skulle ha startet for 8-10 år siden, da hadde vi vært på rett spor nå i dag, sier Aasland. Her har de fått tilsendt noe fra Fornybar Norge som de videreformidler. 1 Lenke til kommentar
MegaMann2 Skrevet 27. september Del Skrevet 27. september 8-10 år stemmer bra med når arbeidet med utenlandskabelen til England og Tyskland for alvor ble påstartet. Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 27. september Del Skrevet 27. september (endret) MegaMann2 skrev (1 time siden): 8-10 år stemmer bra med når arbeidet med utenlandskabelen til England og Tyskland for alvor ble påstartet. 12 år siden avtalene kom på plass: https://www.dagbladet.no/nyheter/enighet-om-kabler-til-tyskland-og-storbritannia/63221839 Endret 27. september av Jarmo 1 Lenke til kommentar
wampster Skrevet 27. september Del Skrevet 27. september Akutt behov for mer kraft, men akkurat solgt/lovet mange mange MW til Google og TikTok. 🤡 🙄 3 Lenke til kommentar
tommyb Skrevet 27. september Del Skrevet 27. september (endret) TikTok var vel Green Mountain (et israelsk selskap) som inngikk avtale med. TikTok har allerede overtatt noen av byggene så langt tilbake som i slutten av 2023. Men jeg tror fortsatt de (TikTok via Green Mountain) oppskalerer og skal bygge mer (Green Mountain). Lovnader om tusen arbeidsplasser hver plass, og i praksis kanskje en håndfull. Det er nok av politikere som ikke liker datasenterene som spretter opp overalt, men det er først og fremst når de sitter i opposisjon. I posisjon liker de lovnader om arbeidsplasser og klarer ikke å sette reguleringer for næringslivet. Det er jo næringslivet, ikke politikerne, som griper disse mulighetene. Skaffer ei tomt, bygger et bygg, ordner en tjukk kabel og garanti om strøm, selger for en milliard til en krypto- eller tilsvarende aktør. Rask profitt. Endret 27. september av tommyb 1 Lenke til kommentar
Minkowski Skrevet 27. september Del Skrevet 27. september FriskLuft skrev (På 17.9.2024 den 7:03 PM): Dermed har man gitt bort komparative fortrinn som har bidratt til å holde en del næring i Norge. Mulig noen poliitkere mener vi skal klare å konkurrere godt med land i varmere strøk selv med lik pris på kraften - men innbyggerene i dette landet må nok se at andelen kostnad til energi vil gå opp relativt sett mer enn hva man vil se lengre sør i Europa. Sånn sett har man kanskje klart å legge to dårlige egg. 1 : Jage vekk de som bidrar mest til samfunnsregnskapet. 2. gi bort våre komparative fortrinn rimelig kraft. Punkt 1: Enig. Punkt 2: Ikke enig, dvs. man må se på mer enn bare kraftpriser og heller betrakte de totale inntektene som staten krever inn. Det fortrinnet man har hatt med billig kraft i Norge kan måles i kroner og øre, det er identisk lik prisforskjellen på nevnte kraft mellom Norge og landene man sammenligner med. Med andre ord var ikke den nevnte fordelen med billig kraft større enn de inntektene vi nå har med dyr kraft. Når aktører i Norge mister dette fortrinnet og betaler mer for kraften, så forsvinner ikke disse pengene ut av landet. Tvert imot, ved å knytte Norge tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet, tjener Norge nå enda mer penger enn før fordi Norge i stor grad har mulighet til å regulere kraftproduksjonen slik at vi eksporterer mens prisen er høy og importerer mens prisen er lav. I tillegg har Norge fortsatt et netto overskudd av kraft. Problemet her, og det er et veldig stort problem, er at inntektene fra kraftutveksling med utlandet ikke dirigeres tilbake til kraftforbrukerne/strømkundene. Isteden grafser staten til seg disse pengene på toppen av alle skatter og avgifter som allerede kreves inn. Men det ville vært fullt mulig å gi skatteletter ev. subsidier tilbake som tilsvarer det fortrinnet man tidligere har hatt med billig kraft. Man kunne sågar gitt enda mer og fortsatt sittet igjen med et overskudd sammenlignet med hvordan det var da Norge hadde billig kraft. Både politikere og journalister fremstiller det som at dyr kraft er et problem som det er vanskelig å løse, og det later til at de fleste tror på denne fremstillingen. Men realiteten er at jo dyrere kraften er, desto mer penger tjener Norge og det eneste problemet vi har skyldes manglende vilje til å omfordele pengene. Man kunne f.eks. gjort som i rentemarkedet hvor renteinntekter skattlegges og renteutgifter gir skattelette. Man kunne gjort nøyaktig det samme med kjøp og salg av kraft, men ikke nøyd seg med en sats på 22% som man gjør med renter. Man kunne satt satsen til 100% om man ville slik at alle inntekter man hadde ved salg av kraft måtte betales i skatt og alle utgifter man hadde til kjøp av kraft ble trukket av på skatten. Og hvis det skulle finnes nullskatteytere som man ønsket å hjelpe med kraftutgifter, kunne man gjort dette gjennom subsidier. 1 Lenke til kommentar
Vintersko Skrevet 27. september Del Skrevet 27. september Minkowski skrev (6 minutter siden): Punkt 1: Enig. Punkt 2: Ikke enig, dvs. man må se på mer enn bare kraftpriser og heller betrakte de totale inntektene som staten krever inn. Det fortrinnet man har hatt med billig kraft i Norge kan måles i kroner og øre, det er identisk lik prisforskjellen på nevnte kraft mellom Norge og landene man sammenligner med. Med andre ord var ikke den nevnte fordelen med billig kraft større enn de inntektene vi nå har med dyr kraft. Når aktører i Norge mister dette fortrinnet og betaler mer for kraften, så forsvinner ikke disse pengene ut av landet. Tvert imot, ved å knytte Norge tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet, tjener Norge nå enda mer penger enn før fordi Norge i stor grad har mulighet til å regulere kraftproduksjonen slik at vi eksporterer mens prisen er høy og importerer mens prisen er lav. I tillegg har Norge fortsatt et netto overskudd av kraft. Problemet her, og det er et veldig stort problem, er at inntektene fra kraftutveksling med utlandet ikke dirigeres tilbake til kraftforbrukerne/strømkundene. Isteden grafser staten til seg disse pengene på toppen av alle skatter og avgifter som allerede kreves inn. Men det ville vært fullt mulig å gi skatteletter ev. subsidier tilbake som tilsvarer det fortrinnet man tidligere har hatt med billig kraft. Man kunne sågar gitt enda mer og fortsatt sittet igjen med et overskudd sammenlignet med hvordan det var da Norge hadde billig kraft. Både politikere og journalister fremstiller det som at dyr kraft er et problem som det er vanskelig å løse, og det later til at de fleste tror på denne fremstillingen. Men realiteten er at jo dyrere kraften er, desto mer penger tjener Norge og det eneste problemet vi har skyldes manglende vilje til å omfordele pengene. Man kunne f.eks. gjort som i rentemarkedet hvor renteinntekter skattlegges og renteutgifter gir skattelette. Man kunne gjort nøyaktig det samme med kjøp og salg av kraft, men ikke nøyd seg med en sats på 22% som man gjør med renter. Man kunne satt satsen til 100% om man ville slik at alle inntekter man hadde ved salg av kraft måtte betales i skatt og alle utgifter man hadde til kjøp av kraft ble trukket av på skatten. Og hvis det skulle finnes nullskatteytere som man ønsket å hjelpe med kraftutgifter, kunne man gjort dette gjennom subsidier. Norge som nasjon tjener ikke på høye kraftpriser da pengene går rett /dev/null dvs staten som brenner dem bort på tull Og den har en viss negativ påvirkning på kronekursen også og gjør oss alle fattigere. 4 Lenke til kommentar
qualbeen Skrevet 27. september Del Skrevet 27. september Minkowski skrev (2 minutter siden): Punkt 1: Enig. Punkt 2: Ikke enig, dvs. man må se på mer enn bare kraftpriser og heller betrakte de totale inntektene som staten krever inn. Det fortrinnet man har hatt med billig kraft i Norge kan måles i kroner og øre, det er identisk lik prisforskjellen på nevnte kraft mellom Norge og landene man sammenligner med. Med andre ord var ikke den nevnte fordelen med billig kraft større enn de inntektene vi nå har med dyr kraft. Når aktører i Norge mister dette fortrinnet og betaler mer for kraften, så forsvinner ikke disse pengene ut av landet. Tvert imot, ved å knytte Norge tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet, tjener Norge nå enda mer penger enn før fordi Norge i stor grad har mulighet til å regulere kraftproduksjonen slik at vi eksporterer mens prisen er høy og importerer mens prisen er lav. I tillegg har Norge fortsatt et netto overskudd av kraft. Problemet her, og det er et veldig stort problem, er at inntektene fra kraftutveksling med utlandet ikke dirigeres tilbake til kraftforbrukerne/strømkundene. Isteden grafser staten til seg disse pengene på toppen av alle skatter og avgifter som allerede kreves inn. Men det ville vært fullt mulig å gi skatteletter ev. subsidier tilbake som tilsvarer det fortrinnet man tidligere har hatt med billig kraft. Man kunne sågar gitt enda mer og fortsatt sittet igjen med et overskudd sammenlignet med hvordan det var da Norge hadde billig kraft. Både politikere og journalister fremstiller det som at dyr kraft er et problem som det er vanskelig å løse, og det later til at de fleste tror på denne fremstillingen. Men realiteten er at jo dyrere kraften er, desto mer penger tjener Norge og det eneste problemet vi har skyldes manglende vilje til å omfordele pengene. Man kunne f.eks. gjort som i rentemarkedet hvor renteinntekter skattlegges og renteutgifter gir skattelette. Man kunne gjort nøyaktig det samme med kjøp og salg av kraft, men ikke nøyd seg med en sats på 22% som man gjør med renter. Man kunne satt satsen til 100% om man ville slik at alle inntekter man hadde ved salg av kraft måtte betales i skatt og alle utgifter man hadde til kjøp av kraft ble trukket av på skatten. Og hvis det skulle finnes nullskatteytere som man ønsket å hjelpe med kraftutgifter, kunne man gjort dette gjennom subsidier. Punkt 2: Gitt at samfunnet fikk på plass de omfordelinger du snakker om, slik at krafteksport faktisk kommer oss nordmenn til gode – ser du ikke allikevel langsiktige problemer? Konkurranseutsatt næring har ikke nubbesjans til å overleve i et høykostland som Norge. Frem til nå hadde vi drøss med ulemper, men i det minste én fordel: billig energi. Uten billig energi er det vanskelig å konkurrere mot utlandet. I praksis ender man opp med å legge ned i Norge, og starte opp en identisk produksjoslinje i et land med lavere energi- og/eller lønnskost. De langsiktige problemene jeg ser, er at arbeidsplasser flytter utenlands. Jobber forsvinner. Og med det forsvinner også nøkkel-kompetanse rundt produksjon. På sikt ender vi opp med en nasjon som kun jobber i tertiærnæring (service- og tjenester). Det er tross alt vrient å utføre hårklipp eller busskjøring i en norsk by fra et lavkostland. Så jobber vil det nok alltids finnes. Men svært få innenfor sekundærnæringen!! Primærnæring: https://no.wikipedia.org/wiki/Primærnæring Sekundærnæring: https://no.wikipedia.org/wiki/Sekundærnæring Tertiærnæring: https://no.wikipedia.org/wiki/Tertiærnæring 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå