Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[vilikkesidet]

Windfarmer skrev (2 timer siden):

Politisk vilje? Tror du ikke at det er inngått avtaler om disse kablene?

En avtale kan alltids endres. 

[Vintersko]

Kalle Klo skrev (30 minutter siden):

Bensinavgiften ble innført i 1933, så den har vært der siden før biler ble allemannseie. Strømprisene gikk massivt opp i 2021, og ingen tror at de noen gang skal ned igjen. Markedsregimet ble innført lenge før, men prissmitten slo ikke inn før utenlandskablene ble aktive. Derav snikskatt; det skjedde uten noe som helst forvarsel eller vedtak. 

Som tidligere sagt, norske myndigheter har kjørt mye hardere på elektrifisering av samfunnet enn noen andre. Det har de kunne gjøre uten særlig motstand fordi strøm har vært billig. Nå er ikke strømmen billig lengre.

Jeg har aldri bodd et sted med fjernvarme, men følger ikke prisen på fjernvarme prisen på strøm, slik at innbyggerne ikke sparer noe som helst penger på det, selv om det bruker mindre strøm totalt?

Jeg mener også at politiske grep har gjort at kraftprisen vi får i dag inneholder elementer av skatt eller avgiftsøkning om en vil. Det er egentlig såre enkelt. Det skyldes at man politisk åpnet opp for mer overføringskapasitet mot kontinentet med den konsekvens at prissmitte enklere kunne oppstå. Fasiten ble som forventet også mer prissmitte. Alle analyser før kablene ble satt i drift viste også at det ville bli sterkere priskobling mellom Sør Norge og England/EU.  Nivået på kraftpriser i EU gikk jo bananas i forbindelse med Ukraina så det man så en periode der etter invasjonen var jo hinsides og selvfølgelig uventet.  Derimot var det ikke uventet at prisen i Norge skulle opp som følge av sterkere kobling til f.eks Tyskland. Tyskland hadde jo selv tatt iniativet til å kvitte seg med kjernekraften og erstatte mye av den med uregulerbar kraft - selvfølgelig ville dette ha en kostnad for alle land som har tette kraftforbindelser til Tyskland - deriblant Norge.

Jeg har vært med på dette så lenge at jeg vet at flere av de tidligere utenlandsforbindelse først var regulert gjennom bilaterale avtaler. F.eks hadde man slike avtaler mellom Norge og Danmark, samt mellom Norge og Sverige. Faktisk var jeg med i diskusjonene omkring frigivelse av kabelen til Danmark til Nordpool i sin tid. Den kabelen hadde ikke stor nok overføringskapasitet til å ha vesentlig prispåvirkning på det norske markedet. Dessuten ble flyten på kraften i perioder ulogisk sett opp mot pris - så det var fornuftig å åpne opp for at kapasiteten her ble frigitt markedet. Det ble en mer effektiv håndtering av både avtalen og selve flyten ble logisk og det ble mer samfunnsøkonomisk rett.  Men, det mener jeg man ikke kan si gjelder de siste kablene som er satt på drift. Det betyr ikke at de ikke vil kunne bidra fornuftig lenger frem i tid.  England har jo lovet at de skal bygge massivt med vindmøller. Utfordringen er derimot at EU har kommet inn og definert at man nå må se på hele energimarkedet i Europa som en helhet. Mao - det er ikke lenger en nordisk kraftbørs, men en europeisk. Det betyr at der Norge og f.eks Sverige ser seg tjent med en håndtering - så er det ikke sikkert dette gavner EU som helhet - og da trumfer EU gjennom sin tolkning. Og reglene er som sagt definert av EU.  I EU gjelder også "kjøttvekta" for å si det enkelt. De største landene sine interesserer trumfer iblant de minste.  EU ser også på Norge og Sverige som land med masse plass til mer fornybar kraft. De har selv slitt med miljøorganisasjoner som har satt foten ned for mer nedbygging av natur - og kanskje de har sett på Norge og Sverige som et sted det er enklere å få bygget ned mer?  Det siste her blir litt synsing fra min side, men vi ser i alle fall at EU ønsker at man bygger ut mer her i nord. Og ofte så møter man ikke helt forståelsen for enkle fakta at f.eks Norge har en ekstrem avhengighet til elektrisitet for oppvarming. Selv vårt naboland Sverige har jo ikke basert oppvarming på ren elektrisitet slik vi har gjort i generasjoner. Der bygger man nesten ikke hus uten bergvarme, mens det for 10-20 år siden knapt ble bygget noen hus med bergvarme i dette landet. En høy kraftpris på nivå med EU og et samfunn som ikke er rigget for slikt vil jo smerte mye - det sier seg vel egentlig selv? Sånn sett har man gjennom den politiske godkjenningen av de nye kablene, satt på drift fra 2021, akseptert at Norges befolkning skal få en ekstra utgift på strømregningen. Sånn sett kan man si at dette politiske grepet kan sees på som en avgift eller ekstra skatt om en vil. Når man så vet at mer inntektene som følge av den sterke prissmitten i stor grad blir værende i offentlige budsjetter, og at omtrent alle pengene  hentes fra egen befolkning (ikke fra eksportinntekter) -  og at alle disse inntektene  ikke blir gitt tilbake i sin helhet til husholdninger og industri - vel da mener jeg dette helt klart er en form for ny skatt/avgift. Mao et politisk grep som har medført at befolkingen vil måtte betale en større andel av sin disponible inntekt til elektristet enn tidligere.

Og så til slutt bare til en liten fakta sak som kanskje kan vekke litt interesse. Sverige syd (SE4) har historisk ALLTID hatt høyere priser enn sør Norge. Det endret seg med en gang de nye kablene kom på drift. Dette mener jeg er fasiten på at vi beveger oss vekk fra et fornuftig kraftmarked som tjener Norge på sikt. Jeg kan ikke forstå at ikke flere ser faresignalene på hva det betyr. For det betyr at klokken tikker ned for industrietablering i Norge som krever elektrisitet. Det vil bli mindre og mindre attraktivt på sikt om dette fortsetter.  Man har frem til nylig viftet med "gullkortet" med billige kraft-avtaler til industrien til Norge. Vestre gikk vel nesten inn og krevde at industrien måtte få billige avtaler. Det er en ren panikk takling - fordi dersom man kan få til billigere langsiktige avtaler i f.eks sør Sverige - vel så vil industrien som i dag holder til i Sør Norge kanskje kikke den veien ved neste korsvei?  

[Simen1]

Uderzo skrev (11 minutter siden):

Jo, energiloven sier at de ikke får lov til å overstige strømprisen, så de holder seg bittelitt under den. Langt over produksjonskostnaden selvsagt.
Men det er litt å spare, siden fjernvarme anlegg ikke blir fakturert for effekt. I og med varmtvann og oppvarming ikke påvirker den totale effekten så er det lettere å holde seg på et lavere effektledd(nettleie), siden bare deler av energibehovet blir dekket av strøm.

Det forutsetter at elektrisk oppvarming gir 1 watt varme for 1 watt elektrisitet. Varmepumper gir ofte 3-4 watt varme per watt elektrisitet. Til sammenligning 1 watt fjernvarme gir aldri mer enn 1 watt varme. Dette er en gigantisk skjult kostnad når fjernvarmeselskapene selger inn sine tjenester.

[fredrik2]

Några kommentarer:

Höga strömpriser på grund av eksport och möjligheter till eksport gir producenterna stora inkomster. Eftersom det mesta av strömmen faktiskt sälgs i Norge så är det Norska konsumenter som betalar det mesta. Det kommer alltså inte in så väldigt mycket pengar till Norge fra utlandet. 

Priset på vind och sol kollapsar når det är mycket som är installerat. De får bra betalt når det ikke blåser så mycket men når det blåser mycket i länder som Tyskland är spotpriset lavt och ibland till och med negativt. Så ikke så uppenbart hur mycket betalt vindproducenterna får i praktiken. (Som med offshore vind som det fanns in artikel om för ett tag sen så finns det vel i allafall ibland ordningar som gör att de ändå får betalt också når det blåser mycket).

[Smule8o]

26 minutes ago, Uderzo said:

Jo, energiloven sier at de ikke får lov til å overstige strømprisen, så de holder seg bittelitt under den. Langt over produksjonskostnaden selvsagt.
Men det er litt å spare, siden fjernvarme anlegg ikke blir fakturert for effekt. I og med varmtvann og oppvarming ikke påvirker den totale effekten så er det lettere å holde seg på et lavere effektledd(nettleie), siden bare deler av energibehovet blir dekket av strøm.

I praksis betaler man ca det samme som man ville gjort med strøm. I alle fall fra fjernvarmeleverandøren jeg er tilkoblet. Man har dog ingen mulighet til å bytte til mer effektive løsninger som varmepumpe. Og om man ikke ønsker å benytte seg av fjernvarmen så må man fortsatt betale tilknytningsavgift, da det finnes noe helt sykt som kalles tilknytningsplikt!!
Regjeringen driver vel å ser på regelverket for prissetting, men ingen forventer vel at noe skal skje dette tiåret.
Men på et annet område er de langt raskere, nemlig å legge på avgifter 
 

Quote

Neste år skal avfallsforbrenningsanleggene betale 882 kroner per tonn CO2-utslipp, dersom regjeringen får det som den vil. I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen øke avgiften med 85,3 prosent.

https://www.fjernvarme.no/ber-regjeringen-regne-pa-eksportavgift
 

Noe som vil gjøre lønnsomheten til fjernvarme tvilsom allerede ved dagens strømpriser.

🤡

 

[Simen1]

Smule8o skrev (1 minutt siden):

Man har dog ingen mulighet til å bytte til mer effektive løsninger som varmepumpe. Og om man ikke ønsker å benytte seg av fjernvarmen så må man fortsatt betale tilknytningsavgift, da det finnes noe helt sykt som kalles tilknytningsplikt!!

Tilknytningsplikt er så vanvittig påtrengende og ødeleggende politikk at man kan lure på hvordan fjernvarmeselskapene har klart å få gjennom det politisk.

Men merk at det ikke finnes noen bruks-plikt. Det er fult lov å stenge ventilen, og fyre boligen med f.eks varmepumpe i stedet for. Tilknytningsavgiften slipper man ikke, men energiregningen slipper man.

[Jens Kr. Kirkebø]

Kalle Klo skrev (På 8.3.2024 den 4:02 PM):

Figurativt. 2020 hadde de laveste strømprisene på mange år, så eksploderte prisene i august 2021. 

I tillegg har ikke folk fått reallønnsøkning på mange år, så folk flest får dårligere og dårlige råd år for år. 

Og september 2023 hadde igjen den laveste strømprisen noensinne. Minus 1,2 øre betalte jeg i gjennomsnitt.

[Kalle Klo]

22 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Og september 2023 hadde igjen den laveste strømprisen noensinne. Minus 1,2 øre betalte jeg i gjennomsnitt.

Antageligvis så blir det billig strøm på sommeren framover, pga sol og vind, ja.

Men problemet er at nordmenn trenger den strømmen i januar, ikke september. I 2020 betalte jeg 3860 kr for strøm, i 2021 30k, i 2022 63k og i 2023 29k. Så litt billigsalg i september hjelper ikke stort. 

[Kahuna]

FriskLuft skrev (På 8.3.2024 den 4:53 PM):

Forklar da dagens kraftpriser. Gasslagrene er fulle og vi har fortsatt svært høye priser jmf før 2021

Gasslagrene er fylt med *dyr* gass.

Før 2021 hadde eruopa tilgang til billig russisk gass, det har vi ikke lenger. Vi kunne sikkert fått tilgang til billig russisk gass igjen om vi bare hadde sluttet å sende våpen til Ukraina, og latt russerne uforstyrret brenne, voldta, torturere og drepe seg over hele Ukraina.

[Kahuna]

Kalle Klo skrev (27 minutter siden):

Antageligvis så blir det billig strøm på sommeren framover, pga sol og vind, ja.

Men problemet er at nordmenn trenger den strømmen i januar, ikke september. I 2020 betalte jeg 3860 kr for strøm, i 2021 30k, i 2022 63k og i 2023 29k. Så litt billigsalg i september hjelper ikke stort. 

Billig strøm i september hjelper noe under 1/12.

[Vintersko]

Kahuna skrev (18 minutter siden):

Gasslagrene er fylt med *dyr* gass.

Før 2021 hadde eruopa tilgang til billig russisk gass, det har vi ikke lenger. Vi kunne sikkert fått tilgang til billig russisk gass igjen om vi bare hadde sluttet å sende våpen til Ukraina, og latt russerne uforstyrret brenne, voldta, torturere og drepe seg over hele Ukraina.

Niks..lagrene fylles og tømmes ofte..så nei..

Se her :

https://tradingeconomics.com/commodity/eu-natural-gas

Se f.eks 5 års horisont...Gassprisene er tilbake til normale nivåer igjen..

[Kahuna]

FriskLuft skrev (9 minutter siden):

Niks..lagrene fylles og tømmes ofte..så nei..

Se her :

https://tradingeconomics.com/commodity/eu-natural-gas

Se f.eks 5 års horisont...Gassprisene er tilbake til normale nivåer igjen..

Nei de er ikke det. Det er under krisetiden på seinhøsten 21 og krigsutbruddet men de er fortsatt over 'normalen' fra årene før. Leste du tabellen du linket til?

[Gazer75]

Dei norske straumprodusentane har jo funne ut at dei kan ta meir for straumen.

Er litt som med olja. Når prisen går opp så går bensinprisen opp med ein gong, men om den går ned så vil dei ikkje redusere like mykje.

[Vintersko]

Kahuna skrev (5 minutter siden):

Nei de er ikke det. Det er under krisetiden på seinhøsten 21 og krigsutbruddet men de er fortsatt over 'normalen' fra årene før. Leste du tabellen du linket til?

Selvfølgelig. Kommer kanskje ennå bedre frem om du trykker 10 år historikk. Prisen er nå innenfor normalen igjen

[Kahuna]

Gazer75 skrev (5 minutter siden):

Dei norske straumprodusentane har jo funne ut at dei kan ta meir for straumen.

Fordi...strømprisen er knyttet opp mot gassprisen..fordi strøm mange steder blir produsert med gass..dessuten brukes gass til mye av det samme som strøm(oppvarming, matlaging, varmtvann)

[Kahuna]

FriskLuft skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig. Kommer kanskje ennå bedre frem om du trykker 10 år historikk. Prisen er nå innenfor normalen igjen

Nei? Bunnpunktet *etter* invasjonen har såvidt kommet under topppunktet fra de 8 årene *før* invasjonen(sep-18). 

[Vintersko]

Kahuna skrev (Akkurat nå):

Nei? Bunnpunktet *etter* invasjonen har såvidt kommet under topppunktet fra de 8 årene *før* invasjonen(sep-18). 

[Vintersko]

Sånn..orker ikke diskutere..bedre når folk kan se..vi er nå innenfor normalen igjen

[Kahuna]

FriskLuft skrev (Akkurat nå):

Ja? Det bildet der bekrefter min versjon, ikke din.

[Kahuna]

FriskLuft skrev (Akkurat nå):

Sånn..orker ikke diskutere..bedre når folk kan se..vi er nå innenfor normalen igjen

Nei vi er ikke det. Vi ligger solid *over* normalen. Toppunktet i sep-18 er et toppunkt, ikke normalen.