Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Windfarmer]

Mannen med ljåen skrev (5 minutter siden):

Tidligere har vi hatt vannkraftverk som produserer billig strøm til norske innbyggere og industri.

Kablene er ikke det eneste problemet, men også ideen om at Norge skal være Europas grønne batteri, og at strømprisen som nordmenn betaler skal fastsettes av noen som ikke har incentiv til å gjøre det så billig som mulig. Dermed risikerer vi i praksis at strømmen blir dyrere.

I praksis viser det seg at strømprisen har gått opp. 

Å involvere andre land og strømbørs er ikke til fordel for Norge.

En kunne tenke seg at import/eksportkabler kunne være nyttig hvis de som styrer kraften i Norge fikk andre instruksjoner. Men deres mål er ikke å gjøre det billig og stabilt i Norge, men å tjene penger på bekostning av Norge.

Dette toget har gått for mange år siden. Det er 33 år siden Senterpartistatsråden Eivind Reiten deregulerte kraftmarkedet og innførte en markedsmekanisme. Og det er over seksti år siden den første utenlandskabelen ble bygget. Og disse kablene koster milliarder å bygge, NorthConnect til Scotland kom på over 17 milliarder NOK.

Dette markedet har fungert stort sett bra inntil for et par år siden, der de nye utenlandskablene bare var en del av problemet, krigen i Ukraina var viktigere.

Problemer er til for å løses, når det gjelder strømpriser til forbrukere og industri kan dette løses ved at det inngås fastprisavtaler der en betaler en forsikring mot krisepriser på 250 øre kWt som det var i lange perioder høsten 2022. I februar 2023 var det mulig å inngå syv års avtaler med en pris på 63 øre kW, og denne prisen er fast og ikke gjenstand for indeksregulering.

63 øre kWt er rimelig i forhold til alle andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (6 minutter siden):

Så bra at du fikk en bra kraftavtale for din bedrift. Din avtale på 63.24 øre/kwt kan du også velge å selge over børsen og alternativt sende arbeidsstokken hjem dersom det skulle være lukrativt i perioder. Så enkelt er det ikke for alle - de fleste må i praksis leve med spotprisene som går til himmels i kuldeperioder og raser til bunn når man ikke har behov for kraften.

Full kontroll over kraften er et definisjonsspørsmål mhp hva man legger i dette utrykket. Som ansatt i kraftbransjen vet jeg hva EU ønsker å implementere og hva som rører seg der.

Dette var et tilbud som var åpent for alle bedrifter og så vidt jeg forstår har Fjordkraft dekning for denne kraften direkte fra Statkraft. Og muligheten for å inngå fastprisavtaler finnes enda, jeg vet ikke hva nivået ligger på i dag.

Dette "full kontroll" argumentet minner litt om Brexit der de også skulle take back controll, men der de i realiteten tapte kontrollen over båtflyktninger over kanalen, fordi de også hadde gått ut av Dublinavtalen som gjorde at de kunne sende de tilbake til Frankrike.

Vi har nesten ikke "full kontroll" på noe som helst her i landet, vi er en svært åpen økonomi som er prisgitt utviklingen rundt oss, herunder på kraftmarkedet.

[Vintersko]

Windfarmer skrev (6 minutter siden):

Dette var et tilbud som var åpent for alle bedrifter og så vidt jeg forstår har Fjordkraft dekning for denne kraften direkte fra Statkraft. Og muligheten for å inngå fastprisavtaler finnes enda, jeg vet ikke hva nivået ligger på i dag.

Dette "full kontroll" argumentet minner litt om Brexit der de også skulle take back controll, men der de i realiteten tapte kontrollen over båtflyktninger over kanalen, fordi de også hadde gått ut av Dublinavtalen som gjorde at de kunne sende de tilbake til Frankrike.

Vi har nesten ikke "full kontroll" på noe som helst her i landet, vi er en svært åpen økonomi som er prisgitt utviklingen rundt oss, herunder på kraftmarkedet.

Husholdninger kan ikke få slike avtaler - og hva som skjer fremover med muligheten til å tegne slike avtaler skal jeg ikke gå inn på....Du og andre får bare følge med fremover. 

[Mannen med ljåen]

De gamle kablene hadde mye mindre kapasitet, og kunne ikke påvirke strømprisen i samme grad som nå.

De som styrer kablene prioriterer heller ikke lave priser for norske brukere.

For at kablene skal være samfunnsnyttige, må de som kontrollerer markedet få bedre opplæring i hva som faktisk er norske interesser. Vi kan ikke ha avtaler som medfører høyere strømpriser.

Hvert land må ha egne politikere, vi kan ikke outsource norsk politikk til Brussel, og tro at de skal gjøre en bedre jobb enn vi klarer selv.

Forsikring mot høye strømpriser, som neppe dekker naturkatastrofer eller krig, er ikke riktig måte å hindre høye strømpriser. Og de blir neppe mulig å tegne i fremtiden.

 

[Windfarmer]

Mannen med ljåen skrev (2 minutter siden):

De gamle kablene hadde mye mindre kapasitet, og kunne ikke påvirke strømprisen i samme grad som nå.

De som styrer kablene prioriterer heller ikke lave priser for norske brukere.

For at kablene skal være samfunnsnyttige, må de som kontrollerer markedet få bedre opplæring i hva som faktisk er norske interesser. Vi kan ikke ha avtaler som medfører høyere strømpriser.

Hvert land må ha egne politikere, vi kan ikke outsource norsk politikk til Brussel, og tro at de skal gjøre en bedre jobb enn vi klarer selv.

Forsikring mot høye strømpriser, som neppe dekker naturkatastrofer eller krig, er ikke riktig måte å hindre høye strømpriser. Og de blir neppe mulig å tegne i fremtiden.

 

Det er allerede mulig å tegne "forsikring" mot høye strømpriser for bedriftene gjennom fastprisavtaler. Hvorfor ikke tilsvarende finnes for forbrukere antar jeg skyldes strømstøtten til husholdningene der staten tar 90% av kostnaden over 73 øre/kWt. Det er pr. dag ikke behov for noen forsikring mot ekstrempriser, det ansvaret har staten tatt.

Der var strømstøtte til bedriftene også et par måneder høsten 2022, men den ordningen var det så mye papirarbeid med at få søkte. 

Når strømstøtten til bedriftene opphørte, ble dette erstattet med fastpristilbudet. Og dette er et stående tilbud alle bedrifter kan vurdere å slutte seg til, en kan binde seg opp til syv år frem i tid.

Strømstøtten til forbrukerne vil ikke vare evig vil før eller siden bli avviklet, men da må det erstattes med en annen ordning, eksempelvis fastprisavtaler slik at en unngår ekstrempriser.

Når det gjelder hvem som styrer kablene så er det vel markedet? Og det var nettopp det som var hensikten når kraftmarkedet ble deregulert i 1991. Staten kan gripe inn hvis staten mener at eksporten er så stor at den truer norsk forsyningssikkerhet, noe staten så vidt jeg vet enda ikke har gjort. 

[Jarmo]

Windfarmer skrev (1 time siden):

NorthConnect til Scotland kom på over 17 milliarder NOK.

NorthConnect var en planlagt 650 kilometer lang høyspent likestrømsoverføring på 1 400 MW mellom Skottland i Storbritannia og Norge. Det ble sendt inn søknad om anleggskonsesjon i januar 2018. I desember 2021 bekreftet finansminister Trygve Slagsvold Vedum at det ikke vil bli gitt konsesjon til prosjektet.

[Kalle Klo]

1 hour ago, Windfarmer said:

Strøm er i likhet med bokostnader, mat, reise til og fra arbeid og vannavgift helt ordinære kostnader alle må regne med, det er ikke noe særskilt ved elektrisk kraft som gjør det skal etableres et eget organ som skal dele ut overskuddet av norsk kraftproduksjon til borgerne. 

Forslaget ditt er også umulig å gjennomføre av andre grunner, selv om 90% av norsk vannkraftproduksjon eies av det offentlige er det ikke det samme "offentlige" som eier vannkraftverkene. Noe eies staten, noe av kommunene og noe av fylkeskommunene. Lyse, Norges nest største vannkraftselskap, eies av en rekke kommuner på Jæren, Hafslund, Norges tredje største, eies av Oslo Kommune.

Poenget et at overskuddet av vannkraftproduksjonen tilflyter det offentlige enten i form av en svært høy grunnrenteskatt, og/eller tas ut som utbytte av det offentlige. Uten disse inntektene måtte pengene hentes inn form av høyere skatteinntekter. 

En viktig forskjell er at det offentlige aktivt har gått inn for å forby alternativer til strøm for oppvarming. I resten av Europa har man alternativer, og man har langt snillere klima enn i Norge. Jeg kan bo hvor jeg vil, jeg kan kjøpe mange typer mat i mange forskjellige forretninger og jeg kan velge om jeg vil gå, sykle eller kjøre til jobben. Det er ikke mulig å bo i Norge uten å bruke strøm, nettselskapene har fullstendig monopol og "markedet" med "strømleverandører" som kun leverer fakturatjenester er en farse. Vann er på lik linje med strøm en nødvendighet, kanskje det er vann som skal bli den neste tingen som blir mange ganger dyrere plutselig når myndighetene trenger enda en melkeku. 

Det man i praksis har gjort, er å innføre en snikskatt på alle privatpersoner og bedrifter i Norge. Man kan lure på i hvor stor grad dette har vært planlagt, da feks. Oslo kommune sparket ut alle private investorer i Hafslund når de fant det for godt. Idiotene i min kommune solgte sitt kraftverk for mange år siden, så Oslo nyter godt av kraften som blir generert i min kommune. 

Når det offentlige sløser slik med penger som de gjør, så er det absolutt på sin plass å rope stopp en halv. Akkurat som aksjonærer i et privat firma ville gjort dersom ledelsen sløser bort penger på hodeløse prosjekter, bør aksjonærene i AS Norge si stopp og heller be om utbytte. 

[Windfarmer]

Kalle Klo skrev (1 minutt siden):

En viktig forskjell er at det offentlige aktivt har gått inn for å forby alternativer til strøm for oppvarming. I resten av Europa har man alternativer, og man har langt snillere klima enn i Norge. Jeg kan bo hvor jeg vil, jeg kan kjøpe mange typer mat i mange forskjellige forretninger og jeg kan velge om jeg vil gå, sykle eller kjøre til jobben. Det er ikke mulig å bo i Norge uten å bruke strøm, nettselskapene har fullstendig monopol og "markedet" med "strømleverandører" som kun leverer fakturatjenester er en farse. Vann er på lik linje med strøm en nødvendighet, kanskje det er vann som skal bli den neste tingen som blir mange ganger dyrere plutselig når myndighetene trenger enda en melkeku. 

Det man i praksis har gjort, er å innføre en snikskatt på alle privatpersoner og bedrifter i Norge. Man kan lure på i hvor stor grad dette har vært planlagt, da feks. Oslo kommune sparket ut alle private investorer i Hafslund når de fant det for godt. Idiotene i min kommune solgte sitt kraftverk for mange år siden, så Oslo nyter godt av kraften som blir generert i min kommune. 

Når det offentlige sløser slik med penger som de gjør, så er det absolutt på sin plass å rope stopp en halv. Akkurat som aksjonærer i et privat firma ville gjort dersom ledelsen sløser bort penger på hodeløse prosjekter, bør aksjonærene i AS Norge si stopp og heller be om utbytte. 

Jeg har store problemer med å oppfatte høye strømpriser som en snikskatt. I så fall er bensinprisene en enda verre snikskatt, ikke bare er der allerede avgifter på den, men staten drar inn hundrevis av milliarder i året i utbytte og grunnrenteskatt, noe som delvis stammer fra salget av drivstoff til den norske bilparken.

Norge skiller seg ikke vesentlig fra Finland og Sverige når det gjelder klima og behovet for oppvarming om vinteren. Men der må være noe galt med måten vi benytter strømmen på. Ser en på tallene:

Kontrollrummet | Svenska kraftnät (svk.se)

Så bruker nordmenn (i hvert fall i dag) mer elektrisk kraft enn Sverige som har omtrent dobbelt så mange innbyggere, 7000MW mer en finnene med omtrent samme innbyggertall som Norge, og 12.000 MW mer en danskene som også har omtrent samme innbyggertall som Norge.

Norge har vel mest kraftkrevende industri, og jeg vet ikke så mye om hvordan de varmer husene sine i Sverige og Finland, men jeg har en mistanke om at vi nordmenn bruker strøm som fulle sjømenn.

Der jeg bor i dag har vi fjernvarme fra et sentralanlegg som fyres med avfall. Der jeg bodde for noen år siden var der flere tusen boliger som ikke lå langt fra sjøen. Hadde en installert et sentralt varmepumpeanlegg (sjøvann til veske) kunne en ha fått ut tre - fire ganger så mye energi som å fyre direkte med elektrisk kraft. Og årsaken til at slike anlegg ikke har blitt bygget, kan ikke være noe annet enn at kraftprisen har vært så lav at ingen har brydd seg.

[vilikkesidet]

Skal en løse dette så må en igjenopprette de flaskehalsene en hadde før de siste kablene ble bygd. Enten ved å lage fysiske flaskehalser (kutte kabler), eller en må lovregulere det slik at eksporten begrenses slik en fysisk flaskehals ville gjort det. 

Dette handler om politisk vilje, ingenting annet. 

[Jarmo]

Windfarmer skrev (5 minutter siden):

jeg vet ikke så mye om hvordan de varmer husene sine i Sverige og Finland,

Bruker mye mer fjernvarme. https://www.statkraftvarme.no/kunnskapssenter/nyheter/2019/fjernvarme-urban-energi/

I Sverige kommer halvparten av oppvarming gjennom fjernvarme, i Norge er det en tiendedel. I Sverige går energiforbruket ned, her i landet har det bare gått opp.

https://www.bygg.no/innlegg-la-oss-bli-like-effektive-som-svenskene/1502647!/

 

 

 

 

 

 

[Windfarmer]

vilikkesidet skrev (4 minutter siden):

Skal en løse dette så må en igjenopprette de flaskehalsene en hadde før de siste kablene ble bygd. Enten ved å lage fysiske flaskehalser (kutte kabler), eller en må lovregulere det slik at eksporten begrenses slik en fysisk flaskehals ville gjort det. 

Dette handler om politisk vilje, ingenting annet. 

Politisk vilje? Tror du ikke at det er inngått avtaler om disse kablene?

[Jarmo]

Windfarmer skrev (1 minutt siden):

Politisk vilje? Tror du ikke at det er inngått avtaler om disse kablene?

Artikkel 9 kan brukes om nødvendig ang. UK-kabelen.

https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2021-09-16-13

[Windfarmer]

Jarmo skrev (13 minutter siden):

Artikkel 9 kan brukes om nødvendig ang. UK-kabelen.

https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2021-09-16-13

Dette er neppe så enkelt. Du har limt inn konvensjonen mellom statene. I tillegg til denne er der et omfattende avtaleverk mellom aktørene, du kan lese om det her (fra side 120:)

nves-vurdering-av-northconnect-_-utenlandskabel-mellom-norge-og-skottland.pdf (regjeringen.no)

På side 140 finner jeg bl.a. dette:

"Vi foreslår en reguleringsperiode på 25 år der inntektstaket gir mulighet til å dekke inn investeringskostnaden i løpet av denne perioden. Dette til tross for at forventet levetid på kabelen er 40 år. De årlige kapitalkostnadene blir da høyere enn om de skulle vært dekket inn over 40 år. Vi foreslår også at Statnett overtar NorthConnect når reguleringsperioden på 25 år utløper, dersom dette vurderes som samfunnsmessig rasjonelt. Dette er nærmere beskrevet i avsnitt 8.7. Det medfører at NC sannsynligvis har redusert mulighet til å hente inn ekstraordinære inntekter enn om de hadde eid kabelen over 40 år."

En kabel til en kostnad på 17 milliarder kroner inngås ikke uten et omfattende avtaleverk der en av aktørene bare kan droppe ut av avtalen etter ett år, og lenge før investeringen er nedbetalt. Og selv om Norge skulle si opp konvensjonen mellom GB og Norge, løper avtaleforpliktelsene mellom aktørene fortsatt.

Uansett har dette stor betydning for Norges omdømme som samarbeidspartner, kabelen er ment å fungere i årtier, og hvordan hadde en irregulær terminering av avtalen tatt seg ut i lys av Norge som hovedleverandør av gass til Europa?

Dette er snakk om langt mer enn politisk vilje.  

[Windfarmer]

Windfarmer skrev (2 minutter siden):

Feilpostet

 

Endret 9. mars av Windfarmer

[Jarmo]

Windfarmer skrev (13 minutter siden):

 

16. mars 2023 kl. 08:58 

Den omstridte utenlandskabelen NorthConnect er lagt død 

 

Regjeringen avslår NorthConnects søknad om å bygge en ny strømkabel mellom Norge og Skottland.

Kilde NRK

Endret 9. mars av Jarmo

[Simen1]

Et lite serviettregnestykke. Norske varmtvannsberedere (eks industri, næringsliv og offentlig) har en magasinkapasitet på ca 30 GWh varmeenergi. Det høres sikkert ut som en bagatell i forhold til magasinkapasiteten i norske vannmagasiner som er på rett under 90 TWh. Men det er langt i fra hele historien. Se for deg at varmtvannstankene har har i snitt to fulle ladesykluser per uke, så utgjør det ca 3 TWh/år. Det fine med varmtvannsberedere er at de frikobler elektrisk forbruk fra varmeforbruk. Varmen kan brukes på et annet tidspunkt enn strømmen brukes. Disse 2,7 millioner berederne har i snitt ca 2 kW effekt, som betyr at samlet effekt-kapasitet er på 5,4 GW og dermed kan full-lades fra 0 til 30 GWh på 5,7 timer, og det kan de gjøre mange ganger i uka. 5,4 GW er et betydelig tillegg til vannkraftas installerte effekt på 33,7 GW. Disse 5,4 GW er tilgjengelig som negativ reguleringseffekt, i motsetning til de 33,7 GW som er positiv reguleringseffekt. Vannkraft-effekt er ikke alltid 100% tilgjengelig eller lavt priset, men VVB-effekt kan ha både høyere tilgjengelighet og lavere priser.

Med tanke på legionella så holder det at topp-temperatur oppnås minst et par ganger i måneden, så det er ingen krise fra det perspektivet om maks temperatur ikke nås øyeblikkelig. Det er mer fra et forbruks-perspektiv at man bør ha varmen tilgjengelig når man trenger den. Merk de siste ordene her. Ikke alltid, men når man trenger den. Dersom man vet dette til en viss grad på forhånd så kan man også frigjøre tid til "lading" til når det er prismessig gunstig. Det er også mulig å kjøpe bereder med større volum enn man trenger og "reservere" f.eks 50% kapasitet til tilfeldig bruk og heller melde behov på forhånd for de resterende 50%.

Per i dag er det 782 000 registrerte elbiler i Norge. Dersom vi antar at hver av de har i snitt 20 kWh tilgjengelig for "dag-trading", så utgjør det en energi på 15,6 GWh og ved et snitt på 3,6 kW en tilgjengelig reguleringseffekt pr stykk, så blir totalen 2,8 GW reguleringseffekt. Sagt på en annen måte tilsvarer dette nesten 20 altakraftverk i reguleringseffekt.

Regnedetaljer:

Spoiler

2,7 millioner husstander * 150 liter gjennomsnittlig berederkapasitet * temperaturdifferanse på 65°C * spesifikk varmekapasitet på 4,2 J/kg*K= 30,7 GWh. Ganger vi det med 100 sykluser per år får vi drøyt 3 TWh korttids-lagret balanseenergi.

Tar vi med alle offentlige bygg, industri og næringsliv kan vi sikkert doble tallene eller mer, siden boliger bare utgjør litt under halvpaten av bygningsmassen i Norge. At kontorbygg har lite behov for varmtvannsberedere veies opp av næringsmiddelindustri, idrettsanlegg osv som har tilsvarende høyere behov for varmtvannsberedere. Så jeg tror anslaget om dobling er godt nok for et serviettregnestykke.

TLDR; Poenget er at vvb utgjør en betydelig kortsiktig reguleringskapasitet: 5,4 GW bare fra private husholdninger, ca like mye fra andre typer bygg og elbiler ytterligere 2,8 GW, totalt ~13,2 GW. I dag er dette nesten totalt uutnyttet. Kostnaden og naturinngrepene for å ta i bruk denne kapasiteten er minimal. Med tanke på Europas behov for "europas batteri" kan vi bidra med mye mer dag-trading enn nå. Kjøpe billig vindkraft og selge den mye dyrere tilbake. Selger og kjøper vi 13,2 GW alternerende annenhvert døgn, og tjener en differanse på 50 øre per kWh så utgjør det ca 29 milliarder kroner i året, eller over 10 000 kr per husstand. For å få dette til må eksport- og import-kapasiteten ca tredobles fra dagens ca 7-8 GW.

[Windfarmer]

Jarmo skrev (9 minutter siden):

16. mars 2023 kl. 08:58 

Den omstridte utenlandskabelen NorthConnect er lagt død 

 

Regjeringen avslår NorthConnects søknad om å bygge en ny strømkabel mellom Norge og Skottland.

Kilde NRK

Jeg skulle akkurat til å poste det.

Men den eksisterende kabelen North Sea Link, er vel undergitt samme regler og prinsipper? Den er et joint venture mellom Statnett og National Grid, hva om Norge bare hoppet av avtalen og National Grid satt igjen med en regning på 9 milliarder?

[Jarmo]

Windfarmer skrev (1 time siden):

Jeg skulle akkurat til å poste det.

Men den eksisterende kabelen North Sea Link, er vel undergitt samme regler og prinsipper? Den er et joint venture mellom Statnett og National Grid, hva om Norge bare hoppet av avtalen og National Grid satt igjen med en regning på 9 milliarder?

UK er ikke med i Acer så tipper avtalen er vel bare mellom UK og Norge. Vet ikke noe mer. Avtalene ned til Europa sitter Statsnett med, mener å ha sett på nettet.

Endret 9. mars av Jarmo

[Kalle Klo]

1 hour ago, Windfarmer said:

Jeg har store problemer med å oppfatte høye strømpriser som en snikskatt. I så fall er bensinprisene en enda verre snikskatt, ikke bare er der allerede avgifter på den, men staten drar inn hundrevis av milliarder i året i utbytte og grunnrenteskatt, noe som delvis stammer fra salget av drivstoff til den norske bilparken.

Norge skiller seg ikke vesentlig fra Finland og Sverige når det gjelder klima og behovet for oppvarming om vinteren. Men der må være noe galt med måten vi benytter strømmen på. Ser en på tallene:

Kontrollrummet | Svenska kraftnät (svk.se)

Så bruker nordmenn (i hvert fall i dag) mer elektrisk kraft enn Sverige som har omtrent dobbelt så mange innbyggere, 7000MW mer en finnene med omtrent samme innbyggertall som Norge, og 12.000 MW mer en danskene som også har omtrent samme innbyggertall som Norge.

Norge har vel mest kraftkrevende industri, og jeg vet ikke så mye om hvordan de varmer husene sine i Sverige og Finland, men jeg har en mistanke om at vi nordmenn bruker strøm som fulle sjømenn.

Der jeg bor i dag har vi fjernvarme fra et sentralanlegg som fyres med avfall. Der jeg bodde for noen år siden var der flere tusen boliger som ikke lå langt fra sjøen. Hadde en installert et sentralt varmepumpeanlegg (sjøvann til veske) kunne en ha fått ut tre - fire ganger så mye energi som å fyre direkte med elektrisk kraft. Og årsaken til at slike anlegg ikke har blitt bygget, kan ikke være noe annet enn at kraftprisen har vært så lav at ingen har brydd seg.

Bensinavgiften ble innført i 1933, så den har vært der siden før biler ble allemannseie. Strømprisene gikk massivt opp i 2021, og ingen tror at de noen gang skal ned igjen. Markedsregimet ble innført lenge før, men prissmitten slo ikke inn før utenlandskablene ble aktive. Derav snikskatt; det skjedde uten noe som helst forvarsel eller vedtak. 

Som tidligere sagt, norske myndigheter har kjørt mye hardere på elektrifisering av samfunnet enn noen andre. Det har de kunne gjøre uten særlig motstand fordi strøm har vært billig. Nå er ikke strømmen billig lengre.

Jeg har aldri bodd et sted med fjernvarme, men følger ikke prisen på fjernvarme prisen på strøm, slik at innbyggerne ikke sparer noe som helst penger på det, selv om det bruker mindre strøm totalt?

Endret 9. mars av Kalle Klo

[Uderzo]

Kalle Klo skrev (1 time siden):

Jeg har aldri bodd et sted med fjernvarme, men følger ikke prisen på fjernvarme prisen på strøm, slik at innbyggerne ikke sparer noe som helst penger på det, selv om det bruker mindre strøm totalt?

Jo, energiloven sier at de ikke får lov til å overstige strømprisen, så de holder seg bittelitt under den. Langt over produksjonskostnaden selvsagt.
Men det er litt å spare, siden fjernvarme anlegg ikke blir fakturert for effekt. I og med varmtvann og oppvarming ikke påvirker den totale effekten så er det lettere å holde seg på et lavere effektledd(nettleie), siden bare deler av energibehovet blir dekket av strøm.