Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Vintersko]

Windfarmer skrev (12 minutter siden):

Du har åpenbart glemt vår viktigste kraftkilde. 

Hvor mange kvadratkilometer av norske nedbørsfelt har fått et annet løp enn de hadde fra naturens side? Og hvilke miljøkonsekvenser medfører det at en endrer hele det hydrologiske landskapet for flora og fauna?

Var dette bare en liten glipp? 

Nedbørsfeltene er ikke endret......De fleste regulerte vassdrag har i store trekk beholdt sine naturlige avløp. I bunn og grunn skal vi være stolte over hvordan vannkraften er blitt bygget ut her i landet. Noen konflikter har det vært, men stort sett har dette foregått på en relativ snill måte. Noen fritidsfiskere vil sikkert mene noe annet, men i store trekk har dette gått bra. Vindkraften derimot har snublet både her og der....

[Simen1]

sedsberg skrev (10 timer siden):

Hjelper lite at "vi" kan tjene oss rike på kraftutbygging når mannen i gata mister jobben fordi industri og bedrifter flykter  landet pga. strømprisene.

Vel, nå er både kraften og kraftbaserte varer og tjenester, eksportvarer som vi tjener penger på. Men hva tjener vi mest på, eller litt mindre sort-hvitt: hvilken balanse av disse gir oss høyest inntekter? Samtidig vet vi at kraft også er en intern, nasjonal, kostnad og inntekt. Videre har vi krafttrading (dag-trading vs sesong og beredskap).

Alt dette er veldig mange faktorer og jeg kan ikke se noe offentlig regnestykke over hva som er optimal strategi for landet, fra et helhetlig perspektiv. Kraftbransjen taler sin sak, forbrukere sin sak, eksportindustrien sin osv. Alle sitter på hver sin øy med en liste over argumenter, uten at det er noen voksne i rommet som ser helheten og Norge som nasjon sin optimale balansegang.

[Simen1]

Jarmo skrev (2 timer siden):

Jadda!!!

https://e24.no/energi-og-klima/i/jl6Evo/vedum-vurderer-skattleggingen-av-solceller-i-bolig?fbclid=IwAR3PJp6t2StCdZVCslFeScmMDfxZCA7LAkSd0uNrG7G84ffaqXRY7aIheUo

Dette forslaget har vi hørt før, men det ble vel nedstemt av stortinget nå nylig om jeg husker rett?

Uansett, forslaget har ikke veldig stor betydning ut over at folk vil investere i solfangere i stedet for solceller. Varme har vi jo god bruk for nesten året rundt. Om noe så bør hjemme-energiproduksjon via solceller settes opp mot vedfyring. Ren energi vs praktisk talt kullfyring (ved består av ca 85% kull, 10% vann og 5% mineraler/aske). Eksosen ligger tykk enkelte vinterdager og utgjør en helsefare for astmatikere.

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (44 minutter siden):

Nei - Gratis Cola og potetgull, eller gratis strøm for den saks skyld, er nok ikke ansvarlig å gi ut. Mye av den kraften som produseres i Norge er av "beste sort" for å bruke et slitt utrykk. Poenget er at den er veldig regulerbar. Sånn sett prises den også blant de høyeste.  Men det er ett problem med dette også. Det er at dersom vi ikke klarer å stille konkurransemessige betingelser for et gitt forbruk i Norge for norsk kraft produsert i Norge - vel så vil f.eks industrien flytte ut. Mange større industrikonsern har jo gode betingelser - men dersom produsentene ser at de over tid faktisk kan selge alt på spot til høyere priser - vel så gjør de jo heller det. Og en bedrift i Norge vil som regel også ha større behov for energi for å holde tritt med klima sammenlignet med f.eks tilsvarende industri i EU. Så øker vi f.eks overføringsforbindelser til EU, slik EU selv ønsker, så risikerer vi at produsentene selger all kraft til hva denne kraften er verdt i EU. Og der vi f.eks må regne bort 10-20 prosent i tap til varme for å holde et industrilokale varmt, så slipper kanskje en bedrift i Tyskland i samme bransje unna med  5-8%. Og da har jeg ikke begynt å snakke om transportkostnader for sluttprodukter man produserer. Mao. skal vi i Norge betale like mye for strømmen som man gjør i EU, vel så sparker vi beina under egen industri og isteden beveger oss over på en ren råvareindustri. Og når det kommer til sluttkunder så er det jo slik at vi forbruker mer kraft når behovet vårt er størst - altså når det er kaldt. Og nå ser vi at prisen i Sør Norge er høyere enn i Tyskland når behovet er størst her.  Det er jo ofte stikk motsatt profil i Tyskland - der trenger de vel så mye kraft til kjøliing om sommeren..og noe av den kjølingen får de jo til billige sommerpriser av oss. Mao. vi har klimaet mot oss og dersom vi bllir sittende med mer og mer like priser som EU forøvrig - vel så kommer klima faktoren inn og spenner beina under hele samfunnet slik at det å bo i Norge blir ennå dyrere relativt sett enn nede på kontinentet. Sånn sett må vi i Norge ha ett system som sikrer at vi ikke ødelegger for oss selv ved å prise alt av kraft vi har for høyt...for da ender vi fort med å kun eksportere kraften som en råvare til industrien nede på kontinentet...Og det tror jeg vil være en dårlig ide på lang sikt 

Jeg er ikke uenig i konklusjonene dine, men er uenig om hvordan du kommer frem til de.

Vi har fortsatt full kontroll over norsk kraftproduksjon og hvor mange utenlandskabler vi skal ha. Norge er - selv om vi er utenfor EU - fortsatt en energimessig stormakt i Europa. Olje og gass er helt utenfor, elektrisk kraft er også reguleringsmessig sett utenfor siden vi ikke har tiltrådt noen av EU's energipakker som fratar Norge selvråderetten, jf. Høyesteretts dom i Acer saken (HR - 2023 - 2030 - P.)

Mitt enkle poeng er at norsk kraftpolitikk rives mellom Cola og Potetgullgjengen, treehuggers, og de som ser mulighetene Norge har i et fremtidig europeisk kraftmarked.

Og ikke mistenk for ikke å være opptatt av kraftprisen og hva den betyr for norsk industri. Jeg er involvert i to bedrifter som som begge er svært kraftintensive. I ett av de er jeg daglig leder og fikk i 2022 en strømregning som var fem ganger høyere en budsjettet. Det ledet til at jeg i februar i fjor inngikk en avtale med Fjordkraft der vi kjøpte 70% av vårt strømforbruk de neste syv årene for 63,24 øre KWt. Og denne prisen blir heller ikke inflasjonsjustert, den er 63,24 også i februar 2029.

Det kan vi leve med, da kan vi planlegge, dette selv om denne prisen er nesten det dobbelte av hva vi har betalt de siste årene. Vi kan ikke ha lange perioder med 280 øre KWt.

Vi står nå åpenbart overfor et "Energiewnde" også i Norge, og vi bør gjøre det smartere en tyskerne.

Endret 8. mars av Windfarmer

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (13 timer siden):

Nedbørsfeltene er ikke endret......De fleste regulerte vassdrag har i store trekk beholdt sine naturlige avløp. I bunn og grunn skal vi være stolte over hvordan vannkraften er blitt bygget ut her i landet. Noen konflikter har det vært, men stort sett har dette foregått på en relativ snill måte. Noen fritidsfiskere vil sikkert mene noe annet, men i store trekk har dette gått bra. Vindkraften derimot har snublet både her og der....

Er dette følelser eller fakta?

Vi har i de siste tiårene ikke hatt store konflikter knyttet til vannkraftutbygging i Norge fordi det ikke har blitt bygget nevneverdig med ny vannkraft i Norge de siste tiårene.

Og hvis de mener at Altakonflikten ble løst på en relativt "snill måte," har jeg ikke noe annet alternativ enn å be deg sette deg inn i nyere norsk historie. Jeg kan også huske Mardøla og flere andre utbygninger der konfliktene var store.

De problemer vindkraften har hatt er småtterier mot den opposisjon der i sin tid var mot videre utbygging av vannkraft.

Og det var før enhver finnmarking kunne skifte ut Lewis 501 med samekufte, og legge seg i protestleir eller lenkegjeng foran Stortinget.

Det var derfor Jens Stoltenberg i sin tid (jeg tror det var i 2001) uttalte at "tiden for de store vannkraftutbygginger er nå forbi." Noe han muligens nå må bite i seg.

Og det skjer i en tid der store deler av befolkningen vil ha gratis Potetgull og Cola, og dette i tillegg til at de vil ha strøm til 10 øre KWt.

Endret 9. mars av Windfarmer

[Kalle Klo]

3 hours ago, Windfarmer said:

Still deg heller spørsmålet hvorfor andelen av det norske nasjonalproduktet, utenom sokkelen, er rekordhøyt i offentlig sektor i forhold til alle land vi kan sammenligne oss med. Vi slår absolutt alle mulig andre i enhver sammenheng.

Hvor-stor-offentlig-sektor-taler-vi_civita-notat_18_2017.pdf

Visst faen renner den norske statskassen over av inntekter. Men det betyr ikke at vi skal ta disse pengene å kjøpe Cola og Potetgull for.

Vi er nå inne i en svært gunstig periode for den norske statsøkonomien der vi drar inn enorme gass og oljeinntekter, dette i tillegg til rekordhøye overskudd i kraftbransjen.

Dette vil ikke vare. 

Og alt er jo i krise uansett hvor mye penger som pøses inn i offentlig sektor, nå krever endog deler av det norske folk strømpriser til 30 øre kWt, noen vil endog ha strømpriser til gjennomsnittlig produksjonskostnad for norsk vannkraft som ligger rundt 10 - 12 øre kWt.

Hva blir det neste?

Gratis Cola og Potetgull?

Er ikke gratis Cola og Potetgull egentlig en del av de grunnleggende menneskerettigheter?

Problemet er at det sløses så enormt i offentlig sektor. Fastlegesystemet er i ferd med å knele, og resten av helsevesenet er ikke mye bedre. Sykepleiere rømmer yrket, eller går over i vikarordninger som koster det offentlige dyrt. Gjør vi noe for å forbedre arbeidsforholdene? Neida. 

Men stortingsgarasje, nytt regjerningskvartal og meningsløse reverseringer av kommune- og fylkessammenslåinger, det har vi råd til. 

Ja, det er "krise" i offentlig sektor, men det er fordi de bruker penger på måter som ville fått fulle sjømenn til å rødme. Uansett hvor mye penger det offentlige får, så greier de å svi det av, siden det alltid finnes en ny "hjertesak" å svi av pengene på.

Å snakke om cola og potetgull er en hån mot den delen av befolkningen som har det veldig tøft akkurat nå, fordi de ikke greier å få det til å gå rundt. Ja, det finnes veldig mange feite 50- og 60-åringer rundt omkring, med ny Audi eQuattro og hytte og hus, og det er en god del sutrekopper blandt dem, men det er også mange som virkelig sliter. Og de har bare fått det enda verre under den såkalte sosialistiske regjerningen som tok over. 

Strøm er en absolutt nødvendighetsvare i Norge, i motsetning til andre land har vi ikke gassinfrastruktur eller noe annet å falle tilbake på. Vi har også et klima som er mye tøffere enn resten av Europa, da er det ikke for mye forlangt å betale noe lavere strømpriser.

[Kalle Klo]

2 hours ago, Simen1 said:

Dette forslaget har vi hørt før, men det ble vel nedstemt av stortinget nå nylig om jeg husker rett?

Uansett, forslaget har ikke veldig stor betydning ut over at folk vil investere i solfangere i stedet for solceller. Varme har vi jo god bruk for nesten året rundt. Om noe så bør hjemme-energiproduksjon via solceller settes opp mot vedfyring. Ren energi vs praktisk talt kullfyring (ved består av ca 85% kull, 10% vann og 5% mineraler/aske). Eksosen ligger tykk enkelte vinterdager og utgjør en helsefare for astmatikere.

Ja, la oss forby ved også (oljefyring er allerede forbudt), så kan folk fryse ihjel hvis elforsyningen kneler eller strømprisen treffer 10kr kWh. Jeg har solceller, og jeg kan love deg at de hjelper absolutt null og niks i Januar når det er -25 C. Ved er en lokalforurenser, ja, men på ingen måte klimamessig lik kull da kull kun ble dannet i Karbon-perioden, mens bjørkeskogen vokser opp igjen i løpet av 50 år. 

[Jarmo]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Dette forslaget har vi hørt før, men det ble vel nedstemt av stortinget nå nylig om jeg husker rett?

Uansett, forslaget har ikke veldig stor betydning ut over at folk vil investere i solfangere i stedet for solceller. Varme har vi jo god bruk for nesten året rundt. Om noe så bør hjemme-energiproduksjon via solceller settes opp mot vedfyring. Ren energi vs praktisk talt kullfyring (ved består av ca 85% kull, 10% vann og 5% mineraler/aske). Eksosen ligger tykk enkelte vinterdager og utgjør en helsefare for astmatikere.

Langt mellom pipene ute på landet, de aller fleste har ved selv. Og seff naboer og kompiser som får billig ved osv. Byfolk får ha det som passer best

Endret 8. mars av Jarmo

[Windfarmer]

Kalle Klo skrev (10 timer siden):

Strøm er en absolutt nødvendighetsvare i Norge, i motsetning til andre land har vi ikke gassinfrastruktur eller noe annet å falle tilbake på. Vi har også et klima som er mye tøffere enn resten av Europa, da er det ikke for mye forlangt å betale noe lavere strømpriser.

Elektrisk kraft er ikke en større nødvendighetsvare i Norge, enn i våre to naboland mot øst.

Hvor stor er strømstøtten i Sverige?

Hovedbudskapet mitt er at norsk kraftpolitikk ikke skal styres av at kanskje 15% av befolkningen har vansker med å betale strømregningen. Jeg argumenterer ikke for at fattige barn skal fryse - eller som i England - der spebarn blir vasket i kaldt vann fordi foreldrene ikke greier å betale gassregningen. For disse må det finnes løsninger gjennom det offentlige støtteapparatet. Slik hjelp og bistand er ett av de mest sentrale oppgaver det offentlige skal ha ansvaret for. 

Norsk kraftpolitikk bør styres i et perspektiv av hva som er økonomisk gunstigst for AS Norge. Der er vi i en unik situasjon siden 90% av vannkraften er i offentlig eie, noe som igjen kan danne økonomisk grunnlag for å hjelpe de ca. 15% som ikke greier seg selv.

Vi er også i en annen unik situasjon ved at Norge har nesten 50% av hele Europas magasinkapasitet, kall det gjerne batterikapasitet. 

Norges vannkraft fungerer som Europas største fornybare batteri. Nær 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa ligger i Norge, og Statkraft eier rundt halvparten.

Vannkraft | Statkraft

Til alt overmål har vi også Europas beste vindresurser der vi teoretisk kan ta ut 460 TWh på land, og langt mer til havs.

Og kombinasjonen stor magasinkapasitet og god tilgang på "nonintermittent" energi (vindkraft,) er en verdi som knapt kan undervurderes.   

Jeg ser på dette som forretningsmuligheter for AS Norge, men skal dette utnyttes kan ikke kraftprisen fortsette på 30 øre kWt, da vil ingen bygge ut.

Mange har en forestilling om at en bare kan kutte utenlandskablene, så blir alt som før, 12 øre kWt inn i den evige fremtiden, og vi kan leve på en isolert øy i Europa med nesten gratis strøm.

Folk flest vil ikke ha noen problemer med en dobling av kraftprsien til 60 - 70 øre, heller ikke den "vanlige" industrien. Den kraftkrevende industrien har svært ofte særavtaler, og i mange tilfeller eier de kraftverkene selv.

Så jeg argumenter faktisk for at kraft bør bli dyrere enn det vi har blitt vant til de siste 10 - 15 årene. Det høres sikkert sprøtt ut, men det vil vi alle tjene stort på hvis det gjøres den på riktige måten.

Endret 9. mars av Windfarmer

[Windfarmer]

De som argumenterer for at vi allerede har nok kraft i Norge og at det ikke haster å bygge ut, bør lese denne artikkelen:

Møtes av strømfrykt: – Får skylda for alt som er vondt og vanskelig – E24

[Mannen med ljåen]

Den mest effektive måten å umiddelbart spare strøm, er å kutte snyltekabler til utlandet. 

[plankeby]

Uten å ha lest alle innlegg.

Kraftkrisre er ikke lett å løse i Norge grunnet politikken og ulike rettigheter. 

Her er en ordgryte å røre i:

Alle bør ha elbil. Vi vil ikke ha utenlandskkabler. Nei til atomkraft. Nei til vindmøller. Ikke nok strøm til bedrifter som vil gå over til el. Nei til strømkabler i norsk natur. 

Hva slags rusmiddel går de grønne på...

Endret 9. mars av plankeby

[Kalle Klo]

2 hours ago, Windfarmer said:

Elektrisk kraft er ikke en større nødvendighetsvare i Norge, enn i våre to naboland mot øst.

Hvor stor er strømstøtten i Sverige?

Hovedbudskapet mitt er at norsk kraftpolitikk ikke skal styres av at kanskje 15% av befolkningen har vansker med å betale strømregningen. Jeg argumenterer ikke for at fattige barn skal fryse - eller som i England - der spebarn blir vasket i kaldt vann fordi foreldrene ikke greier å betale gassregningen. For disse må det finnes løsninger gjennom det offentlige støtteapparatet. Slik hjelp og bistand er ett av de mest sentrale oppgaver det offentlige skal ha ansvaret for. 

Norsk kraftpolitikk bør styres i et perspektiv av hva som er økonomisk gunstigst for AS Norge. Der er vi i en unik situasjon siden 90% av vannkraften er i offentlig eie, noe som igjen kan danne økonomisk grunnlag for å hjelpe de ca. 15% som ikke greier seg selv.

Vi er også i en annen unik situasjon ved at Norge har nesten 50% av hele Europas magasinkapasitet, kall det gjerne batterikapasitet. 

Norges vannkraft fungerer som Europas største fornybare batteri. Nær 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa ligger i Norge, og Statkraft eier rundt halvparten.

Vannkraft | Statkraft

Til alt overmål har vi også Europas beste vindresurser der vi teoretisk kan ta ut 460 TWh på land, og langt mer til havs.

Og kombinasjonen stor magasinkapasitet og god tilgang på "nonintermittent" energi (vindkraft,) er en verdi som knapt kan undervurderes.   

Jeg ser på dette som forretningsmuligheter for AS Norge, men skal dette utnyttes kan ikke kraftprisen fortsette på 30 øre kWt, da vil ingen bygge ut.

Mange har en forestilling om at en bare kan kutte utenlandskablene, så blir alt som før, 12 øre kWt inn i den evige fremtiden, og vi kan leve på en isolert øy i Europa med nesten gratis strøm.

Folk flest vil ikke ha noen problemer med en dobling av kraftprsien til 60 - 70 øre, heller ikke den "vanlige" industrien. Den kraftkrevende industrien har svært ofte særavtaler, og i mange tilfeller eier de kraftverkene selv.

Så jeg argumenter faktisk for at kraft bør bli dyrere enn det vi har blitt vant til de siste 10 - 15 årene. Det høres sikkert sprøtt ut, men det vil vi alle tjene stort på hvis det gjøres den på riktige måten.

Hvis "alle" skal tjene stort på høyere strømpriser, så må faktisk de pengene som tjenes gå tilbake til folket (og ikke via så mange mellomledd at de forsvinner underveis). Merkelig, det høres nesten ut som strømstøtte, det. 

Eller man kan godt vri på det og kalle det borgerlønn eller utbytte, og så betale det ut fast sum per hode, det vil gagne de med dårlig råd enda mer. 

[Jens Kr. Kirkebø]

Kalle Klo skrev (10 minutter siden):

Hvis "alle" skal tjene stort på høyere strømpriser, så må faktisk de pengene som tjenes gå tilbake til folket (og ikke via så mange mellomledd at de forsvinner underveis). Merkelig, det høres nesten ut som strømstøtte, det. 

Eller man kan godt vri på det og kalle det borgerlønn eller utbytte, og så betale det ut fast sum per hode, det vil gagne de med dårlig råd enda mer. 

Ja, det er jo MDG sin løsning. En fast sum til hver innbygger. Det vil gi mye høyere incentiv til å investere i ENØK, og det vil gi en god fordelingseffekt. 

Man kan tenke seg tilsvarende løsninger på andre avgifter også. Jeg nevner i farten flyseteavgift og bensinavgift. Øk disse og betal ut hele inntekten som en flat sum. De som har råd til å fly mye vil da subsidier de som ikke flyr i det hele tatt, samtidig som det øker konkurransekraften til toget. 

[Windfarmer]

Kalle Klo skrev (12 minutter siden):

Hvis "alle" skal tjene stort på høyere strømpriser, så må faktisk de pengene som tjenes gå tilbake til folket (og ikke via så mange mellomledd at de forsvinner underveis). Merkelig, det høres nesten ut som strømstøtte, det. 

Eller man kan godt vri på det og kalle det borgerlønn eller utbytte, og så betale det ut fast sum per hode, det vil gagne de med dårlig råd enda mer. 

Strøm er i likhet med bokostnader, mat, reise til og fra arbeid og vannavgift helt ordinære kostnader alle må regne med, det er ikke noe særskilt ved elektrisk kraft som gjør det skal etableres et eget organ som skal dele ut overskuddet av norsk kraftproduksjon til borgerne. 

Forslaget ditt er også umulig å gjennomføre av andre grunner, selv om 90% av norsk vannkraftproduksjon eies av det offentlige er det ikke det samme "offentlige" som eier vannkraftverkene. Noe eies staten, noe av kommunene og noe av fylkeskommunene. Lyse, Norges nest største vannkraftselskap, eies av en rekke kommuner på Jæren, Hafslund, Norges tredje største, eies av Oslo Kommune.

Poenget et at overskuddet av vannkraftproduksjonen tilflyter det offentlige enten i form av en svært høy grunnrenteskatt, og/eller tas ut som utbytte av det offentlige. Uten disse inntektene måtte pengene hentes inn form av høyere skatteinntekter. 

[Windfarmer]

Mannen med ljåen skrev (1 time siden):

Den mest effektive måten å umiddelbart spare strøm, er å kutte snyltekabler til utlandet. 

Ja, jeg helt sikker på at Danmark, Sverige, Tyskland og England vil akseptere enveiskabler der vi får kjøpe billig strøm av de i de perioder Norge er avhengig av å importere elektrisk kraft.

[Mannen med ljåen]

Flott. Hva er da problemet?

Hvis vi ikke eksporterer, slipper vi å importere så mye. Da har vi billig strøm mesteparten av tiden.

Når vi en sjelden gang må importere, må vi betale markedspris. Sånn som vi må nå.

[Windfarmer]

Mannen med ljåen skrev (15 minutter siden):

Flott. Hva er da problemet?

Hvis vi ikke eksporterer, slipper vi å importere så mye. Da har vi billig strøm mesteparten av tiden.

Når vi en sjelden gang må importere, må vi betale markedspris. Sånn som vi må nå.

Jeg tviler sterkt på at du har den fjerneste anelse om hva du skriver om.

Akkurat nå;

¤ importerer vi 1400 MW fra Tyskland

¤ importerer vi 1605 MW fra Danmark

¤ importerer vi 618 kW fra Nederland

¤ importerer vi en masse fra Sverige (mange ulike kabler)

¤ eksporterer vi 802 MW til GB

Av Norges samlede forbruk nå på 17472 MW importerer vi 4099 MW. Dette betyr at vannkraftverkene kan stenge slusene og åpne de igjen når det ikke blåser i Danmark og Tyskland. Og tar jeg ikke helt feil kjøper vi nå billig vindkraft fra Tyskland og eksporterer den samme kraften med et kraftig prispåslag til GB.

 

Endret 9. mars av Windfarmer

[Mannen med ljåen]

Tidligere har vi hatt vannkraftverk som produserer billig strøm til norske innbyggere og industri.

Kablene er ikke det eneste problemet, men også ideen om at Norge skal være Europas grønne batteri, og at strømprisen som nordmenn betaler skal fastsettes av noen som ikke har incentiv til å gjøre det så billig som mulig. Dermed risikerer vi i praksis at strømmen blir dyrere.

I praksis viser det seg at strømprisen har gått opp. 

Å involvere andre land og strømbørs er ikke til fordel for Norge.

En kunne tenke seg at import/eksportkabler kunne være nyttig hvis de som styrer kraften i Norge fikk andre instruksjoner. Men deres mål er ikke å gjøre det billig og stabilt i Norge, men å tjene penger på bekostning av Norge.

Endret 9. mars av Mannen med ljåen

[Vintersko]

Windfarmer skrev (13 timer siden):

Jeg er ikke uenig i konklusjonene dine, men er uenig om hvordan du kommer frem til de.

Vi har fortsatt full kontroll over norsk kraftproduksjon og hvor mange utenlandskabler vi skal ha. Norge er - selv om vi er utenfor EU - fortsatt en energimessig stormakt i Europa. Olje og gass er helt utenfor, elektrisk kraft er også reguleringsmessig sett utenfor siden vi ikke har tiltrådt noen av EU's energipakker som fratar Norge selvråderetten, jf. Høyesteretts dom i Acer saken (HR - 2023 - 2030 - P.)

Mitt enkle poeng er at norsk kraftpolitikk rives mellom Cola og Potetgullgjengen, treehuggers, og de som ser mulighetene Norge har i et fremtidig europeisk kraftmarked.

Og ikke mistenk for ikke å være opptatt av kraftprisen og hva den betyr for norsk industri. Jeg er involvert i to bedrifter som som begge er svært kraftintensive. I ett av de er jeg daglig leder og fikk i 2022 en strømregning som var fem ganger høyere en budsjettet. Det ledet til at jeg i februar i fjor inngikk en avtale med Fjordkraft der vi kjøpte 70% av vårt strømforbruk de neste syv årene for 63,24 øre KWt. Og denne prisen blir heller ikke inflasjonsjustert, den er 63,24 også i februar 2029.

Det kan vi leve med, da kan vi planlegge, dette selv om denne prisen er nesten det dobbelte av hva vi har betalt de siste årene. Vi kan ikke ha lange perioder med 280 øre KWt.

Vi står nå åpenbart overfor et "Energiewnde" også i Norge, og vi bør gjøre det smartere en tyskerne.

Så bra at du fikk en bra kraftavtale for din bedrift. Din avtale på 63.24 øre/kwt kan du også velge å selge over børsen og alternativt sende arbeidsstokken hjem dersom det skulle være lukrativt i perioder. Så enkelt er det ikke for alle - de fleste må i praksis leve med spotprisene som går til himmels i kuldeperioder og raser til bunn når man ikke har behov for kraften.

Full kontroll over kraften er et definisjonsspørsmål mhp hva man legger i dette utrykket. Som ansatt i kraftbransjen vet jeg hva EU ønsker å implementere og hva som rører seg der. Målet til EU er så lik pris som overhodet mulig over hele EU. Den Norske kraften er gullstandarden i dette markedet fordi mye av den er godt regulerbar og kan således bidra til å stabil drift i et system med mye uregulerbar produksjon - altså ideelt for f.eks systemtjenester. Målet til Eu er at en kwh i Frankrike skal koste like mye som en kwh i Norge. EU sine reguleringer er også helt hinsides og gjør i praksis mye av kraften dyrere  sett med norske øyne. Mange stillinger i kraftbransjen i dag gjør ikke annet enn å følge med på EU forordninger og passe på at selskapet tilpasser seg lovgivning, datautveksling osv - og hver gang det kommer nye krav så må bransjen utvikle nye systemer. IT bransjen jubler - ja jeg har selv hørt de juble. For de som opererer i markedet derimot - er det lite av ny verdi som dyttes inn som følge av alle endringene.  Selv har jeg vel tilbrakt måneder tilsammen med å håndtere ulike EU tilpassninger og den rasjonelle delen i meg bare rister på hodet. Samtidig ser vi at prisene på ulike systemtjenester flyr i taket - alt blir mao dyrere. Så jeg tror du skal være lykkelig for den avtalen du har fått tegnet gjennom Fjordkraft. Ikke sikkert Fjordkraft (eller rettere sagt Elmera) vil være like fornøyd over tid.....om de da ikke har har prissikret avtalen allerede. 

Sett fra innsiden så kan jeg IKKE si jeg ser at vi har full nasjonal kontroll på kraftproduksjonen dersom en ser dette i en større kontekst. Skal en lage et bilde på dette kan vi vel si at Norge er som en fotballspiller på banen. Reglene som skal gjelde i fotball har han ingenting med å gjøre - dommeren som skal passse på at reglene gjelder har han heller ingen kontroll over...Han må bare spille etter de reglene som er og de reglene som kommer. Som nevnt opplever jeg at EU trer regelverket ned over ørene på bransjen uten at bransjen kan gjøre noe annet enn å tilpasse seg. Og implementeringen av disse endringen er ikke gratis. Og der EU kan velge mellom ulike markedsmekanismer så velger de konsekvent marginalprising. Dette til tross for at f.eks Svenska kraftnät har gjort analyser og studier av dette for dette med tanke på systemtjenester og funnet ut at for dem vil det bli dyrere å gå for marginalprising istedenfor pay-as-bid. Og så langt har de jo hatt helt rett i dette - prisene for systemtjenester flyr i været, volumene av systemtjenester flyr i været og nettleien vil nok også fly i været i årene som kommer som følge av EU sine regler.  Så jeg mener vi i praksis ikke har full kontroll. 

Så til vindkraften. Vindkraft mener jeg dessverre har vist seg enormt naturødeleggende. Jeg var svært positiv de første årene Norge satset på dette. Jeg har også i større og mindre grad vært involvert i mange ulike prosjekter med vindkraft opp gjennom årene - både i Norge og andre steder. Slik vindkraften har utviklet seg så får jeg dårligere og dårligere magefølelse for prosjektene. I dag er det slik at man ønsker å bygge ut raskt - så selge seg ut..Mao dette er i praksis blitt et slags pyramidespill der det gjelder å hoppe av så tidlig som mulig for å sikre gevinst. Og jeg ser enorme land areal bli ødelagt. Spesielt der man bygger i innlandet ser jeg mye skog blir rasert. Jeg ser naboer bli plaget - både av støy, men også lysglimt om natten. Og jeg ser mennesker miste sin identitet ved at nære naturområder ødelegges og endres. Jeg får rett og slett vondt i magen av dette. Og så ser vi at selskapene som tar over vindkraften når den er bygget stadig oftere rapporterer om negative resultat fordi antall timer forventet produksjon i prosjektfasen blir midre i virkeligheten. Ofte har eieren sikret en del av produksjonen til faste priser som de da ikke klarer å dekke når det blåser lite - og prisen de må handle for er skyhøy i perioder. Og vi ser at eieren ofte klarer å skatteplanlegge seg vekk fra Norge mhp sitt reelle overskudd. Kanskje de har fått noen ideer av Petter Stordalen? Jeg vet ikke - men jeg liker mindre og mindre det jeg ser.

Jeg mener vi IKKE bør bygge ned land for vindkraft for å selge energi til utlandet - vi bør derimot begrense nedbygging til det vi selv har behov for. Jeg mener vi må ta større politisk kontroll på de langsiktige målene for energiforsyningen og ikke la EU diktere dem for oss.  Vi må sikre at den kraften vi genererer her i landet blir benyttet til felles beste for landet og dets innbyggere - altså at man i større grad setter samfunnsøkonomiske nasjonale mål foran bedriftsøkonomiske mål, eller overnasjonale mål. Jeg vil ikke ha gratis kraft, potetgull og Cola, men jeg vil ha et system jeg kan være stolt av å ha vært en del av slik at når jeg forteller mine barnebarn hva jeg har gjort - trenger jeg ikke skjemmes over det.